Snowboard er inne på noe: test fra Danmark (sorry, husker ikke referansen akkurat nå) viste et merforbruk av energi med 30% med rør lagt i betong. Det blir for tregt, og reguleringen helt ute av fase. Fra et energisynspunkt ser det ut som anbefelalingene er helt klare: lette løsninger unntatt i bad/ vask.
Norge har vannkraft ja, men konkurrerer med annen kraft. Linjene er utbygd og opprustet mange steder. Det blir markedspris som gjelder. Ams målere står om kort tid i alle hjem.
Nå er jeg glad for å ha støpt ned rørene i begge etg. Om jeg skulle hatt nattsenking i dag måtte jeg slått av vbv rundt 14-15 på dagen og kjørt opp igjen mellom kl 12 og 2 på natten tenker jeg.
Med minuttmåling når det evt kommer måtte natten vært full trøkk på anlegget og økt temp på berederen til vbv, for så å slå helt av når prisene stiger på morgenen.
Jeg tror vi har et sånt prissystem innen få år.
Dette er egentlig ganske intressant. Faren min byggde hus -83 og han har hatt et slikt strømavtale/måling fra dag 1. Nå har han ikke vannbåren varme men bereder etc blir kjørt opp i temp på natten. Onkel byggde hus -94, med vannbårent(i betong) + digert reservoirtank - han kjør bare på "nattstrøm" og har spart enorme summer på dette. Fordelen er jo at gjennom å innføre et slikt prissystem så jevner man ut strømbehov over døgnet og det blir mindre krevende å dekke behovet under f.eks kuldeperioder da man flytter en del av forbruket fra dagtid til natt. Alle "tjener" på det. Dette er da i Finland... Jeg hade nok støpt rørene ned, dels grunnet kostnader og dels mtp moderne utetempskompensering som klarer å holde tempen jevn.
Jeg tror det er lurt å ha et system der en kan lagre varme nettopp pga av at dette er stor sannsynlighet for vil komme. Betong og vann er glimrende varmelager.
Vi bor i et relativt nytt TEK07-hus med vannbåren varme på betongdekke.
Når utetemperaturen skifter (noe den ofte gjør ved kysten) opplever vi at varmeeffekten fra betongen vedvarer for lenge. Resultatet er at man må lufte mye.
Tilsvarende opplever vi at stuetemperaturen stiger 2-3 grader i løpet av kvelden. Det skyldes at det blir flere som oppholder seg i rommet, vi tenner stearinslys, lager mat osv. Igjen blir det litt i varmeste laget. Betongen fortsetter å gi varme selv om de trådløse termostatene stenger kursen..
Dersom en bygning inneholder en del betong vil du vel uansett oppleve treghet i temperatur regulering... På godt og vondt. Betongen vil bli oppvarmet og fungere som et magasin uansett hvordan du varmer opp bygget.
det er helt rett, grunnmur i betong med all isolasjon på utsiden av grunnmur vil virke stabiliserende på inneklima. Om sommeren vil det holde rommene kjølig og om vinteren vil det lagre varme. Mener det var systemhus som lanserte et hus der en betongsøyle gikk gjennom huset og skulle i teorien varmes opp av sol på dagtid og avgi varme etter at solen var borte. Om det fungerer vet jeg ikke, kanskje........
Snowboard er inne på noe: test fra Danmark (sorry, husker ikke referansen akkurat nå) viste et merforbruk av energi med 30% med rør lagt i betong.
Det var kanskje noen forutsetninger også i den testen, eller sa den at rør i betong bruker 30% mer uansett? Det høres i såfall litt snålt ut.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Denne er sikkert kjent for de fleste byggherrer her på forumet :): http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Publikasjoner/Prosjektrapport270.pdf s 29 nevner forutsetningene for merforbruket (som var opptil 40%). Vannrør lagt i betong i kombinsjon m romtermostater synes å være værst mulig løsning. Muligens er det bruken av huset som avgjør, for jeg ser jo noen er fornøyd med denne løsningen.
Men jeg tror ikke man bør tenke at et golv skal virke stabiliserende, eller benyttes som varmelager. Et varmelager bør vel absolutt være tilgjenglig for raske skiftninger i husets varmebehov,- som når sola skinner inn gjennom vinduene eller huset fylles opp av discodansene tenåringer. I praksis betyr vel dette en robust vanntank/ akktank.
