32,953
102
0
Østeuropeerne får avløsning?
1,307
Hardanger
0
Signatur
;D ;D ;D ;D ;D ;D
Galácticos!
Ola Dunk vil sitte på kafe.
Kampen mot sosial dumping handler kun om å beskytte det urimelig høye lønnsnivået til norske håndverkere. Alle driter i hvordan en utlending blir lønnet, bare han ikke ødelegger lønnen for de norske. Det sier seg selv at når et norsk firma tar nesten ti tusen kroner for at en fyr kommer og graver ned et trekkerør 20 cm ned i fin jord og drar gjennom en antennekabel så er det urimelig kostnadsnivå. En polakk, tyrker, asiat, afrikaner, nordmann kan like gjerne gjøre den jobben til en femtedel av prisen. Han som gjorde jobben hadde ingen som helst utdanning heller.
Jeg har ledet asiater til å gjøre mer avansert arbeid enn det med denne kabelen og de klarte gjøre det helt greit bare de fikk forklart hva de skulle gjøre. Og de jobber som bare fanken. Lønn 5 dollar pr dag pr mann.
De hadde mer enn gjerne jobbet 3 til 6 mnd i Norge med 5 dollar dagen om de fikk kost, klær og losji.
I Sverige har de en av Europas høyeste ungdomsledigheter. Svenske ungdommer jobber i Norge og tar alle de dårlige jobbene Norske ungdommer ikke gidder å ta. Vi har blitt late og skjønner ikke at vi lever over evne.
Og jeg synes faktisk ikke at det er greit at en polakk bor i en skitten brakke uten dusj og får 50 kr timen. Jeg er for lik lønn for like kvaliifikasjoner, og det er ikke annet enn rettferdig.
Når det gjelder arbeidsmoral, så har jeg sett stor variasjon hos utlendiger akkurat som hos nordmenn. Men det jeg er mest opptatt av er at ting skal gjøres riktig, god arbeidsmoral har ellers ingen verdi.
Det er veldig fristende å bruke polakker til å gjøre drittjobber her hjemme. Jeg kan betale tre timers arbeid med en timeslønn. Likevel lar jeg være fordi jeg ikke ønsker å støtte et slikt system. Gang på gang ser jeg at de mer velstående kaster seg over denne typen arbeidskraft, de snakker mye om sosial dumping, men kaster seg over det billigste alternativet så fort det gjelder deres egne penger. De eier ikke skam og de driter fullstendig i at enkelte utlendinger bor under "slaveforhold" i verdens rikeste land, det er pengene som råder. Som egentlig får meg til å snu saken til at nordmenn ikke er for late, de er for griske...
"To the best crew any user ever had, this may be the last time we're alltogether, but no matter what the future holds, no matter how far we travel, a part of us.. a very important part, will always remain here on ....-Sky."
Polakkene som er i Norge har sannynligvis kommet hit helt frivillig og de står også fritt til å dra hjem om de finner ut at tilværet hjemme er mye bedre. Argumentet ditt berører ikke det egentlige problemet: At det finnes folk som er villig til å utføre jobbene for mye mindre betaling enn hva en norsk ansatt vil ha for å gjøre jobben.
Jeg antar også at du ikke under noen omstendighet kjøper latterlig billig forbrukerelektronikk, klær eller lignende som er produsert i Asia av folk som tjener nesten ingen ting og hvis boforhold ville få en skitten brakke uten dusj til å fremstå som den reneste hotellsuite?
Folk som er store mostandere av "sosial dumping" synest i praksis det er et dritkult fenomen, bare det ikke går ut over deres egen jobb.
Det stemmer at de kommer frivillig, men jeg støtter likevel ikke et system som gir arbeidere uverdig behandling i et land som Norge. Har man lite, så reiser man dit man får mer, og noen ganger betaler man med å bla akseptere uverdige forhold. Det er ikke alle polakker som har utedo. Mange blir også forespeilet helt andre forhold enn det de i realiteten får når de møter opp på en norsk byggeplass.
Det er vanskelig å være perfekt, og spesielt sånn som verden er nå. Store butikkgiganter skyr heller ingen midler (barnearbeid osv) bare de tjener penger. Også er de sjokkerte når det avsløres hvem som lager produktene.
Man starter alltid med det nærmeste, og det mest opplagte. Det er fullt mulig at underbetalte arbeidere har vært involvert i forbrukerelektronikken jeg eier, det er det vanskelig for meg som kunde å vite. Men forholdene til enkelte øst europeere her i landet har jeg sett selv, og ingen nordmenn hadde akseptert noe sånt.
