Vi kunne i Norge selvsagt ikke følge de samme etablerte standardene for passivhus som i Tyskland. Vi har laget vår egen standard. Den sier blant annet maks varmebehov på 15 watt pr kvm. I en bolig på 200 kvm betyr det fortsatt 3kw = 72kwt/døgn. Mye av dette vil bli dekket indirekte av teknisk utstyr, lys og folkene som bor der.
I praksis blir det i et flertall passivhus likevel brukt mer energi fordi mange har det varmere enn krav og beregningene legger til grunn. Det samme gjelder varmtvann, mange bruker langt mer enn snittet fordi snittet påvirkes av mange Fru Hansen som tar kun sitt ukentlige bad.
Totalbehovet for varme og varmtvann vil fortsatt være såpass at det lønner seg å la annet enn strøm ta seg av dette. Dekningsgrad fra Solvarme i passivhus kan fint være 60-70%. ingen annen varmekilde klarer det innenfor samme investerings- og driftskost.
Før debatten tar helt av bør dere lese wikipedia. Der står det hva et passivhus er, og å varme det opp med kroppen med 20 minus ute tror jeg du skal slite med hehehe
Hvor stor tank bør en ha som "energilager" når en satser på solfangere?
Det kommer selvsagt an på mange faktorer, men det bør være stort nok til at du kan få produsert og lagret opp tilstrekkelig nyttbar varmeenergi til oppvarming og varmtvann fra dagen til resten av døgnet. Siden solvarme alltid kombineres med én eller flere varmekilder så bør også tanken være stor nok til at disse kan "jobbe" på ulike skikt uten å ødelegge for potensialet fra solen. Her blir ikke bare volum viktig, men likeså tankens oppbygging, hvordan varme tilføres og hvordan varme og varmtvann hentes ut igjen. Nøkkelen til god produksjon fra solfangere ligger kort og godt i å alltid prioritere den 100% som førstevalg.
Optimalt sett burde vel derfor egentlig en akkumulatortank vært 5 meter høy og smalest mulig. Dette blir nokså kronglete, og siden det for de fleste har fungert nesten uventet optimalt med Dalatanken på 750 liter så har det blitt mer og mer en standard anbefaling. Akkurat disse tankene er også noe av det største som normalt både går greit å få inn og finne plass til i mange boliger så det er jo en praktisk side ved det også. Større tanker blir som regel for høye eller brede og leveres fra 1000 liter heller ikke med tilpasset isolasjon. Har fortsatt tilgode å se noen klare å isolere tanker bedre (ha mindre varmetap) enn de 90mm med polyuretanskum 750-literen har, så større volum har da vanligvis blitt 2x750 (teknikktank + slavetank)
Ift vakumrørsolfangerne våre så har ca 10 liter akkumulatorvolum pr vakumrør vært nokså passende.
Før debatten tar helt av bør dere lese wikipedia. Der står det hva et passivhus er, og å varme det opp med kroppen med 20 minus ute tror jeg du skal slite med hehehe
Ook.. Hvordan skal kroppsvarmen dekke det? Bare varmetapet fra ventilasjonen overstiger den med stor margin.
Si huset er 150m2, 150x2,4=360m3 0,5 utskiftinger pr time blir 180m3/t
Det kreves 0,33W for å varme opp 1m3 1grad.
så ved 20minus blir det: 180x40x0,33 = 2376W Ved varmegjenvinning på 80% blir varmetapet på 2376Wx0,2= 475W/t
Kroppen avgir i underkant av 100W i hvile,så da trenger man minimum 5personer i sofaen bare for å dekke ventilasjonstapet, og så skal du ha folk til å dekke varmetapet fra bygningskroppen i tillegg. Da skjønner man fort at ingen varmekilde i et passivhus i norge ikke er et alternativ.
Wikipedia er vel forøvrig ikke noe godkjent referanse heller..
(dette var rettet mot wikipediauttalelsen ikke porebetongbygger)
Nei, men selv om wikipedia ikke er en godkjent kilde og vi stryker bachelorstudenter som konsekvent henviser til wiki så vil jeg si den er god nok i denne sammenhengen.
Jeg synes regnestykket og eksemplet til Britax er godt nok i massevis. Vi kan komplisere det i alle retninger, men det bør konkludere med at også passivhus har behov for en varmekilde. Ikke bare til varmtvann.
Jeg kan diskutere mye med Britax men, når det gjelder solvarme tror jeg de fleste skal akseptere at dette er noe han har satt seg inn i og kan si myye fornuftig om.
