Bruken av kraftnettet bør prises slik at det gjenspeiler kostnadene som hver enkelt kunde utløser i nettet. Jeg tror det står en del om årsaken til det det dokumentet fra RME/Nve. Rett og slett fordi det er den beste måten å få mest mulig nytte ut av nettet på.
Det er det NVE sier at de ønsker, ja.
Siden litt over 90% av kostnadene er knyttet til det fysiske nettet, uavhengig av hvor mye strøm som transporteres, ønsker de at 90% av inntektene skal være uavhengig av forbruk. Det som skal kunne påvirkes av bruksmønster utgjør litt under 10%. Hvis vi forutsetter et statisk, uforanderlig nett, og et uforanderlig forbruksmønster, er dette en "riktig" antagelse.
I utkastet fra sist høst, det som ble trukket tilbake, var det jo ekstrem vekt på at nettleien skal reflektere kostandene akkurat slik det er i dag. Den vesentlige endringen i dette nye forslaget er denne "døgnmaks"-modellen, men også den har jo et signifikant fastledd.
Problemet med alle tre forslagene (særlig abonnert og sikring-alternativene) er at de gir så godt som null insentiv for å dempe effekttoppene - det er nærmest tvert om. Det koster deg praktisk talt ingenting å bruke full kvote strøm selv midt i ribbetimen. Selv døgnmaks-modellen gir bare mikroskopisk grunn til å vise hensyn - om du midt i ribbetimen kjører på med full guffe, 25 kW belastning en hel time, er "straffen" for det på under 60 kr, med de prisene som er foreslått. Hva er 60 kr på et totalt julebudsjett? Såpass får vi ta oss råd til! (De eksplisitt avviser den modellen som har vært vært brukt f.eks. i Fredrikstad i noen år, der du blir straffet med høy nettleie hele måneden for å kjøre slike topper - her skal du få mådedens øvrige 29-30 dager til samme pris som året rundt.)
Alle tre forslagenene sier ganske rett ut: "Bruk strøm akkurat som du vil - ribbetime eller ikke! Når nettet står der, koster det fint lite om du bruker det!" ... Men det er et signal som sier: Ikke ta hensyn, ikke forsøk å tilpass ditt kraftforbruk etter hvor mye nettet er belastet.
Alle tre forslagene medfører at man i enda sterkere grad må bygge ut kapasiteten i nettet, fordi den hensynsløse bruken øker. Kun dine egne sikringer setter begrensingen. På lang sikt gir det økede kostnader; nettet må bygges ut til høyere effekt-topper - og da med lavere utnyttelse hele resten av året. Vi vil få kostnadsdrivende endringer i nettet; det er ikke statisk. Vi vil få endringer i forbruksmønster; det er heller ikke statisk. Forutsetningene for å legge opp til en tariff ut fra en statisk modell er ikke til stede.
For å unngå "undøvendig store" kostnader i framtida, må forbrukerne styres / lokkes til et forbruksmønster som i størst mulig grad motvirker de økede behovene. Da kan det være nøvendig å fravike prinsippet om at kostnadsfordelingen i dag skal direkte diktere tariffstrukturen i dag. De som har et forbruksmønster som i framtida kan gi store ekstra kostnader, må være forberedt på, gjennom tariffstrukturen, å bli lokket, stimulert til, presset til å endre sine vaner for å gi bedre utnyttelse av nettet.
Jeg vet med meg selv at jeg ville gitt beng i nettbelastning om det kostet meg null og niks (eller bare småpenger). Skal jeg betale 1850 kr i fastavgift, og kan spare kr 4,50 - en kvart prosent - på å redusere effektbruken min fra 10 kWt til 8 kWt fra 16:00 til 17:00 på julaften, da slår jeg heller på badstueovnen og tilbringer timen der, mens ribba står i steikeovnen, potetene på induksjonsplata, og el-elementet i VV-berederen må kobles inn for å varme opp etter at jeg tømte den tidligere på dagen. Jeg har det slik med vann, nå: Om jeg dobler mitt vannforbruk fra 20 til 40 kbm, øker regningen fra 1480 + 642 kr til 1480 + 1284 - doblet forbruk gir bare 30% høyere regning. Da gjør jeg fint lite for å spinke og spare på vannet; at jeg har sparedusjer er bare historisk betinget.
