#11
 1 570     Norge     0
Når man først investerer i viftekonvektorer vil det vær rart om disse ikke skal både kjøle og varme. Soverom brukes til kjøling hele året, mens stue og andre rom kjøles kun med varme tropedager som nå.

Jeg har koblet takvarme/kjøling slik at de kan stenges fra varme med en kuleventil, samtidig som jeg da åpner en annen mot kjøling. Dette betyr at jeg har 3 fordelerstokker koblet sammen med kuleventil. Altså alt kan varmes og kjøles med samme røropplegg.

   #12
 2 719     0
Kommer litt an på holdnignene i familien. Fire (/fem) søstre er vel mindre sjenerte for hverandre enn bror - søster - bror - søster, og den neste kan dusje mens den forrige legger på sminke. Skjønt, da jeg vokste opp var sjenanse noe som gjaldt utenfor familien. Jeg og min søster følte ikke behov for å dekke oss for hverandre: Jeg kunne stå klar til å hoppe i dusjen i det samme hun hoppet ut. Mitt inntrykk er at en del familier i dag begynner å ta et oppgjør med den super-amerikaniserte over-puritanismen, at vi er på vei tilbake mot noe mindre krampaktige holdninger. Men det er naturligvis svært miljø-avhengig.

Skal seks-sju mennesker bruke ti minutter hver på badet, uten noen overlapping, tar morgendusjen totalt en time til en time og ti minutter. Jeg mistenker at det går fortere i familier med mange barn! Og når fire-fem søstre/døtre står i kø og tripper og venter for å komme i dusjen, kan det nok hende at hver dusj blir noe kortere Smile

Likevel: Selv om 11 kW i teorien på en time kan på varme opp 350 liter vann med 30° (50-60 liter dusjvann pr person), liker jeg selv å ha større marginer!

For å trekke fram etpar andre måte å handtere store vamtvannsbehov:

Gråvann-gjenvinning har sine problemer; jeg er tildels skeptisk til nytten. Men holder du fettete oppvaskvann (også fra oppvaskmaskinen!) utenom, får du langt mindre nedfetting av varmeveklseren, Vann fra vaskekummer har som regel både mye fett og mye kaldtvanns-innblanding (fra skylling, tannpuss, fylling av saftmugge osv.) at det sjelden er mye energi å hente - hold det unna gråvannet! Klesvask er i er en mellomstilling: Setter du inn en termostatstyrt ventil som sender kaldt skyllevann rett i avløpet, mens varmt vann fra vasken går til gjenvinning, kan det svare seg. Du får med såpe-avleiringer, men det slipper du ikke unna uansett. Men har du et varmebehov du har når du får "tilbudet" fra vaskemaskinen? Det er en viss risiko for at vannet står og kjøler seg ned uten at du får gjort deg nytte av det.

Står folk under dusjen i en time er det litt annerledes: Selv om du bare samler opp dusjavløpet i en tank, der du lar kaldtvanns-inntaket løpe i sirkler før du sender det til VV-berederen, kan det hende at etter 2-3 dusj-runder får berederen inn "kaldtvann" på 20-25°C, istedet for 8°C. Etter fem dusjrunder kanskje enda høyere. Er du alene om å dusje, får du neppe gjenvunnet særlig mye - ved din neste dusj har gråvanns-tanken kjølnet. Men fordelen ved å samle opp dusj-avløp for å varme kaldtvannsinntak er at når behovet er størst, er effekten størst.

Kanskje TS bør vurder å samle dusjavløp f.eks. i en avdanket 200-liters VV-bereder, der det er kveilet opp diverse runder med pex-rør på vei inn i VPens VV-bereder.

En annen sikring mot å slippe opp for varmtvann kan gjerne kalles litt "prepper"-stil:

Hvis strømmen forsvinner, får du ikke VV, verken fra el-berederen eller fra varmepumpa. Hvis du rett etter VP setter opp en "hytte-vannvarmer" drevet på propan får du en løsning som både dekker strømbrudd og at du har tømt tanken. Kanskje VP ikke har klart å få temperaturen helt opp; det meste får du fra VP, men toppen må leveres av propan. (For solvareme-anlegg kan det gjøre at solvarmet VV holder betydelig lenger utover høsten.)

Dessuten: Du ønsker ikke å holde en VP-drevet bereder høyere enn 50-55°C (kanskje også under det), men iblant har du behov for glohett vann til spesielle behov. Da kan en propan-ettervarmer gi dette ekstra.

