Ingen isolasjon under? Om det er en vannstrømning litt ned i grunnen, så kan det hende at en aldri får varmet opp grunnen. Ser en på et borehull, så tapper en ut solvarme hele vinteren. Det er tilstrømning fra et stort område og hullet funksjonerer bedre med «bekk som tilfører varme. Jeg tviler på om det er lurt å ikke isolere mot grunnen.
når jeg av og til putter tørr strøsand i en gammel kjele og varmer den opp så lukter det ille (varm sand fester seg på is) det er jo der samme han planlegger her.
Men det kan ikke komme til å lukte mer enn hva det allerede gjør i krypkjelleren?
Ingen isolasjon under? Om det er en vannstrømning litt ned i grunnen, så kan det hende at en aldri får varmet opp grunnen. Ser en på et borehull, så tapper en ut solvarme hele vinteren. Det er tilstrømning fra et stort område og hullet funksjonerer bedre med «bekk som tilfører varme. Jeg tviler på om det er lurt å ikke isolere mot grunnen.
Ja, er det en vannstrøm i rimelig nærhet, da er det kjørt. Så isolasjon bør det være.
Det blir neppe noe billig prosjekt, uansett hvordan du snur og vender på det. Hvis du bygger et stort vannlager (hvis du støper det på stedet i vannfast betong har du ikke problem med å få det inn gjennom døra), kan du ta med i budsjettet en varmepumpe. Da kan du utnytte varmen helt ned til frysepunktet, og du får adskillig mindre behov for isolasjon når temperaturen går fra 40 til 0 C.
Legger du kuldekretsen fra varmepumpa ned mot bunnen av tanken, kan VPen fryse vannet til isnåler som flyter opp. Da er de allerede frosset, ferdig utvidet, så du unngår frostspenging i tanken. Får du frosset alt vannet, gir det deg dobbelt så stor kapasitet. (Å smelte is til vann krever like mye varme som oppvarming fra 0 til 80 C.)
Du kan legge ekstra rørsløyfer i tanken, f.eks. for termiske solfangere. På solrike dager kan de "etterfylle" tanken langt utover høsten/forvinteren, og gi solide bidrag fra tidlig på våren. (I midten av mars krysser solstrålingen 50% av maksimum-nivå midt på sommeren.)
En liten ulempe med VP-løsningen er at en VP ikke liker temperaturer særlig over 30 C på "kulde"-siden, så hvis du skal ta ut varmen f.eks. med VBV når tanken er på 40 C kan du ikke bruke varmepumpa, men må hente det direkte fra tanken. Du kan heller ikke få varmtvann fra VPen når kuldesiden ikke er kald nok (hvis du da ikke har en alternativ kuldekrets for den - men da blir det komplisert...).
Siste redigering: Friday, September 27, 2019 10:01:57 PM av keal
La meg tenke: Du bruker 10kWt per døgn til varmvann. Og på kalde dager trenger du kanskje 150w/grad for å holde varmen i huset. Ved -10 grader skal du ha ut f.eks 4,5 kW. Et døgn blir da til et forbruk på ca120 kWh.
Nå forteller ikke TS så mye om hva slags hus og familie han har, men jeg tror du ligger litt i overkant på varmebehovet.
Jeg har i årevis avlest strømforbruket hver søndagskveld. De to siste vintrene har essensielt all oppvarming vært direkte elektrisk. Én uke i 2017/18-vinteren, og én uke 2018/19-vinteren har mitt totale el-forbruk - inkludert lys, elektronikk, matlaging, klesvask/oppvask, ... vært over 60 kWt/dag. (Geografi: Trondheim.) Sommerstid ligger totalt el-forbruk på 11-13 kWt/døgn. Da går det selvsagt mindre strøm til lys, men det øvrige "ikke-varme"-forbruket er det samme.
Nå har jeg p.t. en enmanns-husholdning, så f.eks. VV-behovet er lavere enn med fire tenåringer i huset. Likevel: 10 kWt varmer 340 liter VV 30 grader - det burde holde selv med fire tenåringer Huset mitt er 1959-vintage, og selv om det dengang var isolert etter høy standard, er moderne hus i en helt annen klasse. (Jeg har enda ikke fått ut fingeren til å få gjort noe med mitt hus - planleggings-evnen er langt sterkere enn gjennomførings-evnen - så det er stadig på samme nivå isolasjon.)