Jeg tror mange vil tenke som meg: La de andre ta seg av strømsparingen. Jeg bruker alt jeg vil, når jeg vil. Ingen lokket meg meg noen gulrot, ikke sant? Er ikke nettet sterkt nok, får de bygge det ut, da! Hva sier du??? Vil det føre til høyere nettleie?? Nei, det går vi ikke med på - dere har jo signalert at vi kan bruke alt vi vil når vi vil, uten at det skal koste mer! Dere bløffet!
Det verste er at jeg egentlig ikke føler at jeg setter det på spissen her.
Insentivet er lite for å spare ja, eg synes de burde prist nettleige iht. belasting på flaksehalsene (i tillegg til fastleddet) slik at når ein nærmerer seg maksbelasing på nettet stig nettleiga kraftig (2-5x) i dei timane ein er oppunder 100% belasting, da kan ein spare 20-30-40 kroner pr. time og ein har da insentiv for å spare akkurat da, vvb. av, ikkje elbillading og fyre litt i ovnen. Synker belastinga synker jo også påslaget. Problemet vert sikkert at det ikkje er forutsigbart og det at også andre sin bruk vil påvirker nettleiga.
Er vokst opp med H3 tariff. Enkelt å forstå og å forholde seg til. Påslaget ved overforbruk var moderat, men incentivet til å holde seg under abonnert effekt var helt tydelig. Enkelte kraftfolk stusset da H3 forsvant og mente H4 ikke var bærekraftig.
Hverken overforbruk (iallefall slik det var) eller det nye forslaget får folk til å spare når det trengs; til det er kostnaden for liten; og folk må sjå at prisen går ned når ei sparer.
Det trengs jo kun sparing når det er full belasting i nettet (nokre dager for året, i allefall slik det er nå), korfor skal ein betale ekstra når det ikkje trengs.
Det er jeg i prinsippet enig i. H3 var en løsning i sin tid. I dag med timestariff, kunne en hatt dynamisk strømpris med et moderne «kjøkkenwattmeter gradert i kr. I dag esperimenteres med bl.a. temperaturavlesning på høyspentlinjene for å kunne belaste dem maksimalt uten å måtte bygge nye. Mao, dynamisk monitorering er i kjømda.
Eventuelt en gradert kWt/t-pris: De første par kWt du bruker den timen "nesten gratis", men for hver påbegynte kWt innen samme time går prisen opp.
Priskurven kunne gjerne være årstidsavhengig (slik det er foreslått for "Målt effekt"-modellen, gjerne mer finfordelt enn bare sommer / vinter. Selv om det de fleste vintre er bare noen få dager der nettet nærmer seg "overbelastet", kan du ikke regne med at forbrukerne vil endre forbruksmønsteret sitt for bare de få få dagene. Det må "innlæres" gjennom hele desember, januar og februar, hvert år, at det er dyrt å bruke mye strøm samtidig.
Jeg tror aldri at det vil bli vanlig at forbrukerne slår opp nettleie-prisen på internett og sier "Nei, nå er det så dyrt at vi heller får fryse!". Det må stimuleres til at forbrukerne velger med permanente løsninger som"alltid" fordeler forbruket jamnere utover, og av ren rutine unnlater å sette begge bilene til lading midt i ribbetimen. Og at de f.eks. vurderer mer passiv isolasjon for å skjerme seg mot lange perioder med sprengkulde.
Det jeg ikke fatter er hvorfor så å si alle medier skriver artikler om at at "NVE vil innføre effekttariffer" og "Det vil bli dyrere bruke mye strøm samtidig" og "Kan bli dyrere å lade bilen etter jobb". Ja, jeg har sett dette i "markedsførings-propagandaen", men reelt er det jo mikroskopisk av effekttariff-tenking i det som står i forslaget. Har overhodet journalistene kikket på det? Det virker ikke sånn!
I all hovedsak sier NVE - slik de sa i det forrige forslaget, det de måtte trekke tilbake - at "Vi vil ha akkurat samme nettleie, uansett hvor mye strøm dere bruker, og uansett når dere bruker den. Hvorfor i all verden har praktisk talt samtlige medier oversett realitetene, og tatt for god fisk "reklamepraten" om at det skal bli så fryktelig mye dyrere å lade elbilen rett etter jobben? Vis meg regnestykket som underbygger det! Knapt noen av journalistene ville være i stand til det!
