Det er vel få kundegrupper i Norge som er så godt beskytta av forbukerlovgiving som lånekunder, og likevel blir det skreke ut om svindel og røveri både her og andre plasser (eksempel Nrk i dag om "seniorlån"). Ein må jo være både blind og døv for ikkje å få med seg betingelser når ein opptar lån.
Det er utrolig at folk er så ivrige etter å forsvare grådige banker. Husk på at banker oppfattes som seriøse institusjoner som anbefaler løsninger som er til det beste for kunden. Eksempelvis kaller de selgerne for rådgivere. Eldrelånet er jo lureri pent pakket inn. Mener du at når folk lar seg forføre av "rådgiverne" er det deres egen feil? Når de i tillegg tilhører den eldre garde blir det ekstra grovt. Råsalget av strukturerte produkter er vel det groveste. Her solgte bankene produkter med forventet negativ avkastning. Pakket inn på en måte så det var umulig å se hvordan det var skrudd sammen. Dessverre tror jeg ikke Røeggen vinner i Høyesterett fordi dommerne ikke har nok økonomisk kompetanse til å se at dette var svindel. De vil kun vurdere om man er bundet av kontrakten man har inngått. I tillegg er de nok redde for hvilke beløp bakene må ut med hvis de taper. Det er bedre at alle småsparere sitter igjen med svarteper enn at bankene betaler tilbake de har lurt fra folk. Vi så jo også hvordan DNB forvaltet informasjonen de fikk fra regjeringen ifb. gullkortet.
Eg forsvarer ikkje grådige banker, men i eit marked med fri prisfastsetting må kunden sjølv velge kvar han bruker sine penger. Om han bruker dei i Den Grådige Bank ASA, er det opp til han, og til gavn for aksjonærane kun.
Men igjen; kva strukturerte spareproduktene har i denne tråden å gjera lurer eg på, eg trudde tråden handla om boliglån og eg snakka om lånekunder.
At "rådgiver" i banken er først og fremst selger trudde eg var opplagt etter kvart, men mulig dette og bør lovreguleres? Problemet slik eg ser det er at folk bruker langt mindre tid på å stejet seg inn i boligkjøp og lånebetingelser enn å kjøpe seg ny bil. Å klage
Nå ligger det meir i "seniorlånet" enn i eit boligkredittlån, så høgare må det prises uansett. Men det jo bare for pensjonistene å ta opp eit boligkredittlån til same betingelser som ein kva som helst anna kunde?
Det er riktig at tråden startet med boliglån. Etterhvert ble det jo trukket inn bankenes agering i markedet og da blir andre produkter også relevante. Synes ikke det er mye off-topic i denne tråden sammenlignet med andre. Å sammenligne banker med hvilken som helst annen næring blir feil. Bankene er et instrument i landets økonomi. Det så man vel med all tydelighet under finanskrisen. Bankene er så store og viktige at myndighetene må redde dem til tross for at de burde ta ansvar for egen situasjon. Da påligger det dem også et ansvar for å opptre redelig. Man kan ikke få både i pose og sekk. At myndighetene måtte stramme inn på de akrobatiske finanskonstuksjonene viser vel bare at bankene ikke er seriøse nok til å få frie tøyler.
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
I Norge har (heldigvis) staten en lang tradisjon for å i svært begrenset grad blandet seg inn i hvordan bedriftene de eier store poster i drives i det daglige. Hva skulle staten ha gjort: Bestemt at det ikke er lov å prise f.eks boliglån høyere enn X over NIBOR, eller at det i banker i Norge ikke er lov å ha mer enn Y punkter rentenetto på låneporteføljene?
Norske myndigheter har i praksis pålagt banker å øke kapitalen sin. At de ikke vil gjøre emisjoner er helt naturlig, at de ikke vil kutte utbyttet til null er like naturlig. Banker øker marginene og kutter kostander. Eksempelvis skal DNB bort med 1 av 10 ansatte de neste årene. Nordea skal kutte noen hundre i Norge (og mange flere internasjonalt). Danske Bank skal kutte med 2000, uvisst hvor mange av de i Norge.
Det er riktig at tråden startet med boliglån. Etterhvert ble det jo trukket inn bankenes agering i markedet og da blir andre produkter også relevante. Synes ikke det er mye off-topic i denne tråden sammenlignet med andre. Å sammenligne banker med hvilken som helst annen næring blir feil. Bankene er et instrument i landets økonomi. Det så man vel med all tydelighet under finanskrisen. Bankene er så store og viktige at myndighetene må redde dem til tross for at de burde ta ansvar for egen situasjon. Da påligger det dem også et ansvar for å opptre redelig. Man kan ikke få både i pose og sekk. At myndighetene måtte stramme inn på de akrobatiske finanskonstuksjonene viser vel bare at bankene ikke er seriøse nok til å få frie tøyler.
