Hehe. Den der kommer du ikke langt med:))) Det virker som at når du spør kommunen er det din bolig som du selv skal bo i, og når du er ferdig leier du det ut. Du kan si det slik at grensen din går ivertfall den dagen du tar betalt for at folk bor i boligen din og da håper jeg at når sønnen min kommer for å leie at du har rene kort i form av godkjent utleie min venn:))))
Jeg har ett oppriktig ønske om å følge regelverket. Men jeg viser til trådens overskrift..
I overskriften står der ingenting om det gjelder privat eller pengemaskin. Det er nok en vesentlig forutsetning vi må ha på plass først. Er det privat kan du gjøre mye rart helt til det skjer en ulykke. Derfor har vi fagfolk som kan hjelpe med dette. De kalles ansvarlig søker feks.
Beklager. Pengemaskin i rett formulat var ment som ett hus med 15 boenheter. Som før så er det nok kommunen din og du som blander kortene. Om du søker på nettet vil du finne at boliger som gjøres om til utleie er søknadspliktige. Bruksendring heter det som nevnt i tidligere innlegg.
Sakset fra dokumentet: Det følger av rettspraksis og uttalelser fra Kommunaldepartementet at hybel i utgangspunktet må anses å være bolig, og således ikke trenger dispensasjon fra formålet bolig.
Kommunestyret kan ved vedtekt bestemme at det må foreligge tillatelse fra kommunen for å slå sammen boliger eller dele opp leilighet til hybel. Det er gitt slik vedtekt i Oslo kommune i tilknytning til pbl. § 91 a. I denne vedtekten heter det bl.a.: ”Det må foreligge tillatelse fra kommunen (byutviklingskomiteen) for: c) å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler”. Vedtekten hjemler dermed at det må foreligge tillatelse fra kommunen for å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler.
Kommunestyret kan ved vedtekt bestemme at det må foreligge tillatelse fra kommunen for å slå sammen boliger eller dele opp leilighet til hybel. Det er gitt slik vedtekt i Oslo kommune i tilknytning til pbl. § 91 a. I denne vedtekten heter det bl.a.: ”Det må foreligge tillatelse fra kommunen (byutviklingskomiteen) for: c) å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler”. Vedtekten hjemler dermed at det må foreligge tillatelse fra kommunen for å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler.
Med mindre kommunen har en vedtekt på dette så kan ikke dem påstå at dette er ett søknadspliktig tiltak.
Skal sjekke om det finnes tilsvarende vedtekter for Trondheim kommune.
Uansett bør kommunen kunne begrunne påstand om søknadsplikt.
Ellers, som et eksempel: Dele opp en 111 enebolig med masse soverom til en 112 enebolig med utleie (uten å endre rominndeling eller rombruk ut over å etablere en kjøkkenbenk) utløser nabovarsel og søknadsplikt. "Det kan bli mer kjøring i gata"
Med en endring fra "en familie" til 15 hybler, øker antall biler fra 2 til 15. Mao en vesentlig bruksendring. Endring fra bolig til næring har lignende betraktninger. Ikke så unaturlig at dette ev krever en vurdering, men kommunen må kunne begrunne dette!
Ett prinsipp som vil utløse søknadsplikt er hvis de ikke innretter seg som en hustand. Da vil det utløse helt andre krav til bodplass, parkering osv. Da kan mengde med personer utgjøre en større belastning enn det tiltenkte bruk.
Jeg forutsetter at boenhetens prinsipper der alle beboere innretter seg om en hustand videreføres etter at "lettvegger" er satt opp. Dvs: - Det skrives en leiekontrakt for hele boenheten. - De skal forholde seg til antall parkeringsplasser som er allerede er opparbeidet. - De skal forholde seg til de lokale bestemmelser for området og egen "aksomhets" avtale som skal begrense feststøy osv.
Det er høyst sannsynlig at jeg må søke om noen fasadeendringer, dvs omstokking av vinduer samt kanskje noen flere vinduer. Min oppfatning er at det er da fasadene som skal vurderes, ikke det som er innenfor de fire veggene.
Ihht vedtektene i Oslo kommune så forutsetter dem ett bofelleskap som ikke er inrettet som en hustand.
Jeg som huseier har den fulle avtalefrihet å kreve en leiekontrakt at de skal inrette seg som en hustand og mener dermet at søknadsplikten for "bruksendring" kan omgås.
Jeg ønsker en trygghet i forkant av en invistering på 6-7mill. Fra en bolig blir annonsert til solgt her i tr.heim tar det ca 7-10dager. Da kommunen vil påberope seg søknadspliktig tiltak så utgjør dette en risiko. Da kommunen ikke vil uttale seg på generelt grunnlag på vegne av gitte rammer så blir de helt håpløs og forholde seg til. For å ta standpunkt til en sak så skal de ha en søknad og konkret tilfelle å behandle.
Lånebeløp bør ikke være over 10X av årlig leieinntekt. Derfor blir det en del ekstra rom.
