Diskusjon om ledningsevne til fett er en avsporing. Man jorder for å opprettholde en så stor grad av sikkerhet som mulig. Da spekulerer man ikke i ledningsevnen til forurensningen i røret.
Hvis det er reelt at fettet kan fungere som galvanisk kontakt mot jord er det viktig for en komplett forståelse av risiko. Tilsvarende med ledningsvevnen til vann som renner gjennom avløpsrøret: Hvis det er en isolator er situasjonen en helt annen enn om det fungerer som leder til jord. Skal man opprettholde en så stor grad av sikkerhet som mulig, kan man ikke skyve slike forhold til side.
Mitt spørsmål var om det er noen grunn til at man ikke går andre veien, og forsøker å isolere kran og oppvaskbenk, slik at en berøring av dem blir som fuglen på strømledningen. Var de fullstendig isolert, ville de ikke representert noen berøringsfare, uansett strømmer på avveie.
Jeg har en porselens-håndvask med vannlås og nedløpsrør i plast; armaturen ligger på jordnivå (metallrør hele veien). Måler jeg mellom metalldelene i utløpet og kranene, er det tilsynelatende ingen kontakt - større motstand enn meteret mitt kan måle. Fyller jeg vasken med vann og trekker ut proppen, er det fortsatt ingen kontakt å spore mens vannet renner ned gjennom røret. Jeg vet ikke hvor mye fett det er på innsiden, men det er ihvertfall rennende vann.
De som hevder at fett eller vann vil gi galvanisk kontakt med jord: Er det noe som kan demonstreres, med faktisk måling? I så fall: I hvilket område ligger rest-motstanden for denne kretsen? Eller er det snakk om rent hypotetisk teoretisering? Hva skal jeg gjøre for å få det demonstrert hos meg selv?
Dessuten: Hvis armatur og vask ble eksplisitt isolert fra jord, ville det da representert høyere sikkerhet så lenge det ikke renner vann gjennom røret, selv om det med vannstrøm skulle være lavere sikkerhet pga. en viss jord-kontakt? Er risikoen så mye høyere når det renner vann gjennom avløpet (som jo er ganske sjelden og kortvarig) at man derfor gir avkall på den høyere sikkerheten hele den tiden det ikke renner vann?
Vel å merke: Jeg snakker ikke på noen måte om å kutte ut jording på alle elektriske apparater! Det vil jeg ha (og for min del: Gjerne i samtlige rom i huset). Mitt spørsmål er om ikke full isolering av armatur, vask og nedløp fra jord ville representere ytterligere forbedring av sikkerheten. Enn så lenge kjøper jeg ikke helt verken teorien om ledende fettbelegg eller ledende vann gjennom avløpsrøret, i og med at jeg ikke er i stand til å måle noen antydning av ledningsevne i min egen håndvask med plast-avløp.
- en jordet slukrist med lavohmig kobling til jord, får jeg en skikkelig karamell (jfa eller ikke, langt over 30mA) - alternativt en ikke jordet slukrist med en antatt høyohmig kobling til jord gjennom fett o.l.
Dusjkrana er jordet, og en jordet slukrist ville ligge på same potensiale - det ville ikke være noen spenningsforskjell mellom krana og sluket. Det måtte i så fall være om krana på en eller annen måte var blitt isolert fra jord.
Hvordan skulle den bli spenningssatt? Det måtte være pga. en feil i et elektrisk apparat som har galvanisk kontakt med krana på kran-siden av isolasjonen mot jord. Jeg finner det ganske hypotetisk. Det eneste jeg i praksis kan tenke meg at kan forårsake det: En direktevarmer som ligger rett på varmtvanns-røret, og som klarer å korslutte til vannrøret, og dermed til krana. Normalt ville dette føre til jordfeilsvarsel eller sikring som slår ut, med det samme kortslutningen oppstår. Hvis direktevarmeren betjener kun én kran kunne det tenkes at bruddet i jordforbindelsen lå på motsatt side av dennne.
Men hvis vannet har tilstrekkelig strømledningsevne, da ville vel jordforbindelsen være der likevel. Og da ville kran og jordet avløp ligge på samme potensiale likevel. I et tilløpsrør står kontinuerlig en kompakt søyle vann under et visst trykk. Hvis vannet reelt er ledende, er motstanden mye mindre her enn i et avløp som vanligvis er betydelig romsligere enn vannstrømmen, i vertikale rør brytes vannet mer eller mindre opp i dråper.