Når det gjelder bruken av varmtvann så er det som nevnt tidligere her et snitt i befolkningen som ligger til grunn for anbefalinger fra Enova. Disse anbefalingene er det flere som er sterkt uenige i, deriblandt jeg.
Grunnen til det er at det er en endring i forbruket av varmt vann som er betydelig og den følger alder. De eldre bruker vesentlig mindre varmt vann enn de unge. Det er også de under gjennomsnittsalder som bygger nye boliger og de har i tillegg barn. Slik blir de som bruker et nytt hus i snitt veldig mye yngre enn snittet i befolkningen. Dermed er det den gruppen som bruker mest varmt vann som bygger hus. Det er derfor ikke riktig å legge et snitt i befolkningen til grunn for estimering av varmtvannsforbruk i boliger.
Jeg måtte bare nevne det. Dette fører ofte til at det underestimeres når en skal estimere behovet for varmtvann i en bolig.
Vi skal bygge passivhus, og derfor er dette et aktuelt tema.
Enten man bygger nytt hus etter TEK 10 eller lavenergi/passiv, så blir det for varmt med store ovner uten vannkappe. I passivhus er det helt umulig med peisovn, samme hvor mye vannkappe den har. Kakkelovner er designet for gammeldagse, trekkfulle hus, ikke for moderne hus.
Velger man lavenergi/passiv, så slipper man mesteparten av utgiftene til oppvarming, både installasjon og bruk, det er jo noe av poenget. Men, når det er -25 kalde ute, så trenger selv et passivhus noe oppvarming - om enn bare 10W pr kvadrat.
Om oppvarmingsbehovet er lite, er tappevannsbehovet akkurat likt som i andre hus (avhenger av beboerne, ikke huset).
Da blir spørsmålet hvordan man løser det i praksis.
1) Kun elektrisk - både til tappevann og det lille som er av romoppvarming. Enkelt og kanskje det mest regningssvarende, ganske lenge i alle fall?
2) Vannbasert - solfangere dekker tappevann vår/sommer/høst. Kan da også sirkulere litt vann i badegulvet (gulvvarme av komforthensyn).
Hvis vannbasert: Hva dekker spisslasten når det er -25 om vinteren? Hva varmer tappevann og vannbåren varme i badegulvet? El-kolbe? Miniatyr VV-varmepumpe med kort borehull? Ved/pelletsfyr (i fyrrom) med stor akkumulatortank?
Mest gunstig økonomisk og miljømessig på kort og lang sikt.
Forslag?
Forslag basert på hva Enova anbefaler og hva som seiler opp som en standard hos mange leverandører av passivhus: avtrekksvarmepumpe som gir tappevann og vannbåren varme til gulv og/eller konvektor.
Vi endte opp med dette i vårt passivhus. Jeg skal vente litt før jeg går god for det i praksis, men på papiret er dette en god løsning som blir installert i mange passivhus.
Det med at kroppen varmer huset er bare viss vass.
Det er overraskende hvor mye energi som brukes i nye hus også, jeg har vanskelig å tro at de står å fyller badekaret hele dagen ;D så jeg mistenker at det går med litt energi til oppvarming også. Vannbaserte systemer kan i allefall lagre energi over tid og bør være en del av alle nye hus (snart kommer timesavregning og stakkars dem som må varme huset kun med el.varme hver morgen når prisen er det doble).
Vi skal bygge passivhus, og derfor er dette et aktuelt tema.
Enten man bygger nytt hus etter TEK 10 eller lavenergi/passiv, så blir det for varmt med store ovner uten vannkappe. I passivhus er det helt umulig med peisovn, samme hvor mye vannkappe den har. Kakkelovner er designet for gammeldagse, trekkfulle hus, ikke for moderne hus.
Velger man lavenergi/passiv, så slipper man mesteparten av utgiftene til oppvarming, både installasjon og bruk, det er jo noe av poenget. Men, når det er -25 kalde ute, så trenger selv et passivhus noe oppvarming - om enn bare 10W pr kvadrat.
Om oppvarmingsbehovet er lite, er tappevannsbehovet akkurat likt som i andre hus (avhenger av beboerne, ikke huset).
Da blir spørsmålet hvordan man løser det i praksis.
1) Kun elektrisk - både til tappevann og det lille som er av romoppvarming. Enkelt og kanskje det mest regningssvarende, ganske lenge i alle fall?
2) Vannbasert - solfangere dekker tappevann vår/sommer/høst. Kan da også sirkulere litt vann i badegulvet (gulvvarme av komforthensyn).