Begrepet hybel er vel såvidt jeg har forstått koblet til utleie av rom i egen bolig der det deles fasiliteter med huseier. Alt annet er hybel-leiligheter og disse krever søknad.
Jeg har ett oppriktig ønske om å følge regelverket. Men jeg viser til trådens overskrift..
Bolig nr 2 vil stå på meg som privatperson og ikke AS eller annet foretak.
Jeg kan stå som ansvarlig søker selv. Så det er ikke en del av poenget.
Min påstand er at byggesakskontoret som har fått sitt mandat av ett bystyre ikke har anledning til å påkreve søknadsplikt pga dette.
Begrunnelse:
De kan ikke begrunne hvorfor søknadsplikten slår inn og hvilket grunnlag saken skal vurderes som en byggesak.
De blander kort og argumenter som "dere" og utøver en makt som går langt utover det mandatet som er delegert.
Jeg har ikke som hensikt å provosere noen.
Men ønsker en saklig diskusjon utifra hvordan regelverket tolkes og hvordan det er ment skal tolkes.
Les denne fra Oslo kommune 2004.
Sakset fra dokumentet:
Det følger av rettspraksis og uttalelser fra Kommunaldepartementet at hybel i utgangspunktet må anses å være bolig, og således ikke trenger dispensasjon fra formålet bolig.
Kommunestyret kan ved vedtekt bestemme at det må foreligge tillatelse fra kommunen for å slå sammen boliger eller dele opp leilighet til hybel. Det er gitt slik vedtekt i Oslo kommune i tilknytning til pbl. § 91 a. I denne vedtekten heter det bl.a.: ”Det må foreligge tillatelse fra kommunen (byutviklingskomiteen) for: c) å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler”. Vedtekten hjemler dermed at det må foreligge tillatelse fra kommunen for å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler.
TorfinnS:
Du er inne på kjernen nå.
Kommunestyret kan ved vedtekt bestemme at det må foreligge tillatelse fra kommunen for å slå sammen boliger eller dele opp leilighet til hybel. Det er gitt slik vedtekt i Oslo kommune i tilknytning til pbl. § 91 a. I denne vedtekten heter det bl.a.: ”Det må foreligge tillatelse fra kommunen (byutviklingskomiteen) for: c) å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler”. Vedtekten hjemler dermed at det må foreligge tillatelse fra kommunen for å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler.
Med mindre kommunen har en vedtekt på dette så kan ikke dem påstå at dette er ett søknadspliktig tiltak.
Skal sjekke om det finnes tilsvarende vedtekter for Trondheim kommune.
Ellers, som et eksempel: Dele opp en 111 enebolig med masse soverom til en 112 enebolig med utleie (uten å endre rominndeling eller rombruk ut over å etablere en kjøkkenbenk) utløser nabovarsel og søknadsplikt. "Det kan bli mer kjøring i gata"
Med en endring fra "en familie" til 15 hybler, øker antall biler fra 2 til 15. Mao en vesentlig bruksendring. Endring fra bolig til næring har lignende betraktninger. Ikke så unaturlig at dette ev krever en vurdering, men kommunen må kunne begrunne dette!
Ett prinsipp som vil utløse søknadsplikt er hvis de ikke innretter seg som en hustand. Da vil det utløse helt andre krav til bodplass, parkering osv. Da kan mengde med personer utgjøre en større belastning enn det tiltenkte bruk.
Jeg forutsetter at boenhetens prinsipper der alle beboere innretter seg om en hustand videreføres etter at "lettvegger" er satt opp.
Dvs:
- Det skrives en leiekontrakt for hele boenheten.
- De skal forholde seg til antall parkeringsplasser som er allerede er opparbeidet.
- De skal forholde seg til de lokale bestemmelser for området og egen "aksomhets" avtale som skal begrense feststøy osv.
Det er høyst sannsynlig at jeg må søke om noen fasadeendringer, dvs omstokking av vinduer samt kanskje noen flere vinduer.
Min oppfatning er at det er da fasadene som skal vurderes, ikke det som er innenfor de fire veggene.
Ihht vedtektene i Oslo kommune så forutsetter dem ett bofelleskap som ikke er inrettet som en hustand.
Jeg som huseier har den fulle avtalefrihet å kreve en leiekontrakt at de skal inrette seg som en hustand og mener dermet at søknadsplikten for "bruksendring" kan omgås.
Jeg ønsker en trygghet i forkant av en invistering på 6-7mill.
Fra en bolig blir annonsert til solgt her i tr.heim tar det ca 7-10dager.
Da kommunen vil påberope seg søknadspliktig tiltak så utgjør dette en risiko.
Da kommunen ikke vil uttale seg på generelt grunnlag på vegne av gitte rammer så blir de helt håpløs og forholde seg til.
For å ta standpunkt til en sak så skal de ha en søknad og konkret tilfelle å behandle.
Lånebeløp bør ikke være over 10X av årlig leieinntekt. Derfor blir det en del ekstra rom.