#31
 10 197     Akershus     1
En vanlig peisovn får du vel for godt under 10.000,- , mens hvis du skal finne en godkjent en med vannkappe, så er du på 50+ .

Hadde jeg hatt plass til ordentlig fyrkjele, så ville jeg gått for det, og en liten peis i stua for kosefyring.
Signatur

   #33
 10 197     Akershus     0
Skeptisk til den termorosellaen. De skriver "nyutviklet", men den ser ikke særlig annerledes ut enn de jeg så på for .... ganske mange... år siden. Termorosella var en av mine favoritter, men til litt ordentlig fyring falt den gjennom pga. for lite brenkammer. Til kosefyring tror jeg den er en av de bedre, men fortsatt veldig mye dyrere enn en vanlig. Legg til for frakt, rør, pumper osv, så blir det en del.

Riktignok kan du spare en god del på å ta den fra utlandet.
Signatur
  (trådstarter)
   #34
 59     0
Prisforskjellen har ein del å seie for min del her, men er langt frå avgjerande - innføre rimelege grenser, sjølvsagt. For meg går det meir på om eg måtte fyra så hardt i ein av desse omnane/peisane med vasskappe, som du frodes seier, at det vert liten gevinst når ein har ein svær vedkjele i kjellaren som gjer mesteparten av jobben likevel.

Ein annan ting er at viss akkumulatortanken er "fullada" så får ein vel ikkje fyra i ein omn/peis med vasskappe? Eg forstår det slik at desse ikkje kan fyrast i utan at der er sirkulasjon i vatnet?
   #35
 1 166     0
Prisforskjellen har ein del å seie for min del her, men er langt frå avgjerande - innføre rimelege grenser, sjølvsagt. For meg går det meir på om eg måtte fyra så hardt i ein av desse omnane/peisane med vasskappe, som du frodes seier, at det vert liten gevinst når ein har ein svær vedkjele i kjellaren som gjer mesteparten av jobben likevel.

Ein annan ting er at viss akkumulatortanken er "fullada" så får ein vel ikkje fyra i ein omn/peis med vasskappe? Eg forstår det slik at desse ikkje kan fyrast i utan at der er sirkulasjon i vatnet?


Det stemmer, du må ha et sted å gjøre av varmen.

Ang. kapasitet så avhenger jo det av størrelsen på peisen. Vi har bestilt en Kratki Amelia 30kW til hytta, denne tar 50cm ved og gir inntil 30kW. Tipper det blir en god match for å varme opp ~800 liter med 50% glykol Wink Prisen havnet på ca. NOK 25.000,- inkl. Acumotte, eksternluft og isoleringskasse. Det er da utgaven med heisedør, den med svingdør er en del rimeligere.

Men den mangler Sintef-godkjenningen da. Vi skal bruke den langt til fjells på en hytte ingen kommunal feier noensinne besøker så for vår del er ikke det så relevant.

750L Dalatanken med isolering og 3 spiraler havnet på rett under 20.000,- fra samme sted (karles.se).
HSt
   #36
 20 871     Sørum     0
Nå skal kommunen på inspeksjon overalt ... Skal dere ha ovner uten godkjenning selger wee.no ovner for eksport (de ble tatt av denne forskriftendringen som egentlig endrer lovteksten)
  (trådstarter)
   #37
 59     0
Eg har vore i kontakt med ymse leverandørar av vedkjelar no i det siste, og ein av dei meiner at det er meir eller mindre eit krav å kunne køyre pallar med ved direkte inn i fyringsromet (med hjelp av traktor og jekketralle). Dette vert noko vanskeleg å få til i mitt høve, eg kjem neppe til med traktor der inngangen til kjellaren er.

Eg hadde tenkt å klare meg med å kunne køyre inn med trillebår og stable opp ved inne i fyringsromet, og så fylle på etter kvart. Det hadde dei ikkje trua på at var ei berekraftig løysing over tid.

Kva trur folket her? Eg ville tru at trillebår-løysinga skulle gå heilt greitt, men eg er kanskje for optimistisk...?

   #38
 10 197     Akershus     1
Som sagt tidligere, du trenger å fyre så mye som du må gjøre for å oppnå den varmen du trenger. Det er ikke hvorvidt du har fyrkjele eller ikke som avgjør hva du trenger av ved. Det er kun du som vet hvor mye du trenger, og om du syns din løsning er god nok.

Vi fyrer en 5-8 m3 (stablet) hver sesong, og bærer det inn i ikea-poser. Funker helt fint for oss, men det hadde funket enda bedre om det var plass ved ovnen til noen uker forbruk av gangen.
Signatur
  (trådstarter)
   #39
 59     0
Jau, eg er med på den. Eg er berre veldig interessert i å finne ut kor mykje ved eg kjem til å bruke per år, då det har ein del å seie for kva løysing ein går for med tanke på logistikken.

Eg har prøvd meg på fylgjande reknestykke/resonnement, det hadde vore moro å høyre om folket her meiner eg har tenkt rett:

Basera på historiske tal for huset me bur i så reknar eg med eit straumforbruk per månad på ca. 1400 kWh i gjennomsnitt (dette vert truleg mindre når me får oppgradert huset, men eg tek heller eit "worst case scenario" for å vere viss på at eg er greitt innføre Wink). I fylgje tal frå SINTEF som eg fann på nettet så går 64 % av dette (altså 896 kWh) til oppvarming, og 15 % (altså 210 kWh) til varmtvatn. Det er desse energibehova eg tenkjer å erstatte med vedkjelen.

Det vil då i mitt høve seie eit behov per månad på 896 kWh x 1,33 (grunnen til å gonge med 1,33 er at me per i dag varmar opp to etasjar og i framtida tenkjer å varme opp ein til) + 210 kWh = 1402 kWh til oppvarming og varmtvatn, eller 16820 kWh per år.

