Det stemmer nok det du sier. Det har blitt veldig flott der, men det er historisk sett veldig spennende i Berlin, merkede og umerkede minnesmerker over alt.

Men selv om de fleste nok søker det nye så er det utrolig mye spennende av eldre arkitektur, lett å finne ved å kjøpe noen guidebøker.

Rett ved siden av Olymiastadion finner man også LeCobusier sitt unite d'habitation, som skulle være en by i byen. Utrolig stort og spennende konsept.

Det tror jeg, så ganske bra ut faktisk, var ikke innom, så det fra togstasjonen. Var bikkjekaldt så vi gikk ikke så alt for mye den dagen. Var sammen med flere av arkitektene våre (norske) som har studert i Tyskland og fikk høre mye spennende og interessant.

Forøvrig er u-bahn, s-bahn og tog så godt utbygget og presist at det ved å kjøpe et flerdagerskort er enkelt og billig å reise Berlin rundt.

Berlin er billig og vi betalte 6.300,. kroner for 6 overnattinger på 5 stjerners hotell Westin Grand i Friedrichstrasse inkl fly tur retur for to personer.

Rimelig mat og godt drikke og lett å gjøre seg forstått da nesten alle snakker engelsk.

Hotellet kan virkelig anbefales. http://www.westingrandberlin.com/

Også en del som snakker tysk der Elsker Berlin, pleier å dra dit minst en gang i året. Byen passer bra både med og uten barn. Vi har "fast" tilhold på Alexanderplatz, nærmere bestemt på Park Inn ( det høye bygget man ser i bakgrunn på bildet fra Karl Marx strasse).

Takk for tips om nye reisemål innad i byen. Har tradisjonelt bodd og vært i øst 95% av tiden. Ser ut til at jeg må bevege meg lenger vest denne gangen. Byen er rik på historie, som jo er min greie, men arkitektur og arkitekturhistorie er også interessant. 

Ved Potzdamer Platz kan man leie Trabant, http://trabantberlin.de/english/, og få en rundtur i gamle DDR. Man kjører i "tog" og guiden forklarer ved hjelp av walkie talkie. Så fantatstisk morsomt ut, mens blårøyken sto rundt bilene. :D

Verd å få med seg er også gamle Tempelhof flyplass, som lå midt i byen. Under blokaden landet det et fly der hver 63 sekund døgnet rundt. Hovedbygninger og hangarer er så store at man vanskelig kan fatte det. Tempelhof er opplyst å være den nests største bygningen i verden, uten at jeg kan føre bevis for at det er korrekt.

Som jeg har skrevet før trodde jeg ikke at jeg ville la meg påvirke av arkitektur, men jeg ser det at jeg om jeg vil eller ei, blir påvirket på den måten at jeg tenker ofte på det og blir skremt/imponert over størrelsen.

Kombinerer man dette med evnen til å glede seg over historie og arkitektur blir opplevelsen av Berlin utrolig flott og sterk.

Siste redigering: Tuesday, February 7, 2012 11:31:01 AM av incognito

Nå vekker du masse gamle minner for meg, siden jeg studerte flere år i Berlin på 90-tallet...

Jeg bodde faktisk i en hybel i 9.etasje med utsikt til Potsdamer Platz mens de holdt på å bygge hele området opp igjen. (Det lå rett ved muren og var derfor ikke bebygd etter krigen.) I tillegg til den nye Potsdamer Platz, er det også spennende å se på Philharmonie og Staatsbibliotek zu Berlin i det området. Jeg husker at det var helt overveldende å gå inn i Staatsbibliotek første gang...

Og Tempelhof ER imponerende. Det føles som man går tilbake til 50-tallet når man går inn der...

Samtidig skal man ikke glemme alle de vanlige bolighusene fra cirka 1900 som overlevde krigen. De har også noe for seg... Og det er spennende å se hvordan området som rundt Oranienburger Tor/Hackescher Markt ble forvandlet etter muren falt. (Det var også noe jeg var vitne til i min tid i Berlin.)

Jeg håper at noen tok deg med til Tacheles...

Dessverre fikk jeg ikke sett Tacheles og Oranienburger Tor, skal få sett på det ved neste tur i April/Mai. Jeg vil tro at det var spennende å se utviklingen i Berlin rett etter at muren falt.

Min bedre halvdel, som er arkitekt, ville også innom en del (dyre) butikker, så det ble ikke bare sight seeing. :D

Men for den som har interesse for 2 verdenskrig og ikke minst den kalde krigen er Berlin et eventyr. God og dårlig arkitektur finnes, men det er i mine øyne alltid noe å glede seg over, ikke minst god mat og drikke.

Personlig har jeg ikke klart å se skjønnheten i Philharmonie, men smaken er forskjellig. Men man skal være blasert om man ikke lar seg imponere av Sony senter og taket over plassen som skifter farge on kvelden.

Jeg gleder meg som en unge til neste tur igjen.

Vi ser at arkitektur gleder og forferder. Noen ser det estetiske i funkis, andre i sveitservillaer. Begge stilarter er noe unorske, og den urnorske stilen er vel mer typiske våningshus man finner utenfor bysentra, f.eks på bondegårder.

Man opplever at f,eks et hus som Block Watnes lykkebo, som er Norges mest solgte kataloghus, omtales som lite provoserende.

Hva er det som begeistrer folk når det gjelder hus og hva er det som gjør at et utseende blir lagt for hat?

Hvordan påvirkes vi av arkitektur?

Jeg ber innstendig om at de som svarer holder seg til det jeg spør om, altså hva slags påvirkning arkitektur har.

Jeg ønsker IKKE svar om at man ikke liker det ene eller det andre uten en forklaring. Det er nok av tråder som er ødelagt av det bare kommer en spissformulering, kun for å provosere.

Derfor, vær så snill og ikke ødelegg denne tråden med trolling.

Jeg skal holde meg unna spissformuleringer og trolling, men subjektivt må det nødvendigvis bli. Jeg har så vidt jeg vet ingen arkitektur jeg legger for hat, men boliger som tiltaler meg spesielt er boliger med god tilpassning til terreng, solforhold, utsikt og ikke minst gjennomtenkte løsninger innvendig. Ofte får man ikke ikke oppfylt alt dette ved å tilpasse tomta til et ferdighus. Eksempel på en lokal favoritt for min egen del: http://www.krogsveen.no/prospekt/1092092410/Enebolig/Hamar_Hamar Tegnet av Espen Poulson i 1952. Litt små soverom kanskje, men det veies opp av adgang til svalgang fra alle soverom. God tilpassning til tomt.

God arkitektur er svært viktig for samfunnet som helhet og for livskvaliteten til mange mennesker. Nasjonen kan være stolte av det vellykkede Opera-huset, og på samme måte soler byer som Stockholm, London, Paris osv seg i glansen av vakker, modig og grandios arkitektur. Arkitektur er en av de viktigste parameterne for å bygge vellykkede byer og tettsteder. Hvem får ikke en lengsel etter natur og det landlige liv ved å se flotte bondegårder i grønne omgivelser... Det blir ikke det samme å se bilde av den lokale sementfabrikken.

Arkitektur er således et særdeles undervurdert uttrykksmiddel, ikke minst i Norge. Dessverre er det ferdighusprodusentene som dominerer markedet med sine Pizza Grandiosa-hus som er tegnet så kjedelig, grått og middelmådig at man nærmest får svettetokter, ref. Lykkebo. Det er veldig synd at det har blitt slik, men det har opplagt mye med prisnivået på boligbygging å gjøre. Jeg vil si at tilnærmet 90 % av det som bygges i dag er totalt uinteressant arkitektonisk - ja, faktisk av irriterende dårlig kvalitet. Men folk må jo ha et sted å bo, og vi vet at i enteprenørbransjen har man paradokset med god lønnsutvikling og lav produktivitetsvekst. Høy aktivitet i økonomien, lav ledighet og høy innvandring bidrar til at prisene på boligbygging er langt over hva de bør være. Bolig sluker budsjettene til folk, mye fordi det meste produseres lokalt i et presset marked. Arbeidsintensive varer er veldig kostbare i et land som Norge, men innen boligbygging er vi nærmest tvunget til å velge lokalt om man skal bygge annet enn Lykkebo osv. Det er ikke som i klesmarkedet hvor man kan handle billig fra Kina, til hvilken kvalitet som helst.

At et så rikt folk som nordmenn skal bo i Lykkebo er en fallitterklæring - vi er jo i realiteten Lottovinnere alle sammen. Det er også spesielt siden nordmenn generelt bryr seg veldig mye om hjemmene sine, og man kanskje kunne forventet høyere krav til arkitektur... Skal ikke komme nærmere inn på hva det siste kan skyldes  :)

Jeg tror nok at prisnivået er en veldig viktig faktor i valg av hus. Mange kjøper kataloghus og det er ikke alltid tilpasset tomten.

Jeg tror også at mange forbinder arkitektur med snobbethet, og det har vært en tradisjon å tegne sitt eget hus. Og slik er det fortsatt. Det man tegner selv er det beste.

I Norge har man vel ikke hatt så veldig stor påvirkning fra utlandet, annet enn funkisstilen eller Bauhaus. Blant tradisjonalistene er jo dette er skjellsord og de opparbeider en aggresjon som er fascinerende.

Når det er snakk om monumentalbygg så ser man ofte kritkken om at denne type bygg går på bekostning av sykehjemsplasser osv. Det er ingen forståelse for estetikk og at det bringer mye positivt med seg. Det nye operahuset er HELT GENIALT, tenk å lage et hus som er en av Oslo største attraksjoner og som man kan gå tur på taket på.

