Her har vi fjernvarme, har ikke en eneste strømdrevet varmekilde i huset. Altså enda mer sårbar... Det er tusenvis av mennesker som fort blir kalde dersom fjernvarmen uteblir. Usikker på hvor mye risikoanalyse som er gjort i forkant.
Jeg tror neppe kostnaden av å kjøre et aggregat ved matlaging overstiger fastavgiften på nettleie, så noen økonomisk ruin tror jeg neppe det blir. Hvis man tar med alt som kommer av kostnader i forbindelse med tilkobling av et nytt hus til strømnett, vil jeg heller bruke de pengene på å bli selvforsynt med energi. Aggregat er en midlertidig løsning til solceller blir mer effektive og batterier rimeligere enn de er i dag. Jeg tror ikke det tar veldig lang tid før man vil kunne klare seg uten dette.
I en kost/nytte-vurdering seirer tilkobling til strømnett, men forspranget blir stadig mindre og jeg tror det snart blir motsatt.
Å være plusskunde tror jeg har lite for seg om man skal bygge nytt. Da får man investeringskostnadene av begge konsepter, og minimal besparelse på drift. Og når strømnettet faller ut har man likevel ikke batterikapasitet frem til neste solskinn.
Med en del investeringer er det helt kurant også i Norge å gå offgrid - i gjennomsnitt. På årsbasis. Ikke i like stor grad på månedsbasis eller ukebasis. Mange hus kan produsere all den energi de trenger, bare ikke når de trenger dem.
En typisk norsk enebolig bruker 20.000 kWt/år. Det er 55 kWt/døgn, om det var fordelt jamnt over hele året. Slik er ikke forbruket reelt fordelt, det er mer typisk fire måneder med 100 kWt/døgn, 12.000 kWt, og de resterede 8000 kWt fordelt på resten av året.
Fra november og ut februar er det ikke spesielt mye solenergi å hente - så lite at det knapt er bryet verd å spa snøen bort fra panele. Dessuten ligger de fleste av dem i takflaten og peker "rett opp i lufta"; vinkelen mellom normalen på flaten og solretningen er ganske stor. (Er vinkelen v, får du utnyttet cos(v) av strålingen sammenlignet med om panelet var rettet direkte mot sola - men for fotoceller er gjerne tapet ved streiflys enda større pga. mikro-geometrien i overflaten.) Midtvinter har lyset flerdobbelt vei gjennom atmosfæren, med signigfikante tap pga. spredning og absorbsjon.
Skal du klare deg offgrid fra første november til første mars må du regne med å ha batterikapasitet på 12.000 kWt; muligheten for (eller ihvertfall garantien for) etterfylling er ganske beskjeden. 12.000 kWt er 857 Tesla Powerwall-enheter (14 kWt pr enhet, pris 57.000 kr/enhet). Wikipedia sier at Li-Ion-batterier har en selvutladning på 8%/mnd ved 21C, nesten 30% tap på fire måneder (jeg vet ikke om tallene er pålitelige); i så fall får du siste uke i februar ut 10 kWt fra en enhet du ladet opp med 14 kWt siste uke i oktober.
Du kan bruke lysnettet som et batteri som du lader opp om sommeren, og tapper ned om vinteren, men er du da off-grid? Reduserer det avhengigheten av nettet, f.eks. med tanke på trær som faller over kraftlinjene? Reduserer det behovet for å bygge ut nettet til å kunne handtere ribbetimen? Nei, og nei.
Det er vel bedre å satse på å redusere avhengigheten av lysnettet. Legge opp til oppvarming med vedovn - ikke nødvendigvis som primærvarmekilde, men har du det som hyggevarme i helgene betyr det at du holder et vedlager rimelig fullt, og du vet hvordan man fyrer opp. Har du semi-portable gassover til spisslast, eller om strømmen går, kan du varme opp andre rom i huset. Dessuten, når vi får AMS med nettleie bestemt av maks-forbruk, kan du dempe spissene såpass at du får gratis oppvarming sammenlignet med å slå på en el-varmevifte. Du kan redusere el-forbruket ved å gå over til vannbåren varme og varmepumpe; særlig VV-VP bidrar til å redusere spissforbruket ditt av el. Tregheten i VBV og golvvarme gjør at du kan takle adskillig lengre brudd i strømforsyningen før det blir prekært. Om du ikke har faste propanbluss på kjøkkenbenken, så ha i allefall campingblusset plassert på et lett tilgjengelig sted, så du får kokt deg kaffe varm mat i et knipetak. Er du noen hakk mer realistisk med solstrøm og batteribank kan en relativt beskjeden batteribank gi deg noen fungerende lyspunkter, du får ladestrøm til mobilen og annen kommunikasjon, til alarmsystem etc.