Selv om en ren kr/kWt-beregning tilsier at propan-varming ikke er det billigste: Du har ingen varmetap når du ikke benytter den, og investeringene er som regel svært beskjedne, sammenlignet med alterantivene. Til spisslast og spesielle behov kan det være langt mer økonomisk enn alternativene - pluss gi en sikring ved strømbrudd.

Hvis TS både lar inntaket til VP-berederen bli forvarmet av dusjvannet fra de som nettopp har avsluttet dusjingen, og i tillegg installerer en propandrevet ettervarmer for å toppe oppvarmingen ved behov, er det lite behov for en 12 kW elkolbe. Og han er sikret VV ved strømbrudd.

- - -

Kommentar til vannpriser:

Da jeg endelig fikk somlet meg til å skifte den pakningen i toalettet, det som hadde stått og sildret i minst ett år, halverte jeg husets vannforbruk!

Men i Trondheim er det forbruks-uavhengige fastleddet så stort at etter at pakningen ble skiftet har det for en en-person-husholding nesten umerkelig økonomisk effekt å redusere vannforbruket. To tredeler av regningen min er nå fastleddet. For en fembarns-familie er det naturligvis ganske annerledes!

Så når jeg nå skal grave ned en 5 kbm regnvann-sisterne er det ikke for å spare penger, men for å være sikret at jeg har vann til grønnsakplantene dersom kommunen innfører restirksjoner.
   #13
 1 570     Norge     0
Min og noen andre varmepumper har eget varmelager(223L) Jeg har nå tre dusjer som kan dusje samtidig. Har aldri hatt problemer med varmt vann i dusjen. Og skulle det bli ett problem kan man legge inn perioder med ekstra varmtvann med elkolber. Eller en bryter(ekstrautstyr) Som man trykker på ved behov.
   #14
 2 719     0
Når man først investerer i viftekonvektorer vil det vær rart om disse ikke skal både kjøle og varme.

Tja.

For det første bør varme komme nedenfra - varme stiger oppover. Kjøling bør komme ovenfra - kald luft synker ned.

Og du henter varming og kjøling fra forskjellige kilder: I et VP-system fra hver sin side av VPen, kuldesiden eller varmesiden.

Det er to helt uavhengige funksjoner, på mange nivåer. Selvsagt ser jeg argumentet om at "Jeg har investert x tusen kroner i noe som gjør det ene, og da vi jeg at det også skal gjøre det andre, uten at jeg må investere mer." Det er et forståelig argument, men det betyr ikke at det er en teknisk sett god løsning.
   #15
 1 570     Norge     0
Keal: Feilen med deg og dine innlegg er at du må si at jeg mener, trur osv. Er tusener av folk som ikke har gulvvarme. De har det fortsatt deilig inne?
Greit at du har teorier og meninger, men gi dette til kjenne.
Det er innetemperaturen som teller ikke hvor den kommer fra.Jeg har begge deler så jeg vet. Klart det er behagelig med gulvvarme, men når rommet er varmt så er det jo ikke varmt lenger, fortsatt behagelig inne.

Når det gjelder viftekonvektorer, finnes det slike som ser ut som innedelen for l/l varmepumper som blåser opp eller ned ved behov.
   #16
 2 719     0
Keal: Feilen med deg og dine innlegg er at du må si at jeg mener, trur osv. Er tusener av folk som ikke har gulvvarme. De har det fortsatt deilig inne?
Greit at du har teorier og meninger, men gi dette til kjenne.
Det er innetemperaturen som teller ikke hvor den kommer fra.Jeg har begge deler så jeg vet. Klart det er behagelig med gulvvarme, men når rommet er varmt så er det jo ikke varmt lenger, fortsatt behagelig inne.

Når det gjelder viftekonvektorer, finnes det slike som ser ut som innedelen for l/l varmepumper som blåser opp eller ned ved behov.

OK:

Jeg trur at varm luft stiger opp.
Jeg trur at kald luft synker ned.
Jeg trur at det er mer støy i en vifte enn i vann som pumpes gjennom rør.
Jeg trur at vifter skaper luftstrømmer i romme, også kjent som "trekk".

