Det hadde vore noko, da hadde me fått finanskrise 2.0/ bankkrise 3.0 før me visste ordet av det, men me hadde hatt det j**g gøy i mellomtida! Konkursen på island hadde bare vorte barnemat, heile oljefondet + våre skattepenger hadde røket med til å dekka tapet til bankane.
Så ein viss logikk er det vel i det, sjølv om kontroll/styring over finsansinstutisjonane ikkje alltid ser ut til å fungera.
Artikkelen er midt i blinken, men noen klarer ikke å lese hva som egentlig sies:
- Det er vanskelig å snakke om renten, for det gir ikke mening lenger. Spørsmålet er hvilken rente, for de begynner å bli veldig forskjellige, sier Jon Nicolaisen, som er direktør for pengepolitikk i Norges Bank.
I klare ordelag betyr dette at boliglånsrenta vil være grisebillig lenge. Når man gir 3 års fastrente til 3,35% i et marked der den flytende for samme boliglån er 3,75, er det med tro på at den flytende renta i disse 3 årene vil falle så mye at snittet vil være lavere enn de 3,35%. At andre renter vil være høyere, forandrer ikke det faktum at boliglånsrenta di vil være grisebillig lenge. Og hva er lenge? Til verdensøkonomien igjen snurrer litt raskere? Hvor lenge blir det til?
Det er på tide å sitere økonomieksperten igjen:
Prisingen indikerer jo at markedet forventer at dagens flytende renta skal ned fra 3,70 til et snitt på (egentlig under) 3,35 % i snitt de neste tre årene.
Hallgeir Kvadsheim fra Dagbladet, du har helt rett. Dette er hva markedet tror. Og de tror det så inderlig at de er villige til å satse penga sine på det.
Så regn med at boligrenta de blir grisebillig og at den holder seg lav lenge.
Og til dere som ikke tror at så vil skje, er det all grunn til å binde renta på 3,35%. Da kan man sitte med den lave fastlånsrenta og se den flytende stige i vei. Det kommer selvsagt ikke til å skje fordi fastrenter og flytende renter følger hverandre over tid.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Artikkelen er midt i blinken, men noen klarer ikke å lese hva som egentlig sies:
- Det er vanskelig å snakke om renten, for det gir ikke mening lenger. Spørsmålet er hvilken rente, for de begynner å bli veldig forskjellige, sier Jon Nicolaisen, som er direktør for pengepolitikk i Norges Bank.
Jeg vet da vel at det finnes mange ulike renter. Jeg jobber med ganske mange av de dagen lang.
I grafene fra Norges Bank ser du også hva boligkredittselskaper betaler for finansiering, så kan du selv se hvor mye eller lite de tjener på det sånn ca. Men det stemmer ikke med din virkelighetsoppfatning så da siger det vel ikke inn.
Min virkelighetsoppfatning? Hmmmm.... Har jeg 3,35% rente på boliglånet mitt eller er det noe jeg innbiller meg? Taper banken på å låne meg penger til denne renta eller er virkeligheten en annen?
Når fastrenten for boliglån er 3,35%, ja så forventer markedet at den flytende renten i snitt for disse 3 årene vil være lik eller lavere. Om man ikke forventet det, leker man butikk og gir bort penger.
Rune Bjerke i DNB sa for en stund siden at det er vanskelig å prise den siste innlånskrona riktig. Og slik er det faktisk for deg og meg og allle andre også. Topplånet koster ekstra, men det betyr ikke at totalkostnaden er er lik den siste krona man låner. Noen har vanskelig med å forstå dette og tror i fullt alvor at DNB, Nordea, Fokus og de andre nå taper store penger på å låne ut penger til norske boliglånskunder. Det er ikke tilfelle. Enkelt og greit.
Jeg har nå en grisebillig fastrente. Den laveste som har vært på lenge og jeg har den garantert i 3 år. Så hva er virkeligheten? Jo, boligrenta mi er grisebillig - og den vil være det lenge!
Med andre ord er overskriften på denne tråden svært dekkende allerede. DET er virkeligheten. En virkelighet alle kan ta del i, spesielt om man ikke tror på synkende renter. Da kan man likevel si ja takk til et tilbud banken "taper" penger på. ;)
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Min virkelighetsoppfatning? Hmmmm.... Har jeg 3,35% rente på boliglånet mitt eller er det noe jeg innbiller meg? Taper banken på å låne meg penger til denne renta eller er virkeligheten en annen?
