Virkningsgrad er (TempInnLuft-TempUteLuft)/(TempInneLuft-TempUteLuft) forutsatt samme luftmengde.
I det første tilfellet: (18-5)/(24-5)=68%
I det andre tilfellet: (18-17)/(24-17)=14%
dette er riktig utrekning! når det gjelder lufthastiget/mengder avtar virkningsgraden serlig på xveksler ved stor hast. rotor er frekvensstyrt og regulerer hast etter behov. denne formelen utregner der og da med de lufthastigheter, fukt og andre mystiske faktorer er å dra det litt langt. er det xveksler kan det være lurt å sjekke isdannelse før utregninger, da isen naturlig stjæler varme
Litt forenkla: Vi seier at luftmengdene er like (det stemmer ikkje heilt fordi inn-luft ved 18 C tek mindre plass enn innelufta ved 24 C),
I volum er det ikke likt, men i masse er det tilnærmet likt. Antall Kg luft inn er likt antall Kg luft ut er vel antakelsen.
Det vert litt forenkla same korleis ein snur det. Men ja, tilnærma like varmekapasitetar og same massestraumar eller (stoff)mengder. Kanalane er dei same anten det er -25 eller +10 ute - men same volumstraum varma opp frå -25 inneheld meir masse enn ved +10.
Iom. at utlufta er litt varmare enn utelufta (pga. <100% virkningsgrad), og innhaldet av fuktighet det same (tilnærma) vil det ikkje bli noko kondensering i varmevekslaren.
Det stemmer ikkje heilt. Du vil vanlegvis ha meir fukt (absolutt) i innelufta enn i utelufta, og du kan ha mykje meir. Dersom du i dømet har 44% eller meir RF inne (24 C) vil det kondensere når lufta vert kjølt ned til 11 C på veg ut. I dette tilfellet (utan stor klesturk, akvarium og dusjing)gjer det ikkje så mykje frå eller til for den aktuelle varmen. Men spørsmålet galdt verknadsgraden, og då må vi også verte samde om kva som er 100%. Dei fleste er samde om at det er nedkjøling til utetemperatur (i dømet 5 C) som er 100%. Men då får du kondens dersom innelufta har RF>29%, og det er det mange som har. Vi kunne endra dømet til utetemp 0 C eller -10 C, og fått endå lågare grense for å få kondens (eller ising). Her gjer usemja om kondensvarmen større utslag. Dersom kondensvarmen er med, vil verknadsgraden verte ein del mindre enn dei 68% vi kom fram til utan kondensvarme.
Kva synspunkt folk har i dette spørsmålet heng ofte saman med kva slag varmevekslar dei "har tru på". Dei som framhevar regenerative VV (med rotor - tek vare på noko av vassdampen og dermed noko av kondensvarmen) meiner gjerne at kondensvarmen må vere med. Dei som finn favorittane mellom rekuperative vekslarar, synest gjerne ikkje det er så viktig med denne kondensvarmen.
Egentlig ulike formler for ulike typer anlegg om en skal være veldig nøye. Den veldig forenklede jeg satte opp i full fart ble nok litt vel enkel, men den blir ikke helt riv ruskende gal, men pluss/minus 10% omtrent så ikke mer enn veiledende.
Men luftfuktighet, strømningshastiget gjennom veksleren og slike ting gjør ikke all verdens ved enkelte typer, men utetempen datt ut for meg gitt
Men spørsmålet galdt verknadsgraden, og då må vi også verte samde om kva som er 100%. Dei fleste er samde om at det er nedkjøling til utetemperatur (i dømet 5 C) som er 100%. Men då får du kondens dersom innelufta har RF>29%, og det er det mange som har. Vi kunne endra dømet til utetemp 0 C eller -10 C, og fått endå lågare grense for å få kondens (eller ising). Her gjer usemja om kondensvarmen større utslag. Dersom kondensvarmen er med, vil verknadsgraden verte ein del mindre enn dei 68% vi kom fram til utan kondensvarme.
Når ein har virkingsgrad på 68% er vel sjansen for å få kondens svært liten? Viss du reknar på dei mengdene med fuktighet du må tilføra lufta inne med 0,5 luftvekslingar pr. time for å kunna få kondens med 68% nedkjøling av avkastlufta, så er dei ikkje så reint små. Eg skal rekna det ut ein dag .... Men er enig med at om ein får kondens eller is, så endrar dette virkingsgraden. Og 100% er at innlufta har same temperatur som innelufta.
Når ein har virkingsgrad på 68% er vel sjansen for å få kondens svært liten? Viss du reknar på dei mengdene med fuktighet du må tilføra lufta inne med 0,5 luftvekslingar pr. time for å kunna få kondens med 68% nedkjøling av avkastlufta, så er dei ikkje så reint små. Eg skal rekna det ut ein dag .... Men er enig med at om ein får kondens eller is, så endrar dette virkingsgraden. Og 100% er at innlufta har same temperatur som innelufta.
Spørsmålet er eigentleg ikkje om det faktisk er kondens, men om ein skal rekne med kondensvarmen. Regenerative varmevekslarar (rotor med adsorpsjon) tek vare på ein del av kondensvarmen utan at det er kondens. Og: ikkje alle er samde i at dette tilfellet hadde 68% verknadsgrad...
Aasg: du kan sikkert hevde at det er ulike mål for ulike system. Men likefullt er dei til same føremål og til kundar som må kunne samanlikne. Det er då somme VVS-folk vert hissige når konkurrenten brukar "feil" verknadsgrad... (jadå - eg har opplevd det).
