Hva med drensrør som det er slisser rundt hele veien...altså slike som Coop selger....hvilken vei skal de legges.... ??? ;D. Ser for meg at så lenge vannet trenger inn i røret så er det letteste vei..og vil renne den veien fallet er lagt. Tror at med sunt bondevett så kommer man langt ("
Personlig tror jeg ikke det betyr særlig mye hvilken vei hullene vender, vannet vil uansett ikke gå over øverste del av røret. Ligger slissene ned vil vann som står opp til et visst nivå av røret på utsiden, nødvendigvis også stå opp til samme nivå av på innsiden. Dvs. ganske enorme vannmengder, men også vannmengder som blir ledet vekk både av drenerende masser og røret pga fall i systemet.
Ligger slissene oppover kan naturlig nok ikke vannet komme inn i røret før vannstanden utenfor er like høy som disse, i begge tilfellene vil den drenerende massen rundt ha omtrent samme jobb. Om den drenerende massen skulle tette seg med slam til de grader at den drenerende virkningen opphører, er det nok bare snakk om timer før den også vil tette til slissene i røret.
Å tro at vann ovenfra renner inn i perforeringen på vei ned er nok det samme som lederen i Nord Korea i så fall får til, nemlig hole in one på hvert forsøk
Hadde jeg kun ett valg, ville perforeringen ligge nedover.
Man må kjenne noen grunnleggende prinsipper før man kan diskutere dette. Normalt i landlig ubebygde strøk infiltreres 90% overvann i grunnen, mens 10% renner ut i sjø. Når man fortetter med asfalterte veier og bygninger som fanger opp vann i tette rør blir fordelingen snudd i storbyer; 10% infiltreres og 90% ledes i rør til sjø. Man bør kjenne til grunnvannsstand/kilder og hvordan det oppfører seg i forskjellige typer masser. En veldig forenklet oppstilling.
Ledningstyper (Plastmateriale): - Tette rør - Hullboret (perforert) Som på siste video i forrige post. Kjenner ikke til dette produktet personlig, men observerer hvordan det er utformet og hvordan det fungerer. - Slissede rør. Det varierer hvor stort tverrsnitt som er slisset. (Hele, halve, evt. mindre)
Noen scenario: F.eks vil det være avgjørende å vite hva ønsket effekt er for valg av type rør og hvordan det legges.
- Infiltrasjon. Brukes f.eks hvor man etablerer tette flater, men ikke har mulighet/kapasitet til å lede overvannet vekk. Samtidig må man ha kontroll på grunnforhold etc. Man kan da benytte sluker i de tette flatene som har utløp til helslissede rør eller halvslissede rør som legges med slissene ned.
- Drenering/fuktsikring av bygning. (Mest omtalt). Kommenterer ikke overvann (regnvann) her. F.eks: Dersom bygning er fundamentert på grusmasser (andre massetyper blir ikke kommentert i denne omgang) i kuppert landskap kan grunnvannskilder være et tenkt problem. Man ønsker da å avskjære kildene, men vet ikke nødvendigvis hvor de kommer inn på ledningen. Vannets veier endrer seg med tiden, og spesielt ved graving. I dette tilfellet vil det være hensiktsmessig med halvslissede rør som legges med slissene opp. Rørene legges på ønsket dybde slik at midten av røret er i den høyde som man ønsker at vannspeilet ikke overstiger. Hensikten med å legge slissene opp er at man da har et halvt rørtverrsnitt som vannet kan samles i og ledes bort med fall i ønsket retning. (Effektiv bortleding).
En pukket grøft vil kunne lede bort vann ved stort fall, men ved små fall vil vannet i prinsippet stå i grunnen til den infiltreres eller renner over i drensrøret og ledes bort. Dette er på grunn av glattheten (ruhet) i det halve tette rørtverrsnittet. Hadde man derimot lagt røret med slissene ned ville ikke vannet blitt ledet bort ved små fall og normale lengder.
Dette ble en forenklet forklaring.
Konklusjon: Ingen fasit, må vurderes ut fra det totale bildet. Ønsket effekt er retningsgivende.
Ang. første video du viste snektriker, så skjønte jeg ikke budskapet.
