Høres ut som en smart løsning, men det funker dårlig for alle de hundretalls meterne med drenering i dyrket mark. Disse må fungere uten tilsyn og det gjør de også. Forskjellen her er at spredning av vann nesten bare er en fordel. :)
(Men det var et veldig godt tips. Kan vel pøse vann ned i ett par takrenner også hvis man mangler denne patenten)
Ser det er en stund siden det ble diskutert på denne tråden, men vil likevel ta med et moment som kanskje kan forklare oppklare litt hvordan et drensrør virker for nye lesere av tråden. Må bare først si at jeg ikke er noen ekspert på drensrør eller dets virkemåte, så dette er synsing basert på min fysiske/matematiske bakgrunn.
I en del av eksemplene som tidligere er trukket frem i denne tråden virker det som om gjengs oppfatning er at trykket inni og utenfor dreneringrøret er det samme. Dette er nok ikke nødvendigvis riktig. Tenker vi oss at dreneringrøret ender i en kum så vil trykket i kummen og dreneringrøret være tilnærmet det samme som lufttrykket ved kummen, Po. Dersom vi ser på et område like utenfor dreneringsrøret (under jorden) vil trykket her være tilnærmet lufttrykket (Po) pluss trykket fra massene som ligger over røret (Pm) som gir totalt trykk P=Po+Pm. Det en ser utfra dette er at det vil kontinuerlig være et trykk som prøver å presse vann, luft og omliggende masser inn i drensrøret.
Utifra overstående resonnementet vil en derfor kunne trekke følgende slutninger. 1. Vann vil kunne vandre oppover fra under røret og opp og inn i røret dersom hullene vender oppover. 2. Dersom hullene vender nedover er det lite sannsynlig at vann som først har havnet i røret vil forsvinne ut igjen forutsatt at trykket på utsiden av røret ikke minker, mao at røret kommer til overflaten før det kommer ut i kummen.
Videre kan en ved samme resonnementet si at dersom dreneringrøret ikke kommer ut i en kum, men i et område med mindre masser over vil røret spre vannet mer effektivt i dette området enn i områder med mer masser over.
Når det så kommer til om rørene bør ligge med perforeringen opp eller ned vil jeg anbefale å legge røret med hullene opp dersom en ønsker å transportere vannet lengst mulig. Dersom en ønsker å spre vannet i et område ville jeg lagt røret med perforeringen ned og sørget for at området var pukklagt (slik at trykket utenfor røret ble mindre).
Drensrør legges alltid med fall. Mener du at trykket i drenskummen er av større betydning enn fallet på rørene?
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Han skriver at trykket i drensrøret vil være det samme som i kummen. Og det stemmer jo så lenge røret ikke er tett i enden. Når trykket er likt er det fallet (og tyngdekraften) som avgjør vannets bevegelsesretning. Og som han skriver, der trykket er forskjellig kan vannet renne motsatt vei av tyngdekraften.
Drensrør legges alltid med fall. Mener du at trykket i drenskummen er av større betydning enn fallet på rørene?
Glem det. Jeg leste innlegget feil.
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Videoen viser jo tydelig hvorfor man graver dreneringen under sålen. Hvis man hadde forlenget rørdelen (med hull/slisser) med noen meter utenfor karet med vann, hvor mye av vannet hadde det tredje røret faktisk klart å drenere *vekk*?
Så man må vurdere hvilken vei man legger røret etter:
1. Hvor dypt røret ligger 2. Hvor "punktvis" man vil fjerne og avlevere vannet 3. Hvor langt røret skal transportere vannet 4. Hvor langt man vil senke grunnvannet 5. og sikkert noe mer jeg ikke kommer på
Røret kan brukes begge veier, med hver sin funksjon..
For å drenere massen og senke vann-nivået mest mulig, så legges det med hullene ned.
Skal man frakte bort vannet, legges det med hullene opp.
Mange ganger praktisk å kombinere dem.. Legge det med hullene ned fundt huset, og så bruke det med hullene opp et stykke bort fra huset, deretter vende de ned i en spredegrøft..
Når det gjelder takvannet, er det best å bruke egen sløyfe til dem med tette pvc rør fram til spredegrøften, så over til perreforert rør med hullene ned.
