Det er som tidligere påpekt ganske enkel fysikk og matematikk. Boligen har et varmetapstall rundt 0.5, noe som er veldig bra - enova gir støtte for å få gamle hus under 1...
Problemet er at det er stort areal som skal varmes opp og at all energien hentes fra strømnettet. I tillegg bruker man endel varmtvann på dusj.
Hvis man vil ha ned forbruket må det vurderes varmepumpe, evt redusere oppvarmet areal og/eller temperatur.
Vi har nylig bygget nytt hus på 204 m² over to etasjer (ingen kjeller) og tipper vi lander på et årlig strømforbruk på ca. 25.000 kWh. Har pratet med mange i boligfeltet her (kun nye hus) og det virker som om de fleste ligger i samme sjiktet, litt avhengig av størrelse på husene. Noen har også vannbåren varme.
Vi har kun varmekabler som oppvarming, men fyrer i peisen en gang i blant for kosen sin del.
Har en teori om at forbruket henger sammen med komfort. Vi har det varmt (22-23 grader), selv om vi har nattsenk. Men vi åpner soveromsvinduene på natten for å få det kaldt, og det medfører en del "fyring for kråka".
Det er som tidligere påpekt ganske enkel fysikk og matematikk. Boligen har et varmetapstall rundt 0.5, noe som er veldig bra - enova gir støtte for å få gamle hus under 1...
Problemet er at det er stort areal som skal varmes opp og at all energien hentes fra strømnettet. I tillegg bruker man endel varmtvann på dusj.
Hvis man vil ha bed forbruket må det vurderes varmepumpe, evt redusere oppvarmet areal og/eller temperatur.
Vi prøver allerede alt vi kan på å redusere areal som skal varmes opp. Vi lukker dørene til alle 6 soverom bl a for å få ned temperatur. De blir for varme til å sove i når dørene står åpne. Temp står på 20-21 grader, med unntak av badene. Disse ligger på 22-23 grader. Det er derfor jeg ikke er kjempe enig i at det er så mye som skal varmes opp, da det er nettopp det vi prøver å unngå. Når det gjelder vannforbruk så har det gått ut 160 m3 ila 2017. Det sier ikke selvsagt ikke noe om hvor mye varmtvann som går ut, men det er ikke all verden det blir dusjet her, da vi kun er 2 personer i huset 50% av tida. Men tror nok vi må investere noe ekstra i fremtiden hvis vi skal få ned utgiftene.
At det ble begått en stor feil er ikke noe argument for å gjøre flere. Investering i gulvvarmeanlegg er generelt ikke økonomisk lønnsomt om man ikke gjør det selv med direkteimportert materialer. Kun komfortabelt. Hvis du ikke er opptatt av økonomi, har du heller ikke noe problem med 4-5000 kWh/mnd i vintersvingen. Da er det bare å fortsette uten å gjøre noe. At man allerede har et gulvvarmeanlegg er hva økonomer kaller sunk cost. Ikke gråte over spilt melk. Det er ikke rasjonelt økonomisk argument for å kjøre på med varmepumpe i noen form. Gevinsten kommer aldri.
Dette er ikke helt riktig. At det er investert i gulvvarme er som du sier "sunk cost". Men siden denne investeringen nå er gjort, er det et bedre grunnlag for å få en gjøre en lønnsom konvertering til varmepumpe. Om trådstarter reduserer strømforbruket fra 35.000 til 17.000 kWh vil han spare omtrent 15.000 kroner hvert år (ingen kan spå strømpris i fremtiden) Ved en investering på 100.000 vil denne investeringen sannsynligvis være nedbetalt etter 6-10 år, inkludert kapitalkostnader.
Men om man skal kjøpe et komplett anlegg med vannbåren varme og bergvarme fra starten av, til 400.000 kr, vil nedbetalingstiden bli mye lenger, sannsynligvis alt for lang til at det lønner seg. Dette er altså ikke tilfelle. TS har allerede vannbåren varme, og den investeringen er "sunk cost".
Sitat eybrus: "Vi prøver allerede alt vi kan på å redusere areal som skal varmes opp. Vi lukker dørene til alle 6 soverom bl a for å få ned temperatur. De blir for varme til å sove i når dørene står åpne. Temp står på 20-21 grader, med unntak av badene. Disse ligger på 22-23 grader. Det er derfor jeg ikke er kjempe enig i at det er så mye som skal varmes opp, da det er nettopp det vi prøver å unngå."
