Nysgjerrig spørsmål fra en som er "fjernvarme-løs":
Er fjernvarmen avhengig av elektrisk strøm til sirkulasjonspumper og ventiler etc.? Eller drives vannet av et trykk utenfra? Hvis vannet fortsatt sirkuelerer uten strøm: Blir da ventiler og regulatorer stående i den posisjon de hadde ved strømbruddet, eller blir alle kretser lukket? Eller blir alle kretser åpnet?
Svaret er vel både "ja" og "nei". Lokalt i huset hos meg er det ikke strøm-avhengig. Da er det et påtrykk utenfra som sirkulerer vannet, på samme måte som det vanlige vannet i springen (når man er tilkoblet offentlig vann). Men det trykket må jo komme et sted fra, og dersom en katastrofe tar ut strømmen er det sannsynlig at forbrenningsanlegget som produserer varmen vår også går ned. Så da er vi like langt. Greit at de har beredskap, men jeg tror at den beredskapen ikke strekker seg så langt. Dersom noe "stort" skjer kommer de til å slå ut med hendene og si noe som at "beklager, men dette er utenfor vår kontroll".
Det illustrerer jo sårbarheten med et grid som er bygget på få, store, produsenter med mange små forbrukere. Dersom en produsent går ned, går det ut over ganske mange. Dersom det går slik jeg tror, at nettet blir mer preget av mange små produsenter/forbrukere (der den enkelte noden i nettverket kan være både produsent og forbruker), vil risikoen også reduseres betraktelig.
Interessant regnestykke fra Keal. Her var det vel snakk om teknisk strøm, altså total energibruk i huset, minus oppvarming av rom og varmtvann. Det er i størrelsesorden 5000-9000 kWh i året ser det ut som - så Keal sine tall må justeres ned proporsjonalt med denne reduksjonen. Likevel demonstrerer Keal sitt regnestykke utfordringene, både teknisk, økonomisk og ressursmessig.
Sommertid, uten behov for lys/varme, har jeg et forbruk på rundt 15 kWt/døgn til kjøl/frys, koking, elektronikk etc. Før jeg skiftet ut en gammel, sliten (må ha vært nede på F eller G-merking!) fryser med en A++ modell, var jeg aldri under 20 kWt/døgn, selv når jeg var bortreist. Så anslaget ditt stemmer ganske godt med mine logger over mange år.
Skal du gå off-grid må du selvsagt produsere din egen strøm også til dette forbruket. Det setter en nedre grense: Selv om du gjør absolutt all oppvarming med f.eks. vedfyring, inklusive vannvarming, har du fortsatt behov for 15 kWt/døgn eller deromkring hele året gjennom, sommer som vinter.
Du kan sikkert presse det noe lavere, ved å skifte ut B- og C-merkede kjølere med A+++, koke mat på gassbluss/ved, bruke klesplagg en uke mellom hver vask osv. Mitt stalltips er likevel at at du offgrid vil måtte produsere 3-4000 kWt strøm pr år lokalt, uansett hvordan du ordner deg med lys, varme og varmtvann. Med mindre du begynner å vaske klær i stamp og kutter ut radio, TV og PC, selvsagt.
Dere som er bekymret for få, store strømleverandører som leverer et stivt nett, dere ser for dere et nett som heller består av en rad småprodusenter, Tesla-vegger, hvordan skal spenning og frekvens styres i et ikke-stivt, uregulert nett?
Greit at de har beredskap, men jeg tror at den beredskapen ikke strekker seg så langt.
Et eksempel: Dengang Telenor het Televerket var det krav om at samtlige telefonsentraler i landet skulle ha batteribackup for minst 24 timers drift: I kjelleren til hver eneste sentral var det stablet opp tonnevis, bokstavelig talt, av blybatterier.
Så skulle det vises at kommersiell "konkurranseutsetting" kunne gjøre ting mye billigere enn en monopolbedrift. For at det skulle bli mulig, måtte kravene til tjenestekvalitet reduseres, slik at de kommersielle konkurrentene fikk lavere utgifter. Under et uvær for et par år siden ble det klart at kravene var blitt redusert littfor mye: Husker jeg riktig måtte mobil-basestasjoner ha fire timer batteribackup; det holdt ikke. Da myndighetene ville heve kravet til seks timer ble det møtt med et ramaskrik: Det ville redusere profitten til langt under det akseptable. ... Jeg har ikke fulgt opp den saken, og vet ikke hvor den endte opp. Men vi har, gjennom våre tildels ekstreme krav om at telefoni skal være billig, billg, billig nærmest ligget på kne foran teleselskapene og tigget om at de ikke må kaste bort "våre penger" på sånne fordyrende ting som sikring av driftsstrøm fra batteribanker.