Mitt yrke er regulert av en foreskrift som gjør at jobben min ikke er truet av "den typiske" øst europeiske arbeidskraften. De må isåfall ha like eller bedre kvalifikasjoner enn meg, og det skulle bare mangle.
Det å antyde at jeg er imot sosial dumping fordi jeg vil verne jobben min blir usaklig, jobben min er ikke truet, og jeg ønsker enhver utlending eller nordmann velkommen i faget.
De som kritiserer håndverkerne som er imot sosial dumping er mer eller mindre alltid de som jobber med noe helt annet enn håndverk og som benytter seg av tjenestene. Igjen er vi tilbake til de griske. De som mener at en flink elektriker ikke fortjener 175 kr timen, mens de selv gjør noe administrativt arbeid for 800K i året.
Det er ikke vanskelig å forstå at man vil "handle" der det er billigst, men mener dere virkelig at det er helt greit at polakker ol får 50 kr timen, bor i en slitt gammel trekkfull brakke med utedo i 20 minus? Joda, 50 kr er nok en grei timeslønn i Polen, men disse menneskene skal jo også overleve den norske vinteren. Hvordan hadde dere klart dere for 50 kr timen? Er det galt å kreve minimum 120kr timen dersom polakken gjør et vel så godt arbeid som en nordmann? Det er fremdeles billig. Uansett er det ofte firmaene som sitter igjen med kaka, de gir luselønn til arbeideren og tar full pris ut.
Det siste avsnittet i innlegget ditt er helt sant. Forskjellen er at jeg er en av de få som ikke synes det er kult selv om min egen jobb ikke er truet.
Det er fagforeninger o.l. sin jobb å være om rettene til sine medlemmer, men de kunne spare seg for å fremstille dette som noen form for solidaritet med utenlandsk arbeidskraft. Det er laaaangt nede på listen over ting de er opptatt av.
Hva en nordmann hadde akseptert av arbeidsforhold er ikke så veldig relevant for noen som kommer utenfra. Det mest relevante for vedkommende er sannsynligvis "er dette et bedre alternativ enn hva jeg har hjemme". Om svaret på det er ja for den det gjelder, så er det vedkommendes eget valg. Vedkommende vil sikkert ønske å ha det best mulig, forståelig nok, fagforeninger o.l. ønsker å frata vedkommende retten til å underby norsk arbeidskraft.
Min antydning om at de fleste synest "sosial dumping" er kult er fordi de fleste vil betale minst mulig for varene sine - et fenomen som er mulig ved at produksjon flyttes dit den er billigst. Men med en gang det er snakk om at noen skal komme til Norge for å jobbe billig, så er det plutselig en skandale.
Enig. Du får spørre Aasg om hva han jobber og tjener. Utifra diverse innlegg tyder jeg at både jobben og lønna er bra, så eneste forsvar må være at han har jobbet hardt for det.
Jeg sikter ikke til Aasg nå, men for meg blir det latterlig å høre på folk som uttaler seg om at norsk ungdom er for late og kresne, selv om de personlig aldri har vært i nærheten av å jobbe på Rimi eller Narvesen. Og det er heller ikke de verste jobbene, prøv telefonselger eller kundebehandler i Canal Digital. Hvis ikke man vil oppi kloakk kummene i byen da...
Ja, det er en skandale at enkelte lever under slike forhold i velferdsstaten Norge. Det er slike reguleringer som gjør at du og jeg har det vannvittig bra, og jeg ser ingen grunn til å skru tiden 70 år tilbake fordi fattige mennesker aksepterer det.
Svært få øst europeere har fått tilfredsstillende kost og losji i tillegg til den lave timeslønnen, grunnen er selvsagt at det koster for mye. Ti mann på et rom, slitne brakker, mangel på dusj, utedo.... Jeg sier ikke at man skal ha nordsjøliv, men militærets tilbud på mat og losji burde hvertfall være et minstekrav dersom man skal betale....var det 27 kr dagen?
Jeg har aldri sagt at det er greit at norske arbeidsplasser ofres til utlendinger, enten det er her i landet eller på et annet kontinent. Som de fleste andre så tenker jeg på mitt og mine i første rekke. Jeg poengterer bare at mitt spesifikke yrke ikke er direkte truet siden vern av arbeidsplass alltid er hovedargumentet for de som synes det er greit å betale en polakk 50 kr timen.