TS sine ideer/planer for dette prosjektet synes ikke å omfatte verken VV, lys, elektronikk, matlaging, oppvask/klesvask. Da vil jeg tro at å dimensjonere for det dobbelte behovet av mitt totale energibehov, i mitt 1959-standard hus, kan være overdrevent pessimistisk.
(For all del: Denne typen overslag er essensielle når man skal vurdere slike prosjekter! Altfor mange hopper over dem. Alt jeg sier er at de konkrete tallene synes litt høye. Jeg tror at TS kan ha god nytte av å se på sitt forslag som en delvis dekking av behovet, uten å dekke det hele.)
Konkret er nok 150 W/grad i overkant, da det "by purpose" er valgt for dimensjoneringens del. Man legger på, eller trekker fra for å ha marginer så en ikke står med en løsning å bedømme som til sist i realisert skulle vise seg å ikke strekke til.
Det samme gjelder varmtvannforbruket til fire tenåringer. Det er betydelig gap mellom hva som burde holde og faktisk forbrukes. Livserfaring delt med andre med tenåringer i hus, både mellom familie og kolleger tilsier det. Skal husfreden holde, skal VVB være tilstrekkelig til virkelig forbruk. Ikke hva det burde være.
Kjelleren er luktfri. Det som evt lukter er platene som holder glavaen oppe i gulvet over. Det finnes ikke tegn til fukt. Hvordan han som pusset opp for 15-20år siden klarte å få til det er et mysterium. Det er tydelig at han har lagt ned masse arbeid i nettopp å hindre vanninnsig. At det fortsatt er tørt tyder på at han har fått det til.
Huset er 400år gammelt. Restaurert for 10-20 år siden. Laftet + 15cm isolasjon. 100m2 i to etg + kjeller hvorav halvparten krypkjeller og MYE areal går bort på tykke steinmurer. Vinduer er ca 15år, 1,0 i u-verdi på glass, men med hvert vindu delt i 6 med gjennomgående sprosser blir ikke den totale u-verdien noe å skryte av.
Vi har ikke bodd der nok til å kjenne varmebehovet. Men på kalde dager i fjor gikk det 60kWh strøm i tillegg til 60l blandings ved (mye osp og gran). Peisens effektivitet er ukjent. El-varmen er direktevirkende. Men innbakt i dette energibehovet ligger også at vi stadig er bortreist, slik at det inkluderer mye oppvarming av tømmermassen i veggene.
Utskifting av vinduer var det første jeg tenkte burde gjøres, men ved å regne litt på det kom jeg til at selv med direktevirkende el-oppvarming ville ikke nedbetalingstiden forsvare å kassere 15 år gamle vinduer.
Oppvarmingsbehovet er langt større i dette huset enn i vårt 60-tallshus, før det fikk byttet fra originalvinduer til 3-lags med 0,8 i u-verdi.
Jeg tror ikke DKT's estimerte energibehov er veldig overdrevet. Skulle det vise seg å være det, får heller varmelageret ha kapasitet for en uke ekstra lagring.
Finnes det noen måte å estimere varmetransporten i fjellet på? Det er som sagt ingen tegn til fukt. Det kan vel tyde på at vannårer er et stykke unna? Hvordan sprer varme seg i fjell? Stiger den som i vann og luft, eller drar den seg nedover til den finner vann som kan fjerne den? Eller sprer varmen seg generelt lite fra der varmekilden er? En vandring med ir-termometer i krypkjelleren viser en variasjon på 0,3 grader i fjellet. Ingen mønster i at det f.eks er varmere på topper eller bunner. Temp på yttervegg (stein) og underside av gulv var 0,5grader høyere fjellet.