Jeg tror generelt at vi i Norge ikke er vant med europeisk påvirkning, og vi ønsker det heller ikke. Janteloven står fortsatt sterkt her i Norge og vi legger oss ofte bort i hvor stort naboen bygger. Jeg jobber selv med en sak nå hvor saksbehandler har meninger om hvor stort huset skal være.

Den som bygger annerledes skal være klar over hva han setter igang med. De "etablerte" i boligstrøkene vil ofte ha det slik det alltid har vært, og klager ofte på det nye.

jeg legger ved en del eksempel på hus tegnet av arkitekt Finn Saandmæl, som har tegnet hytte til blant annet Kjell Inge Røkke.

Hva synes dere om denne stilen, og begrunn litt mer enn bare at jeg ikke liker/liker.

Den siste: sand5 kan kanskje gå ann, de øvrig likte ikke jeg. Synes det blir for tunge tak og med for mye juggel på taket med masse takløft og vinduer.
Har sans for mur/tegl, men med måte. Se på Slottet eller Universitetet, enkel rene linjer uten masse dill-dall.

Hva med disse?

Bilde sand5 er jo et tilbygg, bassenghus, garasje elns til flatlands bolig. 

Bilde 5 er hele huset, men den venstre delen er blant annet et bassenhus ja.

Jeg er enig med KjellG at det er for mye tunge tak og andre detaljer på Saandmæl huset for min smak hvis jeg skulle bygge selv, men jeg synes det ville vært et fint innslag i nabolaget hvis en nabo bygget noe med slike detaljer. (Jeg har ikke råd å bo i et strøk hvor folk har råd til så store hus, men et mindre hus med slike detaljer på nabotomt ville greit for meg.)

Jeg synes Tyrolerhus er fine i Tyrol, men jeg synes det blir litt feil å bygge mye sånt i Norge. Selvfølgelig er det også fint hvis noen som virkelig elsker slike hus bygger sånt for seg selv i Norge. Hvis jeg skulle importe byggestil fra et annet land, ville jeg foretrukket noe litt mer moderne for meg selv...

Jeg liker mye forskjellige stiler innenfor arkitektur, men det er viktig for meg at et hus passer bra inn i sitt miljø. Det betyr ikke at man ikke kan bygge funkis i Drøbak eller Kragerø eller Røros, men det blir vasnkeligere å finne noe som mange synes vil passe...

Når jeg får tid skal jeg prøve å skrive om noen eksempler på nyere hus i Drøbak som jeg synes er vellykket eller ikke - med begrunnelse - men akkurat nå klatrer datteren min på TV og vil sikker ha litt oppmerksomhet fra mor...

incognito Monday, October 8, 2012

Jeg jobber selv med en sak nå hvor saksbehandler har meninger om hvor stort huset skal være.

Jeg regner med at det er for stort

jeg legger ved en del eksempel på hus tegnet av arkitekt Finn Saandmæl, som har tegnet hytte til blant annet Kjell Inge Røkke.

For meg blir disse husene for mye. Det får være måte på hvor mange vorter du har på taket. Slike utvekster var opprinnelig et utslag av huset var for lite. Husene hans er laget av påkostete materialer, men mange av dem er katastrofalt dårlig bygget. Han har vært igjennom en rettsak angående byggefeil i et hus i nabolaget. Om han tapte eller vant husker jeg ikke.

Iom. at jeg er en sjømann, er jeg ikke bevandret i den arkitektiske verden, og vil derfor ikke komme med så mange bastante meninger.

Du har nevnet noen ganger Lykkebo fra Block Watne. Personlig liker jeg ikke det huset, men det er mest på det estetiske plan. Planløsningen derimot er ikke så halvgærn. Jeg vil tro pga. det, og pris, at mange velger dette produktet.

Selv er jeg ute etter en firkantet kloss i 2 etasjer, pga at det vil passe både meg og tomten.

I mange andre innlegg har det blitt annbefalt å bruke artitekter når det er mulig. Selv om ofte prisen på en slik tjeneste er høyere enn et "rent" kataloghus, vil man ofte få et bedre produkt. Personlig har jeg tegnet et hus som jeg trodde var perfekt til mitt bruk. Etter å ha vert i kontakt med en teknisk tegner, (Byggnings ingeniør) fikk jeg en del aha opplevelser, som jeg ikke hadde tenkt på. Bare ett toalett i andre etasje, var ingen god løsning. Jeg tar meg den frihet å legge ved mitt "hus".

Derimot vil jeg hevde at pris ikke alltid går hånd i hånd med produktet som leveres. Jeg er en ivrig seer av programmet "Grand Design" og regner med at flere enn meg ser flittig på det.
I det programmet har det vært mange gode eksempler på bra design. Det huset som hadde en bue murt av stein er min favoritt. Med det mener jeg funksjonalitet. Det hjelper lite hvis man har det fineste huset i gata, men må gå opp og ned 4 i forskjellige trapper hvis man skal på do....
Et godt eksempel på dette var et hus i serien fra Australia. Det var dyrt, ca 10 mill NOK, men de hadde mange dårlige løsninger. Bla. var kjøkken vinduet for lavt. De skulle bruke det som bakplate på kjøkken benken. Et annen stuevindu var feil plassert slik at de ikke kunne se ut fra det, når de brukte kontoret. Utvendig så det ok ut. En moderne firkantet kloss med mange vinduer.
Summa sumarum er artiketur en dyr måte å uttryke seg på. Det er derfor det en flere møbeldesignere enn arkitekter. Derimot er god arkitektur varig, og fullt på høyde med topp kunst. Operaen i Oslo er kanon bra. Derimot er det synd at Lamda prosjektet gikk i dass. Ikke bare hadde det vært et bra bygg til vår største maler, det hadde passet godt sammen men Operaen i tillegg.

Jeg brukte bevisst de eksemplene med Sandmæl og Tyrolerhus, og et flertall av arkitekter fordømmer husene, det samme med byggesaksbehandlerne.

Sandmælhusene har et veldig særpreg og er veldig unorske. Sandmæl er utdannet i USA og er nok inspirert av amerikanske hus.

Mange av husene er plassert på Nesøya i Asker, som er et område hvor det er god økonomi.  Jeg har inntrykk av at det er to meninger om disse husene, enten liker man denne stilen VELDIG, eller så liker man den IKKE.

Vi ser da at arkitektur skaper følelser, både på godt og ont, og det er veldig spennende.

Nå er det vel med arkitektur som mange andre ting at man må venne seg til nye ting før man aksepterer, og senere liker dem. Jeg vil tro at utfordrende arkitektur først blir applaudert av kolleger før allmunen trykker den til sitt bryst. Det gjør nok at de store protestene mot nye utrykksmåter stilner etter en tid. Når jeg skriver dette tenker jegikke på Sandmels hus. Folk må gjerne bygge dem, men jeg tror ettertiden vil se på dem som symboler på jappetiden. På den annen siden kan jeg jo ta feil. Kitsj er jo blitt inn igjen. Lykkebo vil kanskje en gang også fremstå som tidstypisk for en periode i Norge slik Selvaag-kassene gjør.

Monumentalbygg er selvsagt diskutabelt, men jeg har lagt ved noen eksempler i art deco stil, som er en stilart jeg er veldig svak for.

Jeg leter etter flere bilder, men interiørene i art deco stil er i mine øyne kustverk.

Art deco er ikke en veldig kjent stil og den er meget omdiskutert, blir ofte beskyldt for å være vulgær og overdrevent overdådig.

Brutalisme

Brutalisme er en stilretning innen modernistisk arkitektur som fikk en viss oppslutning fra midten av 1950-årene til begynnelsen av 1970-årene. Tidlige eksponenter for retningen var den franske arkitekt Le Corbusier og den tysk-amerikanske arkitekt Mies van der Rohe. Blant kjennetegnene for stilen er bruken av rå, ubehandlet betong og «ærlig» materialbruk, eksponering av konstruktive bygningsledd og tekniske installasjoner, og enkle geometriske former.

Foruten Le Corbusier og Mies van der Rohe var flere internasjonalt kjente arkitekter aktive utøvere som bidro til å etablere retningen. De viktigste var Louis Kahn i USA og Alison og Peter Smithson i Storbritannia.

I norsk arkitektur skapte flere fremtredende arkitekter i perioder verker som mer eller mindre konsekvent preges av brutalismen. Blant de viktigste er Sverre Fehn (Den nordiske paviljong i Venezia 1958-1962, Hedmarksmuseet 1963-70, Døveskolen på Skådalen i Holmenkollåsen, 1971-1977) og Lund + Slaatto Arkitekter (St. Hallvard kirke og kloster 1966, Chateau Neuf 1963-71). Også Erling Viksjø blir av noen regnet som en brutalistisk arkitekt, kjent for byggverk som Bergen rådhus 1968-1974, hovedkontoret til Standard Telefon og Kabelfabrik 1968, og regjeringskvartalet 1952-70. Det kan imidlertid diskuteres om Viksjøs bruk av naturbetong kvalifiserer ham for å kalles brutalist, siden betongen nettopp ikke er «rå», men tvertimot foredlet ved sandblåsing som fremhever tilslaget av rundslipt elvegrus.

I 2010 ble det foreslått å frede flere brutalistiske bygninger i Stavanger.