Det er nok slik som du sier: Beredskapen strekker seg ikke så langt. Pengene vi sparer på lavere priser, og lavere skatter (der det offentlige har ansvar for beredskapen) kan vi bruke på å bygge vår egen beskyttelse mot katastrofer og sammenbrudd i ulike tjenester. Men de fleste foretrekker nok å heller bruke de sparte pengene på helt andre ting!
Ellers: Hvis det som tar strømmen er noe som fortjener betegnelsen "katastrofe", tar det nok fjernvarmeanlegget også, slik du sier. Men fjernvarmeanlegget er ofte ganske fjernt... Jeg kan godt forestille meg at en eksplosjon i en større hoved-trafo på Vikhammaråsen, nord/øst for Trondheim, ikke påvirker strømforsyningen til fjernvarmeanlegget på Heimdal, sør for Trondhem. Det kan være mulig å koble om slik at forbrukerne får kraft fra andre trafoer, men med begrensing på kapasiteten; det bør ikke skje ved 30 blå! Skjer eksplosjonen i en mer lokal fordelingstrafo, blir færre rammet, men da er som regel muligheten for å koble inn andre kilder langt mer begrensede; i verste falll bare må du vente til en ny trafo er på plass. Da kan du sette pris på at fjernvarmeanlegget er så fjernt at det ikke ble rammet .
Dere som er bekymret for få, store strømleverandører som leverer et stivt nett, dere ser for dere et nett som heller består av en rad småprodusenter, Tesla-vegger, hvordan skal spenning og frekvens styres i et ikke-stivt, uregulert nett?
Jeg vet ikke hvordan man tenker å løse dette, men det er en problemstilling det jobbes mye med såvidt jeg forstår.
Dere som er bekymret for få, store strømleverandører som leverer et stivt nett, dere ser for dere et nett som heller består av en rad småprodusenter, Tesla-vegger, hvordan skal spenning og frekvens styres i et ikke-stivt, uregulert nett?
Batterier kan benyttes til frekvensregulering, og vil også kunne benyttes til å redusere innmating av energi når spenningen er høy (da sender solcellene heller strømmen til batteriet enn nettet). Det er naturlig at om nettspenningen går over over 253V så kuttes innmatingen av strøm både fra solceller og batterier. Og om spenningen går under 203V så er det naturlig at batteriene begynner å mate inn energi. Stasjonære lagringsbatterier er en stor del av løsningen for svake nett.
Høres enkelt ut. Kraftnettet styres slik at de teller og regulerer til korrekt antall 50Hz perioder per år. Hvordan styres noen 100.000 batteripakker til å bli enige om korrekt spenning og frekvens? Jeg er ikke overbevist om at det er så enkelt å kombinere tilstrekkelig pådrag og samtidig et nett som ikke begynner å oscillere.
Det kan jeg ikke nok om, men observerer at det allerede omtales som et problem med kanskje 1000 uregulerte kraftverk i drift i dag.
Her har vi fjernvarme, har ikke en eneste strømdrevet varmekilde i huset. Altså enda mer sårbar... Det er tusenvis av mennesker som fort blir kalde dersom fjernvarmen uteblir. Usikker på hvor mye risikoanalyse som er gjort i forkant.
Det er vel ikke så lenge siden fjernvarmen var borte steder i Oslo i en ganske lang periode og det tok også tid å bygge opp igjen trykk når de fikk fikset det. Hadde det vært -20 da så hadde det vel faktisk vært ett problem.
Høres enkelt ut. Kraftnettet styres slik at de teller og regulerer til korrekt antall 50Hz perioder per år. Hvordan styres noen 100.000 batteripakker til å bli enige om korrekt spenning og frekvens? Jeg er ikke overbevist om at det er så enkelt å kombinere tilstrekkelig pådrag og samtidig et nett som ikke begynner å oscillere.
Det kan jeg ikke nok om, men observerer at det allerede omtales som et problem med kanskje 1000 uregulerte kraftverk i drift i dag.
Det er nok et betydelig større problem med små vannkraftverk o.l. De benytter generatorer koblet direkte til nettet, altså er det vanskeligere å regulere produksjonen. Solcelleinstallasjoner og stasjonære lagringsbatterier benytter en vekselretter for å omforme fra DC til AC. Da kan man justere frekvens/spenning mye friere.