Jeg har full forståelse for at feks tømrere ønsker å beholde jobben sin, nok en sak der man kan si at det skulle bare mangle. Nå har det jo vist seg at de har fått mer og ikke mindre jobb etter div utenlands arbeidskraft, men vi kan jo her ta utgangspunkt i at de gjør en like god jobb som en norsk håndverker.
Jeg har et par familiemedlemmer som har mistet jobben fordi hele produksjonen ble flyttet til utlandet, i dette tilfellet Baltikum. Dette er ikke noe mer greit når det gjelder tap av arbeidsplass, men arbeiderne i disse landene får det som kan kalles normal lønn i deres hjemland. Dette kan også diskuteres opp og ned, mangel på rettigheter, Asia, barnearbeid, luselønn.........men vi (som er imot sosial dumping) kan ikke forandre verden alene. Jeg vil først og fremst ha meg frabedt "slaveforhold" i mitt eget hjemland.
For å ikke bli erstattet av en billigere utlending må du være verdt pengene.
Hvorfor det, det er jo ikke sannheten. Ingen, og da absolutt ingen, ønsker å gå ned i lønn, men det er ikke tanken bak mine meninger. Mitt yrke er som nevnt svært lite utsatt med tanke på konkurranse fra utlandet, likevel har jeg en mening. Du står fritt til å ha dine tanker om hva jeg mener, men jeg har aldri vært kjent for å benekte noe jeg står for.
Det som er spesielt med håndverkere og en del andre yrker (som f.eks frisør) er at de må skje der hvor kundene bor. Men folk drar jo allerede til utlandet for en del operasjoner og behandlinger. Men, hehe, tviler vel på at jeg gidder å dra til Tyrkia for å klippe meg.
Jeg jobber daglig med indere og kinesere både i Norge og utlandet. De står ikke noe tilbake for oss, noe annet er vel heller ikke å forvente når man kan skumme fløten av en befolkning på 2mrd.
Akkurat som for håndverkere så må de skjønne hva kundene ønsker levert. Det er ikke alltid like lett.
På en annen side så hadde jeg uten problem kunnet bo i en brakke med utedo hvis jeg fikk 4-5 ganger så mye i lønn som nå i noen måneder.
Det skjer jo allerede i dag mellom norske firmaer, anbudsjobber er ikke alltid det samme som fortjeneste. Egentlig håper man at kunden vil ha mest mulig ekstrapunkter. Hvis en polsk elektriker skaffer seg de samme kvalifikasjonene som en norsk elektriker og tilbyr seg å jobbe for 50 kr mindre i timen enn meg, så er igrunn det greit. Men han vil nok snart skjønne hva han kan få.
Å sende håndverker firmaer fra det glade utland til Norge for å tjene penger tror jeg kan bli kostbar lærdom. En ting er å sende hele produksjonen til et lavkost land, men det er noe helt annet å sende lavkost håndverkere til et høykostland og sponse kost og losji innenfor rimelighetens grenser. Som Shiva er inne på, så må man skille mellom håndverkere og industri.
Jeg har lenge hørt mye prat (ofte fra teoretikere) om at utlendingene kommer til å ta over byggebransjen og at vi bortskjemte nordmenn bør passe oss. Foreløpig har jeg ikke sett noe som truer oss, og jeg tar det fullstendig med ro.
Ikke for å være slem, men det er ikke Østeuropas fløte som kommer hit. (Det finnes heldigvis untak som jeg brukte noen år på å finne...)
Hehe Hans9001, sikker på det?
Jeg omgås mye med litauere og polakker og har gjort det i mange år og har opplevd mye rart. Det er faktisk så ille at enkelte ikke vedkjenner seg hvor de er fra og nekter å snakke sitt eget språk med sine landsmenn. Jeg vet at en kommentar som jeg skrev ikke er helt pen, men jeg har sett så mye tull utført av østeuropeere. De østeuropeerne som er flinke får det heller ikke så lett og går rundt å beklager seg over sine landsmenn. Problemet er at det er så lett å være kjeltring i Norge, og innen bygg kan du gjøre hva som helst uten å bli tatt (hvis du betaler skatt så klart.)
Hvorfor skille? Som sagt, å sende lavkost arbeidere til et høykost land (kost\losji) er ikke det samme som å flytte hele produksjonen til et lavkost land. Håndverkerbransjen er (selvsagt) sterkt forankret i de forskjellige distriktene, det kan ikke flyttes, arbeiderne må komme hit.
Synd jeg ikke kunne få din bistand da jeg jobbet der borte!
Jeg trodde jeg ville finne elektrikere som var effektive som du antyder.