De engelske arkitektene Alison og Peter Smithson lanserte begrepet i 1954, basert på det franske uttrykket béton brut («rå betong»), som ble benyttet av Le Corbusier til å beskrive betong som framstår ubehandlet etter at forskalingen er fjernet, med avtrykk av forskalingsbordene eller kryssfinéren som har vært benyttet.

Dette var en teknikk som Le Corbusier benyttet på mange av sine bygninger etter andre verdenskrig, eksempelvis Unité d'Habitation i Marseille bygget i perioden 1947 til 1952.

Begrepet ble utbredt da den engelske arkitekturkritikeren Reyner Banham brukte det som tittel på sin bok The New Brutalism: Ethic or Aesthetic? fra 1966 for å beskrive de da veletablerte, ulike arkitektoniske tilnærmingene som var rådende, særlig i Europa.

Reyner Banham definerte begrepet New Brutalism som en arkitekturstil.
Han mente at dens fremste kjennetegn er:
1, Memorability as an Image (Lett gjenkallelig visuelt inntrykk)
2, Clear exhibition of Structure (Fattbar, synlig struktur)
3, Valuation of Materials "as found" (Bruk av ubearbeidede materialer)

Andre trekk som Banham mente å finne i flere brutalistiske byggverk, var formalistiske planformer og bruk av klassiske prinsipper for utforming. Han merket seg hvordan Rudolf Wittkowers bok Architectural Principles in the Age of Humanism fra 1949 hadde påvirket mange av tidens yngre arkitekter.

Begrepet brutalisme har også konnotasjoner av brutal og brukes i dag ofte nedsettende om arkitektur, spesielt fra 1950–70-tallet.

Jeg er fascinert av russisk arkitektur og der er det MYE brutalisme.

Jeg er fascinert av russisk arkitektur og der er det MYE brutalisme.

Da skulle du ha tatt med Rådhuset i Ålesund før de skiftet fasade ;)
Man fikk uregelmessig avføring av å se på det.......

incognito Monday, October 8, 2012

Bilde 5 er hele huset, men den venstre delen er blant annet et bassenhus ja.

Se der ja, hjalp å ikke surfe på mobilen. Fikk med et helt hus denne gangen

Jeg liker mye av brutalismen, men det er virkelig en tilvenningssak. Mange bygninger i denne stilen virker heller som uttrykksløs masseproduksjon fra sent 40-, tidlig 50-tall da land skulle gjenreises. Østblokkland er fulle av disse mastodontene og for å gjøre vondt verre så har man spandert på dem litt maling for 20 år siden.

Personlig synes jeg brutalismen er i sitt ess når også uttrykket er brutalt. Aggressiv arkitektur med naken betong.

Brutalismen gir meg assosiasjoner til kommunisme. Sikkert historisk betinget. Det er noe med arkitekturen som blir veldig dominerende og bastant i forhold til individet. Brutalisme er forøvrig en meget treffende betegnelse på stilarten.

Jeg liker hus som ikke har for store ensformige flater. For eksempel liker jeg de organiske formene til Gaudi, og de mer kompliserte formene innen neo-gotikken, og orientalsk arkitektur. De Sandmæl-husene liker jeg, spesielt på bilde 2 og 4, men det er en stil som ikke vil virke så bra i et lite hus. Tyrolerhusene er jo utviklet for å passe i en natur som ikke er ulik den vi finner mange steder i Norge, så de syns jeg passer fint i skogen og fjellet, men kanskje ikke så mye i byen.

Store, ensfargede flater byr meg imot om de ikke brytes opp på en harmonisk måte. F. eks. tidlig funkis har ofte bånd av vinduer og avrundede former, som gjør dem mer tiltalende for meg, mens nyere funkis oftest mangler disse trekkene, noe som gjør dem mindre attraktive for meg. Spesielt rå betong syns jeg er en veldig lite tiltalende overflate, men også hele glassfasader syns jeg er stygge. Tre og murstein liker jeg bedre fordi de automatisk gir en tekstur som er mer behagelig for øyet. Brutalisme er generelt den stilretningen som byr meg mest imot, selv om det noen ganger kan være virkningsfult i riktig setting. Det tredje eksemplet over (filnavn bare brutalisme.jpeg) er OK på grunn av måten de brutale flatene brytes opp på.

I Norge har man vel ikke hatt så veldig stor påvirkning fra utlandet, annet enn funkisstilen eller Bauhaus. Blant tradisjonalistene er jo dette er skjellsord og de opparbeider en aggresjon som er fascinerende.

Det ser jo ut til å gå like mye begge veier. Arkitekter, i alle fall i den offentlige debatten,  ser ut til å ha et spesielt hat mot alt som har røtter mer enn 100 år tilbake og ofte en undertone av at alle som liker noe annet enn "nyfunkis" (av mangel på et bedre ord) eller modernisme har mangelfull forståelse eller intelligens. Ved å fjerne alt fra før 1900 fra lovlige inspirasjonskilder blir man veldig begrenset i sine uttrykksformer. Hvorfor skal det ikke være lov til å bygge noe i dag inspirert av barokken, eller oriental arkitektur?

stigmv Tuesday, October 9, 2012

Brutalisme er generelt den stilretningen som byr meg mest imot, selv om det noen ganger kan være virkningsfult i riktig setting. Det tredje eksemplet over (filnavn bare brutalisme.jpeg) er OK på grunn av måten de brutale flatene brytes opp på.

Dette bygget er realfagsbygget i Bergen:http://no.wikipedia.org/wiki/Realfagbygget_%28Universitetet_i_Bergen%29

Ellers så synes jeg det samme som deg når det gjelder Brutalisme. Ser også noen moderne hus som bruker naken betong inne, synes dette blir veldig hardt, kaldt og trist. Store nakne betongflater er det som byr meg mest imot.

Art deco er derimot den stilarten som jeg synes er mest tiltalende.

Jeg synes at betongvegger innendørs kan være noe av det mest spennende. I en modernistisk murvilla med hvite vegger kan en slik vegg i råbetong virkelig løfte uttrykket interiørmessig. Heng opp en flott TV eller et fargerikt maleri på veggen, så har du den flotteste kontrastveggen.

Det tredje bildet jeg postet er realfagsbygget.

Jeg er heller ikke særlig tilhenger av brutalisme. Erling Viksjø, som tegnet regjeringsbygget er en i mine øyne god representant for brutalismen. Høyblokken (statsministerens kontor) er et godt eksempel på brutalisme, selv om kunsten på ytterveggene gjør det litt snillere.

Brutalismens hensikt er vel å gå folk følelsen av avmakt og det å føle seg liten, og der synes jeg de lykkes godt.

En del arkitekter liker rå betong som uttrykksmiddel og jeg er enig i at det gir et spesielt inntrykk/uttrykk. Personlig liker jeg det ikke.

Som andre har nevnt finnes det en god del av denne type arkitektur i østeuropa, og ikke uten grunn. Det var nok viktig for makthaverne å gi folket en følelse av at de var små.

Et paradoks er det at det i Berlin, Karl Marx alle/avenue, vises en brutalisme med helt andre uttrykk. Husene er store, de er i mur, men de har porselensfasader. Jeg har postet en del bilder av det tidligere i denne tråden. Gatene er 90 m !!! brede g har i mine øyne god arkitektur.

Gaten var Sovjettidens utstillingsvindu for Østeuropeisk arkitektur på 50 tallet. Personli synes jeg denne gaten er utrolig flott, og helt klart en av mine favorittgater i de landene/byene jeg har besøkt.

Jeg lar meg uten tvil påvirke av arkitektur.

Takk til alle som bidrar i denne tråden. Det er en befrielse å kunne føre en intellektuell diskusjon rundt dette uten at den blir ødelagt av trolling.

Dere får tilgi min fascinasjon for Karl Marx alle/avenue i Berlin, men jeg synes den er helt fantastisk. Jeg poster derfor noen bilder derifra, og dette er brutalisme, men i en mer behagelig form. Og brutalisme på grunn av sine dimensjoner.

Helt enig at Karl-Marx-Allee er imponerende og litt overveldende...

Hva mener dere om dette huset? Det er ikke mitt hus og jeg kjenner ikke eieren. Det er bare noe som dukket opp på finn ikveld. Jeg er litt nysgjerrig hva andre mener om den type hus...

Her er et lite utvalg av hus. Vet ikke helt hva jeg skal si...

redsox Tuesday, October 9, 2012

Hva mener dere om dette huset? Det er ikke mitt hus og jeg kjenner ikke eieren. Det er bare noe som dukket opp på finn ikveld. Jeg er litt nysgjerrig hva andre mener om den type hus...

Synes det har en etasje for mye, det ble for smalt og høyt for min smak. Synes heller ikke lengden passer med bredden. Hadde den lille delen på venstre side blitt gjort bredere og trukket lengre frem, så tror jeg det hadde hjulpet mye på uttrykket.
Liker forøvrig to pulttak som går mot hverandre, men da med en lavere takvinkel enn det som er brukt her.

De siste husene må være den seneste barbiekolleksjonen. Får litt Disney-følelse.

Karl Marx Allee er imponnerende. Liker helheten, byggene og hvordan byggene går ift til hverandre.

Men hva er de billige greiene på toppen av aeroflot-bildet? Det bygget hadde fortjent bedre.

incognito Tuesday, October 9, 2012

Her er et lite utvalg av hus. Vet ikke helt hva jeg skal si...

Er det lov å si at jeg håper disse ikke er i din kolleksjon?

De billige greiene på tak til Aeroflotbygget er fredet reklame fra Sovjettiden.

