16,003
23
2
Dimensjonering, forankring til tett septiktank som ligger delvis under vannlinje
4
0
Hei!
Jeg er i ferd med å bytte ut mulldo med vannklosett og er i ferd med installere en 6m2 tank for både grå- og svartvann. Denne tanken skal graves ned og vil bli liggende delvis under vannlinje. (Dette er en hytteeiendom med flat tomt som grenser til en innsjø. Innsjøen er reserve drikkevannskilde og beliggenhet og beskaffenhet på tomt medfører krav om tett tank for alt avløp)
Tanken er en liggende sylinder med "tårn" for tømming/tilkomst, en slags ubåt-fasong :)
Rørlegger jeg kjøpte tanken av anbefalte 4 betonglodd. Strammebånd fra ett lodd strekkes over tanken og festes i lodd nr 2. Lik installasjon på andre enden av tanken, altså totalt 4 lodd og to strammebånd av nylon.
1. Hvordan dimensjonerer jeg betonglodd som skal forankre tanken slik at oppdrift ikke løfter den opp på plena ved høy vannstand?
2. En ting er vekt på lodd, en annen ting er utforming av disse. Vil tro at jo større flate den ligger på jo værre blir det å flytte den etter at masse er fyllt inntil?
På forhånd takk for all respons, synsinger, kvalifiserte gjetninger eller erfaringer!
Mvh.
Vegard
Jeg er i ferd med å bytte ut mulldo med vannklosett og er i ferd med installere en 6m2 tank for både grå- og svartvann. Denne tanken skal graves ned og vil bli liggende delvis under vannlinje. (Dette er en hytteeiendom med flat tomt som grenser til en innsjø. Innsjøen er reserve drikkevannskilde og beliggenhet og beskaffenhet på tomt medfører krav om tett tank for alt avløp)
Tanken er en liggende sylinder med "tårn" for tømming/tilkomst, en slags ubåt-fasong :)
Rørlegger jeg kjøpte tanken av anbefalte 4 betonglodd. Strammebånd fra ett lodd strekkes over tanken og festes i lodd nr 2. Lik installasjon på andre enden av tanken, altså totalt 4 lodd og to strammebånd av nylon.
1. Hvordan dimensjonerer jeg betonglodd som skal forankre tanken slik at oppdrift ikke løfter den opp på plena ved høy vannstand?
2. En ting er vekt på lodd, en annen ting er utforming av disse. Vil tro at jo større flate den ligger på jo værre blir det å flytte den etter at masse er fyllt inntil?
På forhånd takk for all respons, synsinger, kvalifiserte gjetninger eller erfaringer!
Mvh.
Vegard
Vi snakker kanskje om 6m3, ikke 6m2 ?
Max oppdrift vil isåfall være ca 6tonn når tanken er tom, og den er h e l t oversvømt, og det er den kanskje aldri?
Hvis ikke så er det jo både teoretisk og praktisk viktig å vite max vannstand på grunnvann/innsjø i forhold til tanken. Altså max utvendig vannspeil på tanken, det vil være dimensjonerende for motvektas størrelse.
Så er det motstand i omfyllingsmassen og evt motvekt i fom av feks. betonglodd-som igjen er avhengi av betongloddenes størrelse og vekt.... (dette begynner å bli mye å synse om -fortsatt på en søndags formiddag..... )
Rørleggeren er inne på noe .....
Før vi synser mere hadde det vært interessant å vite max utvendig vannstand på tanken
Tømrer, montør av bad-garderobe og kjøkkeninnredninger.
Kjempe at noen tør å synse! Og på en søndag morgen da gitt....
Stemmer nok at tanken er 6m3 og ikke 6m2 ludo64, bra start:-)
Vannstand er nok slik at vi må regne med at tanken i sin helhet vil være under vannivå, enig om at oppdrift da vil være ca 6 tonn ved tom tank altså worst case (tom tank, høy vannstand)
Èn ting som kanskje spiller inn er det jeg velger å kalle "støvel-i-gjørme-effekten"?? Det å dra opp en støvel som har sugd seg fast i myr/gjørme krever sin mann, lurer på om de samme kreftene vil gjelde for nedgravd tank med høyt vannivå???
Keep on synsing!
Mvh
Vegard
Med stålbånd over får du konsentert belastningen på tanken noe. Problem?