Problemet er at isolasjonen i hovedsak ligger i "ytterskallet" på boligen. Siden dette er stort, er det også et stort areal som avgir varme. Siden isolasjonen mellom rom er minimal sammenlignet med ytterskallet, vil rommene i huset ha en temperatur som er mye likere enn differansen mellom oppvarmede rom og utetemp.
Redusere oppvarmet areal er ikke trivielt med ventilasjon som trekker varmen rundt i huset. Hvis soverommet skal bli skikkelig kaldt må ventilasjonen også reduseres. Siden temperaturforskjellen bare er et par grader er det tydelig at det ikke hjelper på økonomien å lukke døra - dere varmer opp alle soverom uansett.
Tilbake til matematikk igjen, hvis det er 0 grader ute så er forskjellen på oppvarming til 20 og 22 grader kun 10%. Dermed kan man ikke forvente å spare noe særlig på å ha det litt kaldere, det må være MYE kaldere - type 10 grader for å spare halvparten. Det igjen gir andre problemer som risiko for kondens og varmetap gjennom innervegg...
Da gjenstår det bare å bytte til et mer effektivt varmeanlegg som henter noe av energien fra andre steder enn strømnettet.
Redusere oppvarmet areal er ikke trivielt med ventilasjon som trekker varmen rundt i huset. Hvis soverommet skal bli skikkelig kaldt må ventilasjonen også reduseres. Siden temperaturforskjellen bare er et par grader er det tydelig at det ikke hjelper på økonomien å lukke døra - dere varmer opp alle soverom uansett.
Tilbake til matematikk igjen, hvis det er 0 grader ute så er forskjellen på oppvarming til 20 og 22 grader kun 10%. Dermed kan man ikke forvente å spare noe særlig på å ha det litt kaldere, det må være MYE kaldere - type 10 grader for å spare halvparten. Det igjen gir andre problemer som risiko for kondens og varmetap gjennom innervegg...
Da gjenstår det bare å bytte til et mer effektivt varmeanlegg som henter noe av energien fra andre steder enn strømnettet.
Ja, og da er spørsmålet om man skal anskaffe en luft til vann VP eller borre etter vann og kjøpe berg VP?:)
Ville hentet inn tilbud på begge og regnet litt på det.
For vår del ender vi på luft/vann. Gjetter på at det er ca 100k forskjell på løsningene.
Det avhenger også endel av middeltemperaturen der du bor. Luft vann har bedre COP enn vann vann i varmt klima - temperatur på grunnvann er jo lik året rundt, ergo "kaldt" om sommeren.
Mange negative her, inkludert trådstarter. Huset du har bygget har stort potensiale for besparelser. Bruk tiden nå på å kartlegge effektforbruket, topper og bunner over vinteren. Da har du ett godt utgangspunkt for å velge rett varmepumpe. Det tekniske rommet ditt er jo dekket og klart for varmepumpe. Ikke tenk så hardt på at du må bruke opp igjen tankene du har invistert i. Hold varme og varmtvann fraskilt fra hverandre, ikke bruk dobbelmantlet bereder uansett valg av varmepumpe! Hvis du har nedstøpte gulv kan du sannsynligvis klare deg uten tank på varmesystemet ditt. Varmepumper kommer med eller uten innebygget varmtvannstank. Skal du ha ekstern varmtvannstank må den har sløyfe inne i berederen slik at varmepumpen kan sirkulere vann gjennom tanken uten å berøre varmtvannet direkte. De fleste velger pumpe med innebygget varmtvannstank, det er mest plassbesparende. Men velg gjerne ekstern passende tank hvis du ønsker større mengde varmtvann, eksempel om du har stort badekar. Prisen er den samme for pumpe med tank og pumpe+ekstern tank.
Og til slutt: Ikke la deg lure til å tro at bergvarme koster flesk, regn ut hva du vil spare av kroner på hver av de to alternativene. jeg tipper besparelsen er flere tusen kroner i året høyere for bergvarmepumpe fremfor luft/vann. Du får en merkostnad på kanskje 60-70 tusen. Husk også at den dagen du må bytte varmepumpe (15-20 år) så skal du ikke borre en gang til. Gå for bergvarme når du setter igang, men velg rett størrelse pumpe, ikke for stor og ikke for liten!
Problemet er at det er stort areal som skal varmes opp og at all energien hentes fra strømnettet. I tillegg bruker man endel varmtvann på dusj.
Hvis man vil ha ned forbruket må det vurderes varmepumpe, evt redusere oppvarmet areal og/eller temperatur.
Vi har kun varmekabler som oppvarming, men fyrer i peisen en gang i blant for kosen sin del.