Ingen grunn til å late som andre er dumme. Se i grafene fra Norges bank hva det koster for banker å låne inn penger i biligkredittselskaper. Du trodde det var rundt NIBOR flat. Det er det ikke. Du har konsekvent i denne tråden vært fullstendig på bærtur angående bankers innlånskostnader, men uansett har du ikke endret resonnementet ditt en millimeter.
Men det som ikkje står i artikkelen er kor mykje av bankane sin kapital som er OMF, innskudd og andre lån, det står kun at OMF aukar. Det er banken sin gjennomsnitts- og marginalkostnad for eit boliglån kontra utlånsrenta som er interessant, ikkje diverse lausrevne lånerenter.
Men det som ikkje står i artikkelen er kor mykje av bankane sin kapital som er OMF, innskudd og andre lån, det står kun at OMF aukar. Det er banken sin gjennomsnitts- og marginalkostnad for eit boliglån kontra utlånsrenta som er interessant, ikkje diverse lausrevne lånerenter.
Niks. Boligkredittselskaper er i sin helhet selvfinansierende, de har ikke et øre i kundeinnskudd. Så et boliglån som går i boligkredittselskap (dvs de aller fleste) er i sin helhet finansiert ved ustedelse av boligkredittobligasjoner. Dette er også den billigste måten å finansiere boliglån på.
Snittkokstnaden i slike boligkredittselskaper er selvsagt lavere, siden finansieringspåslagene har økt jevt og trutt og de gamle, rimeligere lånene er ennå ikke forfallt. Snittkostnaden er imidlertid økende siden gamle og rimelige innlån må erstattes med nye og mye dyrere (da målt som spread over pengemarkedsrenter - fastrentene er uansett lavere enn før).
Andre typer utlån består av en miks av bankens innlånskilder som inkluderer innskudd, kortisiktig finansiering i markedet, seniorgjeld og en del andre ting. På alt annet enn boliglån i Norge har kredittpåslagene økt svært mye de siste årene, men dette har ennå ikke fått innslag i boliglån. Det vil nok komme.
Nei, det vil nok ikke komme. Av den enkle grunn at kredittinstitusjonene har tilnærmet null tap på boliglånene.
En annen pussighet er at boligkredittselskapene opererer med de samme boliglånsrentene som bankene. For øyeblikket ca 3,75% på flytende.
Du sier at snittkostnaden øker. Paradokset er at fastrenta synker. Låner man inn med fastrente for så å gi flytende ut? Motsatt? Eller fast inn- fast ut, flytende inn - flytende ut?
Din konklusjon er at nå taper banker og boligkredittselskaper store penger fordi de taper på samtlige boliglån de nå gir. Min konklusjon, nå som før, er at kredittforetakene ikke leker butikk. Det betyr at de driver etter sunne forretningsmessige prinsipper.
DNB satt ikke ned fastrenta mi forrige uke for å være snill. 3,35% er fortsatt tilbudet. Hvem som helst kan få rente til 3,35% i 3 år. Setter bankene ned fastutlånsrenten sin samtidig som innlånsrenten øker? Neppe!
Jeg leser det du skriver, men virkeligheten er jo at fastrenta synker, nibor synker, statsobligasjoner synker, styringsrenta synker, boligkredittselskapene har de samme rentene som bankene selv om de ikke har innskudd.
Dette blir nesten som historien om keiserens nye klær. Snart kommer det en liten guttunge som sier høyt det alle ser: Se pappa, fastrenta blir bare lavere og lavere. Fryktelig irriterende, er det ikke?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Det hjelper lite at det knapt er tap når det blir dyrere og dyrere å finansiere noe, det burde vel være mulig å skjønne? Jeg snakker da om marginer over NIBOR, ikke hva renten i seg selv er.
Boligredittselskaper låner hovedsaklig til fast rente men det swappes til flytende + en spread over NIBOR. Det aller, aller meste av låneopptakene blir for øvrig gjort i Euro og ikke i norske kroner.