Den andre videoen viser gjennomhullede rør og kan ikke sammenliknes med slissede rør lagt med slissene ned, men det kan sammenliknes med halvslissede rør lagt med slissene opp. Du ser på videoen at vannet renner inn gjennom hullene og har en tett flate å renne på i rørbunnen, likt som halvslissede rør med slissene opp. Forskjellen blir at med halvslissede rør kommer vannet inn litt lengre opp på rørveggen. Man legger da evt. det halvslissede røret tilsvarende dypere slik at terskelen for vannspeilet blir på samme kotehøyde. I praksis 3cm? Ikke vesentlig
Du skriver "Hadde man derimot lagt røret med slissene ned ville ikke vannet blitt ledet bort ved små fall og normale lengder."
Mener du at et korrugert rør med slisser på hver side i bunnen ikke klarer å lede bort vann? Det måtte i så fall være fordi det ikke var noe vann å lede bort fordi grunnforholdene var såpas drenerende. Jeg kan ikke forstå at vann som står 1/3 opp på sideveggen i et rør med slisser under dette nivået skal klare å holde seg ute fra dette røret, eller at vann som finner veien inn i et rør skal stå i ro fordi slissene peker nedover, samtidig som vannet utenfor røret renner vekk grunnet fall? Små vannmengder som kommer fra hull/slisser i toppen av et rør beveger seg vel heller ikke noe fortere ved små fall og lange lengder?
Er det et minste fall i terreng og rør, bør jo dette vannet finne en vei ut? Ingen har påstått at det kun er i røret det foregår transport av vann, transporten skjer selvsagt også i det drenerende gruslaget. Det var vel forsåvidt deler av budskapet i første video. Påstanden her var vel at vannet finner mindre motstand i et rør av denne typen (siste røret) og at dette, til tross for at slissene peker rett nedover ser ut til å lede vannet ut i en jevn strøm og med større eller minst like stor effekt som de andre. 3 av de 4 rørene i de to videoene har jo hull som ligger enten i bunnen eller temmelig nære bunnen av rørene. For meg ser det da ut som at slisser pekende nedover vil ha størst drenerende effekt, da det tidligere vil senke vannspeilet til et lavere nivå enn et rør som først får vannførende funksjon når vannspeilet kommer over 3/4 høyde av røret.
Videoen var vel litt kunstig i og for seg, all den tid det var bråstopp for den drenerende effekten fra grusen i og med at glassplaten var montert der den var. Hadde det vært fritt utløp hadde man antagelig knapt sett vannstrømmen hverken i grus eller rør, antagelig ganske likt det som skjer rundt hus med god drenering.
Nå var vel trådstarters spøsmål litt til siden for det som senere er blitt den generelle diskusjonen. Han skulle vel strengt tatt koble til en form for overløp/renner hvor vann fra disse skulle ledes bort, men da snakkes det vel like gjerne om tette rør framfor dreneringsrør?
Det er to problemstillinger med drensrør. Den ene er hvilket som leder vannet vekk best og den andre er hvilket som tetter seg først.
En annen ting er selvfølgelig hvordan vannet skal komme ut av røret. Om det ledes til kum, ut av en mur eller lignende spiller det liten rolle og røret kunne like gjerne vært uten slisser. Skal det derimot dreneres ut i grunnen vil jeg tru de fleste er enige om at slissene bør ligge ned, men ikke nødvendigvis langs grunnmuren.
Alle er vel enige om at slissene i bunn vil ha en lavere vannstand enn slissene opp. Hva hvis du hadde lagt to rør i samme grøfta. Et med slissene opp og et med slissene ned. Hvis det med slissene ned ligger med bunnen i samme høyde som bunnen av slissene på det med slissene opp må vannstanden i teorien være like høy før det renner inn i røret.
Hvilket rør vil da lede vekk mest vann og hvilket vil tette seg først?
Hullene skal ned! Riktignok kreves det et minimum av teknisk innsikt for å skjønne hvorfor...
Hullene skal vende ned ja eller litt på siden, grunnen er at om man legger de opp så vil jo sand,jord og dritt komme seg ned i røret og da vil røret bli tett på sikt. Dvs null drenering..
