OK, då spørs det om vanleg ved og ikkje bakhun er det som er likast å gå for.
Eit par spørsmål som eg har hatt tidlegare i tråden, men som nok har forsvunne litt i dei lange innlegga mine :
1) Trur de at det vil vere tilstrekkeleg med 1900 mm takhøgd i eit fyringsrom i kjellaren?
2) Har det noko hensikt å ha både vedomn/peis med vasskappe i tillegg til vedkjele i fyrrom i kjellaren (under føresetnad av at ein ynskjer å ha vedfyring i stova uansett), eller er det like greitt å berre gå for ein vanleg vedomn/peis?
Du får lave akkumulatortanker så det er neppe noe problem. F.eks varmeshop.no leverer rektangulære akkumulatortanker på mål, så du får de akkurat som det passer deg.
En fordel med vannkappe i stua er at du kan fyre mye mer/oftere uten at det blir for varmt der. I tillegg har du backup om vedfyren skulle streike. Jeg kan ikke se noen ulemper annet enn kostnad.
Pass på med toppmating så du får veden inn i kjelen, igjen vil jeg tro at montasjeveiledninger gir slik info om nødvendig takhøyde. (Pass på at fyrrom må være egen branncelle så du må kanskje sikre taket).
Takk for innspel og tips! Det med toppmatinga bør gå greitt, dei vedkjelane eg har sett på har mating frå sida. Det er litt variabelt med høgder og slikt, men no har eg sendt ut litt E-postar til ymse leverandørar, så får me sjå kva eg får til svar.
På eit svensk forum fekk eg anbefalt å sjå på austerrikske produsentar av vedkjelar, og eg ser der er to som er veldig populære og som har representantar her i Noreg: ETA og Fröling. Eg tenkte eg ville sjå litt nærare på desse. Skulle det vere nokon her som har erfaringar med ein eller båe av desse leverandørane så vert alle innspel mottekne med takk!
Jeg tror problemet er at flammene sprer seg for fort når en har finkløvd virke, du ser de anbefaler 10-15cm tykkelse på ved lengere opp i beskrivelsen du la ut.
I vanlige ovner blir det iallefall for varmt hvis en fyrer med mye små kapp om gangen. Leverandørene fraskriver seg skader på ovn hvis en fyrer med dette. Må begrense mengden hvis en fyrer med dette så tror en får samme problemstilling i en stor ovn.
Eg las akkurat litt om ETA sine vedkjelar, og i si brosjyre skriv dei fylgjande:
"Teoretisk sett er kløyvd bjørkeved som er lagret i et eller to år, i nærheten av det ideelle brenselet. Men i skogen vokser det all slags ved. Og fra samme tre får man grov ved, tynne greiner, og bark. Men med ETAs lamdasonde-styrte forbrenning, er ikke det noe problem. Kjelen kan fylles med blandings ved eller briketter. ETA SH tilpasser seg selvsagt brenslet automatisk."
Frå dette høyrast det ut som om lambda-styringa gjer at ein ikkje treng å vere så nøye med veden? Eller trur de dette berre er produsent-skryt...?
Hvilken vedkjele du bør velge har jeg ikke allverden formening om. Det jeg vil mene noe om, er alt det andre.
Du vet antakelig omtrent hvor mye energi som trengs for å varme opp huset ditt. Det er så mye energi du må tilføre i form av vedfyringen eller strøm. Noen sier du må "fyre hele tida". Om huset f.eks. lekker 5 kw, og ovnen gir 5 kw, så stemmer det. Da må du fyre hele tida. Men, det er ikke realistiske tall, og jeg mener påstanden er bare tull. Effekten vil være mye høyere, og varmebehovet varierer med årstiden.
Hvor mye varme du kan lagre er enkelt å regne ut. Det trengs 1,16 watt for å endre temperaturen i én liter vann med én grad. I praksis kan du få i snitt 80C i tanken, og nyttegjøre deg ned til et snitt på 35. Da har du 45C differanse mellom maks og min. Ganger du det med f.eks. 750 liter tank og 1,16, så får du snaue 40 kwh. Det er mulig å strekke det noe, men ikke veldig. Utfra regnestykket kan man se at 750 liter er ALT for lite for en stor vedpanne. Setter du en 30 kw ovn på en så liten tank, så har du bare en drøy time fyring før den er "full", og det forutsetter da at du har tappet den helt ned først.
Du vil aldri kunne ha "for stor" tank. Isolér tanken skikkelig, så er det veldig lite som lekker ut. Med en stor tank, har du mulighet til å fyre når det passer, og bruke når det trengs. Øker du f.eks. til 3000 liter tank, så har du opp mot 150-160 kwh tilgjenglig. Da kan du sprengfyre før du drar avgårde, og så vil tankene kunne gi varme en god stund. Du vil heller ikke trenge å vente til det er "tomt" før du kan fyre opp igjen. En vedpanne er ikke noe man bare skrur av og på som en el.kolbe. Man fyrer ikke "et halvt ilegg" i en vedpanne. Større tanker vil være enklere å isolere godt, og har mindre varmetap i forhold til volum. Flere små er gjerne enklere å plassere.