Du kan redusere strømforbruk vesentlig med solenergi, men skal det monne noe når du trenger det, må du være forberedt på å ofre litt av estetikken og vinkle panelene opp fra taket til 60 graders vinkel, og vende dem rett mot sør; da får du nytte av dem mye lenger ut på høsten og tidlig på våren, og mye mindre problem med at de dekkes av snø, høstblader osv. Dessuten har du mye større energiutbytte av termiske solfanger enn av fotoceller - men det krever som regel større tilpasning av varmesystemet om du vil bruke det direkte til golvkretser, til (for)varming av varmtvann eller forvarming for en VV-VP.
Det skal ikke spesielt store investeringer eller mye forberedelser til for å takle et døgn uten strøm. Å takle en uke krever en del mer, og noe særlig over det krever mer langsiktig planlegging. På den annen side kan de langsiktige tiltakene gi deg en del besparelser i hverdangen når det ikke er strømutfall eller annen krise, f.eks ved at dine egen forbrukstopper blir vesentlig lavere, slik at nettleien blir lavere.
Er vi klar over hvor avhengige vi er av strøm? Mulig leverandør har ett ansvar på å levere, men jeg har i hvertfall sikret meg med både peisovn, strømaggrat og varemflytting mellom etasjene.
Har du noensinne forsøk å slå av hovedsikringene og se hvor lang tid det tar før du "må" slå dem på igjen?
Jeg har ikke gjort det selv, men etter at jeg får på plass alt det som ligger på tegnebrettet skal jeg prøve. Antagelig går det ikke mer enn et par dager, men da har jeg oppdaget noen steder der det butter, som jeg kan ta hand om, så neste prøveperiode blir lengre. Jeg har ingen intensjon om å gå over en uke, men dit skulle jeg gjerne sett at jeg kunne komme!
Her har vi fjernvarme, har ikke en eneste strømdrevet varmekilde i huset. Altså enda mer sårbar... Det er tusenvis av mennesker som fort blir kalde dersom fjernvarmen uteblir. Usikker på hvor mye risikoanalyse som er gjort i forkant.
En 4 kW semi-portabel propan stråleovn koster ikke mer enn 14-1500 kr. Relativt billig forsikring, og du kan ta den med andre steder der du har behov for oppvarming, f.eks. om du kommer til ei dypfrosset hytte. Eller om du er i arrangementskomiteen for en bygdefest der lokalet ikke har vært varmet opp siden forrige helg, og det hadde ingen sagt til dere på forhånd. Eller om det blir så ekstremkaldt at fjernvarmen ikke er nok til å holde behagelig temperatur i stua. Jeg synes det var verd investeringen!
For å sette prikken på i'en har vi nettopp fjernet peisen som stod i stua også. Nå er den riktig nok fjernet på en slik måte at den kan remonteres igjen på kort varsel (den står lagret lett tilgjengelig)...
Uansett: Nei, jeg har ikke forsøkt å slå av hovedsikringene, men avhengigheten av f.eks fjernvarme (og andre ting samfunnet har "ansvar" for) er det viktig å tenke gjennom. Jeg er per i dag veldig avhengig av strøm. Men jeg tenker LITT gjennom disse tingene. Etter mange år i Forsvaret har jeg noen kasser nødproviant som ville vart noen uker. Litt overkill, ja, men det koster meg lite å ha den kassen stående. Og ja, som keal nevner, dersom det ser ut som om det blir behov er det mulig å skaffe seg litt elementære oppvarmingsskilder osv.
Men jeg har ingen tro på de "store massene" tenker på dette i det hele tatt. Så jeg tror rett og slett at vi som samfunn er ekstremt dårlig forberedt på katastrofe og/eller krig. Og da mener jeg samfunnet gjennom alle lag, fra helt øverst til helt nederst...
Nysgjerrig spørsmål fra en som er "fjernvarme-løs":
Er fjernvarmen avhengig av elektrisk strøm til sirkulasjonspumper og ventiler etc.? Eller drives vannet av et trykk utenfra? Hvis vannet fortsatt sirkuelerer uten strøm: Blir da ventiler og regulatorer stående i den posisjon de hadde ved strømbruddet, eller blir alle kretser lukket? Eller blir alle kretser åpnet?
