Om de har helt rundt tror jeg er ett fett, røret skal kun være en lett ledevei for vann til kum. Rørene legges nedenfor grunnmuren slik at vannet blir tatt vekk før det kommer høyt nok. Om hullene er ned, så vil vannet gå inn der (inntil de muligens tettes igjen etterhvert) og ledes i rørene til kum.
30 mm under var nå snaut. Røret er 100 mm, så legger du det med slissene opp, må vannet 70 mm opp på muren før røret kan ta unna. Lykke til.
30 cm, så er det kanskje mer på stell.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Ledninger med lite fall kan ha tendens til å slamme igjen. At det slammer igjen slik du beskriver kan henge sammen med at det er lite vann som har rent i rørene. Der det er stor vannføring skylles slammet som oftest med.
Betong rør med muffe (uten pakning) har begrenset drenerings funksjon da vannet kun kan trenge inn via muffene. Etter 30 år er det vel en viss risiko for at disse åpningene tettes og det tynne skimret av slam er vel nokså gammelt.
Etter 30 år betongrør, leirtomt, lite fall: knapt slam i røret. Plastdren i nærheten: flatklemt.
Har noen polakkene her hos naboen som drenere der som mente at perforeringen skal ligge ned, men tror på wavin og SINTEF. Etter hva jeg forstår så er 20mm under såle minimum så vis man går ned til 30 mm og legger slisseneopp så burde du få drenert. Legger man med slissene ned som noen anbefaler og snakker om trykk(bar) fra bakken og oppover så må det være like mye trykk rundt hele (jevnt trykk). For og lede vannet vekk, så vannet flyter over slissene, og vekk fra huset.
Entreprenøringeniøren som grov for oss: Sålen skal ligge i vann. Dersom det tørker ut under fundamentflåtene i f.eks. Oslo og Amsterdam, råtner flåtene og bygningen synker.
Ser for meg ut til at drenering bør ligge høyere enn såle, men lavere enn gulv.
Har noen polakkene her hos naboen som drenere der som mente at perforeringen skal ligge ned, men tror på wavin og SINTEF. Etter hva jeg forstår så er 20mm under såle minimum så vis man går ned til 30 mm og legger slisseneopp så burde du få drenert. Legger man med slissene ned som noen anbefaler og snakker om trykk(bar) fra bakken og oppover så må det være like mye trykk rundt hele (jevnt trykk). For og lede vannet vekk, så vannet flyter over slissene, og vekk fra huset.
Entreprenøringeniøren som grov for oss: Sålen skal ligge i vann. Dersom det tørker ut under fundamentflåtene i f.eks. Oslo og Amsterdam, råtner flåtene og bygningen synker.
Ser for meg ut til at drenering bør ligge høyere enn såle, men lavere enn gulv.
Den må du utdype. Hva mener du med fundamentflåte? Hvordan kan et betongfundament råtne!? Og hvorfor kan det råtne av å bli tørt?
Et betongfundament råtner selvfølgelig ikke. Alunskifer i Oslo påvirkes imidlertd mye av grunnvannstand.
At fundamentet bør stå i grunnvann oppfatter jeg som at fundamentet dermed blir stående mest mulig stabilt uavhengig av grunnens reaksjon på grunnvann.
Fundamenteringsflåter, treflåter, er vanlig i mange eldre konstruksjoner. Finnes under massevis av murgårdene i Oslo, under Bryggen i Bergen, hovedbanestasjonen i Amsterdam, vollene i Fredrikstad festningsby. Dersom det dreneres her (tunnel), "raser" bygningen. Når luft kommer til, råtner treverket. Ligger det i vann, holder det i flere hundre år.
En del gamle hus er bygget på en "flåte" av tømmer. Det holder "evig" så lenge det ligger vått, gjerne i leire. Mye brukt i Oslo. Sånt må for all del ikke tørrlegges, da kommer det til å råtne opp. Dette er faktisk noe som kan bli et problem i Oslo, da mye utbygging senker grunnvannet.
Har normalt sett ingen relevans til vanlige hus, der man ønsker det så tørt som mulig rundt og under huset.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Vis hulla skall ned. Å meningen er best mulig opptak av vann for drenering. Så hadde det vel vert bedre m hull rundt hele røret for bedre tilstrømning fra toppen og sidene også. Da det uansett er hull i bunnen. Ser ikke noen logisk forklaring på hvorfor de skulle ha deler av røret lukket. Ser tanken om å hindre tette rør m løs masser fra oven men nå i disse dager bruker vel alle duk rundt rør og pukk for å unngå tette dreneringer. Nå selges det jo også dreneringsrør m filter (Duk) På utsiden. Hos de fleste som selger dreneringsrør også. Noe jeg oppdaget etter å ha kjøpt og lagt dem i bakken i duk m hull opp.
Jeg bruker alltid stive dobbeltveggete drensrør med bend i hjørnene. Felleskjøpet har i lange lenger (6m). Helt unødvendig å spare de kr som det blir hvis en bruker drensrør på rull. Da håper jeg det blir bedre. Med spalte opp vil slam trolig bli skylt ut slik som i gamle betong drensrør. Får en vann inn i røret et sted vil dette bli fraktet bort istedenfor å vanne tørrere steder rundt huset som en vil gjøre med drenshuller ned.
Det med høyden på røret kan ha noe å si for de som har veldig bløte masser under huset. Disse må ikke tørke. Men i andre tilfeller enn dette tror jeg ikke dette er så farlig om en kommer litt for lavt i allefall hvis en bruker fiberduk mot stedlige masser.
30 cm, så er det kanskje mer på stell.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Etter 30 år betongrør, leirtomt, lite fall: knapt slam i røret. Plastdren i nærheten: flatklemt.
Entreprenøringeniøren som grov for oss: Sålen skal ligge i vann.
Dersom det tørker ut under fundamentflåtene i f.eks. Oslo og Amsterdam, råtner flåtene og bygningen synker.
Ser for meg ut til at drenering bør ligge høyere enn såle, men lavere enn gulv.
Den må du utdype. Hva mener du med fundamentflåte? Hvordan kan et betongfundament råtne!? Og hvorfor kan det råtne av å bli tørt?
At fundamentet bør stå i grunnvann oppfatter jeg som at fundamentet dermed blir stående mest mulig stabilt uavhengig av grunnens reaksjon på grunnvann.
Fundamenteringsflåter, treflåter, er vanlig i mange eldre konstruksjoner. Finnes under massevis av murgårdene i Oslo, under Bryggen i Bergen, hovedbanestasjonen i Amsterdam, vollene i Fredrikstad festningsby. Dersom det dreneres her (tunnel), "raser" bygningen. Når luft kommer til, råtner treverket. Ligger det i vann, holder det i flere hundre år.
Obs, amatøruttalelse!
Har normalt sett ingen relevans til vanlige hus, der man ønsker det så tørt som mulig rundt og under huset.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hehe mente 30 cm
Det med høyden på røret kan ha noe å si for de som har veldig bløte masser under huset. Disse må ikke tørke. Men i andre tilfeller enn dette tror jeg ikke dette er så farlig om en kommer litt for lavt i allefall hvis en bruker fiberduk mot stedlige masser.