Personlig synes jeg det er helt fantastisk at denne reklamen finnes der.

Sist jeg var i Berlin så leide jeg en Moskvitch. Jeg bodde på hotell Westin i Mitte, som er et bra hotell, www.theberlingrandhotel.com, og fikk bilen levert foran hovedinngangen. Det bruker vanligvis å stå S-klasse, Bentley mm utenfor der og en Moskvitch var uvant kost. Jeg hadde leid en luksusutgave, i gull metallic, ekte skaitrekk og ekstra montert sigarettenner.

I mine øyne en perfekt bil for oppdagelse av øst-Berlin.

Torango Tuesday, October 9, 2012

incognito Tuesday, October 9, 2012

Her er et lite utvalg av hus. Vet ikke helt hva jeg skal si...

Er det lov å si at jeg håper disse ikke er i din kolleksjon?

Hehe, det er korrekt. Men denne produsenten selger en del hus, men markedet er nok Russland, Dubai osv.

Smaken er som baken, men vi må nok akseptere at noen også liker disse husene.

Men i min kolleksjon kommer de ALDRI.

Kanskje en liten digresjon i forhold til Berlin, men relevant for arktitektur: Har vært i Hong Kong og der har jeg forstått at mesteparten av arkitekturen har vært gjort av et kontor. Utenfor bykjernen finnes det kanskje et par hundre slike boligblokker -- alle så og si like.

(I mangel av eget bilde, fant jeg vedlagte bilde her http://forum.skyscraperpage.com/showthread.php?t=55357&page=3 på internett)

incognito Tuesday, October 9, 2012

Sist jeg var i Berlin så leide jeg en Moskvitch. Jeg bodde på hotell Westin i Mitte, som er et bra hotell, www.theberlingrandhotel.com, og fikk bilen levert foran hovedinngangen. Det bruker vanligvis å stå S-klasse, Bentley mm utenfor der og en Moskvitch var uvant kost. Jeg hadde leid en luksusutgave, i gull metallic, ekte skaitrekk og ekstra montert sigarettenner.

I mine øyne en perfekt bil for oppdagelse av øst-Berlin.

Med fare for å forurense tråden med litt off-topic, så må jeg bare berømme dette. Utrolig tøft.

@Midas
Utrolig stygt!!!! Det er så stygt at det er en fryd.

Flott!

Flere slike eksempler.

incognito Tuesday, October 9, 2012

Det er så stygt at det er en fryd.

Vet ikke hvordan du mener dette, men jeg synes at det er så stygg at det nesten ender opp å være fint...

Syntes ikke det var særlig styggere enn det jeg ser av aeroflot-bygget? Bare en masse vinduer på rekke og rad. Det i Hongkong minnet om et gammelt greskt tempel.

@Redsox
På samme måte som deg. Det er så stygt at det blir fascinerende, og da er det vellykket på sin måte.

incognito Tuesday, October 9, 2012

Det er så stygt at det blir fascinerende, og da er det vellykket på sin måte.

Ja, helt enig...

Må være grusomt å bo slikt. Og på den måten er det kanskje ikke vellykket? (Bør ikke boligarkitektur prøver å skape et rom som er bra for menneskene som bor der?)

redsox Tuesday, October 9, 2012

incognito Tuesday, October 9, 2012

Det er så stygt at det blir fascinerende, og da er det vellykket på sin måte.

Ja, helt enig...

Må være grusomt å bo slikt. Og på den måten er det kanskje ikke vellykket? (Bør ikke boligarkitektur prøver å skape et rom som er bra for menneskene som bor der?)

Jo, jeg er helt enig med deg. Denne type bygg er jo av enkelte arkitekter som Le Corbusier omtalt som bomaskiner, og det omtalte huset kan jo ligne på det.

I dag ser man at økonomi spiller en veldig stor rolle når det bygges leilighetsbygg, og i de aller fleste tilfellene går det på bekostning av arkitektur.

En leilighet og hus skal være et hjem men det virker ikke alltid slik.

Økonomi spiller som sagt en viktig rolle i boligbygging i dag og derfor må det nok prioriteres.

Men det er jo også mange meninger om dette. Pilestredet park, dvs gamle Rikshospitalet i Oslo er i mine øyne et godt område å bo i. Leilighetene ser bra ut, all parkering er i kjeller og det er store grøntarelaer over hele området. 

Med fare for å trå noen på tærne, så har vi vel våre egne miniverpekasser.
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Naakkves_vei.jpg 

;D ;D

Brutalistiske bomaskiner og lav&tett funkis for folk flest ligger side om side på Ammerud. Håkon Mjelva var arkitekt for både blokkene og for atriumhusene, som gir god arealutnyttelse (like god som blokkene som krever mye plass rundt seg?) og private uterom. Men atriumhusene er kritisert for å være litt asosiale/innadvendte, passer best på flat tomt, og har definitivt ikke på utsiktstomt da nesten alle vinduer vender inn i atriet.



Selv synes jeg atriumhus er en god arkitektur og boform, mye mulig fordi jeg vokst opp i atriumhus på Rødtvet der man man hadde valgt å droppe leveggen som lukker atriet og bare skjerme seg delvis med lavt gjerde og trær og busker, disse husene hadde også flere utadvendte vinduer.

Ingen kritikk, men jeg forstår ikke helt denne tråden, at betongkolosser fra
Stalin/Khrusjtsjov`s tid skulle være fin arkitektur..... bomaskiner med
totalt intetsigende atriumtak rundt likeså...
 
Jeg har også reist mye i Russland og tidligere Sovjet, og de fleste større
byggverk der virker skremmende på meg, med minner om et totalitært
diktatur som heldigvis falt til slutt...
 
Jeg vet at tråden handler om å uttrykke noe gjennom arkitektur, men betongkolosser/bomaskiner/luksusvilaer er vel ikke de beste eksempler på det...
På de tre sidene som denne tråden har så langt, er det bare husene nedenfor
som appelerer...

Poenget mitt er ikke at alle skal være enige. Men jeg startet denne tråden for å se hvordan arkitektur påvirker.

Brutalismen inneholder mange spesielle bygg, og du forteller jo selv at en del du ser virker skremmende. Jeg er helt enig.

Og det viser jo at arkitektur uttrykker noe.

Min fascinasjon f.eks for Øst-Berlin har ikke noe med at jeg liker alt jeg ser, jeg synes Karl Marx allee er fantastisk å oppleve på grunn av sin størrelse og bredde, men det er ikke pent.

Selv om det er stygt så er det fascinerende, det er poenget.

elby Wednesday, October 10, 2012

På de tre sidene som denne tråden har så langt, er det bare husene nedenfor
som appelerer...

Men HVORFOR appelerer disse? Denne tråden handler om å vise, diskutere, analysere litt... Jeg er ingen arkitekt, men synes det er litt gøy å prøve å finne hva hvorfor jeg liker eller ikke liker ting. Det har vært noen artige eksempler her. Jeg tenker spesielt på boligblokken i Hong Kong. Det er veldig morsomt at noe så stygt kan også være så spennende. Jeg ble litt overrasket over min egen reaksjon på det...

Antoni Gaudí i Cornet (født 25. juni 1852 i Reus, Catalonia, død 10. juni 1926 i Barcelona) var en katalansk arkitekt.

Antoni Gaudí var sønn av en kobbersmed og fikk sin utdannelse ved Arkitekthøyskolen i Barcelona (Escola Superior de Arquitectura) fra 1873 til 1877.

I løpet av sin karriere tegnet han og fikk oppført en rekke særpregede byggverk og et parkanlegg. Om lag halvparten av bygningene befinner seg i Barcelona. Flere av dem er på UNESCOs verdensarvliste, blant dem kirken Sagrada Familia, som fortsatt er under arbeide, og er planlagt fullført i 2025.

Gaudís byggverk kjennetegnes av hans tanker om naturlige former, der rette linjer sjelden forekommer. Han ble tidlig påvirket av jugendstil eller art nouveau, i Spania kalt modernismo. Denne stilretningen kom særlig til uttrykk i møblene han tegnet for sine klienter. En annen inspirasjonskilde var tradisjonelt katalansk håndverk, særlig i smijern og murverk.

På takene over leiegården Casa Milà har luftekanaler og skorsteiner gjerne plante- og blomsterlignende former, eller former som foregriper kubismen. Formspråket i leiegårdene fra årene etter 1900 tilhører ellers overveiende art nouveau-stilen.

Konstruktivt arbeidet Gaudí mye med murte hvelv og buer. For å unngå strekkpåkjenninger konstruerte han buer med samme form som kjedelinjen, kurven som en fritthengende kjetting eller kabel danner. (Engelsk catenary curve, tysk katenoide, av latin catena, kjetting.)

Gaudí laget modeller til mange konstruksjoner ved hjelp av snorer og lodd, som han så snudde opp ned for å finne den optimale formen som bare skulle ta opp trykk-krefter. Takene over Casa Milà og Casa Batlló bæres av tettstilte buer som følger slike kjedelinjer. I kirken Sagrada Familia følger de hvelvbærende søylene skråstilte kurver som fortsetter videre i hvelvribbene og tilsammen danner kjedelinjer. Søylene og ribbene er til dels formet som strå eller plantestilker, og som i naturen forgrener de seg ofte.

