17,300    23    0  

Hvordan regne virkningsgrad på varmegjennvinneren?

 130     Møre     0
24 grader inne i huset
+5 grader ute
innluft fra anlegg 18

Hva blir virkningsgraden på varmegjennvinneren?

   #1
 3,387     0
Hvis du har samme temp inn som det som går ut er det 100% gjennvinning (forutsatt at det er kaldere ute enn inne)

Hvis temperaturen inn er lik temperaturen ute så har du 0% gjennvinning (typisk frikjøling)



Du har i dette tilfellet (24 * x)/100=18  x=75   Dvs 75% gjennvinning.

  (trådstarter)
   #2
 130     Møre     0

Hvis du har samme temp inn som det som går ut er det 100% gjennvinning (forutsatt at det er kaldere ute enn inne)

Hvis temperaturen inn er lik temperaturen ute så har du 0% gjennvinning (typisk frikjøling)



Du har i dette tilfellet (24 * x)/100=18  x=75   Dvs 75% gjennvinning.




Sikker?? Hmmm....

Hvis det var 17 grader ute og 24 inne og 18 på innluft. Fortsatt 75 % gjennvinning?

   #3
 1,323     Østlandet     0
Denne veldig forenklede regnemåten har jeg stusset over også. Det må vel være differansen mellom temp ute og temp inn i huset som er poenget her?
I eksempelet til sobo øker temperaturen med 1 grad, det er jo ikke særlig effektivt eller?
   #4
 93     Rogaland     0
Jeg er ikke så flink med formler, men pleier få det til med logikk.

Aasg skriver: "Hvis du har samme temp inn som det som går ut er det 100% gjennvinning (forutsatt at det er kaldere ute enn inne)

Hvis temperaturen inn er lik temperaturen ute så har du 0% gjennvinning (typisk frikjøling)"

Dette er jeg enig i. Det er 19 grader i forskjell på inne og ute-temperaturen. 19 grader utgjør forskjellen på 0 og 100% altså må 100% fordeles på 19 grader. Da får jeg at 1 grad utgjør 5,26%.

Varmegjenvinneren øker temperaturen med 13 grader som jeg ganger med 5,26% per grad og ender opp med 68,4% gjenvinning.

Bruker man denne metoden med 17 ute 24 inne og 18 på inn-luften får jeg 14,3% effektivitet.

Redigert: Stokket om på % og grader.
Signatur
   #5
 5,725     0
Heilt korrekt!

Virkningsgrad er (TempInnLuft-TempUteLuft)/(TempInneLuft-TempUteLuft) forutsatt samme luftmengde.

I det første tilfellet: (18-5)/(24-5)=68%

I det andre tilfellet: (18-17)/(24-17)=14%
   #6
 2,413     Ønsker ikke besøk av deg     0
Dette blir for enkelt. Man må ta høyde
for luftmender og relativ luftfuktighet.



Heilt korrekt!

Virkningsgrad er (TempInnLuft-TempUteLuft)/(TempInneLuft-TempUteLuft) forutsatt samme luftmengde.

I det første tilfellet: (18-5)/(24-5)=68%

I det andre tilfellet: (18-17)/(24-17)=14%

   #7
 5,725     0
Da får du opplyse oss da  ;)

Mengdene har vi hensynstatt og (absolutt) luftfuktighet er nok den samme inn som ut med de luftmengder vi her snakker om, ellers hadde huset innvendig bli enten fuktig eller tørt over tid.
De mengder fuktighet vi tilfører inne i et hus er nok i denne sammenheng små.

Kva har relativt fuktighet med dette å gjere?
Trudde vi snakka om varmeoverføring og ikkje kva lufta kan holde av fuktighet?

   #8
 974     0

24 grader inne i huset
+5 grader ute
innluft fra anlegg 18

Hva blir virkningsgraden på varmegjennvinneren?


Litt forenkla: Vi seier at luftmengdene er like (det stemmer ikkje heilt fordi inn-luft ved 18 C tek mindre plass enn innelufta ved 24 C), vi reknar lik varmekapasitet (stemmer nesten, men er litt større for høgare temperatur), og vi ser bort frå at fukt frå inne-lufta kondenserer på veg ut.
Med desse forenklingane vil temperaturendringane vere dei same: frå 5 til 18 på veg inn (temp auke 13 C), og dermed 13 C nedkjøling på veg ut, altså frå 24 til 11 C. Du kunne i teorien kjølt ned lufta til 5 C, altså 19 C nedkjøling. Du utnytta 13/19=68%.

Men.... : Når du kjøler ned luft, vil vassdamp kondensere og avgje varme. Det kan ha noko å seie for intervallet 24-11C (den aktuelle nedkjølinga), og det vil vanlegvis ha noko å seie for 24-5 C (den teoretiske samanlikninga).  Då må du velje korleis dette skal reknast....og her finn du alltids nokon som er usamd med deg.
   #9
 219     0


24 grader inne i huset
+5 grader ute
innluft fra anlegg 18

Hva blir virkningsgraden på varmegjennvinneren?


Litt forenkla: Vi seier at luftmengdene er like (det stemmer ikkje heilt fordi inn-luft ved 18 C tek mindre plass enn innelufta ved 24 C),


I volum er det ikke likt, men i masse er det tilnærmet likt. Antall Kg luft inn er likt antall Kg luft ut er vel antakelsen.
K
   #10
 5,725     0

Litt forenkla: Vi seier at luftmengdene er like (det stemmer ikkje heilt fordi inn-luft ved 18 C tek mindre plass enn innelufta ved 24 C), vi reknar lik varmekapasitet (stemmer nesten, men er litt større for høgare temperatur), og vi ser bort frå at fukt frå inne-lufta kondenserer på veg ut.
Med desse forenklingane vil temperaturendringane vere dei same: frå 5 til 18 på veg inn (temp auke 13 C), og dermed 13 C nedkjøling på veg ut, altså frå 24 til 11 C. Du kunne i teorien kjølt ned lufta til 5 C, altså 19 C nedkjøling. Du utnytta 13/19=68%.

Men.... : Når du kjøler ned luft, vil vassdamp kondensere og avgje varme. Det kan ha noko å seie for intervallet 24-11C (den aktuelle nedkjølinga), og det vil vanlegvis ha noko å seie for 24-5 C (den teoretiske samanlikninga).  Då må du velje korleis dette skal reknast....og her finn du alltids nokon som er usamd med deg.

Iom. at utlufta er litt varmare enn utelufta (pga. <100% virkningsgrad), og innhaldet av fuktighet det same (tilnærma) vil det ikkje bli noko kondensering i varmevekslaren. Kun under spesielle forhold med mykje klestørk & dusjing innvendig kan ein får kondensering. Eg har aldri sett ein dråpe vatn fra anlegget mitt. Så ingen korrigering av virkingsgrad for fuktighet under vanlige forhold etter mi meining. Ingeniøren (fra Hamstad) som dimensjonerte anlegget mitt sa at eg nok aldri ville sjå noko vatn i avløpet fra veksleren, denne er ein kryssvarmeveksler med 60 (målt) -70%(oppgitt) virkingsgrad. Nærmar ein seg 100% virkingsgrad, aukar naturligvis sjansen for kondensering. På 68% (som her spurt om) vil eg påstå tilnærma lik null.

Og er du er enig i at mengde lufta som kjem inn er den same som fer ut att (bortsett fra lekasjer som eg meiner me ser bort i fra her), dvs. samme mengder i kg.
Så utviding pga. temperaturauke er uvesentlig for varmevekslaren?