Hull skal opp, og dekkes med filt så skitt ikke kommer ned i slisse hulla. Om man vil ha vekk vannet...
Hvor mange legger filt oppå, skjønner at nå at de ikke skal ned men vurde vel heller ligge til siden? Om de ligger opp så vil det jo fortsatt ligge mye fuktighet under nedenfor toppen v røret.. Men nå skal vel egentlig drensrør under starten på muren. Høydemessig:)
Om en legger filt så spiller det liten rolle om dreneringshull er oppe eller nede. Under normal levetid og lengre så vil det samles opp svært lite partikler og for lite til å tette slisser og hull i drensrøret. Om en ikke legger filt så vil der sansynligvis være noe mer jord-/siltpartikler som havner i dreneringen, sansynligvis ikke noe som reduserer dreneringskapasiteten, og spesielt av liten betydning om en har en eller flere stakeluker en kan rengjøre drenssystemet med etter noen år.
Hovedpoeng: Om hull/slisser er opp, så må vannstanden noe høyere for å trenge inn i drensrøret, om hull er ned, så trenger vann inn når vannspeilet er lavere. Så lenge topp-drensrør, hull opp eller ned, legges med nivå u n d e r bunn såle med grei margin, så spiller det mindre rolle, om vannspeilet ligger x cm under eller y cm under bunn såle og bunn plate (bunn som gjerne ligger noe høyere.)
Om noe vann renner inn en plass og ut igjen en annen plass (på grunn av hull ned), så vil det renne inn igjen i drenet straks vannspeilet i dette området fylles opp til hullene i drensrøret.
Det spiller liten rolle hvor høyt vannspeilet står under såle og plate, så lenge det er under! Kapillær krefter vil trekke vann opp mot såle og plate om forholdene ligger til rette for dette, endten det er 10 eller 20 cm ned til vannspeilet. (..altså i tilfellet uten kapillærbrytende masse).
Det som vil være aller mest vesentlig er om der er ett kapillærbrytende lag under såle og plate. Samtidig hjelper kapillærbrytende lag lite uten drenering, da vannspeilet potensielt vil kunne ligge over bunn/topp plate og såle, hvilket medfører fuktproblem og potensielt oversvømmelse.
Konklusjon: Husk å legge drensrør med hull enten opp eller ned, og bygger du fra grunnen av - husk kapillærbrytende masse under såle og plate.
For å være på den sikre side så legger en bare rørene slik produsenten anbefaler, så har en ryggen fri for håndtverkmessigefeil, og det som heter "ikke fagmessig utført" i tilfelle den minimale sjangse at det skulle bli en (igjen, mot all formodning) forsikringssak av dette en gang i fremtiden.
Ser for meg at så lenge vannet trenger inn i røret så er det letteste vei..og vil renne den veien fallet er lagt. Tror at med sunt bondevett så kommer man langt ("
https://www.youtube.com/watch?v=9pSGgB4zabo&feature=related
Personlig tror jeg ikke det betyr særlig mye hvilken vei hullene vender, vannet vil uansett ikke gå over øverste del av røret. Ligger slissene ned vil vann som står opp til et visst nivå av røret på utsiden, nødvendigvis også stå opp til samme nivå av på innsiden. Dvs. ganske enorme vannmengder, men også vannmengder som blir ledet vekk både av drenerende masser og røret pga fall i systemet.
Ligger slissene oppover kan naturlig nok ikke vannet komme inn i røret før vannstanden utenfor er like høy som disse, i begge tilfellene vil den drenerende massen rundt ha omtrent samme jobb. Om den drenerende massen skulle tette seg med slam til de grader at den drenerende virkningen opphører, er det nok bare snakk om timer før den også vil tette til slissene i røret.
Å tro at vann ovenfra renner inn i perforeringen på vei ned er nok det samme som lederen i Nord Korea i så fall får til, nemlig hole in one på hvert forsøk
Hadde jeg kun ett valg, ville perforeringen ligge nedover.
Legger for sikkerhets skyld med en link til.
https://www.youtube.com/watch?v=XmmdGiEh1Mw
Ledningstyper (Plastmateriale):
- Tette rør
- Hullboret (perforert) Som på siste video i forrige post. Kjenner ikke til dette produktet personlig, men observerer hvordan det er utformet og hvordan det fungerer.