Gaudí ville helst stå for alle detaljer i sine egne byggverk, helt ned til dekorative detaljer, sanitærutstyr og møbler. Han fikk derfor et begrenset antall klienter, men manglet ikke oppdrag, siden flere av dem var meget velstående og ville ha ham til å tegne flere byggverk for seg. Han var hele livet en dypt religiøs mann, som henga seg til asketisk livsførsel. Den siste perioden av livet viet han seg helt til byggingen av kirken Sagrada Familia, som ennå var langt fra halvferdig da han døde.

Gaudi sliter jeg litt med. Det blir liksom for mye av alt. Ser litt ut som det kommer fra en eventyrbok. Det er fasinerende, men ikke pent. Jeg er nok mer svak for rene linjer. Forøvrig er det morsomt å se alle stilretningene. Fint å ha en tråd der man kan være uenige uten å være uvenner. ;D

Fascinerende at det finnes slike hus, og de er en attraksjon, men jeg er heller ingen tilhenger av denne stilen

Hundertwasser

Barcelona er mer i mitt hjerte, Park Güell som også er utformet av Gaudi,
en fryd for øyet.... var på Wikipedia for å finne et representativt bilde,
klarte ikke.. det er så mye.. google selv.. og nyyyt..
 

Jeg synes også Gaudi er veldig fascinerende. Spesielt synes jeg hans formspråk kan brukes mer i interiør i modernistiske hjem, samt i mindre detaljer i uterommet. For byggekostruksjoner er jeg vel enig i at det kan bli for mye for norske hjem ihvertfall. Men, det betyr ikke at man ikke nyter å se Gaudi i fri utfoldelse i Barcelona, for det gjør jeg så til de grader 

Jeg skulle gjerne sett at vi snakker mer om arkitektur for "vanlige" bolighus, ikke bare store praktbygg og rikmannshus...

Jeg oppdaget dette svenske huset nylig og forelsket meg i det. Jeg ble litt overrasket over meg selv. Jeg liker at minner om et tradisjonelt hus - egentlig skal det visst minne om en svensk låve - samtidig som det er svært moderne. Jeg tror det er akkurat den kombinasjon jeg liker godt...

Det svenske huset minner også om en hustype jeg merker dukker opp litt forskjellige steder. Jeg tror at det henger sammen med passivhustrenden, fordi disse husene er enkle i form. Jeg legger ved et par flere bilder.

Hva synes dere om disse?

Liker ikke. Først og fremst manglende takutstikk som gjør at de ser ut som monopolhus og også er uegnet for Skandinavisk klima.

På hus 1 er det også hele glassvegger som jeg ikke liker, selv om det hjelper at de er trukket inn og dekker bare en etasje per vegg. Bildet er litt for lite til at jeg ser om veggen er ubehandlet tre eller betong med mønster etter forskaling.

Hus 2 er noe så skjeldent som et moderne hus som jeg syns har for lite vindusflate. Om ikke alle vinduene er samlet på motsatt side da. Generelt liker jeg ikke hus hvor nesten alle vinduene er samlet på en side. Da liker jeg heller systemet fra gamle funkis-hus hvor man plasserer en rekke av lave vinduer høyt på vegger hvor det ellers ikke passer med vindu. Ellers for mye store, ubrutte flater.

Hus 3 er litt bedre enn de andre, men de små vinduene virker litt tilfeldig plassert og de store gir litt butikkvindu-preg. Og hva er vitsen med flatt tak på det lille utbygget når det ikke kan brukes til noe?

Jeg liker måten Hundertwasser drar inn planter i arkitekturen, og de avrundete formene. Noen av de andre særtrekkene som vinduene og fargene syns jeg av og til lykkes og av og til ikke, men husene hans er i alle fall aldri kjedelige.

Min mann liker heller ikke manglende takutstikk... Jeg lurer litt på om hans mening skylder en generell første reaksjon til noe nytt eller uvant...

Betyr manglende takutstikk at det ikke er egnet for norsk klima? Man bygger jo hus med flattak, og disse har heller ikke takutstikk... Er det noen som har peiling på sånt?

Det med små vinduer henger sammen med at mange av disse husene er passivhus.

Jeg liker nettopp det at disse husene ser ut som karikaturer av tradisjonelle hus ("monopolhus"). Det er morsomt! Det får meg faktisk til å le litt. Samtidig tror jeg at slike hus glir inn i et miljø med eldre hus bedre enn mange andre moderne hustyper. (Jeg synes at det kan være viktig.)

Denne typen hus - enkel form med saltak med manglende eller lite utstikk - ER noe som også dukker opp i Norge nå. Block Watne har et slikt i katalogen. Oslos første passivhus (se vedlegget) er også slikt. Det er et nytt OBOS-prosjekt med litt lignende hus...

Jeg skulle gjerne prøvd å satse på noe lignende, men jeg vet ikke om jeg klarer å overtale min mann... Hvordan reagerer andre? Ville dere synes at et slikt hus er veldig rart?

Problemet med manglende takutstikk er at veggen blir mer utsatt for regn. Det gjelder enten taket er flatt eller skrått.

http://www.shwedagonpagoda.com

Så et merkelig byggverk i et fagblad jeg fikk for en stund siden.
Her har det gått med 60 TONN med gull+ ca. 4500 diamanter og endel rubiner og andre steiner. ???

stigmv Friday, October 12, 2012

Problemet med manglende takutstikk er at veggen blir mer utsatt for regn.

Jeg vet godt hva man pleier å si om takutstikk, men Jeg regner også med at arkitektene som tegnet disse husene har gjort seg tanker rundt dette...

Ser på det svenske huset, for eksempel. Alle vinduene er trukket litt inn, dvs de er godt beskyttet. Det sammen gjelder for mange passivhus, da disse har tygge vegger. Jeg tror også at disse husene bygges med en eller annen trebehandling som gjør kledning litt mer varig. (Jeg kom faktisk over disse husene først da jeg så etter hus med sånt.)

Men vi burde kanskje ikke la denne tråden bli om byggeteknikk. Det handler om arkitektur som uttrykk og jeg synes disse husene er artige... 

Vi opplever at en del sterke meninger om utseende på hus. Noen er lite glad i funkisstil mens andre misliker hus med smårutede vinduer.

Hva er det som fremprovoserer "hatet" mot en spesiell type utseende?

Er det redsel for noe nytt og annerledes, jantelov, prinsipp, smak og behag, arroganse eller er det andre årsaker til at man blir irritert?

Det er interessant at arkitektur kan fremprovosere sterke følelser.

Som jeg skrev høyere opp tar det tid å venne seg til nye uttrykksformer. At arkitekter tidligere adopterer dette enn "vanlige folk" er vel narturlig. Ellers er det vel positivt at folk har meninger om de så er positive eller negative. Det betyr at arkitektur engasjerer (og provoserer).

Det tar også tid å utvikle 'smakssansen', om det handler om mat, kunst, musikk eller arkitektur... Man trenger en del tid å venne seg til noe nytt. En del av det er også å bli bevisst hva man reagerer på. Derfor kan en tråd som denne være viktig. Jeg merker at jeg har blitt mye flinkere å legge merke til og snakke om hva jeg liker eller ikke liker ved forskjellige hus i løpet av tiden vi har brukt på å tenke på utforming av huset vårt (litt over ett år). På mange måter er jeg litt glade for at ting har tatt så lang tid, fordi jeg tror det er først nå vår forståelse og bevissthet rundt mye som gjelder arkitektur har blitt bedre utviklet.

Dersom man ser på monumentalbygg, som f.eks den nye operaen i Oslo, så har disse en høy kostnad. Det brukes store summer på utsmykning osv. Utenfor aker Brygge, på Tjuvholmen er det også reist en ny bydel, med spennende og dyr arkitektur.

Er arkitekturen så viktig at man skal bruke mye penger på det, eller klarer vi oss innerst inne med brutalismens hus. Hus som gjør nytten sin og som har en vedlikeholdsfri fasade i mur?

Har operaen så gode kvaliteter at det skal besmykkes med marmor for skattebetalernes penger?

Og skal det offentlige bekoste monumentalbygg? Er monumentalbygg kun for en elite eller er det for alle?

Dette er et vanskelig spørsmål. Vi imponeres av mange gamle mesterverk. Vi tenker ikke mye på hvordan de ble oppført. Despoter brukte slaver og arbeidere på sultelønn for å oppføre sine egne livsverk. Det er selvfølgelig ikke slik i dag, i alle fall ikke i den demokratiske verden. Her er det vel den evige prioriteringsdebatten. Operaen er vellykket i den forstand at den er blitt mye mer enn et nytt operahus. Det var vel diskusjon da Vigelandsparken ble besluttet. I dag er det vel ingen som kritiserer den etableringen. Om det var riktig den gang den ble etablert er en annen sak.

Dersom man ser strikt på arkitektur, f.eks på monumentalbygg, er det greit at arkitektur fremheves foran funksjon, eller må funksjonen få design og arkitektur til å vike.

Postgirobygget i Oslo er brutalisme, selv uten betong, og arkitekten fikk i oppdrag å tegne et bygg som skulle fungere i mange år, som skulle ja vedlikeholdsfrie fasader og som skulle vær forholdsvis rimelig å bygge, inkl driftskostnader.

Ut i fra kravspesifikasjonen arkitekten fikk er derfor postgirobygget meget vellykket.

Men....

Lambda, nytt Munchmuseum

Den enstemmige juryen begrunner valget av "Lambda" blant annet med at det skaper store muligheter for fritidsaktiviteter og urban utvikling.


- Plasseringen og den urbane stilen på bygget gjør at ”Lambda” fremstår som et vakkert og moderne museum. Det er elegant og ikonisk i all sin enkelhet, sier juryleder Helle Søholt.