Hva med å støpe et lodd/plattform oppå tanken? Dvs lage en støpkake like bred og lang som tanken med noe armering. F.eks. 5-10 cm tykk på midten. Deretter stable stein (eller jernskrap) oppå? Her kan en la noe av steinrøysa stikke over terrenget om mulig. Stein over terreng vil gi høyere effektiv loddvekt.
I de tilfeller vi må installere slamavskiller som kan utsettes for oppdrift velger vi betongkum fremfor glassfiber. Høyere egenvekt medfører at lodd kan lages mindre og blir enklere å håndtere.
Mange gode tips her.
Å støpe en såle som ligger over tanken vil fjerne bekymringer ang punktbelastning på tanken. At nylonbånd ryker eller stålbånd ruster er heller ikke tema.
Jeg kontakter VPI for å høre hvordan de dimensjonerer motvekt og hvordan motvekten plasseres/utformes.
Oppdatering kommer....
Mvh.
Vegard
Jord, pukk og betong får også oppdrift på samme måte.
Under vann kan en ikke regne høyere egenvekter enn:
Jord = 0,5 tonn pr. m3
Pukk = 0,3 tonn pr. m3
Betong = 1,2 tonn pr. m3
Støper du over tanken kan du i tillegg til betongen også regne bidrag fra vekten av massene over betongen.
Du slipper å være engstlig for at strammebånd og stålkroker skal bli gamle og gi etter.
Betongplaten bør være min 20 cm tykk over tanken, og armeres så den ikke knekker over tanken. Ø12 c/c 20 cm legges 6 cm nedi betongen etter støp.
Lufttrykk? Et skip trykkes altså ned i havet med et trykk på 10N/cm?
Det innebærer at lodd må ut på siden eller lodd stikker godt opp over vannspeilet dersom det plasseres oppå tanken.
Ser for meg ut til at tanken må forankres med lodd begge sider (husk oppdrift) og stropper over. Deretter noe "buskas" over som naturkamuflasje.
Ja, det skulle bli riktig.
Om tanken skal legges på en pukkpute som ligger under vann, må tanken fylles med vann til den "synker" ned på pukkputen og kan plaseres riktig. Før pukk fylles inntil tanken kan det være smart å fylle tanken opp med vann.
Angående "støveleffekten".
Når en gjenstand skal beveges i væske, eller visa vers, oppstår det mellom væsken og gjenstanden speningskrefter, skjærkrefter, alt etter seigheten og hastigheten på væsken. Såkalt dynamisk viskositet. Det jeg beskrev som friksjon.
Tovas, kan du utdype din på stand om at skip trykkes ned i havet med med et lufttrykk på 10N/cm? Antar du mener 10N/cm2 og ikke 10N/cm?
Får likevel ikke dette til å harmonere med fysikkens lover, da lufttrykket også gir trykk på vannet, som igjen gir tilsvarende større oppdrift. Etter mitt skjønn opphever disse kreftene hverandre og ingen effekt oppstår.
Skipes masse (vekt) drar (ikke trykker) via tyngdekraften skipet ned i vannet. Skipets store volum i forholdt til skipets masse, gjør at skipet fortrenger mer vannmasse enn sin egen masse og derfor flyter.
Tovas er uskyldig her, det var jeg som introduserte inkurien N/cm som selvfølgelig skal være N/cm2 (som er sleivskrift for for N/cm2
For all del, jeg kan ta feil det har skjedd før:) Når det gjelder skipet er vi enige, lufttrykket gir en kraft på skipet nedover, men oppdriften øker tilsvarende - det er derfor vi kan unnlate lufttrykk i beregningene. For tilfellet "støvel i leire" kommer ikke lufttrykket til i leira, slik at man bare har lufttrykket over som trykker ned. Når man til slutt får dradd opp støvelen hører man sluuuurpp, luft kommer til, og støvelen er løs!
Her er et eksempel fra en annen tråd, selv om det her er snakk om litt større dimensjoner...
Mener å huske å ha lest om en huseier et sted i Hallingdal som for en del år siden flittig pumpet vannet ut av kjelleren for å redusere vannskadene i kjelleren under en flom, med det resultat at husets grunnmur løftet seg rel. mye i den ene enden.
Med selvsyn har jeg sett en kuleformet tank omfyllt med grus nedgravd i udrenert tett leiregrop, uka etter ligge oppå bakken med knekte og ødelagte rør fordi det kom et regnskyll.