Men det kan godt hende at man bør ha sentralisert styring av (en del av) disse vekselretterne. Du har nettselskaper som snakker om å plassere ut tusenvis av batterier hos kundene, og benytte disse batteriene som et sentralt styrt virtuelt kraftverk. Da kan de kvitte seg med gasskraftverk som brukes til å ta toppene, o.l.
Men bare så det er sagt, jeg tviler på det er en stor utfordring - Tyskland har 1,5 millioner solcelleinstallasjoner (nesten alle med en relativt dum vekselretter) uten at det er en nevneverdig utfordring.
La oss bare håpe at simuleringsmodellene for disse svake nettene også blir kjørt for ribbetimen. Da kommer det garantert minimalt med strøm fa solpanelene, og det kan være ukevis siden batteribankene rundt i de tusen hjem har fått noe nevneverdig påfyll. En "snill" forbruker kan naturligvis ha fylt opp batteribanken fra lysnettet for å ha noe å gå på når alle andre har sitt maksimalforbruk, men det vil neppe gjelde så veldig mange. Batteribanker kan nok gjøre at økningen i nettbelastning kommer noe senere på forvinteren, men i slutten av desember skal det mye til for at det er mye oppspart sol-strøm igjen i batteriene. De svake nettene blir ikke reddet av utladede batterier.
Forbrukstoppene blir nok tilnærmet like høye, med mindre folk flest får seg gigantiske batteribanker. Skal det skje, må det utvikles dramatisk mye bedre, og dramatisk mye billigere, batteriteknologi enn Li-Ion. 57.000 kr for 14 kWt (det er kanksje 5-6 timers forbruk en typisk vinterdag) er hinsides hva folk vil satse på. Selvsagt blir Li-Ion gradvis billigere, men små stegvise reduksjoner til halve kosten gjør liksom ikke susen! Ikke til fjerdedelen av kosten heller. Selv tidelen, 5700 kr for en kvart vinterdags forbruk, er et stykke fra å være interessant.
Med en såpass moden teknologi som Li-Ion er en vesentlig del av potensialet for kostnadsreduksjon allerede tatt ut; vi kan ikke forvente en reduksjon til tidelen fra dagens pris. Ihvertfall ikke før det blir 'opphørssalg' fordi en ny og dramatisk billigere teknologi kommer inn for å overta. Det vil nok ta noen år. I mellomtiden må vi styrke de svake nettene, og i den grad det er fornuftig, redusere avhengigheten av el, spesielt spissbelastningen.
Jeg har fleipet om at det burde innføres straffeskatt på energiløsninger som er mest effektive når du du ikke trenger det, og praktisk talt verdiløse når det er stor mangel på energi elller overføringskapasitet. (Man behøver ikke nødvendigvis å lese verken "LL-VP" eller "PV" inn i dette...). Selvsagt ville det politisk sett være helt uspiselig å legge en straffeskatt på det myndighetene har intenst pushet i årevis. Så kommer det likevel inn bakveien med AMS og de nye tariffene som straffer de som har timer med svært høyt forbruk, og som derfor må betale høy nettleie for hele den måneden. Det er på en måte mer "rettferdig" en en straffeskatt til statskassen: Forhøyet nettleie for de som bidrar mest med å skape forbrukstoppene bør gå til de som derfor blir nødt til å investerre mer i et svakt nett. De som har kjøpt seg LL-VP er nok ikke helt enlge i det når sprengkulda kommer i januar og februar, snøen ligger tjukt over solpanelene og COP ligger på 1,0001.
Svaret er vel både "ja" og "nei". Lokalt i huset hos meg er det ikke strøm-avhengig. Da er det et påtrykk utenfra som sirkulerer vannet, på samme måte som det vanlige vannet i springen (når man er tilkoblet offentlig vann). Men det trykket må jo komme et sted fra, og dersom en katastrofe tar ut strømmen er det sannsynlig at forbrenningsanlegget som produserer varmen vår også går ned. Så da er vi like langt. Greit at de har beredskap, men jeg tror at den beredskapen ikke strekker seg så langt. Dersom noe "stort" skjer kommer de til å slå ut med hendene og si noe som at "beklager, men dette er utenfor vår kontroll".