Sjekket opp BMW-HQ i Google Maps for å sjekke hvordan det tar seg ut på kartet, og joda, det er verdt en sjekk :)

https://maps.google.no/?ll=48.17704,11.560385&spn=0.005645,0.013937&t=h&z=17

Men det ligger i Munchen, ikke Stuttgart. Ifølge kartet, i alle fall.

Forøvrig synes jeg Lykkebo er det tristeste jeg kan tenke meg. Bra du tok det med i tråden; det burde være mer bevissthet omkring arkitektur som uttrykksmiddel, og da spesielt hva slike gammelmodige pastisjer som Lykkebo uttrykker. En ting er at 90-tallets retro-stil var hot for 20 år siden, men at denne typen fuske-nostalgi fremdeles er et av landets mest populære hustyper synes jeg er veldig merkelig. Men det er tydeligvis denne typen hus folk flest vil ha.

Takk for innspill, men lykkebo er i en annen tråd, også BMW-huset som riktig er i München. Tror ikke vi er uenig i det ;D. Porschemuseet er i Stuttgart.

Og både BMW og Porsche er verdt et laaaaaangt besøk.

Da jeg studerte i Edinburgh hadde jeg forelesninger på en nylig utbygget campus. Her hadde arkitekten for tilbygget gjort noen "sprell". Jeg vet ikke hva stilarten på tilbygget heter, men det står i allefall ille i stil til det som stod der fra før.

Jeg vet ikke hvordan jeg lagrer og legger ut bilder fra iPad, men gå til Google Images og søk på craiglockhart campus napier

"egget" er et eget auditorium.


Hva synes dere?

Jeg syntes det var et spennende bygg når jeg var der, men når jeg ser på bildene nå er jeg ikke veldig begeistret...

Campus

Jeg liker sånt. Ikke nødvendigvis "egget", men at man bryter opp den monotone stilen. På Blindern er byggmassen svært kjedelig med tegl som dekor, men det (dengang) nye universitetsbiblioteket er langt mer spennende.

Det nye informatikkbygget bryter også med den trauste stilen, men dette ligger noen steinkast fra campus. Bilde #2.

Isolert sett liker jeg det egget, men jeg syns det ikke i det hele tatt passer inn i omgivelsene. Jeg forstår at man ikke kan bygge ut i samme stil når man bygger på noe veldig gammelt, men syns man i det minste bør ta hensyn til generell formgivning og materialvalg. Hvor man igjen ikke trenger å bruke eksakt samme materialer, men helst noe som matcher.

Icognito: takk for bildene

En annen raring, nesten lik kledning som egget.

http://www.guggenheim.org/bilbao 

stigmv Wednesday, October 31, 2012

Isolert sett liker jeg det egget, men jeg syns det ikke i det hele tatt passer inn i omgivelsene. Jeg forstår at man ikke kan bygge ut i samme stil når man bygger på noe veldig gammelt, men syns man i det minste bør ta hensyn til generell formgivning og materialvalg. Hvor man igjen ikke trenger å bruke eksakt samme materialer, men helst noe som matcher.

Her er jeg tils dels uenig. Jeg er for så vidt enig at man bør prøve å bygge slik at noe nytt glir inn i det eksisterende miljøet, men det vil noen ganger være svært vanskelig. Jeg tror at egget er et godt eksempel. Man ville aldri klart å få noe som passer helt til det gamle. Det ville endt opp å være enten kjedelig eller enslags dårlig kopi. I slike tilfeller synes jeg at det er best å bryte helt med det gamle og lage noe nytt, spennende og utfordrende...

Det mest vanlige er nok å tegne og bygge noe som er tilpasset omgivelsene. Vi opplever også at reguleringsplanene oftere og oftere krever dette.

På den annen side vil vi jo ikke kunne utvikle nye stilarter om det ikke gis mulighet til å gå utenfor A4.

Når det gjelder det omtalte "egget" så synes jeg det er dristig prosjekt. Noe helt moderne og spesielt, kloss opp mot noe tradisjonelt.

Min første tanke var også at egget isolert sett er et flott bygg og design, men at det ikke passer sammen med det andre bygget.

Etter å ha sett på det flere ganger venner mn seg til det, men jeg tror faktisk at om jeg hadde hatt rollen med å avgjøre ville jeg i akkurat dette tilfellet valgt noe som ville ha vært litt mindre utradisjonelt.

Jeg er dog veldig glad i kontraster, og ser ikke bort i fra at jeg vil like det mer og mer, ettersom tiden går.

Vi holder i disse dager på å bygge et hus tegnet av Todd Saunders, og jeg synes han har tegnet et veldig flott utsiktspunkt i Aulrand, Aurland lookout.

Det er hypermoderne i et "gammelt miljø"

Aurland lookout, ja, der utrykker arkitekturen noe som gir oss med høydeskrekk løs mage lenge før vi ser glassplata som er "rekkverk" mot stupet. Grand Canyon Skywalk er et ennå verre tilfelle av gærning-arkitektur:  ::)  :o

Det er jo fullt mulig å ha kontraster og forskjellige stilarter selv om ting skal passe sammen. Selvfølgelig kan det bli en veldig subjektiv vurdering av hvilke kontrastelementer som passer inn og gjør et område mer spennende,  og hvilke som bare skaper disharmoni og ødelegger et område.

Germania er en av de verste eksemplene på arkitektur som uttrykksmiddel.

Welthauptstadt Germania («Verdenshovedstad Germania») var Adolf Hitlers visjon for en total ombygging av Berlin til hovedstad i det nasjonalsosialistiske verdensriket. Albert Speer, Det tredje rikets «første arkitekt» og en av Hitlers nærmeste medarbeidere, sto for det meste av utformingen av planene for byen.

Germania skulle bli mer monumental enn noen annen by i historien, for å vise verden Hitlers makt og det tyske folkets overlegenhet. Berlin skulle omstruktureres langs en 50 km lang øst-vest akse; en utvidelse av den allerede eksisterende Unter den Linden og nåværende Strasse des 17. Juni, og en ny, 40 km lang nord-sør akse, som ifølge Speer skulle fungere mer som en rituell passasje enn en funksjonell trafikkåre. På begge sider av den 120 meter brede avenyen skulle det reises ufattelige og overdådige praktbygg som skulle overgå Roma, det nye Berlins eneste rival i verden, slik Hitler selv uttrykte det. De mest iøynefallende byggene ville bli en 117 meter høy og 170 meter bred triumfbue, stor nok til at hele Triumfbuen på Champs-Élysées i Paris ville få plass inne i den, og selve kronen på verket: Grosse Halle, eller Volkshalle («Folkets Hall»), en 250 meter vid og 320 meter høy dom, 16 ganger større enn Peterskirken, med plass til 180 000 mennesker.

Bare et fåtall av byggeprosjektene var påbegynt før utbruddet av andre verdenskrig. En håndfull bygninger i tilknytning til nord-sør aksen var ferdigstilt, som Hitlers nye Rikskanselli og Turismens Hus (begge ødelagt under krigen), og i tillegg Berlins Olympiastadion og Tempelhof lufthavn. Speer ble rustningsminister i 1942, og alle videre planer måtte legges på is til fordel for det tyske krigsmaskineriet.

Nasjonalsosialistene var opptatt av å rive ned det «gamle» Berlin, som var kjent som en multikulturell by og venstrebastion. Hitler mente at den fiendtlige bombingen av byen bare var en fordel som muliggjorde nasjonalsosialistenes ønske om å utslette den gamle byen fullstendig og bygge opp noe helt nytt.

litt interressant å se i denne artikkelen hva folk ønsker av hus og hva de velger når det kommer til stykke.
http://www.dinside.no/868879/nordmenn-vil-bo-i-tradisjonelle-eneboliger#/

En fin bildekarusell om nye hovedkontoret til Statoil også, mange bilder fra innsiden også. Skulle gjerne hatt det slikt på kontoret, istedet for brakkene jeg jobber på

Dessverre litt dårlig kvalitet på bildene.
http://www.bygg.no/2012/11/96485.0

Falkirk wheel

Falkirk Wheel som er oppkalt etter byen Falkirk omtrent midt i Skottland, er en heis for båter som forbinder Forth og Clyde-kanalen med Unionkanalen. Høydeforskjellen mellom kanalene er 24 meter, som tilsvarer en åtte etasjes bygning.
Innretningen ligger nær festningen Rough Castle Fort. Den nærmeste landsbyen er Tamfourhill. Dronning Elizabeth II innviet Falkirk Wheel 24. mai 2002 som del av feiringen av hennes «gulljubileum». Innvielsen var utsatt en måned på grunn av hærverk på båtheisens sluseporter.

De to hjulene som har en diameter på 35 meter består av armer som hver går 15 meter utenfor hovedakselen. Disse armene har utforming som ligner de toeggede keltiske øksene. De to hjulene står 25 meter fra hverandre. Mellom disse hjulene er det montert to slusekammere hver med 302 tonn vann.

Når båter kommer inn i slusekammerene fortrenger de like stor masse med vann som båtene veier. Slusekamrene veier derfor alltid det samme når vannstanden er riktig. Dette gir en perfekt balanse og resulterer i at det brukes kun 1,5 kWt for å dreie hjulet 180grader på fem og et halvt minutt. Energien tilsvarer oppvarming til kokepunktet av åtte tekjeler, som er en god referanse for britene.

