16,149    34    0  

Vedkjele og vannbåren varme i nytt hus: 131 kvm

EML
 4     0
Vi driver og bygger nytt hus (131 m2 grunnflate), og vi skal ha vannbåren varme i kjeller og 1.etasje. Velger å ikke legge rør til hele 2.etasje, for her er det bare soverom (+ bad med egne varmekabler) så tror det blir varmt nok.  :-\ Fyrrommet skal vi ha i låven og anlegget skal varme hus + verksted (ca 90 m2). Hvor stort anlegg trenger vi? Akkumulatortankens størrelse og vedkjelens effekt? Vil jo selvfølgelig slippe å legge i kjelen oftere enn nødvendig  ;D Er det noen som har erfaring med slike fyringsanlegg og noen råd og tips tas de i mot med åpne armer, og hvis noen har noen formening om hvor mye dette anlegget kan komme på er det også veldig fint.  :)

På forhånd, tusen takk  ;D

   #1
 1,215     Norge     0
var selv inne på tanken på et slikt anlegg. men plassering av fyrom og handtering av store mengder ved igjennom huset gjorde at jeg slo det fra meg. prøv 'arnebergli.no' han har iallefall peiiling! blir nok fort godt over 100000 for eit slikt anlegg!
Signatur
   #2
 14     Telemark     0
Jeg driver og bygger et slikt anlegg nå. Det skal varme opp 2 hus. Hus 1 er 1 1/2 etg og grunnflaten er ca. 140 kvm. Hus 2 er også 1 1/2 etg og grunnflaten er 80 kvm. Jeg har installert en Unical G80 (80 kw) fra SGP biovarme. Jeg har en akkumulatortank på 6000l + en slavetank m/spiral for varmtvann i hvert hus på 500l. I hver slavetank står det også en 6kw elkolbe i tilfelle jeg skulle bli lei av å fyre. Fyrrommet er i låven. Jeg har satt inn en dør som er 170 cm bred slik at jeg kan kjøre vedpallen rett inn til kjelen med traktoren. Med dette opplegget har installatøren garantert at skal slippe å fyre opp mer enn en gang pr. døgn på det kaldeste, som er ca. 20 blå (midt-Telemark)

Ole Mathias

Edit: Glemte å legge til kostnadene. Tilbudet fra installatør som inkluderte det ovennevnte pluss varnnbåren varme i hele 1 etg og bad 2.etg (hus1) samt viftekonvektorer (hus2) var på 360.000,- I tillegg kommer graving av kulvert og bygging av fyrrom. Som et plaster på såret får jeg 30.000,- i støtte fra Innovasjon Norge
EML
  (trådstarter)
   #3
 4     0
Takk for svar! Blir nok et noe tilsvarende anlegg, men kanskje ikke fullt så stort. Men, var jo mye likt... Vi har allerede kjøpt deler til vannbåren varme, og den er på plass i kjelleren. Men, regner med at det kommer til å koste. Får håpe det lønner seg på sikt i form av lavere strømregninger. Smile Hvorfor får du støtte fra innovasjon Norge?
   #4
 14     Telemark     0
Lønnsomheten avhenger av strømprisen framover. Jeg må innrømme at det også er andre faktorer som spiller inn så som:

- Behagelig varme i gulvet
- Gratis ved fra egen skog
- Det å kunne le rått hver gang avisene skriver om høye strømpriser  ;D

Når det gjelder innovasjon Norge, så bor jeg på gårdsbruk og kommer dermed inn under denne ordningen.




Ole Mathias
   #5
 777     0
Det finnes ingenting som heter gratis ved. Sett bort fra arbeidsinnsatsen så bør du regne med hva du kunne fått for å selge denne "gratis" veden.