Og om du går i en norsk bank - det være seg Nordea, DNB en i Sparebank 1 - gruppen så får du høst sannsynlig et lån i et boligkredittselskap, bare at det ikke er helt åpenbart for deg som kunde. Så godt som alle boliglån som gis i slike banker går inn i boligkredittselskapet så sant de oppfyller kriteriene. Husker ikke helt hva de er, men fritt etter hukommelsen er det lån innenfor 75% og 1. prioritets pant. Kunden ser bare banken som han alltid har gjort, men lånet hans ligger altså i bankens boligkredittselskap. Kunden ser lite forskjell på Sparebank 1 Midt-Norge og Sparebank 1 Midt-Norge Boligkreditt.
Lån som ikke kvalifiserer til å gå i boligkredittselskapet er dyrere for kunden - gjett en gang hvorfor.
Du lever åpenbart i den villfarelse at boliglån er en stor innetekskilde for norske banker. Det er det ikke Du tror at marginen er rundt 50 basispunkter. Det er den ikke.
Siden du skrev åpninginnlegget er NIBOR omtrent uendret og statsrentene er høyere. Spreadene på innlån er sannsynligvis marginalt lavere (type noen få basispunkter)
men me hadde hatt det j**g gøy i mellomtida!
Konkursen på island hadde bare vorte barnemat, heile oljefondet + våre skattepenger hadde røket med til å dekka tapet til bankane.
Så ein viss logikk er det vel i det, sjølv om kontroll/styring over finsansinstutisjonane ikkje alltid ser ut til å fungera.
http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2323947.ece
Denne gjennomgangen er spot on.
- Det er vanskelig å snakke om renten, for det gir ikke mening lenger. Spørsmålet er hvilken rente, for de begynner å bli veldig forskjellige, sier Jon Nicolaisen, som er direktør for pengepolitikk i Norges Bank.
I klare ordelag betyr dette at boliglånsrenta vil være grisebillig lenge. Når man gir 3 års fastrente til 3,35% i et marked der den flytende for samme boliglån er 3,75, er det med tro på at den flytende renta i disse 3 årene vil falle så mye at snittet vil være lavere enn de 3,35%. At andre renter vil være høyere, forandrer ikke det faktum at boliglånsrenta di vil være grisebillig lenge. Og hva er lenge? Til verdensøkonomien igjen snurrer litt raskere? Hvor lenge blir det til?
Det er på tide å sitere økonomieksperten igjen:
Hallgeir Kvadsheim fra Dagbladet, du har helt rett. Dette er hva markedet tror. Og de tror det så inderlig at de er villige til å satse penga sine på det.
Så regn med at boligrenta de blir grisebillig og at den holder seg lav lenge.
Og til dere som ikke tror at så vil skje, er det all grunn til å binde renta på 3,35%. Da kan man sitte med den lave fastlånsrenta og se den flytende stige i vei. Det kommer selvsagt ikke til å skje fordi fastrenter og flytende renter følger hverandre over tid.
Jeg vet da vel at det finnes mange ulike renter. Jeg jobber med ganske mange av de dagen lang.
I grafene fra Norges Bank ser du også hva boligkredittselskaper betaler for finansiering, så kan du selv se hvor mye eller lite de tjener på det sånn ca. Men det stemmer ikke med din virkelighetsoppfatning så da siger det vel ikke inn.
Har jeg 3,35% rente på boliglånet mitt eller er det noe jeg innbiller meg?
Taper banken på å låne meg penger til denne renta eller er virkeligheten en annen?
Når fastrenten for boliglån er 3,35%, ja så forventer markedet at den flytende renten i snitt for disse 3 årene vil være lik eller lavere. Om man ikke forventet det, leker man butikk og gir bort penger.
Rune Bjerke i DNB sa for en stund siden at det er vanskelig å prise den siste innlånskrona riktig. Og slik er det faktisk for deg og meg og allle andre også. Topplånet koster ekstra, men det betyr ikke at totalkostnaden er er lik den siste krona man låner. Noen har vanskelig med å forstå dette og tror i fullt alvor at DNB, Nordea, Fokus og de andre nå taper store penger på å låne ut penger til norske boliglånskunder. Det er ikke tilfelle. Enkelt og greit.
Jeg har nå en grisebillig fastrente. Den laveste som har vært på lenge og jeg har den garantert i 3 år.
Så hva er virkeligheten? Jo, boligrenta mi er grisebillig - og den vil være det lenge!
