Er TT-nett er "et TN-nett der N-leder ikke er ført frem". Et TT-nett tåler mao heller ikke noen jordfeil.
I praksis er det faktisk motsatt, de fleste TT nett tåler én enkelt jordfeil. Jordfeilstrømmen er ofte i størrelseorden relativt nær IT nett, dog også noe høyere. Men i TT nett uten distribuert jordleder, er det sjelden at sikringen løser ut.
Grunnen til at man har endel TT nett i Norge, er at nettselskapene ble lei av å bytte disneuter (i landlige strøk) etter tordenvær, og det ble derfor gitt dispensasjon til å jorde nullpunktet.
Hans og kjell, skjønner. Vil det si at om en hadde målt mellom faseleder og jord med et perfekt voltmeter ville dette vist 0? Men i praksis måler man rundt 130, pga at endelig motstand i apparatet?
Nei, det blir feil. Galvanisk skille gjør at det ikke utveksles elektroner mellom de to systemene. Det kan likevel utveksles energi. F.eks. med en transformator som nevnt. Der omgjøres strømmen i primærspolen til magnetisme i jernkjernen som igjen omgjøres til strøm i sekundærspolen. Tilsvarende med en kondensator. Der lader man opp en plate i kondensatoren (tilfører elektroner). Dette påvirker ladningen i den andre platen. Du måler 130 V fordi det er kapasititive strømmer i anlegget. Motstanden i et voltmester skal ideelt være uendelig stor slik at den ikke påvirker kretsen du måler på. Den har derfor ingen ting med eksemplet ditt å gjøre. Dette er litt vanskelig å forstå uten å ha lært seg elektroteknikk.
Hans og kjell, skjønner. Vil det si at om en hadde målt mellom faseleder og jord med et perfekt voltmeter ville dette vist 0? Men i praksis måler man rundt 130, pga at endelig motstand i apparatet?
Et perfekt voltmeter leder ikke strøm. Den minste kapasitansen i anlegget er nok til å sette opp en spenning som kan måles. Hadde du derimot hat et "uperfekt" voltmeter og et anlegg uten kapasitans ville det kunne blitt null volt...
Slik jeg tolker dette, så fungerer trafoen som en kondensator mellom nullpunktet og jord, en kan ikke måle noen gjennomgang i ohm, men man kan måle en kapasitans i Fahrad? Og en annen ting jeg ikke tenkte på, finnes det en annen jordfeil på trafokretsen, så vil jo denne gi ett spenningspotensiale til jord målt i mitt hus.
Tolker jeg det rett, er det en trafokrets uten noen som helst jordfeil, så vil en kobling mellom eks. L1 og jord ikke lede strøm i det hele tatt?
Spør dumme spørsmål, men slik finner man ut av ting en lurer på
Tolker jeg det rett, er det en trafokrets uten noen som helst jordfeil, så vil en kobling mellom eks. L1 og jord ikke lede strøm i det hele tatt?
I et ITnett, som er vanlig i Norge, hadde det ikke gått strøm ved 1. jordfeil hvis det ikke hadde vært noen kapasitans. I den virkelige verden går det en "liten" ved 1. jordfeil. I TN/TT nett vil det gå en stor strøm ved jordfeil da strømmen går igjennom nullpunktet på trafoen. Det gjør den ikke i IT-nett.
Og en annen ting jeg ikke tenkte på, finnes det en annen jordfeil på trafokretsen, så vil jo denne gi ett spenningspotensiale til jord målt i mitt hus.
Tolker jeg det rett, er det en trafokrets uten noen som helst jordfeil, så vil en kobling mellom eks. L1 og jord ikke lede strøm i det tatt.
Er det dette du sikter til: "Hva mener du i det siste der? Det jeg snakker om er at man må definere hvor man "står" for at det skal gå frem hva slags definisjoner man skal bruke (ref enfas/tofase). Ikke hvordan strøm ligger i forhold til spenning eller om det er forskyvninger pga kondensator effekt eller spoleeffekt.. Det er et helt annet tema!"
Er det dette du sikter til: "Hva mener du i det siste der? Det jeg snakker om er at man må definere hvor man "står" for at det skal gå frem hva slags definisjoner man skal bruke (ref enfas/tofase). Ikke hvordan strøm ligger i forhold til spenning eller om det er forskyvninger pga kondensator effekt eller spoleeffekt.. Det er et helt annet tema!"
Jeg skjønner fortsatt ikke hva du tenker på.
Tenker at du må definere om man ser på lasten som enfas last eller om man definerer distribusjonsnettet. Altså enfas last, men enfas eller tofas nettsystem.. At det ene går som det andre i TN mens når man snakker om IT så må man være klar på det.
Igjen det samme som at man da må være klar på linjespenning og fasespenning.. Det henger likt på det over her.
Snakker vi forbi hverandre om forksjellige ting eller skjønner jeg bare ikke hva du mener?
I praksis er det faktisk motsatt, de fleste TT nett tåler én enkelt jordfeil. Jordfeilstrømmen er ofte i størrelseorden relativt nær IT nett, dog også noe høyere. Men i TT nett uten distribuert jordleder, er det sjelden at sikringen løser ut.
Grunnen til at man har endel TT nett i Norge, er at nettselskapene ble lei av å bytte disneuter (i landlige strøk) etter tordenvær, og det ble derfor gitt dispensasjon til å jorde nullpunktet.
Og en annen ting jeg ikke tenkte på, finnes det en annen jordfeil på trafokretsen, så vil jo denne gi ett spenningspotensiale til jord målt i mitt hus.
Tolker jeg det rett, er det en trafokrets uten noen som helst jordfeil, så vil en kobling mellom eks. L1 og jord ikke lede strøm i det hele tatt?
Spør dumme spørsmål, men slik finner man ut av ting en lurer på
Hvis du velger den tyske utgaven så ser man også noen vektor piler og greier. (for de som mener at fase har med faseforskyvning å gjøre.)
Du har helt rett. Se f.eks følgende tråd: http://www.byggebolig.no/el-installasjon-teknisk-installasjon/fase-gtjord-240v-008v/
Kan det godt jeg, er bare at du ikke skjønner setningen om at man må definere hvor man står. Les igjen du.
Jeg skjønner fortsatt ikke hva du tenker på.
Tenker at du må definere om man ser på lasten som enfas last eller om man definerer distribusjonsnettet. Altså enfas last, men enfas eller tofas nettsystem.. At det ene går som det andre i TN mens når man snakker om IT så må man være klar på det.
Igjen det samme som at man da må være klar på linjespenning og fasespenning.. Det henger likt på det over her.
Snakker vi forbi hverandre om forksjellige ting eller skjønner jeg bare ikke hva du mener?