Interessant regnestykke fra Keal. Her var det vel snakk om teknisk strøm, altså total energibruk i huset, minus oppvarming av rom og varmtvann. Det er i størrelsesorden 5000-9000 kWh i året ser det ut som - så Keal sine tall må justeres ned proporsjonalt med denne reduksjonen. Likevel demonstrerer Keal sitt regnestykke utfordringene, både teknisk, økonomisk og ressursmessig.
For folk flest er det ganske urealistisk å gå off-grid her i Norge. Men det vil nok bli vanligere og vanligere i sydligere strøk. Når man har god tilgjengelighet på sol hele året, og betydelig mindre oppvarmingsbehov, så skal det ikke stor batterikapasitet til for å gå mer eller mindre off-grid.
Her har vi fjernvarme, har ikke en eneste strømdrevet varmekilde i huset. Altså enda mer sårbar... Det er tusenvis av mennesker som fort blir kalde dersom fjernvarmen uteblir. Usikker på hvor mye risikoanalyse som er gjort i forkant.
Fjernvarmeanlegg faller inn under beredskapsforskriften i lag med kraftforsyningsanlegg, så beredskapen skal i teorien være like god som for strøm. Men det varierer nok hvor mye de enkelte energiselskapene er på hugget med beredskapen, akkurat som med nettselskapene landet rundt..
Hvis man tar med alt som kommer av kostnader i forbindelse med tilkobling av et nytt hus til strømnett, vil jeg heller bruke de pengene på å bli selvforsynt med energi. Aggregat er en midlertidig løsning til solceller blir mer effektive og batterier rimeligere enn de er i dag. Jeg tror ikke det tar veldig lang tid før man vil kunne klare seg uten dette.
I en kost/nytte-vurdering seirer tilkobling til strømnett, men forspranget blir stadig mindre og jeg tror det snart blir motsatt.
Å være plusskunde tror jeg har lite for seg om man skal bygge nytt. Da får man investeringskostnadene av begge konsepter, og minimal besparelse på drift. Og når strømnettet faller ut har man likevel ikke batterikapasitet frem til neste solskinn.
En typisk norsk enebolig bruker 20.000 kWt/år. Det er 55 kWt/døgn, om det var fordelt jamnt over hele året. Slik er ikke forbruket reelt fordelt, det er mer typisk fire måneder med 100 kWt/døgn, 12.000 kWt, og de resterede 8000 kWt fordelt på resten av året.
Fra november og ut februar er det ikke spesielt mye solenergi å hente - så lite at det knapt er bryet verd å spa snøen bort fra panele. Dessuten ligger de fleste av dem i takflaten og peker "rett opp i lufta"; vinkelen mellom normalen på flaten og solretningen er ganske stor. (Er vinkelen v, får du utnyttet cos(v) av strålingen sammenlignet med om panelet var rettet direkte mot sola - men for fotoceller er gjerne tapet ved streiflys enda større pga. mikro-geometrien i overflaten.) Midtvinter har lyset flerdobbelt vei gjennom atmosfæren, med signigfikante tap pga. spredning og absorbsjon.
Skal du klare deg offgrid fra første november til første mars må du regne med å ha batterikapasitet på 12.000 kWt; muligheten for (eller ihvertfall garantien for) etterfylling er ganske beskjeden. 12.000 kWt er 857 Tesla Powerwall-enheter (14 kWt pr enhet, pris 57.000 kr/enhet). Wikipedia sier at Li-Ion-batterier har en selvutladning på 8%/mnd ved 21C, nesten 30% tap på fire måneder (jeg vet ikke om tallene er pålitelige); i så fall får du siste uke i februar ut 10 kWt fra en enhet du ladet opp med 14 kWt siste uke i oktober.
Du kan bruke lysnettet som et batteri som du lader opp om sommeren, og tapper ned om vinteren, men er du da off-grid? Reduserer det avhengigheten av nettet, f.eks. med tanke på trær som faller over kraftlinjene? Reduserer det behovet for å bygge ut nettet til å kunne handtere ribbetimen? Nei, og nei.
