Det er jo litt pusig at et raskt Google-søk viser at NTNU,Sintef, Høyskolen i Bergen, Nelfo med flere alle tar feil mens sOPp har rett og attpåtil hevder at alle nyere lærebøker bruker hans definisjon. Jeg kan ikke påberope meg å ha lest alle lærebøkene, men jeg fant denne. http://efbr.nelfo.no/UploadFiles/Books/245/119/634181611329265000__elektriskeanlkap.pdf
Problemet er at dere blander sammen last og nett-topologi. Dette har jeg prøvd å forklare flere ganger, men det virker som dere ikke tar poenget.
Læreboka du siterer er jo feil på mange måter, omtaler L2 som N og det samme med L3 ved to faset tilkobling. se bilde
Det er forøvrig en "snakkis" fra tid til annet internt i elektro bransjen at gamle gutta ikke bruker de riktige definisjonene.. og mange av de du linker til må vel kunne gå under "gamle gutta"
Føringen går jo på hva er det man faktisk kobler seg til! Og i TN har man både fase og nøytralleder mens i IT har man kun faseledere.. Da sier det seg selv.
Ser ut til at de har brukt litt mye copy - paste. Det forandrer imidlertid ikke poenget. Jeg har funnet ett sted der tofase last er brukt. http://w3.elektrofag.info/elektroteknikk/fordelingssystemer De er imidlertid ikke prinsipielle siden de i et annet avsnitt omtaler enfasemotoren og sier den er en enfasemotor uavhengig av hvilket nett den er tilkoblet.
Virkemåten er i virkeligheten ganske lik en trefase asynkronmotor, men enfasemotoren kan som navnet tilsier gå på en en eller tofase spenning.
Redigerte litt i innlegget over, tror jeg skjønner hvor du vil, selvom vi er uenige på definisjonene så ser jeg det nå.
Skriver det igjen her.
Enten man tar en fase og N i et TN-anlegg (stjernekoblet), eller to faser fra et IT-nett (trekantkoblet), vil man mellom de to lederne kun ha en-fase: koble på et oscillloskop og du vil kun se en sinus-kurve.
Edit: Men det er alikevell stor forskjell (les bryte strøm i TN kontra IT på enfas/tofas)
Nettopp. Det er det jeg har prøvd å forklare hele tiden.
Ser at jeg leste det første innlegget ditt feil, leste egentlig (litt fort) at du diskuterte nettoppbyggingen, men så begynte kværna å snurre jeg leste at du mente det var forskjell på nett topologi og last...
Men tror du i fremtiden kan legge ballen ned mye fortere ved å bruke oscilloskopet som referanse ;)
Jeg har alltid fått høre at det er ikke noe som heter 2-fas, men fikk en forklaring over her som for meg er mere logisk enn hva jeg har hørt før. Koblingsmåte angir hvilke faser man er tilkoblet til, man kan jo fint få en 230V 3-fas-motor til å fungere på på 1 fase+N i TN, på 2 faser i IT og TT, det gjør jo ikke motoren til en 1-fas-motor, men den fungerer fremdeles som en 1-fas. Det som teller er hvorvidt den er koblet til L1,L2,L3 og N. Det blir vel egentlig feil å kalle en motor X-faset, men det man mener er i grunnen hvor mange spoler har motoren. sett at man har en stjernekoblet motor, som har 0-punktet tilkoblet N i ett TN-opplegg(vet ikke om det finnes, og antar det har lite for seg så lenge spolene er identiske), så har motoren 3 spoler, og defineres som en 3-fas?
Syns slikt er interessant jeg :-)
Ett påfølgende spørsmål, finnes det trekantkoblede trafoer også?
Tja. Det er vel et spørsmål om hva en mener med "en fase". Moderne lærebøker forsøker å holde seg til at den sinusformede spenningen mellom L og N er fasespenning og mellom to L er linjespenning. Begge er sinusformet. Dere hevder her at enhver spenning, hvor den så måtte påtreffes, er "en fase".
Imo forsøker moderne lærebøker å skape litt struktur i kaoset. Kanskje finnes bedre måter, men en gammel gubbe som meg fikk mer ro i sjela med nytt nomenklatur.