Hvorfor går nettleien opp på grunn av utenlandsforbindelser? Flaskehalsinntektene bidrar jo i motsatt retning.
Fann denne om NorthConnect (nye kabelen til Newcastle), sitat:
"Norske strømpriser vil i årsgjennomsnitt gå opp 1–3 øre per kWh."
"NorthConnect vil medføre reduserte handelsinntekter på Statnetts utenlandskabler. NVE anslår at dette kan gi en økning av nettleien på rundt 0,4 øre per kWh.
– Når prosjektet likevel er samfunnsøkonomisk lønnsomt i våre analyser, er det fordi gevinsten til de som tjener er høyere enn tapet til de som taper."
Det må stimuleres til at forbrukerne velger med permanente løsninger som"alltid" fordeler forbruket jamnere utover, og av ren rutine unnlater å sette begge bilene til lading midt i ribbetimen. Og at de f.eks. vurderer mer passiv isolasjon for å skjerme seg mot lange perioder med sprengkulde.
Dette trur vel eg er mest realistiske å få til ja på kort sikt, på lenge sikt vert jo mykje meir styrt fra diverse automasjonsystem og derved kan ein styre meir direkte av endra nettleige i virkelig tid.
Men at milliardrer skal tas i utbytte av staten & kommuner for monopoltjenester er eg imot, da burde heller overskudd bli brukt i redusert nettleige og utbygginger.
Du kan være imot at staten & kommuner tar disse millarder av utbytte for monopoltjenester - det er et helt greit standpunkt.
Men når du mener at staten & kommuner ikke skal få disse milliardinntektene, da har du bare to realistiske alternativer: Enten må staten & kommuner øke stattetrykket med milliarder, eller det tjenestetilbudet som leveres fra staten & kommuner må reduseres med millarder.
Milliard-økninger i skattenivå er uspiselig i dagens politiske virkelighet. Da gjenstår som den eneste mulighet å kutte i det offentlige tjenestetilbud med milliarder. Også det er en helt kurant oppfatning, men det må klargjøres hvor disse milliard-kuttene skal gjøres, om det skal bli realpolitikk ut av det.
Det må stimuleres til at forbrukerne velger med permanente løsninger som"alltid" fordeler forbruket jamnere utover, og av ren rutine unnlater å sette begge bilene til lading midt i ribbetimen. Og at de f.eks. vurderer mer passiv isolasjon for å skjerme seg mot lange perioder med sprengkulde.
Dette trur vel eg er mest realistiske å få til ja på kort sikt, på lenge sikt vert jo mykje meir styrt fra diverse automasjonsystem og derved kan ein styre meir direkte av endra nettleige i virkelig tid.
Styre via automasjon? Det er begrenset hva en kan oppnå. Elbillading kan flates ut, en kan bytte til diger vvb som kan lades om natten, men så?
Største forbruker er oppvarming 60%. Sparing på oppvarming betyr enten å fryse i hele huset, styrt av automatikken, eller styrt nedfrysing av enkelte rom. Da kan det være fordel med kjøkkendør og delt stue med en mindre «vinterstur . Mao, slik en gjorde i tidligere tider; finstua ble bare fyrt opp til jul.
Det er det NVE sier at de ønsker, ja.
Siden litt over 90% av kostnadene er knyttet til det fysiske nettet, uavhengig av hvor mye strøm som transporteres, ønsker de at 90% av inntektene skal være uavhengig av forbruk. Det som skal kunne påvirkes av bruksmønster utgjør litt under 10%. Hvis vi forutsetter et statisk, uforanderlig nett, og et uforanderlig forbruksmønster, er dette en "riktig" antagelse.
I utkastet fra sist høst, det som ble trukket tilbake, var det jo ekstrem vekt på at nettleien skal reflektere kostandene akkurat slik det er i dag. Den vesentlige endringen i dette nye forslaget er denne "døgnmaks"-modellen, men også den har jo et signifikant fastledd.