24 grader inne i huset +5 grader ute innluft fra anlegg 18 Hva blir virkningsgraden på varmegjennvinneren?
Spiller det noen rolle hva slags luftmengder, fuktighet og andre faktorer som spiller inn hvis dette er de faktiske tallene? En ting er å forsøke å regne seg frem til hva et anlegg som ikke er i drift sannsynligvis vil gi, noe annet er vel å regne på de faktiske tallene? Dersom det er 24 grader inne, 5 grader ute og innluften fra anlegget er 18 grader, så vil jo ikke disse øyeblikkstallene endre seg i forhold til hvilke forbehold man tar om RH, volumer, osv? ???
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
dette er riktig utrekning! når det gjelder lufthastiget/mengder avtar virkningsgraden serlig på xveksler ved stor hast.
rotor er frekvensstyrt og regulerer hast etter behov.
denne formelen utregner der og da med de lufthastigheter, fukt og andre mystiske faktorer er å dra det litt langt.
er det xveksler kan det være lurt å sjekke isdannelse før utregninger, da isen naturlig stjæler varme
Kent (Jobber i ventilasjonsbransjen)
N=(T2-T3)/(T2-T0)
der T0 = Temperatur inntak, T3 = Temperatur avkast, T2 = Temperatur i fraluftskanal før varmegjenvinner.
Det vert litt forenkla same korleis ein snur det.
Men ja, tilnærma like varmekapasitetar og same massestraumar eller (stoff)mengder.
Kanalane er dei same anten det er -25 eller +10 ute - men same volumstraum varma opp frå -25 inneheld meir masse enn ved +10.
Det stemmer ikkje heilt. Du vil vanlegvis ha meir fukt (absolutt) i innelufta enn i utelufta, og du kan ha mykje meir. Dersom du i dømet har 44% eller meir RF inne (24 C) vil det kondensere når lufta vert kjølt ned til 11 C på veg ut. I dette tilfellet (utan stor klesturk, akvarium og dusjing)gjer det ikkje så mykje frå eller til for den aktuelle varmen.
Men spørsmålet galdt verknadsgraden, og då må vi også verte samde om kva som er 100%. Dei fleste er samde om at det er nedkjøling til utetemperatur (i dømet 5 C) som er 100%. Men då får du kondens dersom innelufta har RF>29%, og det er det mange som har. Vi kunne endra dømet til utetemp 0 C eller -10 C, og fått endå lågare grense for å få kondens (eller ising). Her gjer usemja om kondensvarmen større utslag.
Dersom kondensvarmen er med, vil verknadsgraden verte ein del mindre enn dei 68% vi kom fram til utan kondensvarme.
Kva synspunkt folk har i dette spørsmålet heng ofte saman med kva slag varmevekslar dei "har tru på". Dei som framhevar regenerative VV (med rotor - tek vare på noko av vassdampen og dermed noko av kondensvarmen) meiner gjerne at kondensvarmen må vere med. Dei som finn favorittane mellom rekuperative vekslarar, synest gjerne ikkje det er så viktig med denne kondensvarmen.
Men luftfuktighet, strømningshastiget gjennom veksleren og slike ting gjør ikke all verdens ved enkelte typer, men utetempen datt ut for meg gitt
Når ein har virkingsgrad på 68% er vel sjansen for å få kondens svært liten?
Viss du reknar på dei mengdene med fuktighet du må tilføra lufta inne med 0,5 luftvekslingar pr. time for å kunna få kondens med 68% nedkjøling av avkastlufta, så er dei ikkje så reint små. Eg skal rekna det ut ein dag ....
Men er enig med at om ein får kondens eller is, så endrar dette virkingsgraden.
Og 100% er at innlufta har same temperatur som innelufta.
Som Dere ser så er effekten bare 50% men vist Dere ser avviket mellom avkast og returluft så er effekten høyere.
Vil hevde at anlegget nå bruker omtrent 3 timer for å normalisere seg.
Tviler på at dette er tatt med i effektgraden i reklamen
Spørsmålet er eigentleg ikkje om det faktisk er kondens, men om ein skal rekne med kondensvarmen. Regenerative varmevekslarar (rotor med adsorpsjon) tek vare på ein del av kondensvarmen utan at det er kondens.
Og: ikkje alle er samde i at dette tilfellet hadde 68% verknadsgrad...
Aasg: du kan sikkert hevde at det er ulike mål for ulike system. Men likefullt er dei til same føremål og til kundar som må kunne samanlikne. Det er då somme VVS-folk vert hissige når konkurrenten brukar "feil" verknadsgrad... (jadå - eg har opplevd det).
Spiller det noen rolle hva slags luftmengder, fuktighet og andre faktorer som spiller inn hvis dette er de faktiske tallene? En ting er å forsøke å regne seg frem til hva et anlegg som ikke er i drift sannsynligvis vil gi, noe annet er vel å regne på de faktiske tallene? Dersom det er 24 grader inne, 5 grader ute og innluften fra anlegget er 18 grader, så vil jo ikke disse øyeblikkstallene endre seg i forhold til hvilke forbehold man tar om RH, volumer, osv? ???
Du skal være sikker på at leverandørene har brukt ypperste tildels aldri eksisterende forhold for å få opp virkningsgraden.
Har hørt at dette skal standariseres etterhvert men kanskje VIAS vet mer om dette hvor langt det har kommet.