Iom. at eg kun omtalte boliglån i mitt innlegg som du svarte på er det jo irrelevant å trekke inn sparing når du skal argumentere mot min synspunkter.
E24 seier noko anna her: "Finansportalen.no viser at hvis du har et boliglån på én million kroner og en bolig verdt 1,6 millioner kroner, kan du fortsatt velge og vrake mellom over 200 boliglån som er billigere enn DNB Bank ASAs vanligste boliglån." http://www.na24.no/article3588645.ece
Så lenge det andre som tilbyr billigere boliglån er der konkurranse og det er opptil einkvar å bytte bank. Skal fri konkurranse fungere må kundene være villige til å skifte leverandør for eit relativt lite beløp spart.
Så lenge det andre som tilbyr billigere boliglån er der konkurranse og det er opptil einkvar å bytte bank. Skal fri konkurranse fungere må kundene være villige til å skifte leverandør for eit relativt lite beløp spart.
Strukturelle og regulatoriske endringer rammer alle banker i Norge. De "særnorske" endringene som er varslet er også tiltenkt slik at de også vil treffe utenlandske banker som tilbyr lån i Norge på samme måte, så det er meningen at det skal være konkurranse på noenlunde like vilkår.
Det er også viktig å være klar over at en bank ikke bare kan låne ut så mye som det er etterspørsel etter selv om inntjeningen kan se god ut. Problemet er tilgang på kapital for å sette bak lånene. Det er også et av poengene til Holden i kronikken som stod i DN i dag.
Det er lett å se seg blind på marigner, spreader og slikt. Det er viktig å være klar over at spillereglene er i ferd med å endres, og det i til dels betydelig grad. Sammenligninger med hva noe kostet vs NIBOR for 5 og 10 år siden er fullstendig irrelevante, og å vise til slikt sier egentlig ikke særlig mye mer enn at man ikke har den fjerneste anelse om hva man snakker om.
Når kapital er et knapt gode så blir det en avveining på hvor man skal allokere den. Det er i praksis dit hvor den risikojusterte avkastningen på den er best - det er ingen automatikk i at det er boliglån, og i alle fall ikke på de marginene som det kan se ut regnes som "akseptable" i denne tråden. Aksjenestor Sissener ville aldri, aldri, aldri kjøpt aksjer i norske banker som hadde store boliglånsporteføljer på NIBOR + 50-100 punkter som han nenvte, det er jeg rimelig sikker på.
Det er riktig at tråden startet med boliglån. Etterhvert ble det jo trukket inn bankenes agering i markedet og da blir andre produkter også relevante. Synes ikke det er mye off-topic i denne tråden sammenlignet med andre. Å sammenligne banker med hvilken som helst annen næring blir feil. Bankene er et instrument i landets økonomi. Det så man vel med all tydelighet under finanskrisen. Bankene er så store og viktige at myndighetene må redde dem til tross for at de burde ta ansvar for egen situasjon. Da påligger det dem også et ansvar for å opptre redelig. Man kan ikke få både i pose og sekk. At myndighetene måtte stramme inn på de akrobatiske finanskonstuksjonene viser vel bare at bankene ikke er seriøse nok til å få frie tøyler.
Iom. at eg kun omtalte boliglån i mitt innlegg som du svarte på er det jo irrelevant å trekke inn sparing når du skal argumentere mot min synspunkter.
Når vi snakker om banker og bankenes agering må man da få lov å trekke frem flere av produktene de tilbyr for å sette ting i perspektiv. Hvis det ikke skal være lov må dette være den smaleste tråden på BB.
Når vi snakker om banker og bankenes agering må man da få lov å trekke frem flere av produktene de tilbyr for å sette ting i perspektiv. Hvis det ikke skal være lov må dette være den smaleste tråden på BB.
Strukturerte spareprodukt har vore ulovlege i snart 5 år, så bankene tilbyr ikkje dette lengre, trudde du visste det?
Selvfølgelig kan du trekke fram akkurat kva du vil, men det blir som å klage på Tine si mjølk når det er noko gale med smøret.