En variant som nevnes i denne artikkelserien (totalt 3) fra sintef er å la strøm/ panelovner sørge for spisslasten- og vannbårent grunnvarmen. I mine øyne ser det ut som om det blir litt smør på flesk, men i enkelte rom kan det kanskje være en god løsning. Et eksempel er dersom beregningene i huset viser at det er lønnsomt med svært lav vanntemp i systemet, men da med et noe ekstra behov på bad/ vask.
Jeg har ingen erfaring med dette selv, men har prosjektert eget anlegg etter denne artikkelserien med lav vanntemp, takvarme mm. Det blir et kryssningspunkt der det er lønnsomt å heve turtemp vs sørge for spisslast på bla bad/ vask. Min variant er å også montere lavtemp radiatorer der det er vannrør i betong (gang, badx2, vask). Test får vise om beregningene var korrekte. Det bør vel nevnes at mye av slike beregninger tar utgangspunkt i en betydelig egeninnsats (egentlig alt), og at tid i denne sammenheng prises til kr. 0,- ;)
Det kan klart være noen bakdeler med nedstøping av varmerør. Men det som er klart er at en er nødt til å tenke anderledes i hus som bygges nå. Og da tenker jeg på hvordan huset plasseres og da spesielt med hensyn på hvor en har vinduer. Solinnstråling vil kunne være et problem uansett hvilken varmeløsning en har. En kan bli tvunget til å kjøle. Den raskeste varmen er den som avgies rett til luft, og er da best til å ta toppen med temperatur fall. Nå skal det sies at i nye hus merker en ikke så mye til endringer i temperatur ute. Husene er godt isolert og det igjen gir et treger hus i forhold til temp endringer.
Når jeg kommer hjem fra jobb er det ca 20 grader i stuen ved 10 minus ute. Da har kun gulvvarme i etg under vært på. Når vi da kommer hjem tar det kort tid før vi har 21-22 grader inne i stuen. Da er det matlaging, tv kommer på, lys blir tent og selvfølgelig 4 personer er innendørs. I underetg er temperaturen stabil uansett. Jeg var i utgangspunktet spent på hvordan det ville fungere med nedstøpt varme, men det fungerer egentlig helt greit nå når anlegget er innkjørt. Men det er klart at en viftekonvektor eller radiator som slo inn rett før vi kom hjem hadde vært ideelt men ikke noe stort problem uten. I tillegg har vi vedovn, den har knapt vært fyr i men god å ha om det blir strømbrudd over lengre tid.
Jeg driver og vurderer selv hva jeg skal gjøre i denne forbindelse.
Men jeg er litt usikker på om det nødvendigvis blir dyrere å legge rør i lett gulv. Slik jeg blir forespeilet dette så bør en støpe grovplate først uansett valg. Så da blir jo spørsmålet hva som er dyrest av å støpe en finplate eller legge sponplater med rør i (og fordelingsplater)?
Mitt generelle inntrykk er at betong er DYRT.
Jeg er også enig (med meg selv) om at varmereguleringsmessig vil det være best å legge rør i lett gulv.
Jeg har også en "utfordring" i at kjeller ikke kommer til å bli satt istand ferdig fra begynnelsen av. Jeg innreder ca. 30m2 av ca. 120 tilgjengelige m2 (innreder trapperom, bod og teknisk rom). I tillegg kan det være at jeg må/bør legge endel rør (ventilasjon, el) i gulv for å unngå å bryte lydhimling. Det er kanskje lettere å gjøre dette ned i isolasjon uten å gå igjennom en støpt plate?
Det blir for tregt, og reguleringen helt ute av fase.
Fra et energisynspunkt ser det ut som anbefelalingene er helt klare: lette løsninger unntatt i bad/ vask.
Dette er egentlig ganske intressant. Faren min byggde hus -83 og han har hatt et slikt strømavtale/måling fra dag 1. Nå har han ikke vannbåren varme men bereder etc blir kjørt opp i temp på natten. Onkel byggde hus -94, med vannbårent(i betong) + digert reservoirtank - han kjør bare på "nattstrøm" og har spart enorme summer på dette.
Fordelen er jo at gjennom å innføre et slikt prissystem så jevner man ut strømbehov over døgnet og det blir mindre krevende å dekke behovet under f.eks kuldeperioder da man flytter en del av forbruket fra dagtid til natt. Alle "tjener" på det.