Så feil jeg tok! Det er de værste jobbsky unnasluntrerne jeg noen gang har vært ute for. Hadde jeg hatt med en norsk sopp den gangen så hadde jeg priset meg lykkelig! Og jeg måtte pinadø gå over hver skrue de hadde vært borti. Og de ble dritsure om jeg tok trekkeren i egne hender for å slippe å sitte å visne mens de drakk te. Det ble en helsikes huskestue!
Neitakk.. de slipper ialfall ikke til på mine enemerker om de kommer hit.
Unnskyld utbruddet, men du bringer tilbake vonde minner!
Jeg ser egentlig ikke den moralske forskjellen på å betale fyren som lager terrasseplasnkene dårlig og å betale fyren som monterer dem dårlig bare fordi den ene er Norge.
Sistnevnte kommer utelukkende fra asiatiske land som India/Pakistan/Sri Lanka etc. De bor i leirer utenfor byen i relativt dårlige kår. Hver morgen transporteres de inn til byen i busser med gitter i vinduene (!). De jobber under elendige forhold 12-14 timers dager før de fraktes tilbake under streng bevoktning. Et minste pip, og det er rett ut.
I vinter da jeg var der nede bodde jeg på et hotell som holder på å bygge tvillingen sin rett ved siden av. Jeg stod på balkongen min og kikket på arbeiderne i nabohuset, da et stillas raste sammen. 3-4 svære bjelker (antar 4 m lange, 10 cm tykke, 30 cm brede) raste ned 4-5 etasjer. De bommet på minst 20 indere med noen få cm. Dette hadde knust en mann og drept han momentant. De hoppet til sides, kikket opp - og fortsatte å jobbe. Jeg satte kaffen i halsen, for å si det mildt (hotellet jeg bor på står ca 30 m fra dette andre bygget).
Sist jeg var der, for ca en måned siden, ble over 200 arbeidere matforgiftet da den bedervede maten de får servert var litt for bedervet. For å si det slik, det skal ganske mye til for å knekke fordøyelsessystemet til disse gutta her...
Inderne rekrutteres i hjemlandet med lovnad om gull og grønne skoger i Dubai, og de signerer kontrakt. Når de ankommer Dubai, må de levere passet sitt til arbeidsgiver. Så får de ny kontrakt, med betraktelig verre betingelser. De får ikke dra hjem på årevis. Flere får ikke lønn, men bare en "kontoutskrift" på hva de har til gode. Dersom de bryter "kontrakten" får de ingenting.
Dette er slaveri, intet annet. Jeg får litt vemmelse når jeg passerer disse folka. Jeg går i dress og slips og spiser på resturant. De går i blå (identiske) kjeledresser, og gjør ikke annet enn å jobbe til de enten stryker med i ulykker eller blir sparket.
Når vi snakker om "sosial dumping" i Norge er vi på en litt annen planet i mange tilfeller. Jeg sier ikke at det dermed sagt er "greit", men det er viktig å sette ting litt i perspektiv.
Fy faen for et opplegg. Minner om triste historier om jenter fra Østeuropa som blir lovet jobb som modell i Vesten uten at vi skal sammenligne det noe mer enn det.
Norge er svært snilt.
Du vet godt at jeg snakker om utenlandske firmaer som skal utføre arbeid i Norge. Evt norske firmaer som leier inn arbeidskraft. Skulle disse sørge for et akseptabelt nivå av kost og losji (i Norge som er høykostland) så kunne de like gjerne ha ansatt nordmenn. Å flytte hele produksjonen til et lavkostland er noe helt annet, de anstatte følger ikke med på lasset og kostnader til kost og losji faller bort.
Det er stort sett "slavetilstander" som gjør at utenlandske håndverkere (eller røvere) leies inn til Norge, å gi dem verdige forhold ville kostet for mye. Og som sagt, selv om fattige mennesker aksepterer slike tilstander, så vil det ikke si at det er greit av den grunn.
Vi er tjent med å bygge opp kompetanse i alle fag, i vårt eget land og benytte oss av dem, og heller spe på fra utlandet for å dekke de større boomene/behovene som kommer underveis. Men denne utenlandske arbeidskraften bør koste det samme som norsk (med samme utdannelse), for går man noe lavere så vil man skape ett "kunstig" prisnivå i markedet som vil sprekke når den utenlandske arbeidskraften trekker seg ut.