Har en teori om at forbruket henger sammen med komfort. Vi har det varmt (22-23 grader), selv om vi har nattsenk. Men vi åpner soveromsvinduene på natten for å få det kaldt, og det medfører en del "fyring for kråka".
- Rådgivende ingeniør areal og samferdsel som yrke.
- Personlig opptatt av byggtekniske løsninger. Har også et lite gravefirma sammen med min far.
Skriver her som privatperson om ikke annet er beskrevet.
Vi prøver allerede alt vi kan på å redusere areal som skal varmes opp. Vi lukker dørene til alle 6 soverom bl a for å få ned temperatur. De blir for varme til å sove i når dørene står åpne. Temp står på 20-21 grader, med unntak av badene. Disse ligger på 22-23 grader. Det er derfor jeg ikke er kjempe enig i at det er så mye som skal varmes opp, da det er nettopp det vi prøver å unngå.
Når det gjelder vannforbruk så har det gått ut 160 m3 ila 2017. Det sier ikke selvsagt ikke noe om hvor mye varmtvann som går ut, men det er ikke all verden det blir dusjet her, da vi kun er 2 personer i huset 50% av tida. Men tror nok vi må investere noe ekstra i fremtiden hvis vi skal få ned utgiftene.
Dette er ikke helt riktig. At det er investert i gulvvarme er som du sier "sunk cost". Men siden denne investeringen nå er gjort, er det et bedre grunnlag for å få en gjøre en lønnsom konvertering til varmepumpe. Om trådstarter reduserer strømforbruket fra 35.000 til 17.000 kWh vil han spare omtrent 15.000 kroner hvert år (ingen kan spå strømpris i fremtiden) Ved en investering på 100.000 vil denne investeringen sannsynligvis være nedbetalt etter 6-10 år, inkludert kapitalkostnader.
Men om man skal kjøpe et komplett anlegg med vannbåren varme og bergvarme fra starten av, til 400.000 kr, vil nedbetalingstiden bli mye lenger, sannsynligvis alt for lang til at det lønner seg. Dette er altså ikke tilfelle. TS har allerede vannbåren varme, og den investeringen er "sunk cost".
Når du gjør noe du ikke kan, gjør det skikkelig!
Sitat eybrus: "Vi prøver allerede alt vi kan på å redusere areal som skal varmes opp. Vi lukker dørene til alle 6 soverom bl a for å få ned temperatur. De blir for varme til å sove i når dørene står åpne. Temp står på 20-21 grader, med unntak av badene. Disse ligger på 22-23 grader. Det er derfor jeg ikke er kjempe enig i at det er så mye som skal varmes opp, da det er nettopp det vi prøver å unngå."
Problemet er at isolasjonen i hovedsak ligger i "ytterskallet" på boligen. Siden dette er stort, er det også et stort areal som avgir varme. Siden isolasjonen mellom rom er minimal sammenlignet med ytterskallet, vil rommene i huset ha en temperatur som er mye likere enn differansen mellom oppvarmede rom og utetemp.
Når du gjør noe du ikke kan, gjør det skikkelig!
Tilbake til matematikk igjen, hvis det er 0 grader ute så er forskjellen på oppvarming til 20 og 22 grader kun 10%. Dermed kan man ikke forvente å spare noe særlig på å ha det litt kaldere, det må være MYE kaldere - type 10 grader for å spare halvparten. Det igjen gir andre problemer som risiko for kondens og varmetap gjennom innervegg...
Da gjenstår det bare å bytte til et mer effektivt varmeanlegg som henter noe av energien fra andre steder enn strømnettet.
Ja, og da er spørsmålet om man skal anskaffe en luft til vann VP eller borre etter vann og kjøpe berg VP?:)
For vår del ender vi på luft/vann. Gjetter på at det er ca 100k forskjell på løsningene.
Det avhenger også endel av middeltemperaturen der du bor. Luft vann har bedre COP enn vann vann i varmt klima - temperatur på grunnvann er jo lik året rundt, ergo "kaldt" om sommeren.
Og til slutt: Ikke la deg lure til å tro at bergvarme koster flesk, regn ut hva du vil spare av kroner på hver av de to alternativene. jeg tipper besparelsen er flere tusen kroner i året høyere for bergvarmepumpe fremfor luft/vann. Du får en merkostnad på kanskje 60-70 tusen. Husk også at den dagen du må bytte varmepumpe (15-20 år) så skal du ikke borre en gang til. Gå for bergvarme når du setter igang, men velg rett størrelse pumpe, ikke for stor og ikke for liten!