Det er vel bedre å satse på å redusere avhengigheten av lysnettet. Legge opp til oppvarming med vedovn - ikke nødvendigvis som primærvarmekilde, men har du det som hyggevarme i helgene betyr det at du holder et vedlager rimelig fullt, og du vet hvordan man fyrer opp. Har du semi-portable gassover til spisslast, eller om strømmen går, kan du varme opp andre rom i huset. Dessuten, når vi får AMS med nettleie bestemt av maks-forbruk, kan du dempe spissene såpass at du får gratis oppvarming sammenlignet med å slå på en el-varmevifte. Du kan redusere el-forbruket ved å gå over til vannbåren varme og varmepumpe; særlig VV-VP bidrar til å redusere spissforbruket ditt av el. Tregheten i VBV og golvvarme gjør at du kan takle adskillig lengre brudd i strømforsyningen før det blir prekært. Om du ikke har faste propanbluss på kjøkkenbenken, så ha i allefall campingblusset plassert på et lett tilgjengelig sted, så du får kokt deg kaffe varm mat i et knipetak. Er du noen hakk mer realistisk med solstrøm og batteribank kan en relativt beskjeden batteribank gi deg noen fungerende lyspunkter, du får ladestrøm til mobilen og annen kommunikasjon, til alarmsystem etc.
Du kan redusere strømforbruk vesentlig med solenergi, men skal det monne noe når du trenger det, må du være forberedt på å ofre litt av estetikken og vinkle panelene opp fra taket til 60 graders vinkel, og vende dem rett mot sør; da får du nytte av dem mye lenger ut på høsten og tidlig på våren, og mye mindre problem med at de dekkes av snø, høstblader osv. Dessuten har du mye større energiutbytte av termiske solfanger enn av fotoceller - men det krever som regel større tilpasning av varmesystemet om du vil bruke det direkte til golvkretser, til (for)varming av varmtvann eller forvarming for en VV-VP.
Det skal ikke spesielt store investeringer eller mye forberedelser til for å takle et døgn uten strøm. Å takle en uke krever en del mer, og noe særlig over det krever mer langsiktig planlegging. På den annen side kan de langsiktige tiltakene gi deg en del besparelser i hverdangen når det ikke er strømutfall eller annen krise, f.eks ved at dine egen forbrukstopper blir vesentlig lavere, slik at nettleien blir lavere.
Har du noensinne forsøk å slå av hovedsikringene og se hvor lang tid det tar før du "må" slå dem på igjen?
Jeg har ikke gjort det selv, men etter at jeg får på plass alt det som ligger på tegnebrettet skal jeg prøve. Antagelig går det ikke mer enn et par dager, men da har jeg oppdaget noen steder der det butter, som jeg kan ta hand om, så neste prøveperiode blir lengre. Jeg har ingen intensjon om å gå over en uke, men dit skulle jeg gjerne sett at jeg kunne komme!
En 4 kW semi-portabel propan stråleovn koster ikke mer enn 14-1500 kr. Relativt billig forsikring, og du kan ta den med andre steder der du har behov for oppvarming, f.eks. om du kommer til ei dypfrosset hytte. Eller om du er i arrangementskomiteen for en bygdefest der lokalet ikke har vært varmet opp siden forrige helg, og det hadde ingen sagt til dere på forhånd. Eller om det blir så ekstremkaldt at fjernvarmen ikke er nok til å holde behagelig temperatur i stua. Jeg synes det var verd investeringen!
Uansett: Nei, jeg har ikke forsøkt å slå av hovedsikringene, men avhengigheten av f.eks fjernvarme (og andre ting samfunnet har "ansvar" for) er det viktig å tenke gjennom. Jeg er per i dag veldig avhengig av strøm. Men jeg tenker LITT gjennom disse tingene. Etter mange år i Forsvaret har jeg noen kasser nødproviant som ville vart noen uker. Litt overkill, ja, men det koster meg lite å ha den kassen stående. Og ja, som keal nevner, dersom det ser ut som om det blir behov er det mulig å skaffe seg litt elementære oppvarmingsskilder osv.
Men jeg har ingen tro på de "store massene" tenker på dette i det hele tatt. Så jeg tror rett og slett at vi som samfunn er ekstremt dårlig forberedt på katastrofe og/eller krig. Og da mener jeg samfunnet gjennom alle lag, fra helt øverst til helt nederst...
Er fjernvarmen avhengig av elektrisk strøm til sirkulasjonspumper og ventiler etc.? Eller drives vannet av et trykk utenfra? Hvis vannet fortsatt sirkuelerer uten strøm: Blir da ventiler og regulatorer stående i den posisjon de hadde ved strømbruddet, eller blir alle kretser lukket? Eller blir alle kretser åpnet?
Fjernvarmeanlegg faller inn under beredskapsforskriften i lag med kraftforsyningsanlegg, så beredskapen skal i teorien være like god som for strøm. Men det varierer nok hvor mye de enkelte energiselskapene er på hugget med beredskapen, akkurat som med nettselskapene landet rundt..