Det er egentlig en ganske god sammenlikning. Joule på dreiemoment er uvanlig, sjeldent formålstjenlig, men ikke galt å bruke, fysisk sett.
Jeg er ihvertfall enig i at det er uvanlig og sjeldent formålstjenelig!
Om det er riktig eller galt å bruke? Joule er enheten for arbeid eller energi. Et dreiemoment er ikke arbeid eller energi. At arbeid og dreimoment begge kan uttrykkes i Nm er for meg et sammentreff, litt siden vi tilfeldigvis benytter m som enhet både for avstand og veilengde. Videre er det ikke alle typer arbeid jeg ville å benvne i Nm. Varmen som kommer fra ovnen min i løpet av en time ville det være ok å benevne i J, men det ville framstå som toskete å benevne den i Nm, selv om det kanskje på et eller annet nivå kan påstås å være en ekvivalent benevning. Der er ingen m involvert i den varmen som kommer fra en ovn.
Parallelt med noe som ble påpekt tidligere: Du ville nok bli sett på som temmelig kunnskapsløs og rar hvis du påstod at motoren på bilen din gir et maks dreiemoment på et visst antall Joule.
Akkurat det med at varme ikke har noe med meter å gjøre i utgangspunktet, men husk at alle SI-enheter er bygd opp av noen ganske få grunnenheter. Om man deler opp joule, så får man også kg⋅m^2⋅s^−2. Husk at joule (ihvertfall vanligst), defineres som den energien det tilsvarer å benytte en kraft på 1 Newton i 1 meter.
Ellers er jeg ikke uenig i at det vil bli sett på som rart å bruke både W og J som i eksemplene. Det er jo denne tråden ett tydelig tegn på
Ser at det kan misforståas for de som er opptatt av teknikaliteter rundt enheter og størrelser.
Det er selvsagt en vesentlig forskjell mellom VA og tilsynelatende effekt, akkurat som det er en vesentlig forskjell mellom km og avstand. Størrelser og enheter er to forskjellige ting.
Så får kanskje høyskoleutdannede fysikere lære seg å leve med at enkelte håndverkere og andre har et "fritt" språklig forhold til dette, og kan si ting som "Dø, hva er volt'en i den konntakta der'a?" eller "Meter'n på den bjelka der er tre og en halv" :-)
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
...., så får dere andre skravle videre om fliser som uansett ikke betyr en dritt i praksis ;)
Kan sees på som flisespikkeri. Likevel, denne tråden har virket oppklarende mhp grunnleggende begrepsforståelse for enkelte og enkelte har fått en bedre forståelse for hvorfor reaktiv effekt er uheldig og faktisk koster vann inn på turbinen og krever kraftigere kabler og vern.
Det er ikke flisene som har oppklart dette, og det strides vel om hvem som har rett angående akkurat de.
Dere som mener reaktiv effekt ikke skaper varme i kabeler mellom generator/trafo og last kan jo lese dette:
Engineers care about apparent power, because even though the current associated with reactive power does no work at the load, it heats the wires, wasting energy. Conductors, transformers and generators must be sized to carry the total current, not just the current that does useful work.
Det tror jeg nesten ingen i tråden er uenig i? Det virker som de fleste forstår forholdene mellom aktiv, tilsynelatende og reaktiv effekt. (dog er det endel som virker til å mene at jeg ikke forstår det)
Det står du selvsagt fritt til, jeg har aldri forfektet at det er spesielt fornuftig å benevne tilsynelatende effekt med med Watt, men det er ikke feil fysisk/formelt.
Enig i at det ikke er feil matematisk. Det har vel mer med definisjoner å gjøre. Man har definert at aktiv effekt benevnes Watt og tilsynelatende effekt med VA. Tror også at endel her misforstår med vilje.