Personlig gir jeg aldri ett anbud/tilbud jeg ikke med sikkerhet (basert på kalkulasjoner og gjennomgang) kan "overleve" økonomisk på (les: tjener penger på), men jeg er også opptatt av å ikke skape noe kunstig vekst i markedet (jobber jeg ikke har tid til takker jeg høfflig nei til). Begynner jeg å prise meg ned, vil andre også gjøre det, og før vi vet ordet av det har vi råd til å drive bedriftene våre, med dertil konkurs.
Det koster å drive bedrift i Norge, og det er vellferdsystemet vårt med å "fremhever", i form av arbeidsgiver avgift, merverdi avgift, sykepenger, forsikringer osv... Ikke glem at dette er også en stor del av prisen du som kunde betaler når fakturaen fra utførende firma kommer. På toppen av dette kommer firmabiler, administrasjon, kalkulatoriske kostnader osv osv....
Hvor skal barna deres jobbe, når de kommer til det punktet at de skal ut å være med å "drive" Norge ?
Det går vel stort sett i Caddy'er eller Berlingo, men tidligere i vinter passerte det en Hummer med logoen til en blikkenslager (tror jeg det var). Det må være litt surt for de som har betalt for nytt tak fra det firmaet
Jo mer fornuftig økonomisk og utad firmaet drives, jo mer fornuftig ser også de økonomiske tallene ut som igjen viser igjen på hvilke priser og rater firmaet kan legge seg på.
Det morsomme er når firmaer har store reklamer på slike biler når du ser dem på veien, snakk om turn off!
Håndtverkere med noe annet enn mest mulig "effektiv" bil får ikke oppdrag hos meg, nei.
Norge er det eneste landet der håndverkerne har Mercedes privat. Men, det får jeg ikke gjort så mye med, bortsett fra å bruke fritiden min på å jukse i faget deres.
psv021,
Deler samme syn. Jeg kjenner til indiske kroppsarbeideres skjebne i araberstatene gjennom Times of India. Det får en del oppmerksomhet lokalt i India hvordan indere behandles i andre land. Spør du meg, som har bodd i India, så behandles ikke kroppsarbeiderne noe bedre på hjemmebane. Eneste forskjellen er at passet ikke beslaglegges, de har jo inget å beslaglegge
SN Power har fått mye veldig mye stress i Norge fordi det har dødd en del arbeidere på anlegget oppe i Nord-India. Akkurat dette fikk ikke noe presse i India som jeg la merke til. Det er antageligvis et av de sikrere anleggene å jobbe på.
Hvor har du kildene dine egentlig? Hvis du snakker om ansatte i håndverkerfirmaer, så er det mulig de kjører en gammel fjøsvifte, men med under 200 kr timen så må man droppe boligen om man skal ha en flott Merce.
Min erfaring er at de jeg kjenner som er håndtverkere tjener mer og har større muligheter til "overtid" enn andre jeg kjenner som sitter rundt på kontorere, offentlige og private. Det vil jeg hevde er unormalt, særlig i lys av at kontorfolket (i alle land) har måttet ha en rekke ubetalte år med studier for å kunne få jobben, mens håndtverkerne kommer langt raskere i lønnet arbeid. I Norge lønner lang utdannelse seg dårlig, i motsetning til mange andre steder.
I sum: Jeg mener norske håndtverkere har det bra, bedre enn de fleste andre steder og bedre enn andre grupper, mens situasjon er motsatt andre steder.
En typisk håndverkerutdannelse er 2 år på skole, og 2,5 år i lære. I læretiden lønnes man med tariff lønnen til en fagarbeider. Bedre enn ingenting, men godt betalt?
En økonomisk utdannelse tar 6 år og gir som regel langt bedre lønn enn 175 kr timen. Man kan selvfølgelig også her gå i offentlige feller, men man kan velge å la være.
Tror du overtid er attraktivt? Jeg vet ikke hva du ville gjort, men jeg jobber for å finansiere fritiden. Men utsagnet er ikke ukjent, alle drømmer om håndverkerens muligheter til kveldsarbeid, både med og uten skatt. Saken er bare at man blir dritt lei av at folk maser, og vil ha fri til å holde på med sine egne sysler. Men det svarte markedet er enormt, folk eier ikke skam.
Lønn måles i timer. Om jeg tjener 700K i året og jobber dobbelt så mange timer som normalt, så er det selvsagt ikke noe bedre betalt.
Problemet er at mange setter sammen ubrukelige utdannelser. Tar f.eks. grunnfag spansk, et par kurs i religion og gjerne litt kunsthistorie. Så topper de det med litt u-landslære og en mastergrad om "kvinner i Afrikas forhold til vann i et tverrpolitisk perspektiv".