Falkirk Wheel er den eneste roterende båtheisen i verden, og er et landemerke av ingeniørkunst i Skottland. Storbritannia har også en annen båtheis som også bruker balansen mellom to tanker, en som går opp mens den andre går ned, nemlig Anderton
båtheis i Cheshire. Den roterende strukturen er imidlertid spesiell for Falkirk Wheel.

Hjulet roterer med akslingen i rullelagre med fire meters diameter. De ligger i tilpassede senkninger på to store støtteben.
Hovedakselen som roterer i store lagre drives med en innvendig tannkrans som er forbundet med et system av mindre tannhjul, flere hydrauliske motorer, en større hydraulisk pumpe igjen drevet av en elektromotor.

Design og tegning ble foretatt hos ingeniørfirmaet Butterley Engineering i Ripley i Derbyshire. Dette var del av en plan i anledning tusenårsskiftet om å gjenopprette forbindelsen mellom kanalene Unionkanalen og Forth og Clyde-kanalen og dermed forbinde Glasgow og Edinburgh for fritidsbåter. Kanalforbindelse gjør det mulig å krysse Skottland fra øst til vest med småbåter.

I anlegget er det også et senter for turister, med forretning, kafe og utstillinger. Fra turistsenteret arrangeres båtturer på en time gjennom Falkirk Wheel og de nærmeste kanalstrekningene.

Tidligere var disse kanalene forbundet med en rekke på elleve sluser. I 30-årene var slusene forfalt og oppfylt og området ble brukt til bebyggelse.

Freiaklokken, Stortorvet Oslo

Lille julaften 1909 var det ikke bare julegrana som ble tent i Kristiania. Hovedstaden fikk også sitt aller første elektriske lysreklameskilt som ble plassert på toppen av Thune-gården – hevet over Stortinget og med Slottet midt imot. 800 glødelamper gjorde ”Freia” leselig over hele Karl Johans gate.

Diverse "sannheter"

”Så lenge Freiaklokken kaster glans over fedrelandets folkevalgte og kongehus, er det fred i landet.”

Theodor Roosevelt bodde på Slottet da han var i Oslo for å motta Nobels fredspris i 1910. Da han kom hjem, fortalte han pressen at det som hadde imponert ham mest i Norge var Freias lysreklame på Egertorget.

Da den legendariske skuespillerinnen Lalla Carlsen var på Slottet for å få tildelt sin fortjenestemedalje, utbrøt hun spontant til Kong Olav: ”Tenk at jeg skulle få oppleve å se Freia-reklamen her fra Slottet!”

Det første som stod på lysreklamen, var ”Freia Chokolade” før ”Kakao Regia” tok over i 1912.

Fra nyttår 1925 stod to Marabou-storker ærbødig vakt om byens første elektriske lysur. Bygningskomiteen i Kristiania ga Freia tillatelse til å sette opp lysuret på én betingelse: ”… at der føres tilsyn med at uret altid gaar rikgig”.

I 1956 ble lysreklamen modernisert og det ble montert lysstoffrør som skiftet farge. Selve Freia-navnet bestod av 600 bajonettdrevne lyspærer. Aberet med disse, var at de eksploderte hvis det ble for kaldt – noe som førte til at hundrevis av lyspærer måtte skiftes både titt og ofte.

I 1991 kom den nye Freia-logoen på plass samtidig som det ble montert et nytt satelittutstyrt ur.

Hele konstruksjonen dekker 140 m2, veier åtte tonn og holdes oppe av bjelker som går helt ned i kjelleren av Thune-gården.

I 2012 gjennomgikk lysskiltet en total rehabilitering. For å avduke det nye uret, inviterte Freia alle til varm kakao og sjokolade på Karl Johan den 15. oktober. Med Oslos Ordfører Fabian Stang i spissen, ble Freiaklokken lyst opp på nytt. Det benytter nå 80% mindre strøm og inneholder mer enn 10.000 lysdioder som styres individuelt.

Narvesenkiosker

Tårnkiosk, tegnet av Jørgen Berner i 1903 og kiosk ved Spikersuppa i Oslo tegnet av Erik Glosimodt i 1913.

De to nederste bildene viser Norges eldste kiosk.

Den norske telefonkiosken «Riks», art decostil

Riks fra 1965
I 1932 utlyste Oslo Telefonanlegg en konkurranse om en ny, standardisert telefonkiosk. Den skulle ikke koste mer enn 1 000 kroner, og måtte være solid og lett å sette sammen. Arkitekten Georg Fredrik Fasting fra Bergen vant blant 93 forslag med sitt forslag «Riks». Det var en rød telefonkiosk i jern og glass med funksjonalistiske stiltrekk.

Juryen skrev om vinneren: «Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst. Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men kan også den foreslåtte ophengning godkjennes. Døren må slå utad.»
Den første ble satt opp på kaia til Den norske Amerikalinje i 1933.

«Riksen» var både hensiktsmessig og robust og ble serieprodusert i et stort antall. I 1970- og 1980-åra fantes det over 6 000 slike telefonkiosker i Norge, og den var et karakteristisk landemerke i praktisk talt alle byer og bygder. Til sammen ble det lagd flere enn 9 000 før produksjonen ble avsluttet i 1995. I 1997 erklærte Riksantikvaren, Telemuseet og Telenor denne telefonkiosken som verneverdig, og det ble bestemt at 100 kiosker skulle bevares. I 1995 ble den også ført opp på foreningen Docomomos liste over verneverdig modernistisk arkitektur og foreslått som kandidat til å komme på UNESCOs verdensarvliste.

Diverse "viktige sannheter".

Ordet «kiosk» stammer fra et tyrkisk ord som betyr «lysthus» eller «paviljong». Kiosk betegner på norsk vanligvis en liten bygning eller butikk der det blir solgt blader, godteri, tobakk og liknende, men kiosk kan også brukes om små bygninger til andre formål, som for eksempel telefonkiosk og transformatorkiosk.

I den amerikanske tegneserien Supermann, som ble skapt i 1938, pleide helten å skifte til superdrakt i en telefonkiosk. Telefonkiosken var den gangen en moderne innretning i en travel storby og et passende symbol, men i filmen Superman fra 1978 gjør filmskaperne et poeng ut av at Supermann ikke finner en lukket telefonkiosk, bare åpne telefonbåser.

Det er gjort mange rekordforsøk med flest mulig personer i en telefonkiosk på samme tid, men fordi kioskene varierer fra land til land, er det ikke notert noen verdensrekord. Den norske rekorden ble ifølge Guinness rekordbok satt i Narvik i 1993 da 20 personer over 18 år fikk plass i en vanlig telefonkiosk.

Tilhengere av den gamle, røde telefonkiosken «Riksen» feirer «telefonkioskens dag» 4. mars.

Og her slutter historien, iallefall inntil videre.

Det er å håpe at noen har hatt glede av denne tråden.

Egmonthuset, signalbygg Oslo

Egmonthuset vil være et signalbygg i Nydalen og er bygget på den gamle Spikerverktomta. 
Bygget inneholder åpne fleksible arbeidsarealer tilrettelagt for fremtidens arbeidsplass. Et moderne kantineareal kan brukes som møteplasser og jobbplasser utenom lunsjtiden.

Bygget inneholder også fotostudioer og en kinosal med plass til 40 personer. På taket er det solfylte terrasser med utsikt over Oslo. Det er lagt vekt på at bygget naturlig skal inngå i bebyggelsen omkring, samtidig som det med sitt spesielle utseende og innredning tar opp i seg medienes identitet.

Ansvarlig arkitekt har vært Trond Elvrum fra arkitektkontoret MAD som står bak flere spennende bygninger i Oslo. Huset inngår i utbyggingen av området “Spikerverket” der også boliger og parkarealer er en viktig del. Med Akerselva og eldre boligområder som ramme rundt huset er beliggenhet og utsikt både flott og innbydende.

Barcode, Bjørvika, Oslo

Bygningene vil romme opp mot 10 000 arbeidsplasser og knapt 500 boliger. Bygningene ligger i delområdet Bispevika øst for utløpet av Akerselva og har adresse i Dronning Eufemias gate.  Det har vært en intens offentlig debatt om høyden og utformingen av bygningene.

Navnet Barcode (eventuelt kapitalisert BARCODE kommer fra byggestilen kalt Barcodeprinsippet, men området har blitt omtalt med en rekke forskjellige navn. Både Operakvarteret, OperaKvarteret, Barcode-området, Barcode-byggene og Barcode-rekken brukes for å beskrive området. Området har også blitt gitt kallenavn for å belyse en holdning til byggingen; tanngarden, stolpediagrammet og stakittgjerdet brukes for å vise motstand mot bygningene

Barcode (engelsk for strekkode) er planlagt som en rekke av forskjellige bygninger med sikt imellom. Ubebygde tomtestriper mellom bygningene skal være minst 12 meter brede. Flere av bygningene vil ha færre etasjer mot fjorden enn mot sporområdet. Bygningene er lange og smale (eksempelvis skal er DnB-bygg B være 21 meter bredt og 105 meter langt).
Den uttrykte hensikten med å velge så ulikeartet bygningsformer er å unngå en massiv mur mellom fjorden og den bakenforliggende byen, og at Barcode-prinsippet med lamellbebyggelse vil bidra til åpenhet, lysinnslipp og transparens i byggeområdet. Barcode beskrives som et geometrisk system av volumer basert på gjennomgående tomtestriper.