Kva eit historisk produkt som strukturerte spareprodukt har med kva forbrukerettigheter ein har som lånekunde i dag er i allefall for meg høgst uklart.
Eg forsvarer ikkje grådige banker, men i eit marked med fri prisfastsetting må kunden sjølv velge kvar han bruker sine penger.
Om han bruker dei i Den Grådige Bank ASA, er det opp til han, og til gavn for aksjonærane kun.
Men igjen; kva strukturerte spareproduktene har i denne tråden å gjera lurer eg på, eg trudde tråden handla om boliglån og eg snakka om lånekunder.
At "rådgiver" i banken er først og fremst selger trudde eg var opplagt etter kvart, men mulig dette og bør lovreguleres?
Problemet slik eg ser det er at folk bruker langt mindre tid på å stejet seg inn i boligkjøp og lånebetingelser enn å kjøpe seg ny bil. Å klage
Nå ligger det meir i "seniorlånet" enn i eit boligkredittlån, så høgare må det prises uansett.
Men det jo bare for pensjonistene å ta opp eit boligkredittlån til same betingelser som ein kva som helst anna kunde?
Kundene må betale uansett.
Konkurransen virker ikke.
Bankene kan heve renten uten at kundene har mulighet til å bytte bank.
Så oblygre: Hva skal kunden da gjøre når man har monopoltendenser?
Les mer her:
http://www.na24.no/article3589258.ece
Norske myndigheter har i praksis pålagt banker å øke kapitalen sin. At de ikke vil gjøre emisjoner er helt naturlig, at de ikke vil kutte utbyttet til null er like naturlig. Banker øker marginene og kutter kostander. Eksempelvis skal DNB bort med 1 av 10 ansatte de neste årene. Nordea skal kutte noen hundre i Norge (og mange flere internasjonalt). Danske Bank skal kutte med 2000, uvisst hvor mange av de i Norge.
Iom. at eg kun omtalte boliglån i mitt innlegg som du svarte på er det jo irrelevant å trekke inn sparing når du skal argumentere mot min synspunkter.
E24 seier noko anna her:
"Finansportalen.no viser at hvis du har et boliglån på én million kroner og en bolig verdt 1,6 millioner kroner, kan du fortsatt velge og vrake mellom over 200 boliglån som er billigere enn DNB Bank ASAs vanligste boliglån."
http://www.na24.no/article3588645.ece
Så lenge det andre som tilbyr billigere boliglån er der konkurranse og det er opptil einkvar å bytte bank.
Skal fri konkurranse fungere må kundene være villige til å skifte leverandør for eit relativt lite beløp spart.
Strukturelle og regulatoriske endringer rammer alle banker i Norge. De "særnorske" endringene som er varslet er også tiltenkt slik at de også vil treffe utenlandske banker som tilbyr lån i Norge på samme måte, så det er meningen at det skal være konkurranse på noenlunde like vilkår.
Det er også viktig å være klar over at en bank ikke bare kan låne ut så mye som det er etterspørsel etter selv om inntjeningen kan se god ut. Problemet er tilgang på kapital for å sette bak lånene. Det er også et av poengene til Holden i kronikken som stod i DN i dag.
Det er lett å se seg blind på marigner, spreader og slikt. Det er viktig å være klar over at spillereglene er i ferd med å endres, og det i til dels betydelig grad. Sammenligninger med hva noe kostet vs NIBOR for 5 og 10 år siden er fullstendig irrelevante, og å vise til slikt sier egentlig ikke særlig mye mer enn at man ikke har den fjerneste anelse om hva man snakker om.
Når kapital er et knapt gode så blir det en avveining på hvor man skal allokere den. Det er i praksis dit hvor den risikojusterte avkastningen på den er best - det er ingen automatikk i at det er boliglån, og i alle fall ikke på de marginene som det kan se ut regnes som "akseptable" i denne tråden. Aksjenestor Sissener ville aldri, aldri, aldri kjøpt aksjer i norske banker som hadde store boliglånsporteføljer på NIBOR + 50-100 punkter som han nenvte, det er jeg rimelig sikker på.
Strukturerte spareprodukt har vore ulovlege i snart 5 år, så bankene tilbyr ikkje dette lengre, trudde du visste det?
Selvfølgelig kan du trekke fram akkurat kva du vil, men det blir som å klage på Tine si mjølk når det er noko gale med smøret.
Kva eit historisk produkt som strukturerte spareprodukt har med kva forbrukerettigheter ein har som lånekunde i dag er i allefall for meg høgst uklart.