@Gærningen: pass deg for "poler" når du mener antall tilkoblingsklemmer. Poler i en generator/motor kan også oppfattes som noe annet.
Det er IKKE galvanisk skille mellom de tre viklingene. Tvert imot, de er og må være, sammenkoblet i et stjernenett. Derimot, så er sammenkoblingspunktet skilt fra jord. Her står en gjennomslagssikring/gnistgap.
Ok, men slik jeg forstod hans9001 i det tredje inlegget var grunnen til at det ikke oppsto kortslutning mellom fasene var fordi de var galvanisk isolerte fra hverandre. Hvis hver av fasene har en spenning på 230V og er faseforskjøvet i forhold til hverandre, hvordan kan de være sammenkoblet uten at det oppstår en 3polet kortslutning?
Hvis faselederne kom i kontakt med hverandre lenger ut i anlegget (f.eks. i en bolig etter trafo) ville det jo oppstått full kortslutning, hvorfor er ikke det tilfelle i sekundærsiden til trafoen?
Dersom "jord" hadde vært en kule av gull, ville en målt nær 0V overalt. Siden det ikke er tilfelle vil det være variasjoner pga tilfeldige strømmer i jordsnonnet og varierende ledningsevne, i prinsippet tilbake til trafoen.
Du kan ikke stikke bare én probe i Afrika og måle. Hvor er den andre proben din?
Den andre proben må jo selvsagt kobles til en spenningskilde for å måle potensialforskjellen, men det jeg har hørt er at det ikke er gitt at jorden uansett har et spenningspotensiale på 0V. Slik som at man ikke vil kunne måle noen spenning hvis den ene proben er i stikkontakten og den andre proben plasseres f.eks inn i et eple, fordi eplet ikke har noe spenningspotensiale(såfremt den ikke har kontakt med noe som har et visst spenningspotensiale), derfor kan man ikke måle spenningsforskjellen mellom de to punktene.
Det har ikke slått deg at du kanskje tar feil en gang i blant?
Så jeg skal gi etter fordi du mener du selv har rett? Det synes slik i flere tråder. Se på trådens gang og spør deg selv.
Jeg får moderere meg til de lærebøkene jeg har lest de siste ti årene. Rett skal være rett ::)
At du ikke ser det prisipielt gale i å definere lastens karakteristika avhengig av hva du kobler den til får jeg bare ta til etterretning. Du kan jo prøve å Google tofaselast og se hvor mange treff du får i forhold til enfaselast. Når jeg gikk på yrkesskolen hadde vi en lærebok som definerte strømretningen fra minus til pluss. Dette var antagelig et forsøk på å gjøre det enklere å forstå siden elektronene går fra minus til pluss. Det man da gjorde var et forsøk på å omdefinere en fastlagt definisjon. Det vil i beste fall føre til forvirring da man må definere hva man legger i strømretning hver gang. Definisjonen av tofaselast er i mine øyne like feil. Man blander sammen to ting for å prøve å gjøre ting enklere. Det blir bare mer forvirrende.
Tja. Det er vel et spørsmål om hva en mener med "en fase". Moderne lærebøker forsøker å holde seg til at den sinusformede spenningen mellom L og N er fasespenning og mellom to L er linjespenning. Begge er sinusformet. Dere hevder her at enhver spenning, hvor den så måtte påtreffes, er "en fase".
Imo forsøker moderne lærebøker å skape litt struktur i kaoset. Kanskje finnes bedre måter, men en gammel gubbe som meg fikk mer ro i sjela med nytt nomenklatur.
@Gærningen: pass deg for "poler" når du mener antall tilkoblingsklemmer. Poler i en generator/motor kan også oppfattes som noe annet.
Jeg er enig med deg, og det er forøvrig snakk om definisjoner i nett systemet, her er det veldig viktig å skille mellom hva som er fase og n leder pga sikkerhet (bryte n leder er dumt når fase går helt frem) Men dette vet du jo allerede ;)
Derimot så er det ikke nettsystemet men selve effekten som virker isolert i selve komponenten. Det er en fase som "flyter" igjennom. Men alikevell så er det 2 faser som må til i IT.