Alle er enig i at reaktiv effekt ikke gjør noe arbeid i motoren og er således uønsket. Denne reaktive effekten fører til økt strøm i ledningene som igjen fører til økt tap i ledningene. Tapet i ledningene kan regnes som aktiv effekt som øker med økt reaktiv effekt ved belastningen(motoren)
Volt-ampère reaktiv, "var" (ikke VAR) er enheten som brukes for reaktiv effekt. Dimensjonen er egentlig Watt, men det er ofte ønskelig å skille det fra den faktiske aktive effekten som oppgis i Watt. Tilsvarende brukes Volt-ampère eller VA om tilsynelatende effekt.
Kan ikke ta Wikipedia seriøst i dette tilfellet. Alle kan redigere og lage sine egne sannheter på wikipedia. Vi skiller også mellom stor og liten bokstav i SI systemet.
Volt-ampère reaktiv, "var" (ikke VAR) er enheten som brukes for reaktiv effekt. Dimensjonen er egentlig Watt, men det er ofte ønskelig å skille det fra den faktiske aktive effekten som oppgis i Watt. Tilsvarende brukes Volt-ampère eller VA om tilsynelatende effekt.
The unit for all forms of power is the watt (symbol: W), but this unit is generally reserved for real power. Apparent power is conventionally expressed in volt-amperes (VA) since it is the product of rms voltage and rms current. The unit for reactive power is expressed as VAR, which stands for volt-amperes reactive. Since reactive power transfers no net energy to the load, it is sometimes called "wattless" power
Alle er enige i at W og VA har samme dimensjon.
Det som har vært mitt poeng hele tiden er at W er enheten for reell effekt. Dette blir vel greit underbygget i den engelske utgaven. Man kan selvfølgelig hevde at siden W og VA har samme dimensjon så er det det samme. For meg er denne diskusjonen utdebattert da dette er en innarbeidet og forståelig distinksjon. Dette har vel blitt synliggjort gjennom andre eksempler lenger opp.
The unit for all forms of power is the watt (symbol: W), but this unit is generally reserved for real power. Apparent power is conventionally expressed in volt-amperes (VA) since it is the product of rms voltage and rms current. The unit for reactive power is expressed as VAR, which stands for volt-amperes reactive. Since reactive power transfers no net energy to the load, it is sometimes called "wattless" power
Alle er enige i at W og VA har samme dimensjon.
Det som har vært mitt poeng hele tiden er at W er enheten for reell effekt. Dette blir vel greit underbygget i den engelske utgaven. Man kan selvfølgelig hevde at siden W og VA har samme dimensjon så er det det samme. For meg er denne diskusjonen utdebattert da dette er en innarbeidet og forståelig distinksjon. Dette har vel blitt synliggjort gjennom andre eksempler lenger opp.
Påstanden til ATWindsor, som du hevdet var feil var at "Rent formelt er VA og W samme enhet og kan strengt tatt brukes om hverandre om begge typer effekt." Jeg mener dette er korrekt, da begge måleenhetene, brutt ned til grunnenheter, er 1 J/s.... Men at det er hensiktmessig å bruke dem om hverandre er vel en annen sak ;)
Når du kommer med påstander som at "Reaktiv effekt produserer ikke varme" svekker det jo også din troverdighet litt.
Er ellers enig i at man skal være kritisk til informasjon som finnes på wikipedia, på samme måte som man skal være kritisk til informasjon som finnes på forum som dette, uansett om den er skrevet av sivilingeniører eller ei..
Kan ikke ta Wikipedia seriøst i dette tilfellet. Alle kan redigere og lage sine egne sannheter på wikipedia. Vi skiller også mellom stor og liten bokstav i SI systemet.
Volt-ampère reaktiv, "var" (ikke VAR) er enheten som brukes for reaktiv effekt. Dimensjonen er egentlig Watt, men det er ofte ønskelig å skille det fra den faktiske aktive effekten som oppgis i Watt. Tilsvarende brukes Volt-ampère eller VA om tilsynelatende effekt.
