Det må da være mulig å eksperimentere seg frem til. Finn deg to overskyede vinterdager med rimelig konstant temperatur. Det ene døgnet lar du temp stå uendret (ikke fyr i peisen), det andre døgnet senker du temp om natta, og opp neste dag. Les av strømforbruk, utetemp og innetemp til faste tider igjennom testperioden. Husk at du må ha innetemperaturen opp i samme som du startet med før testen av døgn nr 2 er fullført.

Gjenta testen noen ganger og beregn gjennomsnitt slik at eventuelle tilfeldige lange dusjer ikke gir store utslag i målingene.

En slik test vil nok gi mer presist svar enn noen beregning. F.eks vil ikke en beregning ta høyde for at kjøleskapet reduserer strømforbruket når romtemperaturen synker, noe som gjør at det bidrar mindre til oppvarming. Og varmtvannstanken vil ha større varmetap når romtemperaturen synker (forutsatt at denne står i oppvarmet rom.)

Du kan f.eks sette webcamera til å filme og gjøre opptak av strømmåler og termometer, så slipper du å følge med på dette selv.

petterg sin løsning vil antagelig være den mest korrekte måten med mindre du kan tracke energibruken til panelovnene/varmekabler.

Hvis man skal gjøre det litt enklere så er en tommelfingerregel at for hver grad du senker temperaturen så reduseres energibruken til oppvarming med 5 %. Hvis boligen din er gjennomsnittlig(dvs bygget ca 1970) vil andelen av årlig energibruk som går til oppvarming være ca 60 %(da vet du sånn ca hva du kan påvirke med temperatursekningen)

Deretter beregner du vektet snitt for temperatur og antall timer per døgn.

((TempHøy*antall timer av et døgn)+(TempLav*antall timer av et døgn))/antall timer per døgn

Eksempel:

Energibruk til oppvarming:
30.000 kWh * 60 % = 18.000 kWh(til romoppvarming) romtemperatur er eksempelvis 20 grader.

Vektet snitt for Temp når Temp senkes 5 grader 8 timer per døgn:
(20 * 16)+(15 * ) / 24 = 18,3 grader mao er snitt temp redusert med 1,7 grader.

Prosentmessig reduskjon:
1,7 grader * 5 % = 8,5 %

Redusert energibruk:
8,5 % * 18.000 kWh = 1530 kWh(besparelse)

Sett det opp i et excel-ark så kan du leke litt med tallene.

Håper dette var til hjelp.

Den beregningen tar ikke høyde for at det går med ekstra energi til å få opp varmen igjen hver morgen.

Og 5%-estimatet er stemmer kun når utetemp er 20 grader kaldere enn innetemp. Prosenten vil være veldig variabel. Er det 6-7 grader ute kan man slå av all varme på kvelden, og oppvarmingen om morgenen tar veldig lite energi da innetemp ikke har rukket å falle til den ønskede senkningstemperaturen. Man har da nesten 100% besparelse.

I motsatt ende av skalaen, om man har -20 ute og +25 inne (diff på 45 grader). Vil en senkning av innetemp redusere husets varmetap med 2,22% pr grad man senker. Men f.eks i mitt hus fra 1969 ville det tatt flere døgn å få temperaturen opp igjen uten å blåse husets hovedsikring.

Det er helt riktig petterg, det var ikke ment som noen presis beregning men heller en enkel indikasjon som ikke er gjort av noen som ønsker å selge produkt. Nå vil vel forslaget du nevnte tidligere også påvirkes av noen av problemene du nevner, med mindre TS gjør målingene mange ganger ved forskjellige utetemperatur.

Den mest riktige løsningen er nok ikke altid den beste;)

Poenget var som folkevogn ga en god begynnelse på og finne noen formler til dette. Og da må det også ligge inne en del faktorer. Hvor godt er huset isolert osv.

Når man senker eks 5 grader må man jo også ha effekt nok til fort og få det varmt igjen. Og store nok hovedsikringer, eller effektregulering.

Jeg vil påstå at det er størst effekt med og senke tempraturen i dårlig isolerte hus/bygg. Du sparer jo inn energiforbruk all den tiden du ikke trenger og ha komfortemp.
Spørsmålet da blir jo hvor lenge du må ha nattsenking for at du skal ha spart mer en du bruker ekstra for og varme opp igjen.

