Det var også noen som snakket om "hva om strømmen går" i en annen tråd. Jeg vet ikke hvor mye strøm styringsanlegg, pumper til vannkappen, pumper til gulvvarmen etc trekker, men det er vel mulig at en UPS (på godt norsk batteribackup) som det man bruker på ett serverrom er sterkt nok til å holde anlegget i gang en stund? De fleste gårdsbruk på vestlandet har etterhvert tilgang på traktoraggregat, og det finnes jo bensin/dieseldrevne alternativer som bør være sterke nok til å drive anlegget i en krisesituasjon. Vil tro at det lille flyttbare som ble brukt i forsvaret ville vært rikelig til å holde i gang ett ved/solvarme-basert gulvvarmeanlegg. For å drive en varmepumpe og ettervarme tappevann måtte man nok hatt "litt" grovere ting. Det blir også utviklet en del "fuel cell" aggregat. Ett kjapt googlesøk kom frem til dette.
Her er en annen. Vil tro dette er for lottomillionærer som ikke er som andre millionærer :p
Jeg bruker en omformer på 300w 12volt (likestrøm) til 230 volt (vekslelstøm). Dette er tilstrekkelig til å drive 2 stk sirkulasjonspumper og lys i kjeller og fyrrom.
I tillegg til nødstrøm (UPS) er det viktig at anlegget har montert en termisk sikkerhetsventil som kjøler vedkjelen dersom sirkulasjonspumpen slutter å virke eller nødstrømmen svikter.
Prisen er oppgitt til 43000 for vedfyr, 25000 for 2500 liter akkumulatortank, 24000 for solvarmeanlegget og 5800 for styring av solvarmesystemet. "arbeid" og selve gulvvarmen kommer i tillegg. Regner med det er prisen på en skeptisk rørlegger som menes der.
Det jeg selv er mest usikker på er om vedfyring blir effektivt på ett såpass lite hus som jeg og trådstarter skal varme opp. Med 43000 for selve vedfyren konkurrerer det jo uansett veldig godt i pris med luft/vann varmepumpe. Man må vel bygge opp pipe for vedfyringen. Forbruket av ved beskrives som "1 - 3 trillebårlass avhengig av temperatur" noe som holder varmen til gulvet i gang i 2 til 3 dager. Dette var før solvarmeanlegget.
For egen del tar jeg derfor følgende faktorer med, Ved: Større plassbehov for systemet, varmetilførsel til vannet mer ut fra magefølelse, hyppig vedlikehold (fyring), men samtidig høyere uttemperatur fra systemet som vil senke behovet for ettervarming av tappevann. Varmepumpe: mindre plassbehov, ikke behov for daglig vedlikehold, lavere arbeidstemperatur på varmelager som fører til bruk av strøm til tappevann. Sannelig ikke en lett avgjørelse å ta.
Kanskje jeg ender på ett system med mindre akkumulator (som den 750l som anbefales til 4kvm solvarmerør) og fyrer daglig ved behov, og lar solvarme og elkassett ta seg av varmebehovet når vi er borte fra hjemmet over lenger tidsrom, da regner jeg å senke temperaturen til ett minimum for å unngå at ting fryser.
Jeg føler vel at dette anlegget ikke er optimalisert. Når en bruker vakumfangere så kommer en ofte opp i overproduksjon om sommeren og jeg ville ikke vært komfortabel med å reist på ferie og gruble på om akkutanken står og koker hjemme...
Dette er et klassisk dilemma med slike kombianlegg; - Vakumfangere gir høyest temperatur og best virkningsgrad, men skaper ofte problem med overproduksjon.
- Konvensjonelle fangere gir noe lavere temperatur og virkningsgrad, men overproduksjon kan aldrig forekomme når de installeres som et "tømmeanlegg"
Han som gav oss tilbudet på solvarme skrev at problemet med overvarme blir tatt automatisk av styringssystemet så man trygt kan ta sommerferie uten å bekymre seg (mer enn ellers :p)
Det er her jeg mener at systemet er ufullstendig. Kost /nytte forholdet blir fort dårlig når en må dumpe varmeproduksjonen pga underdimensjonert akkutank.
Nå bør det strengt tatt dimensjoneres ut fra varmen man kan få tak i når dagene blir korte og ikke når det er tropenetter. Å dimensjonere akkumulator ut fra å ta vare på varmen i juli "til du trenger den" er ikke praktisk mulig. Var vel en annen her på forumet som kom frem til en hel underetasje med svømmebaseng og en pris utenfor alle skalaer.