Det har vært omfattende kritikk mot høyder og utforming av Barcode, både fra arkitekter og byens befolkning. Barcode beskrives som en barriere mellom fjorden og byen bak, som vil ødelegge Oslos karakter av åpen, grønn teppeby med lave byggehøyder. Arkitekturen beskrives som kaotisk, i en trend med såkalte signalbygg, som om få år vil bli sett på som skjemmende for byen. Utbygger Paul Lødøen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU) sammenlignet på sin side Barcode med New Yorks Greenwich Village og Latinerkvarteret i Paris og mener området kan bli «Oslos sentrale business-område».

En underskriftkampanje mot høyhusbyggeriet samlet over 30 000 underskrifter i 2007, og en meningsmåling i Aftenposten i desember samme år fortalte at 71 % av Oslos befolkning er imot prosjektet.

Boston City Hall, BRUTALISME

Boston City Hall er bygget i 1968.

Arkitekturen har vært veldig omstridt, hatet av folket men hyllet av arkitekter! 

Når man bygger hus i dag så bygger man seg et hjem. Med tanke på arkitektur som uttrykksmiddel, er arkitektur viktig, og ønsker man å uttrykke noe når man tegner og bygger hus?

Eller er planløsningen og det innvendige det som prioriteres?

Er det forskjell mellom by og land på dette spørsmålet?

Planløsning er viktig. Når det gjelder arkitektur er vi veldig tradisjonell, spesielt utforbi byene. Det er jo viktig, uansett hvilken stil at huset er funksjonelt, og mange prioriterer å bygge slik at vedlikehold blir minimalt.

Vil det si at man er lite opptatt av utseende på huset sitt?

Dvs kun er opptatt av det praktiske?

Form, fit, function.
Jeg tror arkitektur som utrykksmiddel (form) kontra planløsning (function) kan på mange områder sidestilles med biler. Noen er veldig opptatt av design, form, uttrykk og muligens hedonisme (ønsket om å vise seg). Her vil nok arkitektur spille en større rolle, på lik linje som med mer design-preget, dyrere, biler. Penger er gjerne et moment i dette.

Ytterligående sagt, kan det for andre personer være slik at bil et transportmiddel hvor man vektlegger funksjon foran design, og jeg vil tro at det kan være slik med hus også. At funksjon, planløsning, er viktigere enn utseende.

Det kan ved første øyekast virke som det er skiller mellom by og land på dette området såvel som ved bilhold. Man finner mer funksjonsrettet bilhold, og det gjenspeiler seg muligens i arkitekturen også. Mindset? Tradisjon? Fokus?

Men jeg er ikke sikker når det gjelder by vs land. Mengden boliger er større i byene. Det er mye alminnelighet i en by. Selv om husene på landet er vesentlig mer spredt, kan man finne virkelige godbiter innimellom. Og dersom man ser på forholdet mellom et "arkitektonisk hus" på landet mot vanlig hus, kontra samme forhold i by, er jeg ikke sikker om det er noen forskjell.

incognito Sunday, December 9, 2012

Vil det si at man er lite opptatt av utseende på huset sitt?

Nei, om folk ikke hadde vært opptatt av utseende på husene sine, hadde ikke hus i "klassisk stil" med krysspostvinduer og pinner i kryss i gavlen aldri kommet tilbake. Folk hadde heller ikke malt husene helhvite uten staffasjefarger. At det vrimler av slike hus tyder på at folk er opptatt av utseende, og utseende som følger en tids moteretning, og liker dette utseendet, uansett om andre synes det er et designmessig tilbakeskritt og en uærlig anakronistisk stilkopi. Samtidig er det mange som for en hver pris vil distansere seg fra klassisk stil og vil ha minimalistiske kasser, uten at de nødvendigvis alltid har god design de heller. Disse menneskene er også opptatt av utseende, men har en anen smak, følger en annen mote.

incognito Sunday, December 9, 2012

Dvs kun er opptatt av det praktiske?

Folk som går etter "koselig" klassisk design velger sjelden/aldri en planløsning med flere små stuer med tofløyede dører mellom som de 100 år gamle forbildene hadde. Nei, de velger gjerne åpne løsninger mellom kjøkken, spisestue og salong. Et utslag av at de innvendig velger hva de finner praktisk, selv om de utvendig er svært opptatt av en koselig design? Og om dette forumet er representativt forfolk flest, uansett stil er det mange som legger mye tid og tankevirksomhet i å bestemme om de skal ha vaskerom oppe der man oftest skifter klær og sengetøy, eller nede ved siden av kjøkken med egen inngang og med skittentøysjakt fra soveromsetasjen.

Jo, folk er opptatt av både utseende og funksjon. De er bare ikke enig om hva som er å foretrekke. Folk har forskjellig smak.

Midas Sunday, December 9, 2012

Form, fit, function.
Jeg tror arkitektur som utrykksmiddel (form) kontra planløsning (function) kan på mange områder sidestilles med biler. Noen er veldig opptatt av design, form, uttrykk og muligens hedonisme (ønsket om å vise seg). Her vil nok arkitektur spille en større rolle, på lik linje som med mer design-preget, dyrere, biler. Penger er gjerne et moment i dette.

Personlig så mener jeg at arkitektur er noe som omhandler ett praktisk produkt, det mister ikke sin verdi kun som formmessig redskap, men ordentlig god arkitektur fordrer i mein øyne også en god funksjon, ett ikke-funksjonelt hus er rett og slett ikke så bra arkitektonisk, jeg er mere imponeret over hus som er fine samtidig som de er funksjonelle, og tar hensyn til budsjett, enn praktiske "drømmehus" med ubegrenset budsjett og perfekt lokasjon.

Når det er sagt er jeg ikke så veldig glad i en "tradisjonell look" selv, og jeg må ærlig innrømme jeg synes boligmassen i norge er litt kjedelig mange steder, jeg synes det er rart at kontorbygg ofte er langt mer spennende enn boliger.

Norge har en særdeles kjedelig boligmasse, det er sikkert og visst. Men den er godt vedlikeholdt, det skal nordmenn ha. Arkitekturmessig er det imidlertid som et u-land, der ferdighusene florerer og arkitektene tegner innvendig og ut. Det er heller ikke enkelt med en svært lite effektiv byggenæring (produktivitetsutviklingen er negativ der andre yrkesgrupper har vekst hvert år) som krever store ressurser for et ordinært sluttprodukt.

Stabbur

Et stabbur er en bygning på en gård. Stabburet var til oppbevaring av matvarer. Ordet stabbur skal vissnok komme av stav-bur. I noen deler av landet brukes betegnelsen stolpehus, stolpebod eller bare bur.

I Gulatingsloven fra 900-tallet nevnes tre hus som skal stå på plass når en leilending forlater en gård: Stua, eldhuset og buret. Buret er opphavet til stabburet, og er eldre enn loftet, som ikke nevnes i Gulatingsloven. Buret ble tidlig i middelalderen bygd i to etasjer, og noen steder i landet ble det etterhvert satt på stolper, slik at vi fikk stabburet slik vi kjenner det.
Stabburet var på de fleste gårder svært enkel, og inneholdt et enkelt rom, men på større gårder var bygningen gjerne svært forseggjort og gjerne forsynt med et loft og med utsmykning.

Inne i stabburet var det minst en melbyre som var forsynt med flere rom for lagring av ulike typer korn og mel. Det inneholdt også en salttønne for salting av flesk. Salttønnen måtte være helt tett, da flesket etter hvert ble liggende i en saltlake. I taket var det montert kroker for opphenging av røkte og saltede kjøttvarer, for eksempel spekeskinke. Stabburet var ikke frostfritt, og kunne derfor ikke lagre varer som ble ødelagt av frost. Dersom stabburet var i to etasjer ble korn og mel lagret i andre etasje, mens kjøtt ble lagret i første etasje.

Selve bygningen ble plassert på stolper, ca. 1 – 1,5 meter over bakken. Dette hadde to hensikter:
Å oppnå lufting under gulvet for å hindre fuktighet i å trenge opp fra bakken.
Å hindre mus og rotter fra å komme inn i lageret. Stolpene var derfor spesielt utformet med en profil som hindret smådyr i å klatre opp. Av samme grunn var det også en åpning på ca. 30 cm. fra øverste trappetrinn og opp til inngangen.

Stabbursdøra var en av de få dørene i gårdstunet som var låst. Ytterligere tyverisikring kunne det også være: Under melbyrene kunne det ligge steinheller som skulle hindre uvedkommende å bore hull gjennom gulv og byre for å forsyne seg av kornet som var lagret. Nøkkelen til stabburet var et av husfruens statussymboler.

I våre dager er funksjonen som mellager opphørt, men på grunn av kunst og tradisjon, blir mange slike bygninger likevel vedlikeholdt som en lagerbod. Stabburet er også i dag en staselig bygning på ethvert gårdstun.

Ildhus

Et ildhus (på gammelnorsk «steikara-hús», på dansk «stegers») eller eldhus, er betegnelsen på en bygning på landet som inneholder flere ildsteder. Ildhuset var særlig i bruk inntil elektrisiteten ble tilgjengelig på landet.

Det vanlige utstyret var en storgryte, en nedmurt bakstehelle, en brødovn og en båsovn/peis. Røyken fra de tre ildstedene gikk opp gjennom den samme pipa. Huset kunne også inneholde funksjonene til et bryggerhus, og ble gjerne også brukt i forbindelse med slaktingen på gården, samt til ysting av ost og kjerning av smør.

Ildhuset var gjerne husmorens arbeidsplass, og inneholdt gjerne en arbeidsbenk og et stort langbord. Huset kunne også inneholde overnattingssted for gjester.