Må sjekke pris, for å vurdere varmekabler som backup før jeg støper. Hvertfall på hovedbadet. Kjedelig om det viser seg å være for kaldt. Jeg sulle hatt litt erfaringer med dette, så hadde det vært enklere å vite!
Det er jo også litt ugunstig at det er på badet det meste av ventilasjonen trekkes ut. Det er fint nok når man dusjer og det blir fukt som skal ut. men ellers er jo badet det varmeste rommet i huset, og det gir lite mening å hele tiden suge ut denne luften, når badene stort sett ikke er i bruk det meste av dagen. Normal-temp suges inn på bad, og alt suges ut i taket. Må jo kjempe konstant for å holde varmen der. Spesielt sommerstid, når man ikke ønsker varme i resten av huset. Da er det fremdeles badet som suges for varm luft, gjenvinnes, og spyttes ut i resterende rom.
Hvorfor er det ikke fukt-føler på badet, slik at avsug der kun er aktivt ved behov? Så kan et annet avsug utenfor baderomsdør ta hovedlasten når badet ikke trenger avfukting lengre. Avsug på bad kan da gå ned til et minimum, kun for å få inn litt frisk luft (man sitter jo ikke 3 familier på badet og snakker, så det er begrenset hvor mye utskifting som kreves.).
Ventilasjonen burde jo kun jobbe når behovet er det. CO2 og fuktmåler, og enkel regulering av luftmengde til rom etter behov. Ser lite poeng i å sirkulere ut all luft fra stue og kjøkken hele natta, eller hele dagen man er på jobb for den saks skyld. Det er jo rent tap.
En liten edit til kurs-lengder over. til-fra fordeler var med i lengdene. Så det ble litt feil. Ingen aktive kurser er over 100m. Men noen er litt lengre, da med isolasjon og lagt under armering fra rom til fordeler. i rommene legges det over armeringen.
Hvordan er erfaringen med kombinasjonen av VBV og el. varmekabler? En må vel da sette VBV til å sirkulere hele tiden, slik at den blir grunnvarmen og el. varmekablene kun tar den siste biten?
Jeg funderer litt på denne muligheten selv. Jeg har el. varmekebler på badet i dag, men holder på med oppussing av rommet i etasjen under. Jeg lurer i den forbindelse om om jeg skal legge vannbåren gulvvarme fra undersiden for å kunne ta hvertfall noe av oppvarmingen via V/V varmepumpe. Dette badet har noe skråtak hvor jeg er usikker på hvor mye isolasjon som finnes (gammelt hus). Siden vi liker et godt og varmt bad mistenker jeg at det er et høyt varmetap og at dette badet er en stor forbruker i huset.
Med tap andre steder vil gulvet holde seg varmere, men ellers ender dere «varmekabel alltid på med å få 35 grader på badet så selv med elkabler vil de normalt slå seg av. Tipset er å senke temp litt på natten da vil gulvet alltid være litt varmere på morningen. Hadde jeg hatt bare vannbåren varme på Bad hadde jeg vært godt fornøyd, det blir det på hytta.
Hvordan er erfaringen med kombinasjonen av VBV og el. varmekabler? En må vel da sette VBV til å sirkulere hele tiden, slik at den blir grunnvarmen og el. varmekablene kun tar den siste biten?
Jeg funderer litt på denne muligheten selv. Jeg har el. varmekebler på badet i dag, men holder på med oppussing av rommet i etasjen under. Jeg lurer i den forbindelse om om jeg skal legge vannbåren gulvvarme fra undersiden for å kunne ta hvertfall noe av oppvarmingen via V/V varmepumpe. Dette badet har noe skråtak hvor jeg er usikker på hvor mye isolasjon som finnes (gammelt hus). Siden vi liker et godt og varmt bad mistenker jeg at det er et høyt varmetap og at dette badet er en stor forbruker i huset.