Det illustrerer jo sårbarheten med et grid som er bygget på få, store, produsenter med mange små forbrukere. Dersom en produsent går ned, går det ut over ganske mange. Dersom det går slik jeg tror, at nettet blir mer preget av mange små produsenter/forbrukere (der den enkelte noden i nettverket kan være både produsent og forbruker), vil risikoen også reduseres betraktelig.
For de som vil ligge våken og bekymre seg, så kan man tenke på det nye konseptet "hybridkrig". En "krig" som ikke er en krig, der hensikten er å destabilisere et land over tid. Hva blir første symptomet på at en hybridkrig er i gang? Kanskje skjer det noe med f.eks strømmen --> http://www.aftenposten.no/verden/De-sa-det-var-umulig-Na-klarer-russiske-hackere-a-sla-av-stromnettet-13199b.html
Sommertid, uten behov for lys/varme, har jeg et forbruk på rundt 15 kWt/døgn til kjøl/frys, koking, elektronikk etc. Før jeg skiftet ut en gammel, sliten (må ha vært nede på F eller G-merking!) fryser med en A++ modell, var jeg aldri under 20 kWt/døgn, selv når jeg var bortreist. Så anslaget ditt stemmer ganske godt med mine logger over mange år.
Skal du gå off-grid må du selvsagt produsere din egen strøm også til dette forbruket. Det setter en nedre grense: Selv om du gjør absolutt all oppvarming med f.eks. vedfyring, inklusive vannvarming, har du fortsatt behov for 15 kWt/døgn eller deromkring hele året gjennom, sommer som vinter.
Du kan sikkert presse det noe lavere, ved å skifte ut B- og C-merkede kjølere med A+++, koke mat på gassbluss/ved, bruke klesplagg en uke mellom hver vask osv. Mitt stalltips er likevel at at du offgrid vil måtte produsere 3-4000 kWt strøm pr år lokalt, uansett hvordan du ordner deg med lys, varme og varmtvann. Med mindre du begynner å vaske klær i stamp og kutter ut radio, TV og PC, selvsagt.
Et eksempel: Dengang Telenor het Televerket var det krav om at samtlige telefonsentraler i landet skulle ha batteribackup for minst 24 timers drift: I kjelleren til hver eneste sentral var det stablet opp tonnevis, bokstavelig talt, av blybatterier.
Så skulle det vises at kommersiell "konkurranseutsetting" kunne gjøre ting mye billigere enn en monopolbedrift. For at det skulle bli mulig, måtte kravene til tjenestekvalitet reduseres, slik at de kommersielle konkurrentene fikk lavere utgifter. Under et uvær for et par år siden ble det klart at kravene var blitt redusert littfor mye: Husker jeg riktig måtte mobil-basestasjoner ha fire timer batteribackup; det holdt ikke. Da myndighetene ville heve kravet til seks timer ble det møtt med et ramaskrik: Det ville redusere profitten til langt under det akseptable. ... Jeg har ikke fulgt opp den saken, og vet ikke hvor den endte opp. Men vi har, gjennom våre tildels ekstreme krav om at telefoni skal være billig, billg, billig nærmest ligget på kne foran teleselskapene og tigget om at de ikke må kaste bort "våre penger" på sånne fordyrende ting som sikring av driftsstrøm fra batteribanker.
Det er nok slik som du sier: Beredskapen strekker seg ikke så langt. Pengene vi sparer på lavere priser, og lavere skatter (der det offentlige har ansvar for beredskapen) kan vi bruke på å bygge vår egen beskyttelse mot katastrofer og sammenbrudd i ulike tjenester. Men de fleste foretrekker nok å heller bruke de sparte pengene på helt andre ting!
Ellers:
Hvis det som tar strømmen er noe som fortjener betegnelsen "katastrofe", tar det nok fjernvarmeanlegget også, slik du sier. Men fjernvarmeanlegget er ofte ganske fjernt... Jeg kan godt forestille meg at en eksplosjon i en større hoved-trafo på Vikhammaråsen, nord/øst for Trondheim, ikke påvirker strømforsyningen til fjernvarmeanlegget på Heimdal, sør for Trondhem. Det kan være mulig å koble om slik at forbrukerne får kraft fra andre trafoer, men med begrensing på kapasiteten; det bør ikke skje ved 30 blå! Skjer eksplosjonen i en mer lokal fordelingstrafo, blir færre rammet, men da er som regel muligheten for å koble inn andre kilder langt mer begrensede; i verste falll bare må du vente til en ny trafo er på plass. Da kan du sette pris på at fjernvarmeanlegget er så fjernt at det ikke ble rammet
Jeg vet ikke hvordan man tenker å løse dette, men det er en problemstilling det jobbes mye med såvidt jeg forstår.