>petterg eksempel
>I motsatt ende av skalaen, om man har -20 ute og +25 inne (diff på 45 grader). Vil en senkning av >innetemp redusere husets varmetap med 2,22% pr grad man senker. Men f.eks i mitt hus fra 1969 ville det >tatt flere døgn å få temperaturen opp igjen uten å blåse husets hovedsikring.
Skjøøner ikke helt hva du prøver og komme fram til her. Man senker jo ikke ned til -20

Hvis huset har 25 grader inne og utetemp er -20 grader bruker du X watt for og holde tempraturen i 24 t

Hvis huset har 25 grader inne og utetemp er -20 grader. Du senker tempraturen inne med 5 grader når du sover 7,5. og de timene du er på jobb ca 9 t.
Da bruker man X watt for og holde tempraturen til 25 grader i 8 t av døgnet
Men man bruker X watt for og holde tempraturen til 20 grader i 16 t av døgent.
Også må man legge til det man eventult bruker av mer energi for og øke tempraturen fra 20-25 grader

Mener du at den energien som kreves for og øke tempraturen igjen fra 20-25 grader vil være mer en det som kreves for og vedlikeholde en konstant tempratur på 25 grader?

Espen

5 % regelen er så feil at det varierer mellom 2 og 10 prosent i virkeligheten.

At det går med mye energi for å varme opp igjen etter en nattsenking, spiller ingen ingen rolle for besparelsen som er gjort.

Faktisk er det der det krever mye energi for å heve temperaturen igjen en kan spare mest på å ha nattsenking. Selv om mange går seg blinde på å se på feil kriterier.

Et hus som nesten ikke krever energi for å komme opp igjen i temperatur har spart lite, for tempen har falt særdeles lite.

Det som kan spare mest på nattsenking er der hvor temperaturen faller som en stein med en gang en skrur av varmen. Selv om en må fyre som bare rakkern for å få tempen opp igjen er innsparingen formidabel.

I et passivhus er nattsenking egentlig meningsløst, for tempen faller ikke i løpet av natten.

Jeg har nok erfaring med matematisk modellering av fysiske prosesser til å spekulere meg fram til at om du hadde funnet en slik formel, så hadde den trolig vært av begrenset verdi for deg (les nesten null). Hus er såpass ulike i form og isolasjon, og i hva slags varmelagerkapasitet de har innomhus til at generelle formler kan strekke til. I tillegg har du klimaet utenfor som varierer ganske så mye over landet. Enda en svært varierende faktor er hva slags komfort familien i huset ønsker.

I dette tilfellet ville jeg heller stolt på magefølelsen til de på forumet her. Beskriv huset ditt og spør om de tror du kan spare penger med nattsenking.

berland er inne på kjernen i saken her, mange variabler. Det var derfor jeg valgte å beskrive en enkel måte. Den burde hvertfall gi et "ballpark estimate". Den burde være et godt nok grunnlag for å forkaste eller gå for investeringen.

Simien er et eksempel på et program som kan utføre slike beregninger. Det er et "dynamisk" program som beregner time for time verdier. Selv om det rent mattematisk er et bra program så er det fortsatt vi som må bestemme mye av forutsetningene og det er ikke alltid like lett

espenbo Wednesday, September 12, 2012

>petterg eksempel
>I motsatt ende av skalaen, om man har -20 ute og +25 inne (diff på 45 grader). Vil en senkning av >innetemp redusere husets varmetap med 2,22% pr grad man senker. Men f.eks i mitt hus fra 1969 ville det >tatt flere døgn å få temperaturen opp igjen uten å blåse husets hovedsikring.
Skjøøner ikke helt hva du prøver og komme fram til her. Man senker jo ikke ned til -20

Man senker selv om det er -20 ute. Nattesenking betyr ikke nødvendigvis at man senker innetemperatur til det utetemperaturen er!
Varmetap fra en varm gjenstand (f.eks. et hus) til omgivelsene vil synke med 1% for hver % temperaturdifferansen mellom gjenstanden og omgivelsene reduseres.

espenbo Wednesday, September 12, 2012

Mener du at den energien som kreves for og øke tempraturen igjen fra 20-25 grader vil være mer en det som kreves for og vedlikeholde en konstant tempratur på 25 grader?

Mener du at bilen din bruker like mye energi på å aksellerere fra 50 til 80km/t som den bruker på å holde konstant 80km/t?
Oppvarming følger samme prinsipp. Å tilføre varme tar mer energi enn å holde konstant varme.

petterg Wednesday, September 12, 2012

Mener du at bilen din bruker like mye energi på å aksellerere fra 50 til 80km/t som den bruker på å holde konstant 80km/t?
Oppvarming følger samme prinsipp. Å tilføre varme tar mer energi enn å holde konstant varme.

Nei, akselerasjon av bil og oppvarming av bolig følger ikke samme prinsipp. Ved bilakselerasjon så mister du energi til varme, ikke all tilført energi går til bevegelse. For oppvarming, så går all tilført energi til oppvarming, det er ikke noe svinn.

Tenk deg en lukket beholder med temperatur 0 og med vilkårlig god isolering. Sett inn 1000 watt varmeovn som står på konstant og monitorer temperaturen. Du vil se den stiger opp til en viss temperatur før temperaturen blir konstant, ved denne temperaturen forsvinner nøyaktig 1000 w ut gjennom beholderens isolasjon. Du bruker nøyaktig 1000 w både under oppvarming, og under temperaturvedlikeholdet.