Det finnes en tysk kalkulator for dette med solvarme, tror jeg linket den i en annen tråd, og mener å lest andre steder også at akkumulatortank på 750 liter heller er litt i overkant på 4 kvm solvarmerør. Var vel Enovas omtale som hadde linker til dette. Det jeg har lest meg frem til er at det dekker ca 30% av varmebehovet for varmtvann og gulvvarme. Han i avisartikkelen regnet med å spare 20% ved. Merkostnaden i forhold til ett rent luft/vann-anlegg er større akkumulator og solvarmerørene. Ca 35' vil jeg tro. Merkostnaden på ett vedvarmesystem er mindre da akkumulatoren allerede er overdimensjonert i forhold til det man trenger for solvarme.
Så lenge man ikke betaler for vannet er det korttenkt å irritere seg over tapt varme på tropedager om sommeren når typisk vestlandssommer heller er nærmere 10 grader enn 20.
Det som KAN gjøre vedvarme til ett aktuelt alternativ er at det er mer effektivt den månden man kan risikere lave temperaturer og dårlig effekt på varmepumpen. Det er perioden 15. oktober - 1. mars som vil være kritisk og der den "andre" varmekilden (varmepumpe eller ved) må stå for hoveddelen. Nå er det sikkert snart 20 år siden det var under 20 kuldegrader her jeg bort, og den stabile kuldeperioden er normalt godt under 3 uker på rundt -10. Meterologisk institutt har foresten en god tjeneste for historiske værdata her: http://www.senorge.no
Jeg føler vel at dette anlegget ikke er optimalisert. Når en bruker vakumfangere så kommer en ofte opp i overproduksjon om sommeren og jeg ville ikke vært komfortabel med å reist på ferie og gruble på om akkutanken står og koker hjemme...
Dette er et klassisk dilemma med slike kombianlegg; - Vakumfangere gir høyest temperatur og best virkningsgrad, men skaper ofte problem med overproduksjon.
- Konvensjonelle fangere gir noe lavere temperatur og virkningsgrad, men overproduksjon kan aldrig forekomme når de installeres som et "tømmeanlegg"
At vakuumfangere har best "virkningsgrad" er en lite presis bekrivelse. Isolert sett har de større maksimal effekt, og de klarer også å heve vannet til høyere temperatur enn flatplatekollektorer. Likevel er det varmeanleggets totale systemvirkningsgrad, og ikke minst resulterende pris per kWh produsert energi, som er det som teller for kunden. Vakuumrør er dyre, og designer man et lavtemperatur varmeanlegg vil systemvirkningsgraden bli meget god med platplatekollektorer, og det til en lavere pris enn vakuumrør.
Når det gjelder størrelse akkumulatortank vil selvsagt større tank være noe dyrere, men vil kunne hjelpe VP eller brennere til å jobbe jevnere og med færre start/stopp sekvenser, noe som også bedrer effektiviteten til disse enhetene.
Signatur
Mvh Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen (ansatt i Aventa AS).
Han som gav oss tilbudet på solvarme skrev at problemet med overvarme blir tatt automatisk av styringssystemet så man trygt kan ta sommerferie uten å bekymre seg (mer enn ellers :p)
Som andre har vært inne på, så vil et selvdrenerende system ikke ha problemer med overproduksjon. Dette er altså solfangere som ikke er trykksatte og konstant fylt med vann/glykol-blanding, men anlegg hvor vannet kun løftes opp til fangerne når det er forhold for det. Er vannet i lageret varmere enn en satt maks-temp. vil styringen hindre pumpa i å starte. Uansett er det en fordel å unngå å overdimensjonere solfangerne i forhold til lagerstørrelse slik at dette ikke blir et stort problem i praksis.
Signatur
Mvh Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen (ansatt i Aventa AS).
Jeg bruker en omformer på 300w 12volt (likestrøm) til 230 volt (vekslelstøm). Dette er tilstrekkelig til å drive 2 stk sirkulasjonspumper og lys i kjeller og fyrrom.
I tillegg til nødstrøm (UPS) er det viktig at anlegget har montert en termisk sikkerhetsventil som kjøler vedkjelen dersom sirkulasjonspumpen slutter å virke eller nødstrømmen svikter.
Var en artikkel i går om en som fyrer med ved og har innstalert solvarme i tillegg. Står ikke så altfor mye teknisk data om anlegget. Ble nevnt at han er redd for at systemet blir for varmt om sommeren, og derfor vurdrer/lar varmtvannet renne for å få kaldt vann på tanken. (side 15 og 16)
Prisen er oppgitt til 43000 for vedfyr, 25000 for 2500 liter akkumulatortank, 24000 for solvarmeanlegget og 5800 for styring av solvarmesystemet. "arbeid" og selve gulvvarmen kommer i tillegg. Regner med det er prisen på en skeptisk rørlegger som menes der.