Dette er da i Finland...
Jeg hade nok støpt rørene ned, dels grunnet kostnader og dels mtp moderne utetempskompensering som klarer å holde tempen jevn.
MVH
Sakke
Dersom en bygning inneholder en del betong vil du vel uansett oppleve treghet i temperatur regulering... På godt og vondt.
Betongen vil bli oppvarmet og fungere som et magasin uansett hvordan du varmer opp bygget.
Det var kanskje noen forutsetninger også i den testen, eller sa den at rør i betong bruker 30% mer uansett? Det høres i såfall litt snålt ut.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
s 29 nevner forutsetningene for merforbruket (som var opptil 40%). Vannrør lagt i betong i kombinsjon m romtermostater synes å være værst mulig løsning.
Muligens er det bruken av huset som avgjør, for jeg ser jo noen er fornøyd med denne løsningen.
Men jeg tror ikke man bør tenke at et golv skal virke stabiliserende, eller benyttes som varmelager. Et varmelager bør vel absolutt være tilgjenglig for raske skiftninger i husets varmebehov,- som når sola skinner inn gjennom vinduene eller huset fylles opp av discodansene tenåringer. I praksis betyr vel dette en robust vanntank/ akktank.
En variant som nevnes i denne artikkelserien (totalt 3) fra sintef er å la strøm/ panelovner sørge for spisslasten- og vannbårent grunnvarmen. I mine øyne ser det ut som om det blir litt smør på flesk, men i enkelte rom kan det kanskje være en god løsning. Et eksempel er dersom beregningene i huset viser at det er lønnsomt med svært lav vanntemp i systemet, men da med et noe ekstra behov på bad/ vask.
Jeg har ingen erfaring med dette selv, men har prosjektert eget anlegg etter denne artikkelserien med lav vanntemp, takvarme mm. Det blir et kryssningspunkt der det er lønnsomt å heve turtemp vs sørge for spisslast på bla bad/ vask. Min variant er å også montere lavtemp radiatorer der det er vannrør i betong (gang, badx2, vask). Test får vise om beregningene var korrekte.
Det bør vel nevnes at mye av slike beregninger tar utgangspunkt i en betydelig egeninnsats (egentlig alt), og at tid i denne sammenheng prises til kr. 0,- ;)
Når jeg kommer hjem fra jobb er det ca 20 grader i stuen ved 10 minus ute. Da har kun gulvvarme i etg under vært på. Når vi da kommer hjem tar det kort tid før vi har 21-22 grader inne i stuen. Da er det matlaging, tv kommer på, lys blir tent og selvfølgelig 4 personer er innendørs. I underetg er temperaturen stabil uansett. Jeg var i utgangspunktet spent på hvordan det ville fungere med nedstøpt varme, men det fungerer egentlig helt greit nå når anlegget er innkjørt. Men det er klart at en viftekonvektor eller radiator som slo inn rett før vi kom hjem hadde vært ideelt men ikke noe stort problem uten. I tillegg har vi vedovn, den har knapt vært fyr i men god å ha om det blir strømbrudd over lengre tid.
Men jeg er litt usikker på om det nødvendigvis blir dyrere å legge rør i lett gulv. Slik jeg blir forespeilet dette så bør en støpe grovplate først uansett valg. Så da blir jo spørsmålet hva som er dyrest av å støpe en finplate eller legge sponplater med rør i (og fordelingsplater)?
Mitt generelle inntrykk er at betong er DYRT.
Jeg er også enig (med meg selv) om at varmereguleringsmessig vil det være best å legge rør i lett gulv.
Jeg har også en "utfordring" i at kjeller ikke kommer til å bli satt istand ferdig fra begynnelsen av. Jeg innreder ca. 30m2 av ca. 120 tilgjengelige m2 (innreder trapperom, bod og teknisk rom). I tillegg kan det være at jeg må/bør legge endel rør (ventilasjon, el) i gulv for å unngå å bryte lydhimling. Det er kanskje lettere å gjøre dette ned i isolasjon uten å gå igjennom en støpt plate?
Sleneset - langtidsprosjektet som endelig realiseres
Eps sporplater ca 73,- nok
Varmefordelingsplater 110,- nok
Rør 29,- nok
Totalt : 212,- pr m2
Alle priser hentet fra buildahause.dk