Dette vil ikke fungere om du skal kjøre lavere vannvarme resten av huset, tror jeg. VBV må skrues av når du bruker elektriske kabler om du skal ha høyere temperatur på gulvet enn du får fra VBV. Ellers vil vannet kjøle ned varmen tilført av kablene...
Mulige grunner til å ha både VBV og elkalbler i badegolv kan være
* VP for VBV er avslått diverse måneder om sommeren; de to varmekildene brukes alternerende. VBV stikker ikke av med noen varme fra el-kablene.
* Badet er ikke i daglig bruk (f.eks. en dusj tilknyttet badstue i kjelleren). Når det skjer er det ønskelig at oppvarming til brukstemperatur går relativt raskt (raskere enn VBV i betong klarer). Så VBV holder temperaturen på f.eks. 15-16°C, og el-kabler fungerer som boost for VBV (på full stim). Om VBV tur-temperatur er f.eks. 27°C tar det en stund før el-kablene har gjort betonggolvet varmere enn dét. (Og hvor varmt skal du egentlig ha det badegolvet?) Om golvet etter en stund blir varmere enn vannet, og som du sier: Da blir vannet varmet opp av golvet istedetfor motsatt, så "taper" du ikke denne varmen. Det betyr at VP ikke behøver varme vannet opp like mye på neste gjennomløp. Uansett er dette en relativt kortvarig "tap"-situasjon, av ganske ubetydelig konsekvens for regnskapet. Over en begrenset periode får VBV tilført noe varme fra el-kablene med COP=1 isetederfor fra VP med COP=2-4; det er alt. Antagelig taper du adskillig mer på å la varmen stå på helt til du er ferdig med å bruke badet, istedetfor å slå av en halvtime eller time før du avslutter!
En ganske tilsvarende situasjon om du har et feriehus ("hytte") med VP og VBV: Når du ankommer for å tilbringe en vinterferie-uke der, ønsker du å få det varmt så raskt som mulig. VP har kanskje holdt temperaturen på 12-15 grader, men har ikke effekt nok til å få det raskt opp til 20-22°C i hele huset. I stua kan du sette inn en vifteovn; det er mindre egnet på et baderom med støpt golv. Men el-kablene gjør susen, og får badegolvet lunt på kort tid - og så kan el-kablene slås av: Så snart oppvarmingen er unnagjort, klarer VPen å holde temperaturen oppe. (Også i feriehuset kan du ha det første punktet: Kanskje du ikke kjører VPen i sommermånedene.)
* Sikkerhets-aspektet: Hvis det ene opplegget svikter, har du det andre i bakhånd. Får du trøbbel med VP, kan du kjøre el. Svikter el-kablene, termostat eller noe annet i styringen, har du fortsatt grunnvarme fra VP. Forsvinner strømmen, men du kan kjøre en sirkulasjonspumpe på akkumulator, solceller eller batteri, og enten har en stor akkumulatortank i systemet eller en alternativ varmekilde (pellets, termiske solfangere, ...) klarer du deg.
Vil du nyttiggjøre deg alle tre - både at VBV er avslått over lengre perioder, bruke el som rask burst, og sikkerheten ved to alternative oppvarmingsmåter også for badet, da kan det hende du konkluderer med at gevinstene rettferdiggjør merkostnaden.
For situasjonen til chrlod: El-kabler er termostatstyrte. Når det blir varmt nok kobler de ut. Når kobler de inn igjen? Når det har blitt litt for kaldt. Hvilken effekt vil VBV ha i den utkoblede perioden? Det vil føre til at det tar signifikant lengre tid før det blir så kaldt at termostaten kobler inn el-kablene igjen.
Da er jeg mer spørrende til om det er mulig å legge VBV fra undersiden av et (antatt) støpt badegolv slik at VBV-varmen har noen sjans til å trenge opp og inn i betongen (og videre opp til golv-overflaten på badet). Du får naturligvis noe varme dit, men jeg frykter at mye av varmen havner andre steder, og at du får ekstremt treg regulering. Kanske du må skru opp flyten i VBV-kretsen på onsdag for å få badet godt og varmt til helga... (hvis oppvarmingen skulle gjøres med VBV alene). Kanskje jeg er pessimist.