Det er også slik at uttak av ved fra egen skog er regnskapspliktig og skal føres som inntekt.
   #7
 14     Telemark     0
Gledesdreper  :-\

Det er selvfølgelig riktig det snuble skriver, "gratis" burde stått med minst et par hermetegn. Når det gjelder skattlegging er reglene som følger :

I følge § 3-1 i bokføringsforskriften av 1. desember 2004 nr. 1558 skal jordbrukeren som bilag til regnskapet/noteringene spesifisere/føre lister over uttak av produkter som forbrukes i egen husholdning, leveres til føderådfolk eller nyttes til naturalavlønning av ansatte. Takseringsreglene inneholder en del normalsatser for mengde og priser. Kjøpes det f.eks. melk, og dette kan dokumenteres, vil takseringsreglenes mengdetall kunne reduseres tilsvarende. Om uttak av virke til husbyggingsbehov, se emne «Skogbruk». Uttak av brensel fra egen skog settes til den verdien veden har, hjemkjørt og oppkappet. Om uttak av fôr mv. til hobbyhester mv., se takseringsreglene.

Er det på gården aktivert flisfyringsanlegg o.l. som er driftsmiddel i virksomheten, skal verdien av varme levert til boligoppvarming inntektsføres på jordbruket. Som støtte for skjønnet vil en kunne legge til grunn hva det ville ha kostet å fyre opp tilsvarende boligareal med elektrisk kraft.

Privatpersoner er normalt ikke regnskapspliktige, derfor gjelder ikke disse reglene for dem.

Ole Mathias

   #8
 5     0
Har selv et hus på 120 m2 i første etasje. Har kun gulvvarme i en etasje , kjeller blir varm nok med at fyranlegget står der.
Jeg har en gasogen vedkjele på 18 kw og 2000 liter i lagertank+ en oso dobbeltmantlet bereder.
Min erfaring er at jeg i vintermnd må fyre hver annen dag. Vår/ høst hver 4 dag.
Det du må tenke på er at du alltid har et vist tapp av varme fra tankene.Slik at desto større laggerkapasitet du har på tankene ,desto mere av tilført energi går bort i tap.

Hvis du er litt nevenyttig er det fult mulig å legge ned en god del egeninnsats.
Det gjorde jeg ( i forståelse med rørlegger ). mitt anlegg kom under 50 000 kr ,hvis vi trekker fra selve gulvvarmen.
Studer prinsippskissene til de forskjellige leverandører ,og tenk store dimensjoner på rør mellom kjel og tank (tanker)

Sjekk disse sidene

Termoventiler.se  ( prinsippskisser)
VVS-handelen.no (gasogen kjeler fra 18 til 80 kw) Mange vil si at dette er dårlige kjeler , men det er de som selger kjeler 4 ganger så dyrt. Min har gått i 3 år uten trøbbel. og kan ikke se noe som kan gå galt . ;)
   #9
 160     0
Jeg vil igjen tipse om varmelagrene til Aventa.

Dette er komplette energisentraler for gulvvarme med integrert innertank for forvarming av tappevann. De kan leveres med valgfrie tilleggsmoduler som el-kolbe(r), solpumpeseksjon for tilkobling av solfangere og pumpemodul (med eller uten varmeveklser) for innhøsting fra ekstern varmekilde (som en ved-, pellets- eller gasskjel eller VP). Sentralene leveres med komplett styring som sørger for nødvendig tanktemperatur korrigert for variasjon i utetemperatur i tillegg til å være en komplett gulvvarmestyring som erstatter tradisjonelle veggtermostater.

Sentralene kommer i størrelser fra 500 opp til 3000 liter og er rektangulært/kubisk utformet, noe som letter plasseringen av store lagervolumer i teknisk rom til en vanlig bolig.
Signatur
   #10
 777     0
Vil tro privatpersoner i utgangspunktet må gå ett sted for å få "gratis" ved, og har liten tro på at de lar bønder gi bort gratis ved uten at det skal regnes som privatuttak for bonden. Ellers kunne jo bonden gi bort litt gratis ved til naboen og få en hyggelig gave i retur i form av noen storsekker ved etterpå. Sjansen for å bli tatt er nok heller minimal, men man bør helst ikke havne i nabofeider.

Logikken bak dette kan man jo gjette på, men fakta er at det regnes som skattbar inntekt.