Hvis vannbasert: Hva dekker spisslasten når det er -25 om vinteren? Hva varmer tappevann og vannbåren varme i badegulvet? El-kolbe? Miniatyr VV-varmepumpe med kort borehull? Ved/pelletsfyr (i fyrrom) med stor akkumulatortank?
Mest gunstig økonomisk og miljømessig på kort og lang sikt.
Forslag?
Forslag basert på hva Enova anbefaler og hva som seiler opp som en standard hos mange leverandører av passivhus: avtrekksvarmepumpe som gir tappevann og vannbåren varme til gulv og/eller konvektor.
Vi endte opp med dette i vårt passivhus. Jeg skal vente litt før jeg går god for det i praksis, men på papiret er dette en god løsning som blir installert i mange passivhus.
Det med at kroppen varmer huset er bare viss vass.
Mulig det? Jeg tenker på at man skal ta energien fra utsuget fra huset. Det er jo kun energien fra utblåslufta som skal hentes da :-\ Og dette skal være nok til å varme opp varmtvann, gulvvarme og tilluft? Det er begrenset hvor mye energi det er i denne lufta. En varmepumpe kan ikke trylle, den må hente energien fra denne lufta og da går ikke regnestykket opp.
Men med energibrønn kan også brukes til snøsmelting, kjøling og varme. Samme cop hele året(4-5) Invester i det som funker = vv vp ;D Også mulig å montere selv ;) Bluesman
Jeg er ingen ekspert, men gjennom å ha vært byggherre for eget passivhus så har jeg snakket med en del eksperter. Jeg kan love deg at ingen av dem anbefaler energibrønn og vv vp. Da snakker jeg om SINEF, Enova (som vi fikk råd og pengestøtte fra) samt flere seriøse utbyggere med erfaring fra passivhus.
Jeg er jo litt spent selv siden vi ikke har hatt en vinter i vårt hus ennå, men en avtrekksvarmepumpe koster under 50' og dekker da funksjonene til en varmepumpe, varmtvannstank og balansert ventilasjon. For den prisen får du knapt et borrehull.
Passivhus krever lite energi, så vurderingen blir en annen for gamle trekkfulle rønner.
Ja. Hvor mye energi trenger huset ditt? Det er vel det første man setter seg inn i? Hvis noe lyder for godt til å være sant, så er det gjerne det.
Mulig kost/nytte blir best med en slik løsning, men da bør man også ha et regnestykke for det. Mange passivhus sliter med å kvitte seg med varme også. Helhetlige løsninger som komfort er viktigere enn de ekstra kronene som blir investert. Energibrønnen vil alltid være der som grunnmur etc. Energibrønn vil også øke verdien ved eventuelt salg. vv vp er også litt eksklusivt. Bluesman
I praksis blir det i et flertall passivhus likevel brukt mer energi fordi mange har det varmere enn krav og beregningene legger til grunn. Det samme gjelder varmtvann, mange bruker langt mer enn snittet fordi snittet påvirkes av mange Fru Hansen som tar kun sitt ukentlige bad.
Totalbehovet for varme og varmtvann vil fortsatt være såpass at det lønner seg å la annet enn strøm ta seg av dette. Dekningsgrad fra Solvarme i passivhus kan fint være 60-70%. ingen annen varmekilde klarer det innenfor samme investerings- og driftskost.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det kommer selvsagt an på mange faktorer, men det bør være stort nok til at du kan få produsert og lagret opp tilstrekkelig nyttbar varmeenergi til oppvarming og varmtvann fra dagen til resten av døgnet. Siden solvarme alltid kombineres med én eller flere varmekilder så bør også tanken være stor nok til at disse kan "jobbe" på ulike skikt uten å ødelegge for potensialet fra solen. Her blir ikke bare volum viktig, men likeså tankens oppbygging, hvordan varme tilføres og hvordan varme og varmtvann hentes ut igjen. Nøkkelen til god produksjon fra solfangere ligger kort og godt i å alltid prioritere den 100% som førstevalg.
Optimalt sett burde vel derfor egentlig en akkumulatortank vært 5 meter høy og smalest mulig. Dette blir nokså kronglete, og siden det for de fleste har fungert nesten uventet optimalt med Dalatanken på 750 liter så har det blitt mer og mer en standard anbefaling. Akkurat disse tankene er også noe av det største som normalt både går greit å få inn og finne plass til i mange boliger så det er jo en praktisk side ved det også. Større tanker blir som regel for høye eller brede og leveres fra 1000 liter heller ikke med tilpasset isolasjon. Har fortsatt tilgode å se noen klare å isolere tanker bedre (ha mindre varmetap) enn de 90mm med polyuretanskum 750-literen har, så større volum har da vanligvis blitt 2x750 (teknikktank + slavetank)
Ift vakumrørsolfangerne våre så har ca 10 liter akkumulatorvolum pr vakumrør vært nokså passende.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Ook..
