Veldig god sammenligning dkt850 (Forøvrig, boksens areal påvirker ikke hvor fort vann renner ut, eller trykket pr areal mot bunnen/ventilen. Det er kun vannhøyden som gir utslag her.)
Riktig. Og vannhøyden er bildet på temperaturdifferansen. Arealet sammen med vannhøyde blir et volum, bilde på mengde energi samlet opp (Magasinert/Akkumulert)
Dette synes jeg var en glimrende analogi! Godt forklart var den også!
Med høyde/temperatur på høyre akse kan vel denne modellen representere temperatur løft og med det illustrere COP i varmeproduksjon, kvalitet på nedtappet akkumulert varme etc.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Veldig god sammenligning dkt850 Men det skal vel spørs om disse som fornekter fysiske lover godtar at vannvolum kan sammenlignes med varmeenergi. Den ene kan jo ses. Den andre er bare målbar og følbar.
Analogien har med lineariteten mellom hvor mye vann som renner ut versus vannhøyde, så den er grei.
Jeg vet forøvrig ikke hvem som fornekter fysiske lover.
- Stor kasse = "Mjøsa"= murhus. Du stenger for innløpet (nattsenker) og vannstanden endres knapt, men mye vann renner ut grunnet vanndybden. Dagen etter må du lede inn en kjempeelv for å øke vannstanden.
- Liten kasse = kjele = Glavahus. Du stenger for innløpet og vannstanden synker til tomt på et blunk (overdriver litt). Etter et blunk vil dermed ikke karet/huset miste mer varme. Dagen etter kommer du med en bøtte og kjelen er full igjen og temperaturen er igjen god.
Jeg ser ikke intuitivt hvordan modellen klargjør forskjellen på stort kar og lite kar. Lite kar gir mulighet for sparing, stort kar ikke.
Synes ein lagar ei stor sak ut av noko som er relativt enkelt. Når årsmiddel er +5ºC og vår innetemp er 22ºC vil 4ºC nattsenking gi reduksjon på 24% i energiforbruket for kvar time ein er nede i 18ºC (18-5)/(22-5)=0,76)
Om huset er stort eller lite, godt isolert eller telt skal ikkje betyr ikkje noko. Iom. at det er årsmiddel trenger ein heller ikkje tenke på vinter, sommer etc., i tillegg passer årsmiddel også godt med temp. som ein har i grunnen, slik at ein slepp egen utregning for dette.
Og angående energiforbruk med å varme opp igjen etter nattsenking er det gjort eit reknesykke her inne ein eller anna plass med varmekapasitet o.l. pga. tilsvarende diskusjon som dette.
Og det lønner seg ikkje alltid med nattsenking, ein sparar energi i alle tilfeller, og i dei fleste tilfeller sparar ein også straum, men det er ikkje det samme som at det lønnar seg. Og skal ein spara straum forutsetter det at virkingsgraden på varmekilda ikkje synker så mykje under oppvarminga igjen at det ein sparte under nattsekninga ikkje brukes opp igjen.
Reguleringsteknisk er det jo ikkje noko problem å lage ein regulator som set på varme i rett tid etter nattsenking. Det er kun to variable: innetemp og utetempe. Dei andre verdiane er konstante (ønskt inntemp på visse tider , varmekapasitet, effekt varmekilde) eller funksjoner av temperatur (varmetap).
Om driftsbetingelser skulle varierer mykje over tid kunne adaptive regulatorer fikset dette relativt greit, men skulle ikkje være nødvendig, modellen for eit slikt reguleringssystem er relativt enkel som dtk850 har vist over.
2. Å varme opp igjen et varmelager krever samme mengde energi som det avga under nedkjøling.
Ulikheter i besparelse for ulike typer hus avhenger da av hvor mange timer man kan oppnå med redusert DT.
Antal timer med redusert DT finner man ved å slå av all varmen og se hvor lang tid det tar før det blir kaldt. Når det er kaldt så er DT redusert.
For en viss komfort må du starte oppvarmingen litt før det må være varmt. Når huset er kaldt, slå på tilgjengelig varme og se hvor langt tid det tar og varme opp huset til ønsket temperatur.
Utfra denne syklen ser man hva som kan være en realistisk senkning av temperatur innenfor det tidsrommet man ikke trenger varmen.
Dersom temperaturen faller raskt og man kan få til en rask gjennoppvarming er besparelsen stor. Dersom temperaturen faller sakte og/eller varmeanlegget er dimensjonert slik at man må slå på varmen tidlig er besparelsen mindre.
Er man borte fra huset i 8 timer, ser at temperaturen synker 2 grader iløpet 5 timer med avslått varme og at oppvarming da tar 3 timer så har man over syklusen en gjennomsnittlig DT reduksjon på 1 grad over 8 timer.
Enkleste måte oppnå større gjenomsnittlig DT reduksjon er høyere tilgjenglig effektivitet på oppvarming, forlenging av nedkjølingsperiodene samt redusert varmelagring i huset.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Synes ein lagar ei stor sak ut av noko som er relativt enkelt. Når årsmiddel er +5ºC og vår innetemp er 22ºC vil 4ºC nattsenking gi reduksjon på 24% i energiforbruket for kvar time ein er nede i 18ºC (18-5)/(22-5)=0,76)
For det første trenger man ikke å fyre hele året, og noen ganger er det kaldere enn dette, man har andre varmekilder enn de som kontrolleres osv. Derfor er en forenklet 5 grader trolig bom.