Kan det være en ide å legge en sløyfe med vannrør på fjellet, dekke med sand og isolasjon, og sette sandkassen oppå isolasjonen? Da finnes i alle fall muligheten til å velge (med en kran) om vannet skal sirkulere igjennom "fjellsløyfen" eller ikke. Dog tar dette bort noe høyde fra sandkassen, som vil gjøre at den blir mindre i volum ved samme overflate. En slik inndeling gir også muligheten til velge om man skal varme et stort eller lite volum, praktisk når man kommer tilbake fra reise og ønsker raskere oppvarming.
Varmtvannsbehovet er omvendt proporsjonalt med fyringsmuligheten. Når man er bortreist og trenger å holde huset frostfritt over tid, er varmtvannsbehovet 0. Om det skulle tømme varmelageret daglig når alle er hjemme, er det også noen tilstede som kan putte ved i ovnen. Dette blir altså en faktor som har betydning for ovnens kapasitet, men ikke for varmelagerets kapasitet.
Husk at når Snø som bygget innendørs slalombakke i Lørenskog så har de isolert grunnen rundt bygget i hele sommer når de planlegger å bruke fjellet som bunn i kjølesystemet sitt. Og de trenger jo ikke større delta T enn at de er noe under 0C (uten st jeg vet deres faktiske planer). Men det sto st fjellet på stedet var godt egnet til dette.
Hadde planen vært å varme opp til 40C då ville ikke delta T bli så stor, men tapet skalerer jo med deltaT.
En tommelfingerregel er at VV+oppvarming utgjør over 90% av energiforbruket. Derav VV ca 1/3-del. Mat, oppvask, kjøleskap klesvask... utgjør en beskjeden andel.
En tommelfingerregel er at VV+oppvarming utgjør over 90% av energiforbruket. Derav VV ca 1/3-del. Mat, oppvask, kjøleskap klesvask... utgjør en beskjeden andel.
Men det kan ikke komme til å lukte mer enn hva det allerede gjør i krypkjelleren?
Ja, er det en vannstrøm i rimelig nærhet, da er det kjørt. Så isolasjon bør det være.
Legger du kuldekretsen fra varmepumpa ned mot bunnen av tanken, kan VPen fryse vannet til isnåler som flyter opp. Da er de allerede frosset, ferdig utvidet, så du unngår frostspenging i tanken. Får du frosset alt vannet, gir det deg dobbelt så stor kapasitet. (Å smelte is til vann krever like mye varme som oppvarming fra 0 til 80 C.)
Du kan legge ekstra rørsløyfer i tanken, f.eks. for termiske solfangere. På solrike dager kan de "etterfylle" tanken langt utover høsten/forvinteren, og gi solide bidrag fra tidlig på våren. (I midten av mars krysser solstrålingen 50% av maksimum-nivå midt på sommeren.)
En liten ulempe med VP-løsningen er at en VP ikke liker temperaturer særlig over 30 C på "kulde"-siden, så hvis du skal ta ut varmen f.eks. med VBV når tanken er på 40 C kan du ikke bruke varmepumpa, men må hente det direkte fra tanken. Du kan heller ikke få varmtvann fra VPen når kuldesiden ikke er kald nok (hvis du da ikke har en alternativ kuldekrets for den - men da blir det komplisert...).
Nå forteller ikke TS så mye om hva slags hus og familie han har, men jeg tror du ligger litt i overkant på varmebehovet.
Jeg har i årevis avlest strømforbruket hver søndagskveld. De to siste vintrene har essensielt all oppvarming vært direkte elektrisk. Én uke i 2017/18-vinteren, og én uke 2018/19-vinteren har mitt totale el-forbruk - inkludert lys, elektronikk, matlaging, klesvask/oppvask, ... vært over 60 kWt/dag. (Geografi: Trondheim.) Sommerstid ligger totalt el-forbruk på 11-13 kWt/døgn. Da går det selvsagt mindre strøm til lys, men det øvrige "ikke-varme"-forbruket er det samme.