Jeg ville først og fremst gått for så mye tanker du greier å presse inn, og deretter den største ovnen du vil investere i. Større ovner tar større ilegg, som igjen betyr lenger ved (mindre håndtering), og færre ilegg.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
1) Trur de at det vil vere tilstrekkeleg med 1900 mm takhøgd i eit fyringsrom i kjellaren?
2) Har det noko hensikt å ha både vedomn/peis med vasskappe i tillegg til vedkjele i fyrrom i kjellaren (under føresetnad av at ein ynskjer å ha vedfyring i stova uansett), eller er det like greitt å berre gå for ein vanleg vedomn/peis?
1. Ingen problem. 2. Det fungerer, men du må ha toløpet pipe. Husk at alle moderne underforbrenningskjeler har vifte som BLÅSER røyken ut av pipa. Har du en ovn i stua, blir trekken ganske dårlig ( mildt sagt )
Sjansen for at du får brukt den, er minimal, for du kan ikke fyre i begge samtidig, siden de jobber etter 2 ulike prinsipper for å fjerne avgasser.
Her er peisen min, 3 år etter at vedkjelen ble installert i etasjen under:
Tusen takk for eit interessant og lærerikt innspel, frodes!
Utsikten: Vil det då seie at ein ikkje kan fyre med vanleg vedomn heller i same pipe som ein vedkjele, men at ein måtte hatt ei separat pipe (eller pipe med to løp) uansett? Og viss ein har dette skulle det vel ikkje vere noko problem å bruke vedomn/peis med vasskappe samtidig som ein vedkjele, så sant der er eit godt styringssystem for å "lade" akkumulatortanken frå ulike energikjelder?
Ja, sånn oppfatter jeg det. Vi hadde spjeld i den gamle, gistne peisen vår, men enkelte ganger var det likevel så det kunne anes spor av røyklukt i stua avhengig av værforhold mv. Uten spjeld villle nok stua bli fylt med flyveaske og støv rimelig kjapt.
Sikkert praktisk å kunne lade akkumulator fra to kilder, men venner du deg til en skikkelig sinna vedkjel, blir effekten av en sånn peis med vannkappe omtrent som å fyre opp en fakkelboks i sammenligning og du ønsker iaf ikke dra masse møkk og drit inni stua som jo veden representerer.
Jeg er vedfyringsentusiast på min hals, men kunne ALDRI tenke meg å gå tilbake til vedfyring i stua.
Jeg har vannpeis. Hadde aldri giddi styre med det om jeg hadde vedkjel. Vannpeis må fyres ganske hardt for å funke ordentlig. Den er ikke nødvendigvis egnet for kosefyring.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
OK, ut frå det de seier så høyrast det ut til at det kan vere like greitt å berre gå for ein vanleg peis/vedomn i stova, og droppe ideen om vasskappe. Eg er så glad i vedlukt og synet av levande flammer at eg ikkje kjem til å klare å kutte ut vedfyring i stova, så den saka er slik sett grei...
Resonnementet mitt med vasskappe i så måte var at viss eg fyrst skal investere i ny omn/peis så kunne eg like godt leggje i litt ekstra for vasskappe for å ha ei ekstra energikjelde når eg likevel vil fyre inne i stova òg, men viss ein må fyre såpass hardt som de seier og får såpass lite ut av det så spørs det om det er nokon vits. Då er det kanskje like greitt med berre vedkjele, og el-kolbar som reserveløysing.
Du får lave akkumulatortanker så det er neppe noe problem. F.eks varmeshop.no leverer rektangulære akkumulatortanker på mål, så du får de akkurat som det passer deg.
En fordel med vannkappe i stua er at du kan fyre mye mer/oftere uten at det blir for varmt der. I tillegg har du backup om vedfyren skulle streike. Jeg kan ikke se noen ulemper annet enn kostnad.
På eit svensk forum fekk eg anbefalt å sjå på austerrikske produsentar av vedkjelar, og eg ser der er to som er veldig populære og som har representantar her i Noreg: ETA og Fröling. Eg tenkte eg ville sjå litt nærare på desse. Skulle det vere nokon her som har erfaringar med ein eller båe av desse leverandørane så vert alle innspel mottekne med takk!