Mange forskjellige forslag til bruk av drensrør her. Det første man må er å bestemme seg for hva man vil at røret skal gjøre. Med hullene opp lager man en takrenne under bakken, bare med flere problemer og utfordringer. Bare vann som kommer direkte over røret vil bli transportert. Eller man kan bruke de med hullene ned og dermed øke kapasiteten for vannmengde i drensfylling med hele kvadratet av røret. Dette vil naturligvis bare fungere dersom drensrøret er en naturlig del av drenerende masser som omtrent hele tiden greier å drenere bort det "vanlige" vannet som er der. Da får du en drenering som står for et regnskyll ekstra og går aldri tett.
(Men det var et veldig godt tips. Kan vel pøse vann ned i ett par takrenner også hvis man mangler denne patenten)
Må bare først si at jeg ikke er noen ekspert på drensrør eller dets virkemåte, så dette er synsing basert på min fysiske/matematiske bakgrunn.
I en del av eksemplene som tidligere er trukket frem i denne tråden virker det som om gjengs oppfatning er at trykket inni og utenfor dreneringrøret er det samme. Dette er nok ikke nødvendigvis riktig.
Tenker vi oss at dreneringrøret ender i en kum så vil trykket i kummen og dreneringrøret være tilnærmet det samme som lufttrykket ved kummen, Po. Dersom vi ser på et område like utenfor dreneringsrøret (under jorden) vil trykket her være tilnærmet lufttrykket (Po) pluss trykket fra massene som ligger over røret (Pm) som gir totalt trykk P=Po+Pm. Det en ser utfra dette er at det vil kontinuerlig være et trykk som prøver å presse vann, luft og omliggende masser inn i drensrøret.
Utifra overstående resonnementet vil en derfor kunne trekke følgende slutninger.
1. Vann vil kunne vandre oppover fra under røret og opp og inn i røret dersom hullene vender oppover.
2. Dersom hullene vender nedover er det lite sannsynlig at vann som først har havnet i røret vil forsvinne ut igjen forutsatt at trykket på utsiden av røret ikke minker, mao at røret kommer til overflaten før det kommer ut i kummen.
Videre kan en ved samme resonnementet si at dersom dreneringrøret ikke kommer ut i en kum, men i et område med mindre masser over vil røret spre vannet mer effektivt i dette området enn i områder med mer masser over.
Når det så kommer til om rørene bør ligge med perforeringen opp eller ned vil jeg anbefale å legge røret med hullene opp dersom en ønsker å transportere vannet lengst mulig. Dersom en ønsker å spre vannet i et område ville jeg lagt røret med perforeringen ned og sørget for at området var pukklagt (slik at trykket utenfor røret ble mindre).
Når trykket er likt er det fallet (og tyngdekraften) som avgjør vannets bevegelsesretning. Og som han skriver, der trykket er forskjellig kan vannet renne motsatt vei av tyngdekraften.
Glem det. Jeg leste innlegget feil.
Legger ved linken Harald 1966 viste til tidligere i tråden. God fornøyelse,
http://www.youtube.com/watch?v=9pSGgB4zabo&feature=related
1. Hvor dypt røret ligger
2. Hvor "punktvis" man vil fjerne og avlevere vannet
3. Hvor langt røret skal transportere vannet
4. Hvor langt man vil senke grunnvannet
5. og sikkert noe mer jeg ikke kommer på
?
For å drenere massen og senke vann-nivået mest mulig, så legges det med hullene ned.
Skal man frakte bort vannet, legges det med hullene opp.
Mange ganger praktisk å kombinere dem.. Legge det med hullene ned fundt huset, og så bruke det med hullene opp et stykke bort fra huset, deretter vende de ned i en spredegrøft..
Når det gjelder takvannet, er det best å bruke egen sløyfe til dem med tette pvc rør fram til spredegrøften, så over til perreforert rør med hullene ned.
Sjekk gjerne www.fjellsprekk.com
Med hullene opp lager man en takrenne under bakken, bare med flere problemer og utfordringer. Bare vann som kommer direkte over røret vil bli transportert.
Eller man kan bruke de med hullene ned og dermed øke kapasiteten for vannmengde i drensfylling med hele kvadratet av røret. Dette vil naturligvis bare fungere dersom drensrøret er en naturlig del av drenerende masser som omtrent hele tiden greier å drenere bort det "vanlige" vannet som er der. Da får du en drenering som står for et regnskyll ekstra og går aldri tett.