#21
 9 677     Kysten     0
Bærekontruksjonen under isolasjon i kompakttak kan bygges med det meste som kan ta lasten. Q-dekke, I-profiler, hulldekke, lecaplank etc. På eneboliger er nok Q-dekke det som brukes mest.

   #22
 173     tromsø     0
Kan ikke forstå hvordan noen av dere kan mene at innvendig nedløp ville hjulpet i disse tilfellene, det erjo snakk om kondens som er under tekkingen. Innvendig nedløp er kun for å sikre at det er et åpent nedløp slik at det ikke danner seg et baseng på utsiden av tekkingen.

Dersom en ser på aksepterte løsninger er det ikke bare kompakt tak som gjeldende. Glava har en beskrivelse av flate tak med lufting. http://www.glava.no/bolig-fritidsbolig/bygningskonstruksjoner/takkonstruksjoner/flatt-yttertak/. Det er vel noe i denne retingen som er gjort på det som beskrives som fundamentale feil...
   #23
 9 677     Kysten     0
Ser Glava har den ja. Men likevel ikke noe løsning som er anbefalt. Grunnen er enkel. Varm luft stiger, i et skråtak vil varmluften gå opp og forsvinne ut av luftespalten. I et flatt tak vil ikke luften ha mulighet for å stige. Altså må vindkrefter dra luften gjennom. I vindutsatte områder kan denne løsningen fungere ikke ellers.
   #25
 519     0
Snakket med div snikkere vedr oppbygning av flatt tak(fall 1:40) til mitt hus. De mente at en luftet løsning var god nok, og at det var det de brukte.

Tok så kontakt med TPF, og etterpå Sintef. De var helt klar på at flatt tak skal bygges som kompakttak, og uten organisk matrial. Vedr luftet løsning så kunne denne kun nyttes på evt mindre terrasser, og små tak(ca 20m-30m2). Større tak/terrasser ville ikke få tilstrekkelig med uttlufting.

Valgte selv kompakttak oppbygget på q-dekke som blir lagt med fall 1:40 bakover. Ingen gjennomføringer i tak, og takutstikk med takrenner i bakkant.
   #26
 372     Hordaland     0

Fordeling skader skråtak/flate tak. Skråtak må summeres.

http://www.byggkvalitet.no/Report.aspx?sectionId=16&itemId=4


Denne blir vanskelig å forholde seg til om en ikke vet forholdstall mellom typer tak. Er dette alle tak eller er det kun
boliger? Utgjør flate tak mer eller mindre i andel av totale tak enn skadeprosent tilsier? Her dreier det seg jo om innrapporterte
skader totalt, men hvis en ikke vet tall for fordeling av taktyper så blir det å sammenligne epler og pærer om en skal sammenligne
om det er mer eller mindre skader på de respektive taktyper....

Av totalen vil jeg tro at flate tak er overrepresentert, uten at jeg har konkrete tall. 

Eksempler lokalt;
-Skole med flatt tak bygget 1937. Pålagt saltak i 1939 pga. lekkasjer. Ingen lekkasjer siden.  Skifertekket.

-Skoleanlegg  med delvise partier med flatt tak bygget 1969 (innvendige nedløp). Evige utbedringer og utskiftet tak på svømmehalldel 1998. Ingen lekkasjeproblemer på del bygget med valmet tak og skifer.

-Samfunnshall med flatt tak bygget 1938. I dag kondemnabelt etter årtier med lekkasjer og store skader i takkonstruksjon. Tegnet av samme arkitekt som tegnet skolen som fikk nytt tak i 1939.  :-D  Innvendige nedløp.

- Aldershjem bygget på/inntil i 2001. Kompakttak med stål i bæring. Jevnlige problemer med lekkasjer i innv. nedløp, takbelegg og kondensering siden nytt. Vurderes pt.  valmtak. Gammel del fra 1934 har ingen kjente skader i takkonstruksjon. Skifertekket valmtak.

-Funkisbolig bygget 2006. Eier vurderer ny taktype med fall. Kondensering, problemer med innv. nedløp.

-Komb.bygg med ventilasjonsaggregat på taket. Kraftige kondensproblemer pga. varmeforskjeller i taket. (feilprosjektert?)

- Kjøpesenter med kompakttak fra 1988. Lekkasjer og kondenseringsproblematikk siden bygget var nytt. Analyse ambefaler ny takløsning.

  Dette er en liten kommune. Men det er viktig å være klar over at kommuner/fylke/stat ofte bærer kostnad med utbedringer selv, og dermed kommer ikke tall med i skadestatistikker. Samtidig har disse ofte en stor andel av denne typen bygg. Og skader utbedres selvsagt ofte fortløpende av driftspersonell uten at det føres i noen oversikt. 

-Idrettshall under bygging; kommunen forkastet arkitektutkast med flatt tak. (har lært...)

- I tillegg god kjennskap til de "nye" problemene i bransjen her vestpå fra 2005 og utover.

  Erfaringene herfra skriver seg fra noen år innen kommunal eiendomsforvaltning/drift før jeg ble ufør... Er det andre her med lignende erfaringer?

Jeg sier ikke at en IKKE kan bygge flate tak. Det er bare krevende i endel konstruksjoner. Og langt fra de fleste har tilstrekkelig
kunnskap. Jeg tror bransjen er i ferd med å "se" dette, og at ting vil bli bedre. Men pr. i dag (basert på kjente tall) er det ikke godt nok. Og for mange opplever å få problemer.
Signatur
   #27
 9 677     Kysten     0
Du finner antallet i stykk tak, står under diagrammet. Uinteressant om det er bolig eller annet. Ingen av dem er uoppvarmet. Summerer du finner du total antall skråtak.

   #28
 3 215     0

Du finner antallet i stykk tak, står under diagrammet. Uinteressant om det er bolig eller annet. Ingen av dem er uoppvarmet. Summerer du finner du total antall skråtak.


Tallene er vel antallet skadede tak, ikke antallet tak totalt?
   #30
 3 215     0

Det er antall skadde tak, men det viser forskjellige typer skråtak.


Ja, men det tallene sier jo lite, om det er 10 000 hus med rett tak, og 490 000 med skrå i norge, så ser ting totalt annerledes ut enn om det det er 250 000 av hver. Uten å vite antallet tak "i omløp" så er det vanskelig å trekke informasjon ut av det.