Så forstår de ingenting når de ikke får jobb, men de går inn i statistikken med sin universitetsgrad og sin lønn som kaffekoker og langtidssykemeldt hos fylkeskommunen.
Dette må være tidenes innlegg på et forum - uansett forum
Det blir mye kriminalitet i land hvor ulikhetene er store. Når det gjelder vinningskriminalitet må vi visst stort sett belage oss på utlendinger nå om dagen. (Tigger på dagen og stjeler på natta.)
Har du noen eksempler dersom man holder seg utenfor det offentlige og kvinnedominerte yrker?
Dette er en gammel myte, Torango. Den blir ikke mer sann om den gjentas ofte.
Som du ser av vedlegget fra SSB, skiller det flere hundre tusen i året. Det blir 8-10 millioner i løpet av førti år. Pluss adskillig høyere pensjon i tjue-tredve år videre.
Det som er interessant, og det "myten" omhandler, er akkumulert lønn gjennom arbeidskarrieren. Faktum er at etter 5 år på universitet er stort sett startlønnen lavere enn en håndverker med 5 års fartstid. I tilleg har man 5 år oppspart studielån. Det er to veldig ulike liv vi sammenligner her, og dermed et veldig ulikt utgangspunkt videre i livet.
Spørsmålet er hvor lang tid det tar før linjene krysser og høyere utdanning lønner seg i faktiske kroner og ører. Det kommer veldig ann på yrket og utdanningen (de henger gjerne sammen). Lærere på videregående har universitetsutdanning. Det samme har tannleger. Lønnen er veldig forskjellig.
Videre må fyren på skolebenken låne for å leve i studietiden og møter arbeidslivet og boligmarkedet med et lån på rundt 300-350k. I motsetning kan den lavt utdannede med en dårlig startlønn på feks 200k kunne legge seg opp 50k i året hvis han lever på samme standard. Ved samme alder, feks 25 er det derfor ikke rart om det skiller 600k, en ganske betydelig sum i den alderen.
Prinsippet om rentersrente er også relevant her. De første årene folk med lav utdanning har med inntekt reduserer behovet for "toppen" av lånet, les: de siste pengene du betaler tilbake.
Lønnsstatistikk statsansatte per 1.1.2011
Gjennomsnittlig lønn pr. 1.1.2011 er kr 38.898.
Gjennomsnittlig begynnerlønn er kr 32.447.
Lønnsstatistikkkommuneansatte per 1.1.2011
Gjennomsnittlig lønn pr. 1.1.2011 er kr 40.104.
Gjennomsnittlig begynnerlønn er kr 33.957.
Lønnsstatistikk privat per 01.10.2010
Gjennomsnittlig lønn per 1. oktober 2010 er kr 45.754
Gjennomsnittlig begynnerlønn er kr 33.126
Utdanning blir så dårlig belønnet økonomisk i Norge at det er ett av verdens dårligste land å utdanne seg i. Torango har bare rett, enkelt og greit og det kan bøttes på med dokumentasjon om det. Skillet mellom lønn hos håndverkere og høyere akademikere som Torango tilhører er mindre i Norge enn de aller aller fleste siviliserte og usiviliserte land (kommer ikke på noen dårligere i farten, men holder åpent for at det kan finnes).
Det er ingen gammel myte. Det blir dessuten helt feil å bare se lønn mot lønn. Akademikere kommer senere inn på boligmarkedet og betaler mye mer for samme bolig, de drar med seg studielån gjennom store deler av livet, etc etc.
Jeg hadde fullt studielån under hele min utdanning på 4,5 år, samt kjenner endel som har fått generell studiekompetanse pluss høgskole ved å bo hjemme uten studielån. Det er mange variabler som avhenger av bosted, ønsker og tilfeldigheter.
Hvis man kan bøtte på med dokumentasjon, så ønsker jeg det. Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis har rett, men generelt mener jeg at utdannelse lønner seg med tanke på årlig inntekt. Kanskje ikke like mye som i andre land, men det var heller ikke påstanden.
Jeg kommer ikke på noen jeg kjenner som tjener mindre enn meg (med lengre utdannelse) med unntak av de nevnte offentlige og kvinnedominerte yrkene.
Det finnes forskjellige ymse graderinger, feks de som sier at Norge langtifra er det dyreste landet å feriere i....neivel. Men sånn utifra mitt syn, så skal man vel lete lenge etter bedre ordninger for levevilkår enn det man får i Norge.
Nå er det for øvrig neppe kun utsiktene til høyere lønn som gjør at folk utdanner seg. For en del gir det utsikter til mer interessante og varierte arbeidsoppgaver - noe som selvsagt er individuellt hva man synest er.
