Forstår TS sitt engasjement og skepsis til at kommunen ikke kan si hvorfor det blir søknadspliktig. Det syntes jeg hørtes vagt ut.
Men jeg tror det største problemet ditt ligger i hvordan du i prasis skal få alle sammen til å virke som èn hustand. Der hadde ikke jeg giddet å bo i allefall. :)
Hva ligger egentlig under begrepet "innrette seg under èn husstand"?
På følgende link står følgende presisering av bokollektiv:
"Etablering av bokollektiv (flere personer som bor sammen i en bolig og disponerer denne som en husstand) innebærer ingen bruksendring. I motsatt fall, hvis beboerne ikke innretter seg som en husstand og bor i hver sin enhet/oppholdsrom men samtidig deler kjøkken, bad og ett eller flere andre rom i fellesskap, vil dette være søknadspliktig."
Det er også helt riktig vurdering etter min mening. Det er en annen bruk om man leier ut til 15 pers enn om man hadde vært en familie på 15 personer. Disse 15 leietakerne vil i praksis innrette seg som en egen boenhet med egen kontrakt. Det stilles da krav til brannsikkerhet blant annet. Det kan også bli et problem med parkering som evt vil kunne påvirke naboer. Nå er det også slik at enhver boenhet også skal ha sin egen strømmåler slik at de skal kunne kjøpe strøm der de vil.
På følgende link står følgende presisering av bokollektiv:
"Etablering av bokollektiv (flere personer som bor sammen i en bolig og disponerer denne som en husstand) innebærer ingen bruksendring. I motsatt fall, hvis beboerne ikke innretter seg som en husstand og bor i hver sin enhet/oppholdsrom men samtidig deler kjøkken, bad og ett eller flere andre rom i fellesskap, vil dette være søknadspliktig."
På følgende link står følgende presisering av bokollektiv:
"Etablering av bokollektiv (flere personer som bor sammen i en bolig og disponerer denne som en husstand) innebærer ingen bruksendring. I motsatt fall, hvis beboerne ikke innretter seg som en husstand og bor i hver sin enhet/oppholdsrom men samtidig deler kjøkken, bad og ett eller flere andre rom i fellesskap, vil dette være søknadspliktig."
Både dei som faktisk bur i bustaden og dei som er registrerte i folkeregisteret som busette på adressa, blir rekna med i husstanden.
Alle som inngår i husstanden må vere lovleg busette i Noreg.
Det kan i særlege tilfelle bli gitt dispensasjon frå kravet om folkeregistrering.
I følge denne, vil vel 15 leietakere som har samme adresse oppfylle kravene til å innrette som èn husstand, men jeg klarer ikke helt å se hvor skillet går mellom bofelleskap og husstand, hvis det eneste kravet er at man bor på samme adresse.
Det virker jo som at Trondheim kommune legger noe mer i "å fungere som en husstand" enn det §20-teksten sier.
Det tiltaket du planlegger kan ikke tolkes som et bokollektiv, men et hybelhus, og er derfor søknadspliktig.
Hvordan kom du frem til at det ikke kan tolkes som ett bokollektiv? Hvilke tungtveiende argumenter ligger for din konklusjon?
Opplagt for (nesten) alle... Du roter virkelig rundt.
Vell, noen er enkelt sammenskrudd, andre roter litt mer...
gaardern har ett godt poeng. samt nyttig info.
Trondheim kommune har ikke forholdt seg til de veiledninger som gies og tatt seg den frihet å definere pbl på en annen måte en det forskriften i utgangspunktet gir åpning for. Det står helt klart og tydelig i veiledningen at hvis man skal legge en begrensning vedr bofelleskap / hybelhus så må det være nedfelt i vedtekter hos avdeling for byutvikling.
Det vi ikke helt forstår er definisjonen av å innrette seg som en husstand.
Kan definisjonen være at man ikke inretter seg som en hustand når man bor "kortvarig" i enheten og ikke har registert bostedadresse for det aktuelle stedet? Når man skal bo 3-5år under samme tak med en noen andre så må man jo innrette seg ihht div plikter. Renhold, husregler,plenklipping, snømåking, rydding osv.
Jeg er fremdeles trygg på at min kommune går utover sitt mandat ved å hevde at dette er søknadspliktig ved å henvise til pbl.