- Slissede rør. Det varierer hvor stort tverrsnitt som er slisset. (Hele, halve, evt. mindre)
Noen scenario:
F.eks vil det være avgjørende å vite hva ønsket effekt er for valg av type rør og hvordan det legges.
- Infiltrasjon.
Brukes f.eks hvor man etablerer tette flater, men ikke har mulighet/kapasitet til å lede overvannet vekk. Samtidig må man ha kontroll på grunnforhold etc. Man kan da benytte sluker i de tette flatene som har utløp til helslissede rør eller halvslissede rør som legges med slissene ned.
- Drenering/fuktsikring av bygning. (Mest omtalt). Kommenterer ikke overvann (regnvann) her.
F.eks: Dersom bygning er fundamentert på grusmasser (andre massetyper blir ikke kommentert i denne omgang) i kuppert landskap kan grunnvannskilder være et tenkt problem. Man ønsker da å avskjære kildene, men vet ikke nødvendigvis hvor de kommer inn på ledningen. Vannets veier endrer seg med tiden, og spesielt ved graving. I dette tilfellet vil det være hensiktsmessig med halvslissede rør som legges med slissene opp. Rørene legges på ønsket dybde slik at midten av røret er i den høyde som man ønsker at vannspeilet ikke overstiger. Hensikten med å legge slissene opp er at man da har et halvt rørtverrsnitt som vannet kan samles i og ledes bort med fall i ønsket retning. (Effektiv bortleding).
En pukket grøft vil kunne lede bort vann ved stort fall, men ved små fall vil vannet i prinsippet stå i grunnen til den infiltreres eller renner over i drensrøret og ledes bort. Dette er på grunn av glattheten (ruhet) i det halve tette rørtverrsnittet. Hadde man derimot lagt røret med slissene ned ville ikke vannet blitt ledet bort ved små fall og normale lengder.
Dette ble en forenklet forklaring.
Konklusjon: Ingen fasit, må vurderes ut fra det totale bildet. Ønsket effekt er retningsgivende.
Ang. første video du viste snektriker, så skjønte jeg ikke budskapet.
Den andre videoen viser gjennomhullede rør og kan ikke sammenliknes med slissede rør lagt med slissene ned, men det kan sammenliknes med halvslissede rør lagt med slissene opp. Du ser på videoen at vannet renner inn gjennom hullene og har en tett flate å renne på i rørbunnen, likt som halvslissede rør med slissene opp. Forskjellen blir at med halvslissede rør kommer vannet inn litt lengre opp på rørveggen. Man legger da evt. det halvslissede røret tilsvarende dypere slik at terskelen for vannspeilet blir på samme kotehøyde. I praksis 3cm? Ikke vesentlig
- Rådgivende ingeniør areal og samferdsel som yrke.
- Personlig opptatt av byggtekniske løsninger. Har også et lite gravefirma sammen med min far.
Skriver her som privatperson om ikke annet er beskrevet.
Mener du at et korrugert rør med slisser på hver side i bunnen ikke klarer å lede bort vann? Det måtte i så fall være fordi det ikke var noe vann å lede bort fordi grunnforholdene var såpas drenerende. Jeg kan ikke forstå at vann som står 1/3 opp på sideveggen i et rør med slisser under dette nivået skal klare å holde seg ute fra dette røret, eller at vann som finner veien inn i et rør skal stå i ro fordi slissene peker nedover, samtidig som vannet utenfor røret renner vekk grunnet fall? Små vannmengder som kommer fra hull/slisser i toppen av et rør beveger seg vel heller ikke noe fortere ved små fall og lange lengder?