Et tips, Daikin sin nye Altherma-serie lar deg ha to temperatursoner ut fra varmepumpen. Dette er perfekt for å skille mellom bad/vaskerom sløyfer og vanlige sløyfer.
Case closed for min del. Det er helt håpløst å legge vbv og så ikke legge dette på badet, som er der en bruker varme hele året.
Et tips, Daikin sin nye Altherma-serie lar deg ha to temperatursoner ut fra varmepumpen. Dette er perfekt for å skille mellom bad/vaskerom sløyfer og vanlige sløyfer.
Case closed for min del. Det er helt håpløst å legge vbv og så ikke legge dette på badet, som er der en bruker varme hele året.
Er det innebygget hos Daikin eller tilleggsmodul? Nibe kan også kjøre flere temperaturer/klimasystem , da med shunt styrt av vp for den kaldeste.
Det er jo også litt ugunstig at det er på badet det meste av ventilasjonen trekkes ut. Det er fint nok når man dusjer og det blir fukt som skal ut. men ellers er jo badet det varmeste rommet i huset, og det gir lite mening å hele tiden suge ut denne luften, når badene stort sett ikke er i bruk det meste av dagen. Normal-temp suges inn på bad, og alt suges ut i taket. Må jo kjempe konstant for å holde varmen der. Spesielt sommerstid, når man ikke ønsker varme i resten av huset. Da er det fremdeles badet som suges for varm luft, gjenvinnes, og spyttes ut i resterende rom.
Hvorfor er det ikke fukt-føler på badet, slik at avsug der kun er aktivt ved behov? Så kan et annet avsug utenfor baderomsdør ta hovedlasten når badet ikke trenger avfukting lengre. Avsug på bad kan da gå ned til et minimum, kun for å få inn litt frisk luft (man sitter jo ikke 3 familier på badet og snakker, så det er begrenset hvor mye utskifting som kreves.).
Ventilasjonen burde jo kun jobbe når behovet er det. CO2 og fuktmåler, og enkel regulering av luftmengde til rom etter behov. Ser lite poeng i å sirkulere ut all luft fra stue og kjøkken hele natta, eller hele dagen man er på jobb for den saks skyld. Det er jo rent tap.
En må vel da sette VBV til å sirkulere hele tiden, slik at den blir grunnvarmen og el. varmekablene kun tar den siste biten?
Jeg funderer litt på denne muligheten selv. Jeg har el. varmekebler på badet i dag, men holder på med oppussing av rommet i etasjen under. Jeg lurer i den forbindelse om om jeg skal legge vannbåren gulvvarme fra undersiden for å kunne ta hvertfall noe av oppvarmingen via V/V varmepumpe.
Dette badet har noe skråtak hvor jeg er usikker på hvor mye isolasjon som finnes (gammelt hus). Siden vi liker et godt og varmt bad mistenker jeg at det er et høyt varmetap og at dette badet er en stor forbruker i huset.
Bad hadde jeg vært godt fornøyd, det blir det på hytta.
Dette vil ikke fungere om du skal kjøre lavere vannvarme resten av huset, tror jeg. VBV må skrues av når du bruker elektriske kabler om du skal ha høyere temperatur på gulvet enn du får fra VBV. Ellers vil vannet kjøle ned varmen tilført av kablene...
* VP for VBV er avslått diverse måneder om sommeren; de to varmekildene brukes alternerende. VBV stikker ikke av med noen varme fra el-kablene.