Likevel: Jeg skjønner ikke hvorfor en isolert / høyohmig jordet slukrist skulle medføre noen økt risiko. Det skal regne ganske heftig før fugler på stømledningene får strøm gjennom kroppen pga avledning til jord
Jeg bodde en gang i en kjellerleilighet hvor dusjen hadde vinylbelegg og plastsluk, og det oppstod likevel potensialforskjell mellom sluket og blandebatteriet. Det var ikke merkbart når gulvet var tørt, men det var ubehagelig å ta i blandebatteriet for å stenge av vannet igjen når jeg var ferdig å dusje. Jeg løste det midlertidig ved å henge en ledning fra blandebatteriet og ned i sluket, og det funket fint frem til elektriker kom og utbedret utjevningsforbindelsen til avløpet.
Interessant observasjon. Nå er kroppen kanske følsom, selv for strømmer langt under farenivå. Likevel, slikt ubehag er jo god grunn for å gjennomføre tiltak.
Jeg hadde også et bad der det stakk om jeg berørte armaturen, uansett hvor isolerende underlag jeg sto på -- så lenge varmekablene var påslått. Min kropp fungerte som antenne for et elektrisk felt over golvet. Til vanlig kunne jeg måle rundt 20 V mellom armaturen og meg selv, men det varierte med ukjente faktorer - jeg gjettet på at f.eks. luftfuktighet betydde noe. I enkelte tilfeller målte jeg opp til 60 V.
Jeg var overbevist om at kablene måtte være lagt i spiral, slik at de virket som en spole som dannet et sterkt felt over golvet, men kunne egentlig ikke forstå at det var mulig. Så knakk regulatoren sammen. Jeg fjernet den (med betongolv er det tilstrekkelig treghet til å slå av og på manuelt, når det bare skal vare noen måneder) - og plagene forsvant som dugg for sola! Tydeligvis var det regulatoren som satte opp det intense feltet. Siden jeg hadde tatt feil av kilden (og retningen til den) kan det være årsaken til de uforklarlige variasjonene: Kanskje jeg målte høyere spenning når jeg sto med bredsiden til regulatoren, lavere spenning når ryggen pekte mot den. Det er for sent å verifisere nå.
Minst to dusin mennesker (derav en drøy håndfull montører) insisterte på at det måtte være jordingsfeil - det ser ut til å være et patentsvar på alt uforklarlig - og jeg gikk gjennom med hver enkelt av dem nye målinger for å demonstrere at jordingen var tilnærmet perfekt. Men likevel: Det måtte være jordfeil, det kunne ikke være noe annet.
Men det kunne det altså. Hvis man da ikke betrakter ekstremt høyt strålingsnivå fra en regulator som en jordingsfeil.
Vi som har jobbet med skjøtledning på båtverksted med skjøtekabler vet alt om ledningevne i vann. Selv om ferskvann er mye dårligere så bør en ikke satse på noe isolasjon ved hjelp av vann. Keal sine opplevelser tror jeg kommer av en feil på regulatoren. En vanlig regulator har ikke noe som en skal kunne føle eksternt.
Kan nevne at regulatoren var rundt 30 år gammel da den brøt sammen, og kravene til skjerming var vel ikke like høye da den ble laget som de er i dag. Det tok 15 år før jeg ble gjort oppmerksom på problemet, av noen som leide huset en kort periode - hadde ikke merket noenting de første 15 år. Så sjansene er store for at det var en feil ved den, som utviklet seg over tid.
Finnes det noe sted en tabell over ohm pr. meter vann med ulike salt/mineral-gehalter i vannet? Jeg kan jo måle selv på vannet fra vannkrana, men aner ikke hvor mye mineralsalter det har. (Jeg driver ikke hjemmeindustri, så tilgang på destillert vann er noe begrenset.)
Hvis det er reelt at fettet kan fungere som galvanisk kontakt mot jord er det viktig for en komplett forståelse av risiko. Tilsvarende med ledningsvevnen til vann som renner gjennom avløpsrøret: Hvis det er en isolator er situasjonen en helt annen enn om det fungerer som leder til jord. Skal man opprettholde en så stor grad av sikkerhet som mulig, kan man ikke skyve slike forhold til side.
Mitt spørsmål var om det er noen grunn til at man ikke går andre veien, og forsøker å isolere kran og oppvaskbenk, slik at en berøring av dem blir som fuglen på strømledningen. Var de fullstendig isolert, ville de ikke representert noen berøringsfare, uansett strømmer på avveie.
Jeg har en porselens-håndvask med vannlås og nedløpsrør i plast; armaturen ligger på jordnivå (metallrør hele veien). Måler jeg mellom metalldelene i utløpet og kranene, er det tilsynelatende ingen kontakt - større motstand enn meteret mitt kan måle. Fyller jeg vasken med vann og trekker ut proppen, er det fortsatt ingen kontakt å spore mens vannet renner ned gjennom røret. Jeg vet ikke hvor mye fett det er på innsiden, men det er ihvertfall rennende vann.
