Vi har en Blanco utgave av Quooker og den fungerer utmerket, kan brukes til pulverkaffe, barnemat, vasking av stekepanne, instant noodles også videre. Den gjør det også mulig å senke temperaturen på tappevannstanken siden det i stor grad kun er på kjøkkenet at man trenger så varmt vann. Særlig i ett slikt oppsett som tråden handler om kan man senke temperaturen på tanken så lavt at varmepumpen klarer jobben uten bruk av spisslast.
Ser energimyndighetens test angir at nibe 1255 og 1245 produserer varmvann m cop 2.4 inkl varmetap - så en så stor del av besparelsen har man allerede på disse at ekstra tank, varmeveksler etc i mine øyne kun er noe å vurdere om 260L 40grader vann er for lite for familen
Hvis jeg går for v/v pumpe blir det nok en m innebygd tank. Less is more, kiss etc
Jeg heller også mer og mer på innebygget tank, men da tror jeg at jeg vil gå for en akkumuleringstank med coil slik at start/stopp minimeres og kaldtvann inn på pumpen blir forvarmet. Når dette gir økt mengde dusjvann tror jeg man skal være fornøyd.
Ettervarmer i kjøkkenbenken aner jeg ikke hvor ofte jeg har anbefalt for å nettopp redusere berederens temperaturbehov, samtidig som det er ekstremt praktisk!
Det er tross alt svært få som bader i 60-70C... Alt annet varmtvann behøver ikke være mer enn 40-45C
Den sikrer både varmepumpers og solfangeres virknings- og dekningsgrad betydelig. Ekstra bereder, enten dette er etter en stor feksibel buffer som felles varmesentral for flere varmekilder, eller det er en "all-in-one"-VP med integrert tank.
Som nevnt over har de som likevel får begrensinger i dusjen fortsatt to alternativer som øker kapasitet vesentlig uten ekstra bereder; varmegjenvinning av dusjvannet og ekstra VVX på varmekretsen som forvarming.
Med begge deler er det uendelig mengder varmtvann uten at dette også risikerer en fremtidig ekstrem nettleieøkning ved høye effektuttak.
Det siste vet vi allerede nå at vil komme i en eller annen form fra 2019, så hvordan løsningene kan tilpasses for å redusere slik risiko bør også være i bakhodet når alle valgmuligheter fortsatt er åpne.
Som nevnt over har de som likevel får begrensinger i dusjen fortsatt to alternativer som øker kapasitet vesentlig uten ekstra bereder; varmegjenvinning av dusjvannet og ekstra VVX på varmekretsen som forvarming.
Med begge deler er det uendelig mengder varmtvann uten at dette også risikerer en fremtidig ekstrem nettleieøkning ved høye effektuttak.
Jeg kan forstå at man får en forbedret COP ved å forvarme vannet før det går inn i den interne VV tanken, men tviler vel på at fysikkens lover blir opphevet. Dersom varmepumpen yter maksimalt 12 KW, så kommer det ikke mer varme ut av maskinen enn 12 KW uansett hvor mange varmevekslere man har.
Kan du legge frem et regnestykke som viser hvordan man får vesentlig mer varmtvann ut av systemet med kombinasjonen forvarming via ekstra varmeveksler på varmekretesen og innebygget VV tank?
Er det noen som vet hvor mye effekt varmepumpen klarer å levere til tappevannstanken når man begynner å bruke varmtvannet, selv om pumpen er oppgitt til å være 12kw er det slett ikke sikkert at den klarer å levere like mye til tappevannstanken. Har man buffertank med spiral til forvarming bruker man jo akkumulert varme som forvarming og dermed har en "ladet" vannet en stund i tillegg til å bruke tappevannsprioritering i tanken.
En varmepumpes oppgitte effekt er typisk iht testverdiene i EN14511 som alle varmepumper testes etter. Det er altså på væske/vann 5 inn/0 ut på brineside, og 35 ut/30 inn på varmesisen. Luft/vann +7 uteluft, samme på varmesiden som væske. I testene blir altså temperatur og gjennomstrømming tilpasset til at disse differansene opprettholdes slik at alle produkter får oppgitte data ift effekt og COP utifra samme kriterier.
En varmepumpes effekt COP vil økes/reduseres med temperaturnivåene og gjennomstrømming. Rett og slett hvor mye som veksles over, selvsagt opp til en viss grense, men oppgitt 12kW behøver på langt nær bety makseffekt. Det er kun noen få som oppgir oppnåelig makseffekt, men det er altså i grunn nokså villedende da slike driftsforhold aldri er reelle.
Hvis ytelsen er 12kw og COP 5 ved standardverdier vil det typisk bli ca 15kW og 6,25 COP om denne differansen reduses 10C. Om det blir 10C større forskjell får du f.eks 9,5kW og COP 4. Det er nokså lineært typisk ca +/- 2-3% mer eller mindre effekt/cop for hver grad temperaturene inn/ut reduseres eller økes.
