Nå vet jeg ikke hvordan trekkerørene ligger men om de er gravd litt ned vil vel væsken som står i de fort bli varmere enn sjøvannet? Rett og slett et strekk med jordvarmekollektor

Inverterpumpen vil vel gå omtrent konstant når det er kaldt ute, da vil det også være sirkulasjon i sløyfen. Når det blir varmere ute så går nok ikke pumpen konstant (effekt huset trenger er lavere enn laveste pumpehastighet) Da vil kanskje sirkulasjonspumpen også stoppe, men i slike tilfeller vil jo utetemp være ganske høy, og derfor er det lite varmetap, kanskje til og med motsatt effekt, at vannet mellom sjø og pumpe blir varmere enn sjøvann hvis det er godt å varmt i luften.

Jeg ser derfor ikke at det skal være noe problem med forsinkelse før vann fra selve sjøvannskollektoren når pumpen. Lengden på kollektorslangen er vel heller ikke all verdens? Det legges jo jordkollektor også, og de er vel fort ganske lange de også. Fordelen med sjøvannskollektoren er at selve kollektoren er effektiv, og derfor ganske kort.

Det blir vel bare synsing uten å vite noe om lokale forhold, men om sommeren vil det vel i store deler av landet kunne blir betydelig varmere 1-2 meter ned i grunnen enn i sjøen, ja. Om vinteren derimot, vil telen kunne gå dypt samtidig som sjøen er "god og varm".

Det er jo for sent når grøften allerede er fylt igjen, men dette kan jo utnyttes ved at étt rør er isolert i grøften, det andre ikke. Om sommeren kjører man tur i isolert rør til sjø og retur i uisolert rør for å utnytte at temperatur i grøften er høyere enn i sjøen. Om vinteren reverserer man strømretningen, og kjører tur i uisolert rør til sjøen og retur i isolert rør for å "holde" på varmen fra sjøen. Aldri hørt om eller sett før, bare en tanke som slo meg...

Veldig mange fine innspel her. Og interessant diskusjon. Likte tanken om 50mm ned og 40mm op igjen. Trekkerørene ligger godt nedgravd ca 2/3 av distansen ned før de ligger åpent siste 1/3. Der ligger dei i ei lita elv, det var derfor dei blei lagt intrekkerør. For å unngå motstrøms varmeveksler i elva på vinteren og at dei ligger åpent i friluft i minusgrader.

Isolert kan bli litt vanskelig å få trekt, men veldig god tanke

Jeg skulle likt å sett de to regnestykkene sjøkollektor og energibrønn. Tipper du vil bli overrasket

Kva tenker du? At det er meir å hente på energibrønn? Er eit veldig vanskelig reknestykke trur eg. Brønner er vel veldig variable. Kjem an på tilsig av vatn. Nokre fungerer dårlige og dårligere.

Jeg tenker på kostnaden med å lage energibrønn vs lage sjøkollektor. Tror ikke tilsiget er så nøye med bare brønnen fylles av vann, når du ligger så nærme sjøen er nok grunnvannet på 0moh.

Ligger dette nær sjø så kan boring av energibrønn ødelegge drikkevannsresurs til et helt nabolag, når en borer godt ned under havnivået så vet en aldri når en vil ødelegge ferskvannsforekomsten. Pga poretrykk kan det være fersk vann langt ned/ under sjø.

Kostnaden ved sjøkollektor er ikkje all verden 10-15 tusen i røyr. Så burde vere eit stykke å ta igjen for boreholet allereie frå investeringstidspunktet for å komme i null.

Høres billig ut med 10-15 tusen, er det uten arbeidspenger kanskje? Egeninnsats? Jeg har en nabo som fikk lekkasje i sjøkollektoren så da var det godt han ikke hadde lagt den selv, måtte bytte hele røret.