Det jeg selv er mest usikker på er om vedfyring blir effektivt på ett såpass lite hus som jeg og trådstarter skal varme opp. Med 43000 for selve vedfyren konkurrerer det jo uansett veldig godt i pris med luft/vann varmepumpe. Man må vel bygge opp pipe for vedfyringen. Forbruket av ved beskrives som "1 - 3 trillebårlass avhengig av temperatur" noe som holder varmen til gulvet i gang i 2 til 3 dager. Dette var før solvarmeanlegget.
For egen del tar jeg derfor følgende faktorer med, Ved: Større plassbehov for systemet, varmetilførsel til vannet mer ut fra magefølelse, hyppig vedlikehold (fyring), men samtidig høyere uttemperatur fra systemet som vil senke behovet for ettervarming av tappevann.
Varmepumpe: mindre plassbehov, ikke behov for daglig vedlikehold, lavere arbeidstemperatur på varmelager som fører til bruk av strøm til tappevann.
Sannelig ikke en lett avgjørelse å ta.
Kanskje jeg ender på ett system med mindre akkumulator (som den 750l som anbefales til 4kvm solvarmerør) og fyrer daglig ved behov, og lar solvarme og elkassett ta seg av varmebehovet når vi er borte fra hjemmet over lenger tidsrom, da regner jeg å senke temperaturen til ett minimum for å unngå at ting fryser.
Dette er et klassisk dilemma med slike kombianlegg;
- Vakumfangere gir høyest temperatur og best virkningsgrad, men skaper ofte problem med overproduksjon.
- Konvensjonelle fangere gir noe lavere temperatur og virkningsgrad, men overproduksjon kan aldrig forekomme når de installeres som et "tømmeanlegg"
To løsninger, ene var radiator, den av var å kjøre kaldt vann over forvarmespiralen til tappevannet. "Begge blir automatisk styrt av solstyringen".
Kan se for meg ett tredje alternativ, en god presenning over varmekolbene før man reiser på tur.
Det finnes en tysk kalkulator for dette med solvarme, tror jeg linket den i en annen tråd, og mener å lest andre steder også at akkumulatortank på 750 liter heller er litt i overkant på 4 kvm solvarmerør. Var vel Enovas omtale som hadde linker til dette. Det jeg har lest meg frem til er at det dekker ca 30% av varmebehovet for varmtvann og gulvvarme. Han i avisartikkelen regnet med å spare 20% ved. Merkostnaden i forhold til ett rent luft/vann-anlegg er større akkumulator og solvarmerørene. Ca 35' vil jeg tro. Merkostnaden på ett vedvarmesystem er mindre da akkumulatoren allerede er overdimensjonert i forhold til det man trenger for solvarme.
Så lenge man ikke betaler for vannet er det korttenkt å irritere seg over tapt varme på tropedager om sommeren når typisk vestlandssommer heller er nærmere 10 grader enn 20.
Det som KAN gjøre vedvarme til ett aktuelt alternativ er at det er mer effektivt den månden man kan risikere lave temperaturer og dårlig effekt på varmepumpen. Det er perioden 15. oktober - 1. mars som vil være kritisk og der den "andre" varmekilden (varmepumpe eller ved) må stå for hoveddelen. Nå er det sikkert snart 20 år siden det var under 20 kuldegrader her jeg bort, og den stabile kuldeperioden er normalt godt under 3 uker på rundt -10. Meterologisk institutt har foresten en god tjeneste for historiske værdata her: http://www.senorge.no
At vakuumfangere har best "virkningsgrad" er en lite presis bekrivelse.
Isolert sett har de større maksimal effekt, og de klarer også å heve vannet til høyere temperatur enn flatplatekollektorer. Likevel er det varmeanleggets totale systemvirkningsgrad, og ikke minst resulterende pris per kWh produsert energi, som er det som teller for kunden. Vakuumrør er dyre, og designer man et lavtemperatur varmeanlegg vil systemvirkningsgraden bli meget god med platplatekollektorer, og det til en lavere pris enn vakuumrør.
Når det gjelder størrelse akkumulatortank vil selvsagt større tank være noe dyrere, men vil kunne hjelpe VP eller brennere til å jobbe jevnere og med færre start/stopp sekvenser, noe som også bedrer effektiviteten til disse enhetene.
Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen (ansatt i Aventa AS).
Som andre har vært inne på, så vil et selvdrenerende system ikke ha problemer med overproduksjon. Dette er altså solfangere som ikke er trykksatte og konstant fylt med vann/glykol-blanding, men anlegg hvor vannet kun løftes opp til fangerne når det er forhold for det. Er vannet i lageret varmere enn en satt maks-temp. vil styringen hindre pumpa i å starte. Uansett er det en fordel å unngå å overdimensjonere solfangerne i forhold til lagerstørrelse slik at dette ikke blir et stort problem i praksis.
Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen (ansatt i Aventa AS).