Orker ikke sette meg inn i alle svarene som er kommet plutselig, men er det noen som er enig i at kjøpers sak med ett ble vanskeligere da hun opplyste om at boligen var verdt et sted rundt 4.800.000?
Orker ikke sette meg inn i alle svarene som er kommet plutselig, men er det noen som er enig i at kjøpers sak med ett ble vanskeligere da hun opplyste om at boligen var verdt et sted rundt 4.800.000?
Hei, igjen!
Joda, hvis leiligheten koster 4.800.000 kr må hun vel mangelen opp i ca. 240.000 kr tipper jeg.
Spørsmålet er vel hvor stor andel utgjør v.v-kostnadene hennes i forhold til de andre løpende kostnadene. Slik jeg forstod på henne var boligen beregnet for 4-5 personer. V.v forbruk utgjøre kanskje 1500 - 1600 kr pr person.
Tror ikke hun har fått greie på hvor mye dette burde vært opplyst om. Det spennende er jo hvor mye forrige eier betalte. Jeg mener at dersom v.v-kostnadene beløper seg til 5000 - 7000 kr pr år, så bør hun fortsatt reklamere.
Usikker på om det er forskjell på uriktig og ufullstending informasjon også. Noen som vet noe om dette ?
Men, Mkallevik:
Skal prisavslaget finnes etter 1. eller 2. ledd av § 4-12 i avhendingsloven ? Har du noen formening om det ?
Men - om leiligheten var kjøpt for kr 500.000 - ville det også ha innflytelse?
Jeg er enig med deg. Jeg skjønner ikke dette. Hvis man kommer frem til at markedet verdsetter dette til 150.000 kr, synes jeg det er rart hvis kjøpesummen skulle være avgjørende.. stort sett så byr jo folk med intervall på ca 50.000 kr pr bud for objekter i den prisklassen.
Synes du et objekter er 150.000 kr mindre verdt, så vinner du ikke budrunden, tenker jeg...
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 25. januar 2010. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en leilighet gjennom innklagede som megler ved kjøpekontrakt av 22. juli 2009. Det har i ettertid vist seg at fellesutgiftene i salgsoppgaven var feil.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Grunnlaget for klagerens interesse for leiligheten var salgsoppgave utarbeidet i mai 2009, merket "sist oppdatert 28.05.2009". Klageren var på våren og sommeren 2009 på flere visninger på samme type leilighet. Klageren la stor vekt på månedlige kostnader og det var ifølge ham dette som til slutt var avgjørende for ham da han la inn bud på leiligheten. De månedlige fellesutgiftene var i salgsoppgaven opplyst å være kr 484 per måned. Kommunale avgifter var opplyst å være kr 3 426 per år.
Leiligheten ble overtatt av klageren 1. august 2009. Etter overtakelse og etter at han hadde flyttet inn fikk klageren opplyst av formannen i sameiet at de faktiske månedlige fellesutgiftene var kr 720 per måned. Ca en og en halv måned etter innflytting fikk klageren faktura på de kommunale avgiftene. Denne fakturaen var på kr 1 940, noe som gir kr 3 880 per år og ikke kr 3 426 som anført i salgsoppgaven.
På spørsmål til innklagede om hvordan slike opplysninger blir innhentet, har det blitt opplyst at disse opplysningene blir innhentet hos forretningsføreren for sameiet.
Klageren har vært i kontakt med forretningsføreren for å høre om han i dette tilfellet kan ha kommet med uriktige/feil opplysninger om felleskostnader og kommunale avgifter. Forretningsføreren skal ha bekreftet at han aldri har gitt opplysninger om verken månedlige fellesutgifter eller kommunale avgifter. Han bekrefter derimot at det var kommet en henvendelse per e-post fra innklagede med spørsmål om månedlige felleskostnader. Denne e-posten er aldri besvart av forretningsføreren. Dette er også bekreftet av innklagede at han aldri har mottatt noe skriftlig svar på sin henvendelse til forretningsføreren.
Klageren anfører at han i august 2009 ble oppmerksom på at en naboleilighet av samme type som klagerens var for salg. Han ble da oppmerksom på at meglerforetaket som hadde denne for salg hadde innhentet riktige opplysninger med hensyn til månedlige fellesutgifter og kommunale avgifter.
Innklagede har etter et "oppklaringsmøte" avholdt 18. september 2009 tilbudt seg per telefon å betale kommunale avgifter på kr 1 940. Dette som en goodwill. Klageren takket nei til dette tilbudet da han først og fremst ønsket en behandling i Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester. Det må være god meglerskikk å innhente korrekte opplysninger om det salgsobjektet man skal forestå salget av.
Klageren anfører avslutningsvis at de månedlige kostnadene har stor betydning for ham, da han er langtidssykemeldt og nå har gått over på attføringstrygd. Per år utgjør økning i månedlige fellesutgifter kr 2 844. Klageren frykter nå de økonomiske konsekvensene av dette og vurderer å få kjøpet hevet.
Innklagede anfører:
Saken gjelder hvorvidt innklagede har forsømt sine plikter i forbindelse med videreformidling av opplysninger om leiligheten, nærmere bestemt opplysninger om felleskostnader og kommunale avgifter. Selgeren aksepterte klagerens bud 15. juli 2009 og overtakelsen fant sted 31. juli 2009.
Som det fremkommer av salgsoppgavens side 10, er felleskostnadene oppgitt til kr 483 per måned, inkludert strøm i fellesanlegg, vaktmester, forsikring av bygg. Kommunale avgifter er oppgitt til kr 3 426 per pr.