Det er selvsagt svært store individuelle variasjoner. Får man mye betydelig høyere lønn i Norge skal det ikke så mye til å kompensere for fire-fem års manglende inntekt da selve utdannelsen ikke koster særlig mer enn livsopphold.
Jeg takker Gud for oljen hver kveld. Uansett hvor teite politikere vi har kan det ikke gå galt med inntektene fra sjøen. Nå deltar vi på bombetokter i andre oljeproduserende land som presser oljeprisen ytterligere opp. Får vi litt drivhuseffekt er det bare å flytte lengre opp og dyrke Finnmarksvidda.
En hver utdannelse krever jo minst 2år skolegang.
Ingeniør/lege krever rundt 5år ekstra.
La oss si de pådrar seg maksimumsbeløp, som er 9000kr/mnd.
9000x 12mnd x5 år = 540.000kr.
Og så tjener disse i snitt ca dobbelt så mye som en snekker/elektriker etc, altså ca 400.000kr mer i året.
Trekk fra skatter så blir det 240.000kr mer i året, da tar det rundt 3-4år å nedbetale lånet (renter medregnet), og fortsatt ha samme forbruk som "alle" andre.
Ser ikke hvordan det ikke kan lønne seg å utdanne seg høyere i norge..
Om vi antar at enkelte bare tjener 50% mer, altså 600.000 i året blir nedbetalingstiden kanskje 8år, man har jo litt mer enn 8-10år med arbeidstid etter utdanningen..
Det er temmelig mange ingeniører etc som ikke tjener fryktelig godt, lønningene i offentlig sektor og deler av privat er ikke veldig høye.
Ad studielån: Jeg studerte i fem år på universitetet, da jeg var ferdig hadde jeg ca 225k i studielån (dette var i 2002). Bortfall av inntekt i fem år har ganske mye å si siden penger man tjener "i dag" er mye mer verdt enn penger man kommer til å tjene i fremtiden. Jeg har, til liks med mange sivilingeniører, kommet godt ut av det, men jeg tviler på det er spesielt lønnsomt å studere på HF eller sammfunnsvitenskapelig fakultet like lenge. Fem år uten inntekt, et stuidelån som skal nedbetales og labre utsikter til høy lønn er ikke en spesielt gunstig kombo.
Håndtverkere ender vel også til dels opp i mer "administrative" stillinger etter hvert - dvs driver eget firma o.l. Av de norske firmaene jeg har hatt innom hos meg opp gjennom årene så har de felste av de som faktisk gjør jobben vært ganske unge, mens han som kommer på befaring og er ansvarlig godt kunne ha vært faren deres.
Dette er ikke realiteten, snittet fra nitos lønnsstatestikk (stat,kommune,privat) er ca 500 0000 i årslønn og da er begynnerlønna betydlig lavere. De jeg kjenner som tjener gode penger innen teknologiyrke er lite hjemme og mye på jobb.
Leger tjener vel heller ikke så fantastisk bra hvis en skal se på grunnlønn uten overtid og vakttilegg.
Som tidligere nevnt, så er dette veldig individuelt, det styres av bosted, ønsker og tilfeldigheter. Du vet jo også at mange av legestudentene lever i lukus i pappas leilighet i Krakow. Eller av pappas penger. Og noen må klare seg selv.
Legestudier tar vel også strengt tatt 10,5 år? 3 år studiekompetanse, 6 år medisin og 1,5 år praksis?
Jeg skjønner at dere vil ha med studiegjeld i regnestykket, men jeg mente årslønn når jeg "startet" diskusjonen.
Noen ingeniører har ikke stort mer i lønn enn meg når de starter, men forutsatt at de er på det private markedet, så stiger de raskt sammenliknet med en håndverker.
Rolfy; Det er langtifra alle håndverkere som ender opp i administrative stillinger, jeg vil si de færreste. Det finnes også forskjellige krav etter hva slags yrke man har. Feks en rørlegger kan starte firma bare han har fagbrev, en elektriker må bli installatør, noe som innebærer 10,5 år (inkludert praksis) pluss installatørprøven.
Og du er like positiv som alltid
Men leger kommer ikke unna overtid og vakttillegg..
Det er en obligatorisk del av stillingene, i allefall her om kring.
Ser ingen leger her som tjener under 600.000, de med noen år på baken oppunder 1million, kommunelegene over 1 mill. Selv lege som er alememor med med 2 barn tjener 650.000, jeg tviler vel veeeeldig sterkt på at hun tar på seg mange ekstravakter for å si det slik.