Batterier kan benyttes til frekvensregulering, og vil også kunne benyttes til å redusere innmating av energi når spenningen er høy (da sender solcellene heller strømmen til batteriet enn nettet). Det er naturlig at om nettspenningen går over over 253V så kuttes innmatingen av strøm både fra solceller og batterier. Og om spenningen går under 203V så er det naturlig at batteriene begynner å mate inn energi. Stasjonære lagringsbatterier er en stor del av løsningen for svake nett.
Kraftnettet styres slik at de teller og regulerer til korrekt antall 50Hz perioder per år. Hvordan styres noen 100.000 batteripakker til å bli enige om korrekt spenning og frekvens? Jeg er ikke overbevist om at det er så enkelt å kombinere tilstrekkelig pådrag og samtidig et nett som ikke begynner å oscillere.
Det kan jeg ikke nok om, men observerer at det allerede omtales som et problem med kanskje 1000 uregulerte kraftverk i drift i dag.
Det er vel ikke så lenge siden fjernvarmen var borte steder i Oslo i en ganske lang periode og det tok også tid å bygge opp igjen trykk når de fikk fikset det. Hadde det vært -20 da så hadde det vel faktisk vært ett problem.
Det er nok et betydelig større problem med små vannkraftverk o.l. De benytter generatorer koblet direkte til nettet, altså er det vanskeligere å regulere produksjonen. Solcelleinstallasjoner og stasjonære lagringsbatterier benytter en vekselretter for å omforme fra DC til AC. Da kan man justere frekvens/spenning mye friere.
Men det kan godt hende at man bør ha sentralisert styring av (en del av) disse vekselretterne. Du har nettselskaper som snakker om å plassere ut tusenvis av batterier hos kundene, og benytte disse batteriene som et sentralt styrt virtuelt kraftverk. Da kan de kvitte seg med gasskraftverk som brukes til å ta toppene, o.l.
Men bare så det er sagt, jeg tviler på det er en stor utfordring - Tyskland har 1,5 millioner solcelleinstallasjoner (nesten alle med en relativt dum vekselretter) uten at det er en nevneverdig utfordring.
Forbrukstoppene blir nok tilnærmet like høye, med mindre folk flest får seg gigantiske batteribanker. Skal det skje, må det utvikles dramatisk mye bedre, og dramatisk mye billigere, batteriteknologi enn Li-Ion. 57.000 kr for 14 kWt (det er kanksje 5-6 timers forbruk en typisk vinterdag) er hinsides hva folk vil satse på. Selvsagt blir Li-Ion gradvis billigere, men små stegvise reduksjoner til halve kosten gjør liksom ikke susen! Ikke til fjerdedelen av kosten heller. Selv tidelen, 5700 kr for en kvart vinterdags forbruk, er et stykke fra å være interessant.
Med en såpass moden teknologi som Li-Ion er en vesentlig del av potensialet for kostnadsreduksjon allerede tatt ut; vi kan ikke forvente en reduksjon til tidelen fra dagens pris. Ihvertfall ikke før det blir 'opphørssalg' fordi en ny og dramatisk billigere teknologi kommer inn for å overta. Det vil nok ta noen år. I mellomtiden må vi styrke de svake nettene, og i den grad det er fornuftig, redusere avhengigheten av el, spesielt spissbelastningen.
Jeg har fleipet om at det burde innføres straffeskatt på energiløsninger som er mest effektive når du du ikke trenger det, og praktisk talt verdiløse når det er stor mangel på energi elller overføringskapasitet. (Man behøver ikke nødvendigvis å lese verken "LL-VP" eller "PV" inn i dette...). Selvsagt ville det politisk sett være helt uspiselig å legge en straffeskatt på det myndighetene har intenst pushet i årevis. Så kommer det likevel inn bakveien med AMS og de nye tariffene som straffer de som har timer med svært høyt forbruk, og som derfor må betale høy nettleie for hele den måneden. Det er på en måte mer "rettferdig" en en straffeskatt til statskassen: Forhøyet nettleie for de som bidrar mest med å skape forbrukstoppene bør gå til de som derfor blir nødt til å investerre mer i et svakt nett. De som har kjøpt seg LL-VP er nok ikke helt enlge i det når sprengkulda kommer i januar og februar, snøen ligger tjukt over solpanelene og COP ligger på 1,0001.