Er forøvrig også enig i definisjonene linjespenning og fasespenning. Det jeg tror er at man må kanskje definere hvor man faktisk "ser" spenningen.. Er det lastmessig eller er det nettmessig..
Det er nettopp dette som er mitt poeng.
Skriver det igjen her.
Enten man tar en fase og N i et TN-anlegg (stjernekoblet), eller to faser fra et IT-nett (trekantkoblet), vil man mellom de to lederne kun ha en-fase: koble på et oscillloskop og du vil kun se en sinus-kurve.
Edit: Men det er alikevell stor forskjell (les bryte strøm i TN kontra IT på enfas/tofas)
Ser at jeg leste det første innlegget ditt feil, leste egentlig (litt fort) at du diskuterte nettoppbyggingen, men så begynte kværna å snurre jeg leste at du mente det var forskjell på nett topologi og last...
Men tror du i fremtiden kan legge ballen ned mye fortere ved å bruke oscilloskopet som referanse ;)
Koblingsmåte angir hvilke faser man er tilkoblet til, man kan jo fint få en 230V 3-fas-motor til å fungere på på 1 fase+N i TN, på 2 faser i IT og TT, det gjør jo ikke motoren til en 1-fas-motor, men den fungerer fremdeles som en 1-fas.
Det som teller er hvorvidt den er koblet til L1,L2,L3 og N.
Det blir vel egentlig feil å kalle en motor X-faset, men det man mener er i grunnen hvor mange spoler har motoren. sett at man har en stjernekoblet motor, som har 0-punktet tilkoblet N i ett TN-opplegg(vet ikke om det finnes, og antar det har lite for seg så lenge spolene er identiske), så har motoren 3 spoler, og defineres som en 3-fas?
Syns slikt er interessant jeg :-)
Ett påfølgende spørsmål, finnes det trekantkoblede trafoer også?
Imo forsøker moderne lærebøker å skape litt struktur i kaoset. Kanskje finnes bedre måter, men en gammel gubbe som meg fikk mer ro i sjela med nytt nomenklatur.
@Gærningen: pass deg for "poler" når du mener antall tilkoblingsklemmer. Poler i en generator/motor kan også oppfattes som noe annet.
Her ligger fasene 90 grader forskjøvet mot dagens tre-fase med 120 grader.
Ok, men slik jeg forstod hans9001 i det tredje inlegget var grunnen til at det ikke oppsto kortslutning mellom fasene var fordi de var galvanisk isolerte fra hverandre. Hvis hver av fasene har en spenning på 230V og er faseforskjøvet i forhold til hverandre, hvordan kan de være sammenkoblet uten at det oppstår en 3polet kortslutning?
Hvis faselederne kom i kontakt med hverandre lenger ut i anlegget (f.eks. i en bolig etter trafo) ville det jo oppstått full kortslutning, hvorfor er ikke det tilfelle i sekundærsiden til trafoen?
Den andre proben må jo selvsagt kobles til en spenningskilde for å måle potensialforskjellen, men det jeg har hørt er at det ikke er gitt at jorden uansett har et spenningspotensiale på 0V. Slik som at man ikke vil kunne måle noen spenning hvis den ene proben er i stikkontakten og den andre proben plasseres f.eks inn i et eple, fordi eplet ikke har noe spenningspotensiale(såfremt den ikke har kontakt med noe som har et visst spenningspotensiale),
derfor kan man ikke måle spenningsforskjellen mellom de to punktene.
Jeg er enig med deg, og det er forøvrig snakk om definisjoner i nett systemet, her er det veldig viktig å skille mellom hva som er fase og n leder pga sikkerhet (bryte n leder er dumt når fase går helt frem)
Men dette vet du jo allerede ;)
Derimot så er det ikke nettsystemet men selve effekten som virker isolert i selve komponenten. Det er en fase som "flyter" igjennom. Men alikevell så er det 2 faser som må til i IT.
Er forøvrig også enig i definisjonene linjespenning og fasespenning.
Det jeg tror er at man må kanskje definere hvor man faktisk "ser" spenningen.. Er det lastmessig eller er det nettmessig..