Nå har jeg p.t. en enmanns-husholdning, så f.eks. VV-behovet er lavere enn med fire tenåringer i huset. Likevel: 10 kWt varmer 340 liter VV 30 grader - det burde holde selv med fire tenåringer
TS sine ideer/planer for dette prosjektet synes ikke å omfatte verken VV, lys, elektronikk, matlaging, oppvask/klesvask. Da vil jeg tro at å dimensjonere for det dobbelte behovet av mitt totale energibehov, i mitt 1959-standard hus, kan være overdrevent pessimistisk.
(For all del: Denne typen overslag er essensielle når man skal vurdere slike prosjekter! Altfor mange hopper over dem. Alt jeg sier er at de konkrete tallene synes litt høye. Jeg tror at TS kan ha god nytte av å se på sitt forslag som en delvis dekking av behovet, uten å dekke det hele.)
Det samme gjelder varmtvannforbruket til fire tenåringer. Det er betydelig gap mellom hva som burde holde og faktisk forbrukes. Livserfaring delt med andre med tenåringer i hus, både mellom familie og kolleger tilsier det.
Skal husfreden holde, skal VVB være tilstrekkelig til virkelig forbruk. Ikke hva det burde være.
Huset er 400år gammelt. Restaurert for 10-20 år siden. Laftet + 15cm isolasjon. 100m2 i to etg + kjeller hvorav halvparten krypkjeller og MYE areal går bort på tykke steinmurer. Vinduer er ca 15år, 1,0 i u-verdi på glass, men med hvert vindu delt i 6 med gjennomgående sprosser blir ikke den totale u-verdien noe å skryte av.
Vi har ikke bodd der nok til å kjenne varmebehovet. Men på kalde dager i fjor gikk det 60kWh strøm i tillegg til 60l blandings ved (mye osp og gran). Peisens effektivitet er ukjent. El-varmen er direktevirkende. Men innbakt i dette energibehovet ligger også at vi stadig er bortreist, slik at det inkluderer mye oppvarming av tømmermassen i veggene.
Utskifting av vinduer var det første jeg tenkte burde gjøres, men ved å regne litt på det kom jeg til at selv med direktevirkende el-oppvarming ville ikke nedbetalingstiden forsvare å kassere 15 år gamle vinduer.
Oppvarmingsbehovet er langt større i dette huset enn i vårt 60-tallshus, før det fikk byttet fra originalvinduer til 3-lags med 0,8 i u-verdi.
Jeg tror ikke DKT's estimerte energibehov er veldig overdrevet. Skulle det vise seg å være det, får heller varmelageret ha kapasitet for en uke ekstra lagring.
Finnes det noen måte å estimere varmetransporten i fjellet på? Det er som sagt ingen tegn til fukt. Det kan vel tyde på at vannårer er et stykke unna? Hvordan sprer varme seg i fjell? Stiger den som i vann og luft, eller drar den seg nedover til den finner vann som kan fjerne den? Eller sprer varmen seg generelt lite fra der varmekilden er? En vandring med ir-termometer i krypkjelleren viser en variasjon på 0,3 grader i fjellet. Ingen mønster i at det f.eks er varmere på topper eller bunner. Temp på yttervegg (stein) og underside av gulv var 0,5grader høyere fjellet.
Kan det være en ide å legge en sløyfe med vannrør på fjellet, dekke med sand og isolasjon, og sette sandkassen oppå isolasjonen? Da finnes i alle fall muligheten til å velge (med en kran) om vannet skal sirkulere igjennom "fjellsløyfen" eller ikke. Dog tar dette bort noe høyde fra sandkassen, som vil gjøre at den blir mindre i volum ved samme overflate. En slik inndeling gir også muligheten til velge om man skal varme et stort eller lite volum, praktisk når man kommer tilbake fra reise og ønsker raskere oppvarming.
Varmtvannsbehovet er omvendt proporsjonalt med fyringsmuligheten. Når man er bortreist og trenger å holde huset frostfritt over tid, er varmtvannsbehovet 0. Om det skulle tømme varmelageret daglig når alle er hjemme, er det også noen tilstede som kan putte ved i ovnen. Dette blir altså en faktor som har betydning for ovnens kapasitet, men ikke for varmelagerets kapasitet.
Hadde planen vært å varme opp til 40C då ville ikke delta T bli så stor, men tapet skalerer jo med deltaT.