Eg las akkurat litt om ETA sine vedkjelar, og i si brosjyre skriv dei fylgjande:
"Teoretisk sett er kløyvd bjørkeved som er lagret i et eller to år, i nærheten av det ideelle brenselet. Men i skogen vokser det all slags ved. Og fra samme tre får man grov ved, tynne greiner, og bark. Men med ETAs lamdasonde-styrte forbrenning, er ikke det noe problem. Kjelen kan fylles med blandings ved eller briketter. ETA SH tilpasser seg selvsagt brenslet automatisk."
Frå dette høyrast det ut som om lambda-styringa gjer at ein ikkje treng å vere så nøye med veden? Eller trur de dette berre er produsent-skryt...?
Du vet antakelig omtrent hvor mye energi som trengs for å varme opp huset ditt. Det er så mye energi du må tilføre i form av vedfyringen eller strøm. Noen sier du må "fyre hele tida". Om huset f.eks. lekker 5 kw, og ovnen gir 5 kw, så stemmer det. Da må du fyre hele tida. Men, det er ikke realistiske tall, og jeg mener påstanden er bare tull. Effekten vil være mye høyere, og varmebehovet varierer med årstiden.
Hvor mye varme du kan lagre er enkelt å regne ut. Det trengs 1,16 watt for å endre temperaturen i én liter vann med én grad. I praksis kan du få i snitt 80C i tanken, og nyttegjøre deg ned til et snitt på 35. Da har du 45C differanse mellom maks og min. Ganger du det med f.eks. 750 liter tank og 1,16, så får du snaue 40 kwh. Det er mulig å strekke det noe, men ikke veldig. Utfra regnestykket kan man se at 750 liter er ALT for lite for en stor vedpanne. Setter du en 30 kw ovn på en så liten tank, så har du bare en drøy time fyring før den er "full", og det forutsetter da at du har tappet den helt ned først.
Du vil aldri kunne ha "for stor" tank. Isolér tanken skikkelig, så er det veldig lite som lekker ut. Med en stor tank, har du mulighet til å fyre når det passer, og bruke når det trengs. Øker du f.eks. til 3000 liter tank, så har du opp mot 150-160 kwh tilgjenglig. Da kan du sprengfyre før du drar avgårde, og så vil tankene kunne gi varme en god stund. Du vil heller ikke trenge å vente til det er "tomt" før du kan fyre opp igjen. En vedpanne er ikke noe man bare skrur av og på som en el.kolbe. Man fyrer ikke "et halvt ilegg" i en vedpanne. Større tanker vil være enklere å isolere godt, og har mindre varmetap i forhold til volum. Flere små er gjerne enklere å plassere.
Jeg ville først og fremst gått for så mye tanker du greier å presse inn, og deretter den største ovnen du vil investere i. Større ovner tar større ilegg, som igjen betyr lenger ved (mindre håndtering), og færre ilegg.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
1. Ingen problem.
2. Det fungerer, men du må ha toløpet pipe. Husk at alle moderne underforbrenningskjeler har vifte som BLÅSER røyken ut av pipa. Har du en ovn i stua, blir trekken ganske dårlig ( mildt sagt )
Sjansen for at du får brukt den, er minimal, for du kan ikke fyre i begge samtidig, siden de jobber etter 2 ulike prinsipper for å fjerne avgasser.
Her er peisen min, 3 år etter at vedkjelen ble installert i etasjen under:
Utsikten: Vil det då seie at ein ikkje kan fyre med vanleg vedomn heller i same pipe som ein vedkjele, men at ein måtte hatt ei separat pipe (eller pipe med to løp) uansett? Og viss ein har dette skulle det vel ikkje vere noko problem å bruke vedomn/peis med vasskappe samtidig som ein vedkjele, så sant der er eit godt styringssystem for å "lade" akkumulatortanken frå ulike energikjelder?
Vi hadde spjeld i den gamle, gistne peisen vår, men enkelte ganger var det likevel så det kunne anes spor av røyklukt i stua avhengig av værforhold mv. Uten spjeld villle nok stua bli fylt med flyveaske og støv rimelig kjapt.
Sikkert praktisk å kunne lade akkumulator fra to kilder, men venner du deg til en skikkelig sinna vedkjel, blir effekten av en sånn peis med vannkappe omtrent som å fyre opp en fakkelboks i sammenligning og du ønsker iaf ikke dra masse møkk og drit inni stua som jo veden representerer.
Jeg er vedfyringsentusiast på min hals, men kunne ALDRI tenke meg å gå tilbake til vedfyring i stua.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Resonnementet mitt med vasskappe i så måte var at viss eg fyrst skal investere i ny omn/peis så kunne eg like godt leggje i litt ekstra for vasskappe for å ha ei ekstra energikjelde når eg likevel vil fyre inne i stova òg, men viss ein må fyre såpass hardt som de seier og får såpass lite ut av det så spørs det om det er nokon vits. Då er det kanskje like greitt med berre vedkjele, og el-kolbar som reserveløysing.