Det er ikke noe veldig stort hokus pokus å oppnå 6-7 i årsvirkningsgrad/SCOP i varmepumper, det blir bare sjelden lagt til rette for det av rene kostnads-/konkurranseforhold ift kost/nytte for kunder.
Det hadde ikke vært umulig for Luft/Vann å produsere varme ned til -40-50C ute heller, men da måtte sikkert utedelen vært like stor som hele veggen på huset.
Jeg prøver altså overhodet ikke å oppheve noen fysiske lover, jeg kjenner ganske godt til de, og det beste vi kan gjøre i et varmeanlegg er å leve best mulig på lag MED de fysiske lovene og mulighetene de gir.
T1 En tilleggsopplysning er at om du via forvarmingsvarmeveksleren henter ut 20kW så betyr ikke det at VP produserer dette, mye av varmen har du hentet fra opplagret energi i gulvet i huset, og derfor gir dette vesentlig mer tilgjengelig VV i kombinasjon med det du allerede har lagret opp i tanken + det VP klarer å produsere kontinuerlig.
Som nevnt over har de som likevel får begrensinger i dusjen fortsatt to alternativer som øker kapasitet vesentlig uten ekstra bereder; varmegjenvinning av dusjvannet og ekstra VVX på varmekretsen som forvarming.
Med begge deler er det uendelig mengder varmtvann uten at dette også risikerer en fremtidig ekstrem nettleieøkning ved høye effektuttak.
Jeg kan forstå at man får en forbedret COP ved å forvarme vannet før det går inn i den interne VV tanken, men tviler vel på at fysikkens lover blir opphevet. Dersom varmepumpen yter maksimalt 12 KW, så kommer det ikke mer varme ut av maskinen enn 12 KW uansett hvor mange varmevekslere man har.
Kan du legge frem et regnestykke som viser hvordan man får vesentlig mer varmtvann ut av systemet med kombinasjonen forvarming via ekstra varmeveksler på varmekretesen og innebygget VV tank?
Jeg kan berolige deg med at denne forvarmingen via varmevekslere etc ikke er et forsøk på å oppheve fysikkens lover. De lovene kødder man bare ikke med!
Det kreves en viss mengde effekt for å varme opp vann vi får inn gjennom vannledningen til dusjtemperatur. Du regnet dette ut til å være 19 kw. Man varmer allikevel ikke opp vannet med denne effekten med mindre man har sanntidsvarmer. Normalen er at man benytter en lavere effekt som over tid akkumulerer nok varmeenergi til at man kan tappe varmt vann med ønsket temperature og varighet. Normalen er vel en vvb på 2-3 kw og 200-300l som akkumulerer varme på omtrent 70 grader. Dette rekker normalt til en familie. Frem til hit tror jeg vi er enige?
Utfordringen kommer når man ønsker å nå samme grad av tilgjengelig varmtvann uten å lagre varmen på så høy temperatur. Siden en stor del av oppvarmingsbehovet for varmtvannet er ved lave temperaturer kan man nyttiggjøre seg dette ved å bruke lavtemperatur varmekilder. Dersom man først kan varme opp vannet til omtrent 30 grader ved å tappe varme fra varmekretsen i huset reduseres behovet for å spe på med høy temperatur fra vvb / akkumulator. Da reduseres også mengden energi som må produseres og lagres på høy temperatur. Et forenklet tall eksempel. Vann inn er 10 grader, temperatur i husets varmesystem er 30 grader og ønsket temperatur i dusj er 40 grader. Da kan 2/3 av varmen hentes fra lavtemperatur systemt og 1/3 hentes fra vvb/akkumulatortank. Da reduseres kravene til vvb og denne kan således enten ha et mindre volum eller ha en lavere temperatur. Dersom den har lavere temperatur kan den produseres mer effektivt i vp, solfangere osv.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
T1; Det er mulig forvirringen skyldes hvordan man "produserer" varmen.
Du har rett i at dersom både varmesystemet i huset og varmtvann produseres med el-kolbe har dette ingen ting for seg.
Tankerekken er bare nyttig når man kan fremskaffe varmen "billigere" ved hjelp av varmepumpe, solfanger osv. Et felllestrekk for disse er at de er mer effektive når de produserer til lavere temperaturer.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hvis jeg går for v/v pumpe blir det nok en m innebygd tank. Less is more, kiss etc
Det er tross alt svært få som bader i 60-70C... Alt annet varmtvann behøver ikke være mer enn 40-45C
Den sikrer både varmepumpers og solfangeres virknings- og dekningsgrad betydelig. Ekstra bereder, enten dette er etter en stor feksibel buffer som felles varmesentral for flere varmekilder, eller det er en "all-in-one"-VP med integrert tank.
Som nevnt over har de som likevel får begrensinger i dusjen fortsatt to alternativer som øker kapasitet vesentlig uten ekstra bereder; varmegjenvinning av dusjvannet og ekstra VVX på varmekretsen som forvarming.