Problemet med alle tre forslagene (særlig abonnert og sikring-alternativene) er at de gir så godt som null insentiv for å dempe effekttoppene - det er nærmest tvert om. Det koster deg praktisk talt ingenting å bruke full kvote strøm selv midt i ribbetimen. Selv døgnmaks-modellen gir bare mikroskopisk grunn til å vise hensyn - om du midt i ribbetimen kjører på med full guffe, 25 kW belastning en hel time, er "straffen" for det på under 60 kr, med de prisene som er foreslått. Hva er 60 kr på et totalt julebudsjett? Såpass får vi ta oss råd til! (De eksplisitt avviser den modellen som har vært vært brukt f.eks. i Fredrikstad i noen år, der du blir straffet med høy nettleie hele måneden for å kjøre slike topper - her skal du få mådedens øvrige 29-30 dager til samme pris som året rundt.)
Alle tre forslagenene sier ganske rett ut: "Bruk strøm akkurat som du vil - ribbetime eller ikke! Når nettet står der, koster det fint lite om du bruker det!" ... Men det er et signal som sier: Ikke ta hensyn, ikke forsøk å tilpass ditt kraftforbruk etter hvor mye nettet er belastet.
Alle tre forslagene medfører at man i enda sterkere grad må bygge ut kapasiteten i nettet, fordi den hensynsløse bruken øker. Kun dine egne sikringer setter begrensingen. På lang sikt gir det økede kostnader; nettet må bygges ut til høyere effekt-topper - og da med lavere utnyttelse hele resten av året. Vi vil få kostnadsdrivende endringer i nettet; det er ikke statisk. Vi vil få endringer i forbruksmønster; det er heller ikke statisk. Forutsetningene for å legge opp til en tariff ut fra en statisk modell er ikke til stede.
For å unngå "undøvendig store" kostnader i framtida, må forbrukerne styres / lokkes til et forbruksmønster som i størst mulig grad motvirker de økede behovene. Da kan det være nøvendig å fravike prinsippet om at kostnadsfordelingen i dag skal direkte diktere tariffstrukturen i dag. De som har et forbruksmønster som i framtida kan gi store ekstra kostnader, må være forberedt på, gjennom tariffstrukturen, å bli lokket, stimulert til, presset til å endre sine vaner for å gi bedre utnyttelse av nettet.
Jeg vet med meg selv at jeg ville gitt beng i nettbelastning om det kostet meg null og niks (eller bare småpenger). Skal jeg betale 1850 kr i fastavgift, og kan spare kr 4,50 - en kvart prosent - på å redusere effektbruken min fra 10 kWt til 8 kWt fra 16:00 til 17:00 på julaften, da slår jeg heller på badstueovnen og tilbringer timen der, mens ribba står i steikeovnen, potetene på induksjonsplata, og el-elementet i VV-berederen må kobles inn for å varme opp etter at jeg tømte den tidligere på dagen.
Jeg har det slik med vann, nå: Om jeg dobler mitt vannforbruk fra 20 til 40 kbm, øker regningen fra 1480 + 642 kr til 1480 + 1284 - doblet forbruk gir bare 30% høyere regning. Da gjør jeg fint lite for å spinke og spare på vannet; at jeg har sparedusjer er bare historisk betinget.
Jeg tror mange vil tenke som meg: La de andre ta seg av strømsparingen. Jeg bruker alt jeg vil, når jeg vil. Ingen lokket meg meg noen gulrot, ikke sant? Er ikke nettet sterkt nok, får de bygge det ut, da! Hva sier du??? Vil det føre til høyere nettleie?? Nei, det går vi ikke med på - dere har jo signalert at vi kan bruke alt vi vil når vi vil, uten at det skal koste mer! Dere bløffet!
Det verste er at jeg egentlig ikke føler at jeg setter det på spissen her.
Synker belastinga synker jo også påslaget.
Problemet vert sikkert at det ikkje er forutsigbart og det at også andre sin bruk vil påvirker nettleiga.
Det trengs jo kun sparing når det er full belasting i nettet (nokre dager for året, i allefall slik det er nå), korfor skal ein betale ekstra når det ikkje trengs.
Priskurven kunne gjerne være årstidsavhengig (slik det er foreslått for "Målt effekt"-modellen, gjerne mer finfordelt enn bare sommer / vinter. Selv om det de fleste vintre er bare noen få dager der nettet nærmer seg "overbelastet", kan du ikke regne med at forbrukerne vil endre forbruksmønsteret sitt for bare de få få dagene. Det må "innlæres" gjennom hele desember, januar og februar, hvert år, at det er dyrt å bruke mye strøm samtidig.