Eg har vidare basert meg på ein vedkjele med makseffekt 50 kW og ei brennetid på 5,6 timar med denne effekten. Det gjev då 280 kWh per opptenning.

16820 kWh / 280 kWh = 60 opptenningar per år.

For kvar fullstendige opptenning i denne omnen går det 223 l ved. Det tyder 223 l x 60 = 13396 l = 13,4 m3 med ved per år.

Med andre ord burde eg, ut frå dette, kunne rekne med eit vedforbruk på ikring 13-14 m3 per år, kanskje ein del mindre viss huset vert meir energieffektivt. Høyrast dette fornuftig ut?

Eg stussar litt på dette, for i dei dokumenta som Inge79 la ut lenkjer til heilt i starten av denne tråden så står det at med ein 50 kW vedkjele og 2-4 m3 akkumulatortank så lyt ein rekne med ikring 37 m3 med ved per år. Dette er omtrent tre-gongen av det talet eg kom fram til!

Har eg tenkt heilt fullstendig feil, eller er det Norsk Bioenergiforening (som har gjeve ut desse dokumenta) som har teke skikkeleg godt i her? Som sagt i starten av dette innlegget så er logistikken den største "nøtta" eg ser på akkurat no, og det er milevis med forskjell på å frakte 14 m3 og 37 m3 ved mellom vedskjol og fyringsrom.
Siste redigering: 14. april 2017 15:43:34 av Garegaupa
HSt
   #40
 20 871     Sørum     1
Tror det er noe galt her, tillater meg å låne litt data fra


http://www.norskved.no/default.aspx?pageId=3

Ved bruk av det nye omsetningssystemet for ved kan man enkelt prise veden per kWh. Her har vi i Norsk Ved utviklet et veiledningshefte for beregning av kWh. Det er også utvikler applikasjoner for smarttelefon.




1.   Måleenheter for ved
    - 1 fm3 = 1 fastkubikkmeter - dvs. 1000 liter fast masse.
    - 1 lm3 = 1 løskubikkmeter - dvs. volumet med luft imellom.
    - 1 favn ved: 4 m x 1 m (eller 2 m x 2 m)x 60 cm = ca 2,4 m3 stablet ved.
    - 1 favn 60 cm ved som kappes i 30 cm lengder = ca 3,3 m3 i løsmål (ikke stablet).
    - 1 favn 60 cm ved krever 1,6 fm3 råvirke.
    - 1 favn stablet ved = 2,4 m3. Når denne mengde kappes i 30 cm lengder, minker volumet med ca 10 %.
    - 1 storfavn ved: 2 m x 2 m x 3 m lengder = 12 lm3 = ca 6,5-7 fm3.


2.  Vedsekker i følge Norsk standard:
    40 liter - 50 x 72 cm. 1 fastkbm ved kappet i 30 cm og stablet gir 33 fulle sekker.
    60 liter - 60 x 80 cm. 1 fastkbm ved kappet i 30 cm og stablet gir 24 fulle sekker.
    80 liter - 60 x 100 cm. 1 fastkbm ved kappet i 30 cm og stablet gir 20 fulle sekker.
    1 favn 60 cm ved, kappet i 30 cm lengder og pakket i standard vedsekker, gir:
    53 - 55 fulle 40 liter sekker
    38 - 40 fulle 60 liter sekker
    30 - 32 fulle 80 liter sekker

   -  Ved i 30 cm lengder skal stables i sekken.
   -  Ved i 20 cm lengder kan rystes i sekken.

3.  Fastmasseprosenten på 60 cm stablet ved er ca 65 %. 100% x 1,6/2,4=ca 65 %

4.  Fastmasseprosenten på 30 cm stablet ved er ca 74 %
    Når 1 favn 60 cm ved kappes til 30 cm og stables reduseres volumet i forhold til stabling av 60 cm ved med 10
    %. Årsaken er at de kortere 30 cm vedlengdene ligger tettere, altså det er mindre luftvolum i stabelen enn med  
    stabling av 60 cm ved.
    Volumet av en favn som er kappet til 30 cm og stablet er derfor 2,4 - (2,4 x 10/100) = 2,16 kbm
    Vi får da følgende fastmasseprosent: 100 % x 1,6/2,16= ca 74 %

5.  Fastmasseprosenten på løs ved i 20 og 30 cm lengder er ca. 50 %.

   -  1 storsekk for Europall (80 x120 cm) rommer 1 m3 løs ved, eller 0,5 fastkubikk ved uten stabling.
   -  1 storsekk for Hydropall (105 x 130 cm) rommer 1,5 m3 løs ved, eller 0,750 fastkubikk ved uten stabling.

   -  Fastmasseprosenten minker/ krymper med ca 10 % fra rå ved til tørr ved i forbindelse med      
      tørkeprosessen. Dette betyr at fylling av sekker med rå ved må økes tilsvarende.

6.  Ved for salg bør ha en fuktighet under 20 .

7.  Sekkene skal være merket med mål og innhold. Det bør og opplyses om fuktighetsprosent og pris pr kWh.
]



Ved å gå gjennom dette så kan du kanskje få tallene rett, det er for lite energi i hver oppfyring.
Husk at det er ca 4,4khW/kg ved (-tap) det betyr at får du regnestykket over i kilo så vil det stemme for mange forskjellige vedslag.

Nå tok jeg ikke jobben med å finne feilen, men et vedvolum som du beskriver tror jeg må ha mye større akkumulator, min bekjent fyller 4000L med varme i ett ilegg  (det er trolig noe varme igjen når en fyrer opp).