Med begge deler er det uendelig mengder varmtvann uten at dette også risikerer en fremtidig ekstrem nettleieøkning ved høye effektuttak.
Det siste vet vi allerede nå at vil komme i en eller annen form fra 2019, så hvordan løsningene kan tilpasses for å redusere slik risiko bør også være i bakhodet når alle valgmuligheter fortsatt er åpne.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg kan forstå at man får en forbedret COP ved å forvarme vannet før det går inn i den interne VV tanken, men tviler vel på at fysikkens lover blir opphevet. Dersom varmepumpen yter maksimalt 12 KW, så kommer det ikke mer varme ut av maskinen enn 12 KW uansett hvor mange varmevekslere man har.
Kan du legge frem et regnestykke som viser hvordan man får vesentlig mer varmtvann ut av systemet med kombinasjonen forvarming via ekstra varmeveksler på varmekretesen og innebygget VV tank?
Har man buffertank med spiral til forvarming bruker man jo akkumulert varme som forvarming og dermed har en "ladet" vannet en stund i tillegg til å bruke tappevannsprioritering i tanken.
En varmepumpes effekt COP vil økes/reduseres med temperaturnivåene og gjennomstrømming. Rett og slett hvor mye som veksles over, selvsagt opp til en viss grense, men oppgitt 12kW behøver på langt nær bety makseffekt. Det er kun noen få som oppgir oppnåelig makseffekt, men det er altså i grunn nokså villedende da slike driftsforhold aldri er reelle.
Hvis ytelsen er 12kw og COP 5 ved standardverdier vil det typisk bli ca 15kW og 6,25 COP om denne differansen reduses 10C. Om det blir 10C større forskjell får du f.eks 9,5kW og COP 4. Det er nokså lineært typisk ca +/- 2-3% mer eller mindre effekt/cop for hver grad temperaturene inn/ut reduseres eller økes.
Det er ikke noe veldig stort hokus pokus å oppnå 6-7 i årsvirkningsgrad/SCOP i varmepumper, det blir bare sjelden lagt til rette for det av rene kostnads-/konkurranseforhold ift kost/nytte for kunder.
Det hadde ikke vært umulig for Luft/Vann å produsere varme ned til -40-50C ute heller, men da måtte sikkert utedelen vært like stor som hele veggen på huset.
Jeg prøver altså overhodet ikke å oppheve noen fysiske lover, jeg kjenner ganske godt til de, og det beste vi kan gjøre i et varmeanlegg er å leve best mulig på lag MED de fysiske lovene og mulighetene de gir.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jeg kan berolige deg med at denne forvarmingen via varmevekslere etc ikke er et forsøk på å oppheve fysikkens lover. De lovene kødder man bare ikke med!
Det kreves en viss mengde effekt for å varme opp vann vi får inn gjennom vannledningen til dusjtemperatur. Du regnet dette ut til å være 19 kw. Man varmer allikevel ikke opp vannet med denne effekten med mindre man har sanntidsvarmer. Normalen er at man benytter en lavere effekt som over tid akkumulerer nok varmeenergi til at man kan tappe varmt vann med ønsket temperature og varighet. Normalen er vel en vvb på 2-3 kw og 200-300l som akkumulerer varme på omtrent 70 grader. Dette rekker normalt til en familie.
Frem til hit tror jeg vi er enige?
Utfordringen kommer når man ønsker å nå samme grad av tilgjengelig varmtvann uten å lagre varmen på så høy temperatur.
Siden en stor del av oppvarmingsbehovet for varmtvannet er ved lave temperaturer kan man nyttiggjøre seg dette ved å bruke lavtemperatur varmekilder. Dersom man først kan varme opp vannet til omtrent 30 grader ved å tappe varme fra varmekretsen i huset reduseres behovet for å spe på med høy temperatur fra vvb / akkumulator. Da reduseres også mengden energi som må produseres og lagres på høy temperatur.
Et forenklet tall eksempel.
Vann inn er 10 grader, temperatur i husets varmesystem er 30 grader og ønsket temperatur i dusj er 40 grader. Da kan 2/3 av varmen hentes fra lavtemperatur systemt og 1/3 hentes fra vvb/akkumulatortank.
Da reduseres kravene til vvb og denne kan således enten ha et mindre volum eller ha en lavere temperatur. Dersom den har lavere temperatur kan den produseres mer effektivt i vp, solfangere osv.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det er mulig forvirringen skyldes hvordan man "produserer" varmen.
Du har rett i at dersom både varmesystemet i huset og varmtvann produseres med el-kolbe har dette ingen ting for seg.
Tankerekken er bare nyttig når man kan fremskaffe varmen "billigere" ved hjelp av varmepumpe, solfanger osv.
Et felllestrekk for disse er at de er mer effektive når de produserer til lavere temperaturer.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.