Innklagede innhentet opplysninger om nevnte forhold fra regnskapsfører for sameiet i forbindelse med forberedende fase av oppdraget. Selgeren har fått seg forelagt utkast til salgsoppgave og avgitt erklæring som bekrefter at gitte opplysninger er korrekt inntatt i salgsoppgaven. Innklagede har således ikke funnet grunn til å betvile at innhentede opplysninger har vært korrekte, og derfor videreformidlet disse til interessenter av leiligheten. Innklagede kan ikke etter dette se hvordan han skulle ha utført oppdraget annerledes og bestrider å ha opptrådt i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder feilaktige opplysninger om fellesutgifter og kommunale avgifter.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.
Reklamasjonsnemnda vil innledningsvis bemerke at spørsmålet om heving er et forhold mellom kjøper og selger som faller utenfor Nemndas virkeområde.
I nærværende sak har innklagede forsøkt å innhente opplysninger fra forretningsføreren skriftlig. Han har ikke fått noe svar og har derfor ringt og fått (feil) opplysninger per telefon. Salgsoppgaven er forelagt selgeren som har underskrevet erklæring som bekrefter at gitte opplysninger er korrekt inntatt i salgsoppgaven. Innklagede har imidlertid ikke klart å dokumentere at han har fått feil opplysninger, noe han som den profesjonelle part må bære risikoen for.
Innklagede må dermed erstatte klageren det tap han har lidt som en følge av innklagedes forsømmelse. Det dreier seg om differansen på felleskostnadene på 236 kroner pr mnd og kommunale avgifter på 454 kroner pr år. Reklamasjonsnemnda har som praksis å beregne denne type tap ut fra et fem års perspektiv, neddiskontert til nåverdi. Det neddiskonterte beløpet avrundes til 15 000 kroner
Konklusjon:
Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og må erstatte klageren 15 000 kroner.
Har funnet en lignende sak fra eiendomsmeglingsnemnda. Hvordan de velger å løse disse sakene minner nesten litt om røveri.
Hvordan kan kjøper forvente å få en rettferdig behandling i denne nemda ? Er det noen flere som synes at dette virker utrolig urimelig ?
Det er gitt uriktige opplysninger for ca. 3.300 kr/år (=454+12*236), og nemda kommer frem til at kjøper skal ha 15.000 kr i erstatning.
Samme kontanstrøm kunne alternativt ha betjent et boliglån på 130.000 kr. (og da har vi ikke hensyntatt at kostnadene vil vokse tak med inflasjoen).
Jeg anbefaler alle som har lignede saker å holde seg unna eiendomsmeglingsnemnda. Virker som om dette er en institusjon opprettet av meglere for meglere. På denne måten kan de "lure seg unna" de gangene de har gjort en brøler. 15.000 kr kan vel på ingen måte rette opp den ubalansen som har oppstått i kontraksforholdet.
Man bør faktisk føre disse sakene for retten ! (kanskje kunne man prøve forliksrådet)
Er det noen som kjenner til lignende dommer fra tingretten ?
Men - om leiligheten var kjøpt for kr 500.000 - ville det også ha innflytelse?
Ang. gnr bnr og anr.. Må selvfølgelig vite hvilken kommune det er også forresten..
Hei, igjen!
Joda, hvis leiligheten koster 4.800.000 kr må hun vel mangelen opp i ca. 240.000 kr tipper jeg.
Spørsmålet er vel hvor stor andel utgjør v.v-kostnadene hennes i forhold til de andre løpende kostnadene. Slik jeg forstod på henne var boligen beregnet for 4-5 personer. V.v forbruk utgjøre kanskje 1500 - 1600 kr pr person.
Tror ikke hun har fått greie på hvor mye dette burde vært opplyst om. Det spennende er jo hvor mye forrige eier betalte. Jeg mener at dersom v.v-kostnadene beløper seg til 5000 - 7000 kr pr år, så bør hun fortsatt reklamere.
Usikker på om det er forskjell på uriktig og ufullstending informasjon også.
Noen som vet noe om dette ?
Men, Mkallevik:
Skal prisavslaget finnes etter 1. eller 2. ledd av § 4-12 i avhendingsloven ?
Har du noen formening om det ?
(inntil vi venter på svar fra Rocknose)
Jeg er enig med deg. Jeg skjønner ikke dette. Hvis man kommer frem til at markedet verdsetter dette til 150.000 kr, synes jeg det er rart hvis kjøpesummen skulle være avgjørende.. stort sett så byr jo folk med intervall på ca 50.000 kr pr bud for objekter i den prisklassen.
Synes du et objekter er 150.000 kr mindre verdt, så vinner du ikke budrunden, tenker jeg...
Iflg rettspraksis så er annet ledd hovedregelen.
Hvordan "godtgjør noe anna" for å vike fra hovedregelen ?
Har funnet en lignende sak fra eiendomsmeglingsnemnda. Hvordan de velger å løse disse sakene minner nesten litt om røveri.
Hvordan kan kjøper forvente å få en rettferdig behandling i denne nemda ?
Er det noen flere som synes at dette virker utrolig urimelig ?
Det er gitt uriktige opplysninger for ca. 3.300 kr/år (=454+12*236), og nemda kommer frem til at kjøper skal ha 15.000 kr i erstatning.
Samme kontanstrøm kunne alternativt ha betjent et boliglån på 130.000 kr. (og da har vi ikke hensyntatt at kostnadene vil vokse tak med inflasjoen).
Jeg anbefaler alle som har lignede saker å holde seg unna eiendomsmeglingsnemnda.
Virker som om dette er en institusjon opprettet av meglere for meglere. På denne måten kan de "lure seg unna" de gangene de har gjort en brøler. 15.000 kr kan vel på ingen måte rette opp den ubalansen som har oppstått i kontraksforholdet.
Man bør faktisk føre disse sakene for retten !
(kanskje kunne man prøve forliksrådet)
Er det noen som kjenner til lignende dommer fra tingretten ?