Med andre ord er overskriften på denne tråden svært dekkende allerede. DET er virkeligheten. En virkelighet alle kan ta del i, spesielt om man ikke tror på synkende renter. Da kan man likevel si ja takk til et tilbud banken "taper" penger på. ;)
Ingen grunn til å late som andre er dumme. Se i grafene fra Norges bank hva det koster for banker å låne inn penger i biligkredittselskaper. Du trodde det var rundt NIBOR flat. Det er det ikke. Du har konsekvent i denne tråden vært fullstendig på bærtur angående bankers innlånskostnader, men uansett har du ikke endret resonnementet ditt en millimeter.
Det er banken sin gjennomsnitts- og marginalkostnad for eit boliglån kontra utlånsrenta som er interessant, ikkje diverse lausrevne lånerenter.
Niks. Boligkredittselskaper er i sin helhet selvfinansierende, de har ikke et øre i kundeinnskudd. Så et boliglån som går i boligkredittselskap (dvs de aller fleste) er i sin helhet finansiert ved ustedelse av boligkredittobligasjoner. Dette er også den billigste måten å finansiere boliglån på.
Snittkokstnaden i slike boligkredittselskaper er selvsagt lavere, siden finansieringspåslagene har økt jevt og trutt og de gamle, rimeligere lånene er ennå ikke forfallt. Snittkostnaden er imidlertid økende siden gamle og rimelige innlån må erstattes med nye og mye dyrere (da målt som spread over pengemarkedsrenter - fastrentene er uansett lavere enn før).
Andre typer utlån består av en miks av bankens innlånskilder som inkluderer innskudd, kortisiktig finansiering i markedet, seniorgjeld og en del andre ting. På alt annet enn boliglån i Norge har kredittpåslagene økt svært mye de siste årene, men dette har ennå ikke fått innslag i boliglån. Det vil nok komme.
En annen pussighet er at boligkredittselskapene opererer med de samme boliglånsrentene som bankene. For øyeblikket ca 3,75% på flytende.
Du sier at snittkostnaden øker. Paradokset er at fastrenta synker. Låner man inn med fastrente for så å gi flytende ut? Motsatt? Eller fast inn- fast ut, flytende inn - flytende ut?
Din konklusjon er at nå taper banker og boligkredittselskaper store penger fordi de taper på samtlige boliglån de nå gir.
Min konklusjon, nå som før, er at kredittforetakene ikke leker butikk. Det betyr at de driver etter sunne forretningsmessige prinsipper.
DNB satt ikke ned fastrenta mi forrige uke for å være snill. 3,35% er fortsatt tilbudet. Hvem som helst kan få rente til 3,35% i 3 år. Setter bankene ned fastutlånsrenten sin samtidig som innlånsrenten øker? Neppe!
Jeg leser det du skriver, men virkeligheten er jo at fastrenta synker, nibor synker, statsobligasjoner synker, styringsrenta synker, boligkredittselskapene har de samme rentene som bankene selv om de ikke har innskudd.
Dette blir nesten som historien om keiserens nye klær. Snart kommer det en liten guttunge som sier høyt det alle ser: Se pappa, fastrenta blir bare lavere og lavere. Fryktelig irriterende, er det ikke?
Boligredittselskaper låner hovedsaklig til fast rente men det swappes til flytende + en spread over NIBOR. Det aller, aller meste av låneopptakene blir for øvrig gjort i Euro og ikke i norske kroner.
Og om du går i en norsk bank - det være seg Nordea, DNB en i Sparebank 1 - gruppen så får du høst sannsynlig et lån i et boligkredittselskap, bare at det ikke er helt åpenbart for deg som kunde. Så godt som alle boliglån som gis i slike banker går inn i boligkredittselskapet så sant de oppfyller kriteriene. Husker ikke helt hva de er, men fritt etter hukommelsen er det lån innenfor 75% og 1. prioritets pant. Kunden ser bare banken som han alltid har gjort, men lånet hans ligger altså i bankens boligkredittselskap. Kunden ser lite forskjell på Sparebank 1 Midt-Norge og Sparebank 1 Midt-Norge Boligkreditt.
Lån som ikke kvalifiserer til å gå i boligkredittselskapet er dyrere for kunden - gjett en gang hvorfor.
Du lever åpenbart i den villfarelse at boliglån er en stor innetekskilde for norske banker. Det er det ikke Du tror at marginen er rundt 50 basispunkter. Det er den ikke.
Siden du skrev åpninginnlegget er NIBOR omtrent uendret og statsrentene er høyere. Spreadene på innlån er sannsynligvis marginalt lavere (type noen få basispunkter)