Hvorfor kan du ikke ta wikipedia seriøst i dette tilfellet? var, VAR eller VAr om du vil er uansett ikke en enhet i i SI-systemet. Gjett hvilken enhet som kan brukes for å omtale reaktiv effekt i SI-systemet? ;)
Symbolet for reaktiv effekt er "var" ifølge IEC. Dette symbolet vart foreslått av Constantin Budeanu og introdusert av IEC i 1930.
Akkurat det med at varme ikke har noe med meter å gjøre i utgangspunktet, men husk at alle SI-enheter er bygd opp av noen ganske få grunnenheter. Om man deler opp joule, så får man også kg⋅m^2⋅s^−2. Husk at joule (ihvertfall vanligst), defineres som den energien det tilsvarer å benytte en kraft på 1 Newton i 1 meter.
Ellers er jeg ikke uenig i at det vil bli sett på som rart å bruke både W og J som i eksemplene. Det er jo denne tråden ett tydelig tegn på
Det er selvsagt en vesentlig forskjell mellom VA og tilsynelatende effekt, akkurat som det er en vesentlig forskjell mellom km og avstand. Størrelser og enheter er to forskjellige ting.
Så får kanskje høyskoleutdannede fysikere lære seg å leve med at enkelte håndverkere og andre har et "fritt" språklig forhold til dette, og kan si ting som "Dø, hva er volt'en i den konntakta der'a?" eller "Meter'n på den bjelka der er tre og en halv" :-)
Det er ikke flisene som har oppklart dette, og det strides vel om hvem som har rett angående akkurat de.
kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Reactive_power#Real.2C_reactive.2C_and_apparent_powers
Enig i at det ikke er feil matematisk. Det har vel mer med definisjoner å gjøre. Man har definert at aktiv effekt benevnes Watt og tilsynelatende effekt med VA. Tror også at endel her misforstår med vilje.
Alle er enig i at reaktiv effekt ikke gjør noe arbeid i motoren og er således uønsket. Denne reaktive effekten fører til økt strøm i ledningene som igjen fører til økt tap i ledningene. Tapet i ledningene kan regnes som aktiv effekt som øker med økt reaktiv effekt ved belastningen(motoren)
http://no.wikipedia.org/wiki/Volt-amp%C3%A8re_reaktiv
Kan ikke ta Wikipedia seriøst i dette tilfellet. Alle kan redigere og lage sine egne sannheter på wikipedia. Vi skiller også mellom stor og liten bokstav i SI systemet.
Det som har vært mitt poeng hele tiden er at W er enheten for reell effekt. Dette blir vel greit underbygget i den engelske utgaven. Man kan selvfølgelig hevde at siden W og VA har samme dimensjon så er det det samme. For meg er denne diskusjonen utdebattert da dette er en innarbeidet og forståelig distinksjon. Dette har vel blitt synliggjort gjennom andre eksempler lenger opp.
Påstanden til ATWindsor, som du hevdet var feil var at "Rent formelt er VA og W samme enhet og kan strengt tatt brukes om hverandre om begge typer effekt."
Jeg mener dette er korrekt, da begge måleenhetene, brutt ned til grunnenheter, er 1 J/s....
Men at det er hensiktmessig å bruke dem om hverandre er vel en annen sak ;)
Når du kommer med påstander som at "Reaktiv effekt produserer ikke varme" svekker det jo også din troverdighet litt.
Er ellers enig i at man skal være kritisk til informasjon som finnes på wikipedia, på samme måte som man skal være kritisk til informasjon som finnes på forum som dette, uansett om den er skrevet av sivilingeniører eller ei..
Hvorfor kan du ikke ta wikipedia seriøst i dette tilfellet?
var, VAR eller VAr om du vil er uansett ikke en enhet i i SI-systemet. Gjett hvilken enhet som kan brukes for å omtale reaktiv effekt i SI-systemet? ;)
Symbolet for reaktiv effekt er "var" ifølge IEC.
Dette symbolet vart foreslått av Constantin Budeanu og introdusert av IEC i 1930.