"Null-lederen (Nøytral)[rediger | rediger kilde]

Alle viklingene i transformatoren er koblet sammen på baksiden. Dette kalles transformatorens nullpunkt. Nullpunktet er jordet på transformatorstasjonen og har derfor samme spenning som jord. Man kobler en leder på dette nullpunktet som da blir PEN-leder, som så splittes opp i Null-leder og PE-leder henholdsvis. Om man kobler et apparat mellom null-lederen og en av fasene så er det kun én vikling man henter spenning fra. Siden hver vikling omsetter 230V så vil dette bli spenningen vi får. Kobler man mellom to faser så er det derimot to viklinger man henter spenning fra, som er koblet i serie med de to andre viklingene. Og dermed får man 400V, siden vi har tre faseledere som går i "deltaserie" med de to andre fasene med 120° faseforskyvning (230V x √3)."

Wikipedia klipp og lim. Husk at det er ikke direkte overføring ifra ene til andre siden av trafo, men at viklingene "overfører" spenningen fra et nivå på primærside til sekundærside.

Dette går på magnetisme og at man har et spenningsnivå, men dette nivået må være et nivå ifra noe.. Dette noe er da 0 punktet. Men genererer da spenning opp ifra dette for å ha forholdet mellom 2 nivåer.

Kanskje litt klønete forklart.. Men er ca der i landet det ligger (mer eller mindre)

olsen89 Saturday, December 14, 2013

Her er sekundærsiden på siste transformator før f.eks. boliger.


Skjønner ikke hvordan faselederne kan være koblet sammen i transformatoren på sekundærsiden. Slik bildet tilsier er det ingen belastning mellom fasene, noe som skulle tilsi kortslutning.

Spolene på de tre sekundære (og primære) er å betrakte som enkle transformatorspoler. De kan erstattes med enkle enfasetransformatorer. (Ingen belastning=åpen krets =/= kortslutning)

Hvis faselederne kom i kontakt med hverandre lenger ut i anlegget (f.eks. i en bolig etter trafo) ville det jo oppstått full kortslutning, hvorfor er ikke det tilfelle i sekundærsiden til trafoen?

Fordi de er galvanisk isolerte.

Hva er det som gjør at det danner seg et nullpunkt mellom fasene?

Fordi man bestemmer hva som er nullpunktet, og man bestemmer at det er punktet der disse spolene er koblet sammen.

Se først på en av spolene på sekundærsiden. Pga aktivitet på primærsiden, blir det en sinusformet spenning på ca 130V i spolen. Tilsvarende i de to andre. Pga måten trafoen er satt sammen, vil de to neste spolene også ha 130 V, men faseforskjøvet sammenlignet med den første. Uten annen sammenkobling kan en selvfølgelig koble sammen enden på de tre spolene i stjerne. Måler en nå mellom ytterpunktene på to spoler, så måler en 230 V. Dette er vektorsummen av "130+130V". Årsaken til at en ikke får 260, men 230, er at spolespenningene er faseforskjøvet og ikke når maksimum samtidig.

Mellom de tre utgangene kan du nå måle 3*230V. Disse er faseforskjøvet og når sitt maksimum etter tur.

Mellom f.eks to klemmer kan du henge en last. (Noen kaller dette en enfaselast, andre vil kalle dette en tofaselast. Jeg heller til det siste.) Strømmen i denne ene lasten vil gå gjennom to av spolene.

Alt som er sagt her gjelder 230V IT-nett. Dette er det mest vanlige i Norge i dag. Nyere nett er 400V TN-nett. I en 400V trafo er spolespenningen 230V. For at vi som forbrukere skal kunne få 230V, er det trukket frem en ekstra leder, en N-leder, Null-leder fra midtpunktet.  En lyspære kobles da mellom en av fasene og N-leder. Dette blir i moderene språkbruk en enfaselast, mens samme lyspære koblet mellom to faser i et 230V IT-nett blir en to-faselast.

Skal ikke rippe for mye opp i en gammel diskusjon, men i mine øyne er lasten i begge tilfeller en enfase last. Hvis du kaller denne lasten tofase last hva vil du da kalle en last som bruker f.eks. 2x230V i et TN-nett? Sikkert ikke så vanlig, men ikke utenkelig. Forøvring er jeg ikke alene om denne definisjonen.

http://www.elkraft.ntnu.no/~eeafag/41255/ovinger/oving02.pdf

Begrepene ble "endret" en stund etter 2000. I alle nye lærebøker refereres det til KjellG sine definisjoner.

To enfaselaster?
Ellers ser jeg at øvingen det vises til er 14 år gammel. Da var kanskje ikke TN så vanlig?

Enig i at dette kan være litt forvirrende. For meg klarnet det litt ved å holde fast ved at spenning fra midtpunkt til faseleder er fasespenning og spenningen mellom to faseledere er linjespenning.
Dette gjelder uansett TN eller IT.

Kludrete blir det når en og samme motor blir en "enfasemotor" i et TN-nett og en "tofasemotor" i et IT-nett.

Torango Saturday, December 14, 2013

...hva vil du da kalle en last som bruker f.eks. 2x230V i et TN-nett? Sikkert ikke så vanlig, men ikke utenkelig.

En Tesla S med amerikansk dobbel-lader ombord vil være koblet som 2*230V.

To enfaselaster?

Med den logikken blir en trefasemotor tre enfase laster. Det som skjer her er at man blander sammen lasten og nett-topoligen den kobles til. Kobles en last til to ledere er det ingen andre faser enn den ene. Ergo er lasten en enfase last. Lasten endrer ikke karakter avhengig hvilket nettsytem den tilknyttes.

Derfor defineres det ... fase tilkobling, og ikke last.

For meg blir det logisk, fasespenning og linjespenning.

Tja, uten nett så er det jo heller ikke mulig å ha noen last.  ;)

Hvordan vil du skille på en last, delt i to enfaselaster som er koblet mellom L1-N og L2-N og en annen last som er koblet L1-L2?
Jeg ville sagt to enfaselaster og en linjelast eller tofaset linjelast. En 3-faselast uten N-leder blir en "3-faset linjelast" og en Norsk Tesla blir en "3*230V-enfaselaster i 3-fasekobling".

Tett og last lever her i en symbiose. I ditt tilfelle kaller du spenningen mellom to faseledere for fasespenning, jeg kaller den linjespenning.

Å dille med definisjoner kan virke som flisespikkeri, men kan samtidig lette forståelsen i enkelte tilfeller. Helt fra skoledagene funderte jeg på hvorfor en koblet en "enfasemotot" mellom to faser. (Det var før TN var "funnet opp")

Vi kommer neppe lenger her. Avventer TS om trafospørsmålet ble litt klarere.