Man må ta med tiden det tar å komme opp og ned i temperatur.
Lag et ET og dQdT diagram/plot. Av de kan byggets varmebehov og magasinering av energi avdekkes. Nattsenking kan da beregnes. Selvfølgelig har jeg det for min bolig. ;D
Riktig. Og vannhøyden er bildet på temperaturdifferansen. Arealet sammen med vannhøyde blir et volum, bilde på mengde energi samlet opp (Magasinert/Akkumulert)
Med høyde/temperatur på høyre akse kan vel denne modellen representere temperatur løft og med det illustrere COP i varmeproduksjon, kvalitet på nedtappet akkumulert varme etc.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Analogien har med lineariteten mellom hvor mye vann som renner ut versus vannhøyde, så den er grei.
Jeg vet forøvrig ikke hvem som fornekter fysiske lover.
- Stor kasse = "Mjøsa"= murhus. Du stenger for innløpet (nattsenker) og vannstanden endres knapt, men mye vann renner ut grunnet vanndybden. Dagen etter må du lede inn en kjempeelv for å øke vannstanden.
- Liten kasse = kjele = Glavahus. Du stenger for innløpet og vannstanden synker til tomt på et blunk (overdriver litt). Etter et blunk vil dermed ikke karet/huset miste mer varme. Dagen etter kommer du med en bøtte og kjelen er full igjen og temperaturen er igjen god.
Jeg ser ikke intuitivt hvordan modellen klargjør forskjellen på stort kar og lite kar. Lite kar gir mulighet for sparing, stort kar ikke.
Når årsmiddel er +5ºC og vår innetemp er 22ºC vil 4ºC nattsenking gi reduksjon på 24% i energiforbruket for kvar time ein er nede i 18ºC (18-5)/(22-5)=0,76)
Om huset er stort eller lite, godt isolert eller telt skal ikkje betyr ikkje noko.
Iom. at det er årsmiddel trenger ein heller ikkje tenke på vinter, sommer etc., i tillegg passer årsmiddel også godt med temp. som ein har i grunnen, slik at ein slepp egen utregning for dette.
Og angående energiforbruk med å varme opp igjen etter nattsenking er det gjort eit reknesykke her inne ein eller anna plass med varmekapasitet o.l. pga. tilsvarende diskusjon som dette.
Og det lønner seg ikkje alltid med nattsenking, ein sparar energi i alle tilfeller, og i dei fleste tilfeller sparar ein også straum, men det er ikkje det samme som at det lønnar seg.
Og skal ein spara straum forutsetter det at virkingsgraden på varmekilda ikkje synker så mykje under oppvarminga igjen at det ein sparte under nattsekninga ikkje brukes opp igjen.
Reguleringsteknisk er det jo ikkje noko problem å lage ein regulator som set på varme i rett tid etter nattsenking.
Det er kun to variable: innetemp og utetempe.
Dei andre verdiane er konstante (ønskt inntemp på visse tider , varmekapasitet, effekt varmekilde) eller funksjoner av temperatur (varmetap).
Om driftsbetingelser skulle varierer mykje over tid kunne adaptive regulatorer fikset dette relativt greit, men skulle ikkje være nødvendig, modellen for eit slikt reguleringssystem er relativt enkel som dtk850 har vist over.
2. Å varme opp igjen et varmelager krever samme mengde energi som det avga under nedkjøling.
Ulikheter i besparelse for ulike typer hus avhenger da av hvor mange timer man kan oppnå med redusert DT.
Antal timer med redusert DT finner man ved å slå av all varmen og se hvor lang tid det tar før det blir kaldt. Når det er kaldt så er DT redusert.
For en viss komfort må du starte oppvarmingen litt før det må være varmt. Når huset er kaldt, slå på tilgjengelig varme og se hvor langt tid det tar og varme opp huset til ønsket temperatur.
Utfra denne syklen ser man hva som kan være en realistisk senkning av temperatur innenfor det tidsrommet man ikke trenger varmen.
Dersom temperaturen faller raskt og man kan få til en rask gjennoppvarming er besparelsen stor.
Dersom temperaturen faller sakte og/eller varmeanlegget er dimensjonert slik at man må slå på varmen tidlig er besparelsen mindre.
Er man borte fra huset i 8 timer, ser at temperaturen synker 2 grader iløpet 5 timer med avslått varme og at oppvarming da tar 3 timer så har man over syklusen en gjennomsnittlig DT reduksjon på 1 grad over 8 timer.
Enkleste måte oppnå større gjenomsnittlig DT reduksjon er høyere tilgjenglig effektivitet på oppvarming, forlenging av nedkjølingsperiodene samt redusert varmelagring i huset.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
For det første trenger man ikke å fyre hele året, og noen ganger er det kaldere enn dette, man har andre varmekilder enn de som kontrolleres osv. Derfor er en forenklet 5 grader trolig bom.
Man må ta med tiden det tar å komme opp og ned i temperatur.
Det blir litt å regne på.