* Badet er ikke i daglig bruk (f.eks. en dusj tilknyttet badstue i kjelleren). Når det skjer er det ønskelig at oppvarming til brukstemperatur går relativt raskt (raskere enn VBV i betong klarer). Så VBV holder temperaturen på f.eks. 15-16°C, og el-kabler fungerer som boost for VBV (på full stim). Om VBV tur-temperatur er f.eks. 27°C tar det en stund før el-kablene har gjort betonggolvet varmere enn dét. (Og hvor varmt skal du egentlig ha det badegolvet?) Om golvet etter en stund blir varmere enn vannet, og som du sier: Da blir vannet varmet opp av golvet istedetfor motsatt, så "taper" du ikke denne varmen. Det betyr at VP ikke behøver varme vannet opp like mye på neste gjennomløp. Uansett er dette en relativt kortvarig "tap"-situasjon, av ganske ubetydelig konsekvens for regnskapet. Over en begrenset periode får VBV tilført noe varme fra el-kablene med COP=1 isetederfor fra VP med COP=2-4; det er alt. Antagelig taper du adskillig mer på å la varmen stå på helt til du er ferdig med å bruke badet, istedetfor å slå av en halvtime eller time før du avslutter!
En ganske tilsvarende situasjon om du har et feriehus ("hytte") med VP og VBV: Når du ankommer for å tilbringe en vinterferie-uke der, ønsker du å få det varmt så raskt som mulig. VP har kanskje holdt temperaturen på 12-15 grader, men har ikke effekt nok til å få det raskt opp til 20-22°C i hele huset. I stua kan du sette inn en vifteovn; det er mindre egnet på et baderom med støpt golv. Men el-kablene gjør susen, og får badegolvet lunt på kort tid - og så kan el-kablene slås av: Så snart oppvarmingen er unnagjort, klarer VPen å holde temperaturen oppe.
(Også i feriehuset kan du ha det første punktet: Kanskje du ikke kjører VPen i sommermånedene.)
* Sikkerhets-aspektet: Hvis det ene opplegget svikter, har du det andre i bakhånd. Får du trøbbel med VP, kan du kjøre el. Svikter el-kablene, termostat eller noe annet i styringen, har du fortsatt grunnvarme fra VP. Forsvinner strømmen, men du kan kjøre en sirkulasjonspumpe på akkumulator, solceller eller batteri, og enten har en stor akkumulatortank i systemet eller en alternativ varmekilde (pellets, termiske solfangere, ...) klarer du deg.
Vil du nyttiggjøre deg alle tre - både at VBV er avslått over lengre perioder, bruke el som rask burst, og sikkerheten ved to alternative oppvarmingsmåter også for badet, da kan det hende du konkluderer med at gevinstene rettferdiggjør merkostnaden.
For situasjonen til chrlod: El-kabler er termostatstyrte. Når det blir varmt nok kobler de ut. Når kobler de inn igjen? Når det har blitt litt for kaldt. Hvilken effekt vil VBV ha i den utkoblede perioden? Det vil føre til at det tar signifikant lengre tid før det blir så kaldt at termostaten kobler inn el-kablene igjen.
Da er jeg mer spørrende til om det er mulig å legge VBV fra undersiden av et (antatt) støpt badegolv slik at VBV-varmen har noen sjans til å trenge opp og inn i betongen (og videre opp til golv-overflaten på badet). Du får naturligvis noe varme dit, men jeg frykter at mye av varmen havner andre steder, og at du får ekstremt treg regulering. Kanske du må skru opp flyten i VBV-kretsen på onsdag for å få badet godt og varmt til helga... (hvis oppvarmingen skulle gjøres med VBV alene). Kanskje jeg er pessimist.
Daikin sin nye Altherma-serie lar deg ha to temperatursoner ut fra varmepumpen. Dette er perfekt for å skille mellom bad/vaskerom sløyfer og vanlige sløyfer.
Case closed for min del. Det er helt håpløst å legge vbv og så ikke legge dette på badet, som er der en bruker varme hele året.
Er det innebygget hos Daikin eller tilleggsmodul? Nibe kan også kjøre flere temperaturer/klimasystem , da med shunt styrt av vp for den kaldeste.
Lurer på det samme. Kan ikke finne noe info om dette på nett.
aldri prøvd det da jeg kjører alt ut på radiatorkrets, men muligheten for å ha 2 LWT-zones er der. må bare kobles opp rørmessig