Hvorfor lage en liten utfording til et stort problem?
Er det vei frem så gravemaskin, pukk og betong kan leveres, ser jeg ingen store utfordringer i dette prosjektet, med mindre en bekk eller annet skaper vannstrømninger som kan endre under- og overbyggningen av tankens masser.
Graving, pukk, legge tank, fylle vann, mer pukk, 4-5 m3 betong alt etter hva annet det er mulig å belaste med + noen armeringsjern, så er det bare tilkobling og finish igjen...
Viktig at betongplata er så brei at ikke tanken kan "smette" forbi på den ene siden.
Viktig også å regne oppdrift på tankens hals, og ta dette med i beregningen.
Kanskje kjekt og lage en utsparing for kloakrøret (av f.eks. et litt større rør) så dette ikke støpes helt fast og er tilgjengelig i ettertid. Rørlegger'n vet sikkert detaljer rundt dette.
Et alternativ som ikke er diskutert her, er å bygge inn tanken over bakkenivå. Integrere den i, eller inntill et vedskjul el. lign. Med de lukt og avløpsutfordringer dette måtte skape.
Kanskje det finnes en "Petter Smart-løsninger" på dette??
Stod et slik hus på Leirsund ved Lillestrøm i mange år. Det vippet opp ca 15-20cm langs hele langveggen. Ble stående slik og brukt i mange år. Borte nå.
Har vært i kontakt med leverandør av tank, Vestfold PlastIndustri - VPI. Han sendte meg en beskrivelse på hvordan dette anbefales utført. Legger ved dokumentet "Nedlegging 2010.pdf" hvor kapittel 7 omhandler "Installasjon ved høy grunnvannstand (oppdrift)"
Kortversjonen er at to betongdragere på tankens lengde skal gjøre nytten. (350cm x 50cm x 25cm). Èn betongdrager på hver side av tanken, topp av drager skal ligge minimun 20 cm under bunn av tank.
Jeg er slett ikke i posisjon til å utfordre denne løsningen men synsing er en fin ting...
En betongdrager med denne dimensjonen vil ikke inneholde mer enn 0,4375 m3 betong, altså totalt 0,875 m3 for 2 stk. I vann vil dette utgjøre 1005 kg. Det betyr, i mitt hode, at massen som ligger over betongdragerene samt masse over tank utgjør hoveddelen av de krefter som skal holde tanken på plass. TJA...
Mengde pukk over dragere:
L x H x B: 3,5m x 2,2m x 0,5 = 3,85 m3 pukk = 1155 kg i vann
2 stk ==> 1155 x 2 = 2310 kg
Betongelementer og masse som ligger på/over disse utgjør totalt 1005 + 2310 = 3315 kg
Dette betyr at de resterende 6000-3315 = 2685 kg må plasseres over tanken
Skal dette gjøres med pukk må jeg ha ca 9m3 (0,3t/m3 i vann). Skal dette plasseres over arealet på tanken blir høyden på dette laget med pukk over tanken: 9000/(3,5 x 1,6) = 1,6m
TJA..Ser ut som at tanken blir liggende langt under bakkenivå? Kan dette være riktig? Hvor har jeg tolket dette feil, evt hvor har jeg regnet feil? Stemmer det med 0,3t/m3 i vann for pukk?
Nå først ser jeg at det spesifiseres at masse skal være 4-16mm singel. Det vil kanskje gjøre noe med regnestykket...Noen som evner å gjette vekt under vann for dene massen?
Mvh.
Vegard
Nedlegging_2010[1].pdf
Slik jeg forstår anbefalingene, er de ikke reelle for tank delvis eller helt nedsunktet i vann.
Heller ikke anbefalingen med hel betongplate min. 150mm tykk og 600 mm bredere en tankens diameter gir ikke nok motvekt etter mitt skjønn.
Pukkvekt på 0,3 t/m3 u/vann som jeg har brukt, er egenvekt fratrukket sikkerhetsfaktor, for å være på den sikre siden. (1,55/1,2)-1 = 0,3
Pukk m/finstoff kan veie 0,7 t/m3 u/vann, pukk uten finstoff 0,5 t/m3 u/vann.
Legge inn x antall tonn blybarrer? (Men det er kanskje ikke tillatt?)
Trykktanker leveres med en innvendig luftblære. Bruke "vannblære" slik at tanken alltid er nær full?