Er det et minste fall i terreng og rør, bør jo dette vannet finne en vei ut? Ingen har påstått at det kun er i røret det foregår transport av vann, transporten skjer selvsagt også i det drenerende gruslaget. Det var vel forsåvidt deler av budskapet i første video. Påstanden her var vel at vannet finner mindre motstand i et rør av denne typen (siste røret) og at dette, til tross for at slissene peker rett nedover ser ut til å lede vannet ut i en jevn strøm og med større eller minst like stor effekt som de andre. 3 av de 4 rørene i de to videoene har jo hull som ligger enten i bunnen eller temmelig nære bunnen av rørene. For meg ser det da ut som at slisser pekende nedover vil ha størst drenerende effekt, da det tidligere vil senke vannspeilet til et lavere nivå enn et rør som først får vannførende funksjon når vannspeilet kommer over 3/4 høyde av røret.
Videoen var vel litt kunstig i og for seg, all den tid det var bråstopp for den drenerende effekten fra grusen i og med at glassplaten var montert der den var. Hadde det vært fritt utløp hadde man antagelig knapt sett vannstrømmen hverken i grus eller rør, antagelig ganske likt det som skjer rundt hus med god drenering.
Nå var vel trådstarters spøsmål litt til siden for det som senere er blitt den generelle diskusjonen. Han skulle vel strengt tatt koble til en form for overløp/renner hvor vann fra disse skulle ledes bort, men da snakkes det vel like gjerne om tette rør framfor dreneringsrør?
En annen ting er selvfølgelig hvordan vannet skal komme ut av røret. Om det ledes til kum, ut av en mur eller lignende spiller det liten rolle og røret kunne like gjerne vært uten slisser. Skal det derimot dreneres ut i grunnen vil jeg tru de fleste er enige om at slissene bør ligge ned, men ikke nødvendigvis langs grunnmuren.
Alle er vel enige om at slissene i bunn vil ha en lavere vannstand enn slissene opp.
Hva hvis du hadde lagt to rør i samme grøfta. Et med slissene opp og et med slissene ned. Hvis det med slissene ned ligger med bunnen i samme høyde som bunnen av slissene på det med slissene opp må vannstanden i teorien være like høy før det renner inn i røret.
Hvilket rør vil da lede vekk mest vann og hvilket vil tette seg først?
Hullene skal vende ned ja eller litt på siden, grunnen er at om man legger de opp så vil jo sand,jord og dritt komme seg ned i røret og da vil røret bli tett på sikt. Dvs null drenering..
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Hvor mange legger filt oppå, skjønner at nå at de ikke skal ned men vurde vel heller ligge til siden? Om de ligger opp så vil det jo fortsatt ligge mye fuktighet under nedenfor toppen v røret.. Men nå skal vel egentlig drensrør under starten på muren. Høydemessig:)
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Hovedpoeng: Om hull/slisser er opp, så må vannstanden noe høyere for å trenge inn i drensrøret, om hull er ned, så trenger vann inn når vannspeilet er lavere. Så lenge topp-drensrør, hull opp eller ned, legges med nivå u n d e r bunn såle med grei margin, så spiller det mindre rolle, om vannspeilet ligger x cm under eller y cm under bunn såle og bunn plate (bunn som gjerne ligger noe høyere.)
Om noe vann renner inn en plass og ut igjen en annen plass (på grunn av hull ned), så vil det renne inn igjen i drenet straks vannspeilet i dette området fylles opp til hullene i drensrøret.
Det spiller liten rolle hvor høyt vannspeilet står under såle og plate, så lenge det er under!
Kapillær krefter vil trekke vann opp mot såle og plate om forholdene ligger til rette for dette, endten det er 10 eller 20 cm ned til vannspeilet. (..altså i tilfellet uten kapillærbrytende masse).
Det som vil være aller mest vesentlig er om der er ett kapillærbrytende lag under såle og plate.
Samtidig hjelper kapillærbrytende lag lite uten drenering, da vannspeilet potensielt vil kunne ligge over bunn/topp plate og såle, hvilket medfører fuktproblem og potensielt oversvømmelse.
Konklusjon: Husk å legge drensrør med hull enten opp eller ned, og bygger du fra grunnen av - husk kapillærbrytende masse under såle og plate.
For å være på den sikre side så legger en bare rørene slik produsenten anbefaler, så har en ryggen fri for håndtverkmessigefeil, og det som heter "ikke fagmessig utført" i tilfelle den minimale sjangse at det skulle bli en (igjen, mot all formodning) forsikringssak av dette en gang i fremtiden.