At det er lavere startlønn får være, det er det i alle yrker!
* vilje til å jobbe
* arbeidsplass
Jeg har 450k i året som elektriker i privat sektor. Hadde hatt 100k mindre om jeg ikke tok på meg overtid og helgearbeid når kundene trenger det.
En kompis av meg startet akkurat i Statens Vegvesen som ingeniør. Han får 420k i startlønn uten å jobbe en time ekstra. Og han kommer til å stige vesentlig i lønn etter som årene går. Og dette i OFFENTLIG SEKTOR! Hadde han funnet seg jobb i privat sektor hadde han sikkert startet på 500k. Men i offentlig sektor har han masse goder som jeg ikke har som skal kompansere for dette.
Lån visste kansje ikke mange om;
http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10008412
Hvorfor er det feil å ha Mercedes privat? Det trenger ikke nødvendigvis å koste allverden. Du ville vel heller ansatt en som har en ny passat til 500k enn en brukt merce til 200?
Det er foreløpig ingen som har kommentert det når jeg kommer og leverer billig gravemaskin med min Mercedes-Benz :-)
Det kan muligens ha noe med at den snart er 20 år gammel og nærmer seg 520.000 kjørt km, men.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Kan opplyse om at Teknas (fagforening for sivilingeniører) anbefaling for begynnerlønn i privat sektor er 450k. Er nok ikke mange som begynner med høyere lønn enn dette. Ifølge lønnsstatistikken går det 3-4 år før snittlønnen overstiger 500k.
172,64 for å være helt korrekt, gikk vel noe opp nå i vår. Man får ofte lokale tillegg, men ikke alle får det. Det stemmer at rørleggere tjener mer enn elektrikere, vertfall her i distriktet.
http://www.elogit.no/asset/10390/1/10390_1.pdf
Altså tilsvarende som som i gamle dager het "sivilingeniør"
Den er akkurat like lang, dvs fem år. Siv. Ing. heter det vel heller ikke lengre i den akademiske verden, selv var jeg på første kull ved NTNU hvor vi tok en mastergrad. Ingeniør blir man meg bekjent fortsatt på tre år etter gymnaset.
Norsk Wikipedia er enig med meg:
Sivilingeniør er en profesjon og en tidligere akademisk grad. Tittelen, som er beskyttet,[1] betegner i Norge en person som har studert teknologi til tilsvarende mastergrad ved universitet eller høyskole..
http://no.wikipedia.org/wiki/Sivilingeniør
På UIO ble utdannelsen "mindre" ihvertfall.
Aner ikke hvordan det funker eller funket i Oslo. Tidligere var det 4.5 år på Gløshaugen, men etter sammenslåingen av universitetet ble det 5 år siden forberedende ble innført også for teknologistudenter.
Jeg trodde "siv.ing." var noe som kom ut fra NTNU spesifikt, men mulig jeg tar feil. Siv.ing-tittelen var også problematisk fordi "civil engineer" er noe annet, som nevnt på Wikipedia.
Uansett, poenget mitt var bare at Tekna ikke er en fagforening for sivilingeniører. Litt fordi siv.ing. ikke finnes lengre, og litt fordi Tekna omfatter alle naturvitenskapelige retninger (jeg er for eksempel selv organisert gjennom Tekna som petroleumsgeolog).
Men kun MSc, altså 5-årig eller mer.
Det var mulig å få siv.ing. på Blindern, men det var få som tok det. cand scient tittelen var nok mere ettertraktet og man likte nok å distansere seg fra NTH. På UIO var forskjellen at man ved å bytte ut "hard core" fag med "myke" fag fra cand.scient. fagplanen kunne ta siv.ing. tittelen istedenfor.
Dette har du selvsagt rett i, tipper dog de fleste med noen år på baken fremdeles er mer fortrolig med uttrykket siv ing. Valgte derfor å forenkle det såpass. Het jo for ikke så veldig lenge siden "Norske sivilingeniørers forening" eller noe sånn.
Sivilingeniørtittelen ble forøvrig gitt flere plasser enn ved NTNU, feks i Stavanger.
Men nå sporer vi vel av her...
Det kan så være. Men de skoleflinke kompisene mine med jobb i privat sektor har gjerne jobber som fører med seg en del tillegg (Utenlands, reise, kostpenger i massevis osv). Og i deres tilfelle er det disse som utgjør lønnen. Grunnlønnen er nesten lavere enn min, og alikevel har de en mill i året :D
Han har en mastergrad, så det blir vel siv.ing..?