Hva er problemet med å levere en søknad? De tekniske løsningene skal jo ikke være forskjellige om man søker eller ikke? Vet ikke om kommunen har noen form for gjennomskjæringsrett for noen som prøver å omgå regelverket. Det du egentlig skal bygge er et hybelhus for utleie til studenter, men du fremstiller det som at du egentlig bare ominnreder et bolighus (for en familie).
Jeg har i utgangspunktet ikke noe problemer med å søke. Men som forklart tidligere. Når banken skal låne ut noen penger så ønsker de en hvis form for sikkerhet. DVS hva er sannsynligheten for at dette ikke vil bli godkjent. Råder det en usikkerhet rundt dette så vil banken stramme inn på betingelsene.
Det er ikke snakk om å omgå regelverket. Det er hvordan man skal forholde seg til regelverket. Som det avdekkes så har faktisk ikke kommunen lov til å skille på hvem som skal bo i boligen. Er boligen og dens rom godkjent for varig opphold så gjelder dette for alle mennesker.
Men jeg tror det største problemet ditt ligger i hvordan du i prasis skal få alle sammen til å virke som èn hustand. Der hadde ikke jeg giddet å bo i allefall. :)
Hva ligger egentlig under begrepet "innrette seg under èn husstand"?
På følgende link står følgende presisering av bokollektiv:
"Etablering av bokollektiv (flere personer som bor sammen i en bolig og disponerer denne som en husstand) innebærer ingen bruksendring. I motsatt fall, hvis beboerne ikke innretter seg som en husstand og bor i hver sin enhet/oppholdsrom men samtidig deler kjøkken, bad og ett eller flere andre rom i fellesskap, vil dette være søknadspliktig."
http://www.byggesak.com/temppages/viewDoc.asp?imuid=4&ldocid=3640
Det tiltaket du planlegger kan ikke tolkes som et bokollektiv, men et hybelhus, og er derfor søknadspliktig.
Hvordan kom du frem til at det ikke kan tolkes som ett bokollektiv? Hvilke tungtveiende argumenter ligger for din konklusjon?
Opplagt for (nesten) alle... Du roter virkelig rundt.
§ 20. Husstanden
Både dei som faktisk bur i bustaden og dei som er registrerte i folkeregisteret som busette på adressa, blir rekna med i husstanden.
Alle som inngår i husstanden må vere lovleg busette i Noreg.
Det kan i særlege tilfelle bli gitt dispensasjon frå kravet om folkeregistrering.
I følge denne, vil vel 15 leietakere som har samme adresse oppfylle kravene til å innrette som èn husstand, men jeg klarer ikke helt å se hvor skillet går mellom bofelleskap og husstand, hvis det eneste kravet er at man bor på samme adresse.
Det virker jo som at Trondheim kommune legger noe mer i "å fungere som en husstand" enn det §20-teksten sier.
Vell, noen er enkelt sammenskrudd, andre roter litt mer...
gaardern har ett godt poeng. samt nyttig info.
Trondheim kommune har ikke forholdt seg til de veiledninger som gies og tatt seg den frihet å definere pbl på en annen måte en det forskriften i utgangspunktet gir åpning for. Det står helt klart og tydelig i veiledningen at hvis man skal legge en begrensning vedr bofelleskap / hybelhus så må det være nedfelt i vedtekter hos avdeling for byutvikling.
Det vi ikke helt forstår er definisjonen av å innrette seg som en husstand.
Kan definisjonen være at man ikke inretter seg som en hustand når man bor "kortvarig" i enheten og ikke har registert bostedadresse for det aktuelle stedet?
Når man skal bo 3-5år under samme tak med en noen andre så må man jo innrette seg ihht div plikter. Renhold, husregler,plenklipping, snømåking, rydding osv.
Jeg er fremdeles trygg på at min kommune går utover sitt mandat ved å hevde at dette er søknadspliktig ved å henvise til pbl.
Det er ikke snakk om å omgå regelverket. Det er hvordan man skal forholde seg til regelverket. Som det avdekkes så har faktisk ikke kommunen lov til å skille på hvem som skal bo i boligen. Er boligen og dens rom godkjent for varig opphold så gjelder dette for alle mennesker.