Jeg tror aldri at det vil bli vanlig at forbrukerne slår opp nettleie-prisen på internett og sier "Nei, nå er det så dyrt at vi heller får fryse!". Det må stimuleres til at forbrukerne velger med permanente løsninger som"alltid" fordeler forbruket jamnere utover, og av ren rutine unnlater å sette begge bilene til lading midt i ribbetimen. Og at de f.eks. vurderer mer passiv isolasjon for å skjerme seg mot lange perioder med sprengkulde.
Det jeg ikke fatter er hvorfor så å si alle medier skriver artikler om at at "NVE vil innføre effekttariffer" og "Det vil bli dyrere bruke mye strøm samtidig" og "Kan bli dyrere å lade bilen etter jobb". Ja, jeg har sett dette i "markedsførings-propagandaen", men reelt er det jo mikroskopisk av effekttariff-tenking i det som står i forslaget. Har overhodet journalistene kikket på det? Det virker ikke sånn!
I all hovedsak sier NVE - slik de sa i det forrige forslaget, det de måtte trekke tilbake - at "Vi vil ha akkurat samme nettleie, uansett hvor mye strøm dere bruker, og uansett når dere bruker den. Hvorfor i all verden har praktisk talt samtlige medier oversett realitetene, og tatt for god fisk "reklamepraten" om at det skal bli så fryktelig mye dyrere å lade elbilen rett etter jobben? Vis meg regnestykket som underbygger det! Knapt noen av journalistene ville være i stand til det!
Fann denne om NorthConnect (nye kabelen til Newcastle), sitat:
"Norske strømpriser vil i årsgjennomsnitt gå opp 1–3 øre per kWh."
"NorthConnect vil medføre reduserte handelsinntekter på Statnetts utenlandskabler. NVE anslår at dette kan gi en økning av nettleien på rundt 0,4 øre per kWh.
– Når prosjektet likevel er samfunnsøkonomisk lønnsomt i våre analyser, er det fordi gevinsten til de som tjener er høyere enn tapet til de som taper."
https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-konsesjon/nves-vurderinger-av-northconnect-er-sendt-til-olje-og-energidepartementet/
Legg merke til at eg ikkje er imot ein slik kabel; eg meiner at i eit miljøperspektiv er det gunstig.
Men at milliardrer skal tas i utbytte av staten & kommuner for monopoltjenester er eg imot, da burde heller overskudd bli brukt i redusert nettleige og utbygginger, det er best fra eit sammfunnsperspektiv.
Slik det er i dag går utbytte fra Statkraft til å sukre pillen for forsmådde parti i regjeringa i seine nattetimer i budsjettforhandlinger.
https://www.statkraft.no/IR/Stock-Exchange-Notices/2017/ny-utbytteforventning-for-statkraft/
https://www.tu.no/artikler/90-prosent-av-kraftselskapenes-overskudd-har-blitt-tatt-ut-som-utbytte/233867
Dette trur vel eg er mest realistiske å få til ja på kort sikt, på lenge sikt vert jo mykje meir styrt fra diverse automasjonsystem og derved kan ein styre meir direkte av endra nettleige i virkelig tid.
Du kan være imot at staten & kommuner tar disse millarder av utbytte for monopoltjenester - det er et helt greit standpunkt.
Men når du mener at staten & kommuner ikke skal få disse milliardinntektene, da har du bare to realistiske alternativer: Enten må staten & kommuner øke stattetrykket med milliarder, eller det tjenestetilbudet som leveres fra staten & kommuner må reduseres med millarder.
Milliard-økninger i skattenivå er uspiselig i dagens politiske virkelighet. Da gjenstår som den eneste mulighet å kutte i det offentlige tjenestetilbud med milliarder. Også det er en helt kurant oppfatning, men det må klargjøres hvor disse milliard-kuttene skal gjøres, om det skal bli realpolitikk ut av det.
Styre via automasjon? Det er begrenset hva en kan oppnå. Elbillading kan flates ut, en kan bytte til diger vvb som kan lades om natten, men så?
Største forbruker er oppvarming 60%. Sparing på oppvarming betyr enten å fryse i hele huset, styrt av automatikken, eller styrt nedfrysing av enkelte rom. Da kan det være fordel med kjøkkendør og delt stue med en mindre «vinterstur . Mao, slik en gjorde i tidligere tider; finstua ble bare fyrt opp til jul.