Herregud.
   #17
 2 719     0

Det tok litt tid før jeg slo opp denne linken, og ser at den forteller at vannet i springen koster 2 øre pr. liter (dvs. 20 kr/kbm).
Jeg tror at de her bare har regnet med vannavgiften, ikke avgiften på avløp. Jeg tror at de fleste kommuner har høyere kbm-pris for avløp (det gjelder samtlige jeg har undersøkt), og jeg tror de fleste komuner setter avløps-volumet lik inntaksvolumet der vannmåleren står (det gjelder samtlige jeg har undersøkt). Jeg mener at artikkelen i Hus&Bolig gir et misvisende inntrykk av kostnadene når de ikke inkluderer det du må betale for avløpet.
("Jeg tror" og "Jeg mener" er inkludert etter ønske fra Bluesman)

   #18
 2 719     0

Det tok litt tid før jeg slo opp denne linken, og ser at den forteller at vannet i springen koster 2 øre pr. liter (dvs. 20 kr/kbm).

Jeg tror at de her bare har regnet med vannavgiften, ikke avgiften på avløp. Jeg tror at de fleste kommuner har høyere kbm-pris for avløp (det gjelder samtlige jeg har undersøkt), og jeg tror de fleste komuner setter avløps-volumet lik inntaksvolumet der vannmåleren står (det gjelder samtlige jeg har undersøkt). Jeg mener at artikkelen i Hus&Bolig gir et misvisende inntrykk av kostnadene når de ikke inkluderer det du må betale for avløpet.

("Jeg tror" og "Jeg mener" er inkludert etter ønske fra Bluesman)
   #19
 2 023     Trondheim     0
Med tanke på vannkostnaden, så vet jeg at i Trondheim der jeg bor og forbruker faktureres på vannmåler på inntaket så er kostnaden:
12,66+15,89=28,55/m3.
12,66 som vannforbruk, 15,89 som avløp, totalt 28,55. (inkl mva)

Litt utenfor, men for der jeg jobber og vi har ca 40% fordampning, så betaler vi som at alt vann inn går i avløpet, så 28,55 er utgiften selv om vannet går i avløpet.
Signatur
  (trådstarter)
   #20
 12     0
Nå skal det sies at jeg ikke egentlig har noen problemer jeg forsøker å løse her. Prøver mest å forstå ting best mulig. Smile Jeg er mest opptatt av å komme i gang på en ok måte. Så kan jeg bygge videre derfra etter hvert som jeg skjønner mer av hvordan ting henger sammen.

En ting jeg fortsatt ikke har helt taket på:

Hvis jeg bruker varmeveksler på brinesiden for kjøling (som er løsningen jeg heller mot), så kan jeg sirkulere vann i systemet. Da er den saken grei. (Må jeg ha ekspansjonskar for kjølingen forresten?)

Hvis jeg derimot skal sirkulere brine i systemet, så skjønner jeg fortsatt ikke helt hvordan dette med omkobling foregår. D.v.s. jeg forstår det rent praktiske, men det må jo bety at det vil havne brine (det som er i rørsystemet og konvektorene etter ventilene) i varmekretsen når jeg kobler fra kjøling til varme, og vann i brinekretsen når jeg kobler fra varme til kjøling.

Dette er vel ikke helt bra... så hvordan løser folk det i praksis?

Syns at en varmevekslerløsning virker litt mer elegant i så måte.

Varmtvann blir det nok av. Jeg kommer ikke til å satse på resirkulering akkurat nå, og målet er selvsagt å få VP til å varme mest mulig. Jeg forsto på rørlegger at det var lagt opp som det var for å kunne ha hjelp av det elektriske i de tilfellene det trengs for å "toppe" på de kaldeste dagene. Dette var egentlig basert på en 8kw pumpe, som han mente ville holde stort sett hele året, med unntak av de aller kaldeste dagene. Han mente det var mer lønnsomt å gjøre det på den måten fremfor å ha en større pumpe... Jeg sa jeg ville ha 11 fordi prisforskjellen var nærmest nada - mest fordi jeg fremover også skal ha varme i et kontor i garasjen (og muligens litt lunk i selve garasjen og - radiator f.eks.), og om noen år kanskje vil ha en krets for snøsmelting også når jeg legger belegningsstein på gårdsplassen.

Er det konsesus her i tråden for at jeg dimensjonerer for for mye varmtvann? Jeg forsto det på rørlegger som at denne da også fungerer som akkumulatortank, og da vil vel det funke greit, eller hur? Snakker vi om et voldsomt overhead? Jeg bryr meg ikke veldig mye om å spare noen få tusen på etableringskostnadene, men dersom dette gir vesentlig høyere driftskostnader så kan det selvsagt være et poeng...

Vannmålere har vi ikke her i Halden ennå, men det kommer sikkert etter hvert. Tar poenget ang. vannforbruk - skal gruble mer på det.