De som hevder at fett eller vann vil gi galvanisk kontakt med jord: Er det noe som kan demonstreres, med faktisk måling? I så fall: I hvilket område ligger rest-motstanden for denne kretsen? Eller er det snakk om rent hypotetisk teoretisering? Hva skal jeg gjøre for å få det demonstrert hos meg selv?
Dessuten: Hvis armatur og vask ble eksplisitt isolert fra jord, ville det da representert høyere sikkerhet så lenge det ikke renner vann gjennom røret, selv om det med vannstrøm skulle være lavere sikkerhet pga. en viss jord-kontakt? Er risikoen så mye høyere når det renner vann gjennom avløpet (som jo er ganske sjelden og kortvarig) at man derfor gir avkall på den høyere sikkerheten hele den tiden det ikke renner vann?
Vel å merke: Jeg snakker ikke på noen måte om å kutte ut jording på alle elektriske apparater! Det vil jeg ha (og for min del: Gjerne i samtlige rom i huset). Mitt spørsmål er om ikke full isolering av armatur, vask og nedløp fra jord ville representere ytterligere forbedring av sikkerheten. Enn så lenge kjøper jeg ikke helt verken teorien om ledende fettbelegg eller ledende vann gjennom avløpsrøret, i og med at jeg ikke er i stand til å måle noen antydning av ledningsevne i min egen håndvask med plast-avløp.
Dusjkrana er jordet, og en jordet slukrist ville ligge på same potensiale - det ville ikke være noen spenningsforskjell mellom krana og sluket. Det måtte i så fall være om krana på en eller annen måte var blitt isolert fra jord.
Hvordan skulle den bli spenningssatt? Det måtte være pga. en feil i et elektrisk apparat som har galvanisk kontakt med krana på kran-siden av isolasjonen mot jord. Jeg finner det ganske hypotetisk. Det eneste jeg i praksis kan tenke meg at kan forårsake det: En direktevarmer som ligger rett på varmtvanns-røret, og som klarer å korslutte til vannrøret, og dermed til krana. Normalt ville dette føre til jordfeilsvarsel eller sikring som slår ut, med det samme kortslutningen oppstår. Hvis direktevarmeren betjener kun én kran kunne det tenkes at bruddet i jordforbindelsen lå på motsatt side av dennne.
Men hvis vannet har tilstrekkelig strømledningsevne, da ville vel jordforbindelsen være der likevel. Og da ville kran og jordet avløp ligge på samme potensiale likevel. I et tilløpsrør står kontinuerlig en kompakt søyle vann under et visst trykk. Hvis vannet reelt er ledende, er motstanden mye mindre her enn i et avløp som vanligvis er betydelig romsligere enn vannstrømmen, i vertikale rør brytes vannet mer eller mindre opp i dråper.
Likevel: Jeg skjønner ikke hvorfor en isolert / høyohmig jordet slukrist skulle medføre noen økt risiko. Det skal regne ganske heftig før fugler på stømledningene får strøm gjennom kroppen pga avledning til jord
Nå er kroppen kanske følsom, selv for strømmer langt under farenivå. Likevel, slikt ubehag er jo god grunn for å gjennomføre tiltak.
Jeg var overbevist om at kablene måtte være lagt i spiral, slik at de virket som en spole som dannet et sterkt felt over golvet, men kunne egentlig ikke forstå at det var mulig. Så knakk regulatoren sammen. Jeg fjernet den (med betongolv er det tilstrekkelig treghet til å slå av og på manuelt, når det bare skal vare noen måneder) - og plagene forsvant som dugg for sola! Tydeligvis var det regulatoren som satte opp det intense feltet. Siden jeg hadde tatt feil av kilden (og retningen til den) kan det være årsaken til de uforklarlige variasjonene: Kanskje jeg målte høyere spenning når jeg sto med bredsiden til regulatoren, lavere spenning når ryggen pekte mot den. Det er for sent å verifisere nå.
Minst to dusin mennesker (derav en drøy håndfull montører) insisterte på at det måtte være jordingsfeil - det ser ut til å være et patentsvar på alt uforklarlig - og jeg gikk gjennom med hver enkelt av dem nye målinger for å demonstrere at jordingen var tilnærmet perfekt. Men likevel: Det måtte være jordfeil, det kunne ikke være noe annet.
Men det kunne det altså. Hvis man da ikke betrakter ekstremt høyt strålingsnivå fra en regulator som en jordingsfeil.
Finnes det noe sted en tabell over ohm pr. meter vann med ulike salt/mineral-gehalter i vannet? Jeg kan jo måle selv på vannet fra vannkrana, men aner ikke hvor mye mineralsalter det har. (Jeg driver ikke hjemmeindustri, så tilgang på destillert vann er noe begrenset.)