Hvordan skal kroppsvarmen dekke det?
Bare varmetapet fra ventilasjonen overstiger den med stor margin.
Si huset er 150m2, 150x2,4=360m3
0,5 utskiftinger pr time blir 180m3/t
Det kreves 0,33W for å varme opp 1m3 1grad.
så ved 20minus blir det:
180x40x0,33 = 2376W
Ved varmegjenvinning på 80% blir varmetapet på
2376Wx0,2= 475W/t
Kroppen avgir i underkant av 100W i hvile,så da trenger man minimum 5personer i sofaen bare for å dekke ventilasjonstapet, og så skal du ha folk til å dekke varmetapet fra bygningskroppen i tillegg.
Da skjønner man fort at ingen varmekilde i et passivhus i norge ikke er et alternativ.
Wikipedia er vel forøvrig ikke noe godkjent referanse heller..
(dette var rettet mot wikipediauttalelsen ikke porebetongbygger)
Jeg synes regnestykket og eksemplet til Britax er godt nok i massevis. Vi kan komplisere det i alle retninger, men det bør konkludere med at også passivhus har behov for en varmekilde. Ikke bare til varmtvann.
Jeg kan diskutere mye med Britax men, når det gjelder solvarme tror jeg de fleste skal akseptere at dette er noe han har satt seg inn i og kan si myye fornuftig om.
Når det gjelder bruken av varmtvann så er det som nevnt tidligere her et snitt i befolkningen som ligger til grunn for anbefalinger fra Enova. Disse anbefalingene er det flere som er sterkt uenige i, deriblandt jeg.
Grunnen til det er at det er en endring i forbruket av varmt vann som er betydelig og den følger alder. De eldre bruker vesentlig mindre varmt vann enn de unge. Det er også de under gjennomsnittsalder som bygger nye boliger og de har i tillegg barn. Slik blir de som bruker et nytt hus i snitt veldig mye yngre enn snittet i befolkningen.
Dermed er det den gruppen som bruker mest varmt vann som bygger hus. Det er derfor ikke riktig å legge et snitt i befolkningen til grunn for estimering av varmtvannsforbruk i boliger.
Jeg måtte bare nevne det. Dette fører ofte til at det underestimeres når en skal estimere behovet for varmtvann i en bolig.
Forslag basert på hva Enova anbefaler og hva som seiler opp som en standard hos mange leverandører av passivhus: avtrekksvarmepumpe som gir tappevann og vannbåren varme til gulv og/eller konvektor.
Vi endte opp med dette i vårt passivhus. Jeg skal vente litt før jeg går god for det i praksis, men på papiret er dette en god løsning som blir installert i mange passivhus.
Det med at kroppen varmer huset er bare viss vass.
Mulig det?
Jeg tenker på at man skal ta energien fra utsuget fra huset. Det er jo kun energien fra utblåslufta som skal hentes da :-\
Og dette skal være nok til å varme opp varmtvann, gulvvarme og tilluft? Det er begrenset hvor mye energi det er i denne lufta. En varmepumpe kan ikke trylle, den må hente energien fra denne lufta og da går ikke regnestykket opp.
Men med energibrønn kan også brukes til snøsmelting, kjøling og varme. Samme cop hele året(4-5)
Invester i det som funker = vv vp ;D Også mulig å montere selv ;)
Bluesman
Jeg er jo litt spent selv siden vi ikke har hatt en vinter i vårt hus ennå, men en avtrekksvarmepumpe koster under 50' og dekker da funksjonene til en varmepumpe, varmtvannstank og balansert ventilasjon. For den prisen får du knapt et borrehull.
Passivhus krever lite energi, så vurderingen blir en annen for gamle trekkfulle rønner.
Hvis noe lyder for godt til å være sant, så er det gjerne det.
Mulig kost/nytte blir best med en slik løsning, men da bør man også ha et regnestykke for det. Mange passivhus sliter med å kvitte seg med varme også. Helhetlige løsninger som komfort er viktigere enn de ekstra kronene som blir investert. Energibrønnen vil alltid være der som grunnmur etc. Energibrønn vil også øke verdien ved eventuelt salg. vv vp er også litt eksklusivt.
Bluesman