#11
 295     1
loven sier at hvis en servitutt er gitt til en tomt, så er den overført automatisk til fradelte parseller.

Det er riktig så lenge det ikkje er forbehold om dette i avtalen.

Nei selvsagt er det ikke slik. Det er noe som heter ulempe for den som ga retten, og hvis det ikke er kapasitet i røret så sier det seg selv at man ikke kan tiltvinge seg rett til å koble til flere brukere. Trådstarter, hvis det er slik at du prøver å lure naboen som er grei og lar deg koble deg til kloakkledningen hans, så bør du skamme deg.

   #12
 25,138     Akershus     0
@jomatat.
Vi frikjøpte en festetomt. Plutselig hadde bestefar på sykehjemmet borett i vår hytte og Elcon finans hadde krav i den. Mao, tomta arvet krav tinglyst i hovedbølet.
Signatur
   #13
 5,730     0
loven sier at hvis en servitutt er gitt til en tomt, så er den overført automatisk til fradelte parseller.

Det er riktig så lenge det ikkje er forbehold om dette i avtalen.

Nei selvsagt er det ikke slik. Det er noe som heter ulempe for den som ga retten, og hvis det ikke er kapasitet i røret så sier det seg selv at man ikke kan tiltvinge seg rett til å koble til flere brukere.

Jaha? Prøvd dette i praksis eller synser du nå?
"Heftelser på hovedbruket overføres

Når du fradeler en eiendom vil alle heftelsene på hovedbruket følge med over på grunnboksbladet til den nye eiendommen. "
https://kartverket.no/eiendom/eiendomsgrenser/fradele-ny-eiendom

En skal enten ha god grunn til ikkje å overføra denne retten (som ein må dokumenta - les i linken) eller forbehold i avtalen.
   #14
 2,843     1
Jaha? Prøvd dette i praksis eller synser du nå?
"Heftelser på hovedbruket overføres

Når du fradeler en eiendom vil alle heftelsene på hovedbruket følge med over på grunnboksbladet til den nye eiendommen. "
https://kartverket.no/eiendom/eiendomsgrenser/fradele-ny-eiendom

En skal enten ha god grunn til ikkje å overføra denne retten (som ein må dokumenta - les i linken) eller forbehold i avtalen.

Nå snakker du om deling av den tjenende eiendommen, og da er det jo ganske åpenbart at tinglyste heftelser fortsatt gjelder så lenge de ikke blir avlyst (dvs tinglyst slettet, med godkjennelse fra rettighetshaver) eller åpenbart ikke gjelder/kan oppfylles av den fradelte delen. Eksempel: man fradeler en tomt uten vannlinje fra en eiendom hvor det påhviler en servitutt om fiskerett, eller veirett til en vei som ikke krysser den fradelte tomta. Heftelsen blir fortsatt "hengende ved", men kan åpenbart ikke oppfylles likevel, og kan vel sannsynligvis da begjæres slettet/avlyst uten rettighetshavers godkjennelse.

Problemstillingen i åpningsinnlegget er deling av den herskende eiendom, og utvidelse av en gitt rettighet (her: tilgang til privat avløp) til X antall nye rettighetshavere, dvs utvidet bruk. Det er ikke helt det samme, man kan ikke ta det for gitt at rettigheten uten videre kan utvides ubegrenset. Se servituttloven både §2 og §9.

§2: "Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre. I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden."

§9: "Ein rettshavar kan avhenda heile eller noko av retten sin til kven han vil, når det ikkje fører til annan auke i tyngsla enn det elles var høve til."

§3 er også relevant i tilfellet vann & avløp, forsåvidt også for utvidelse av veiretter:
"Gjeld det ei utnytting som tilkjem både eigaren og rettshavaren, har ingen av dei nokon førerett framfor den andre.

Kan ikkje båe stettast fullt ut, lyt dei minka på bruken etter måten like mykje."
Altså, som jomat sier; er det ikke kapasitet i røret/anlegget, så er det ikke mulig for trådstarter å utvide bruken.

Om JEG hadde vært trådstarters nabo, så kan du være bra sikker på at det ville blitt tatt inn en bestemmelse om max antall personekvivalenter (pe) som kunne tilkobles fra den herskende eiendommen, selv om et slikt krav i og for seg ikke er helt i henhold til §3 ("minke bruken etter måten like mye").

Se også denne:
"Det følger av servituttloven § 9 at servitutter kan avgis til tomter som senere blir fradelt fra den herskende eiendom. Dette forutsetter riktignok at det ikke fører til en samlet bruk som overstiger den såkalte tålegrensen i servituttloven § 2. Samtidig må det presiseres at Statens Kartverk ikke foretar en kontroll av de underliggende rettsforholdene, herunder hvorvidt vilkårene for overføring etter § 9 eller § 2 er oppfylte. Dette innebærer at eventuelle servitutter blir automatisk overført ved matrikkelføring av de nye tomtene etter fradeling. "




  (trådstarter)
   #15
 932     Bergen     0
Fikk dette fra kartverket


En rettighet som er gitt til et gårds- og bruksnummer vil ikke gjelde for de gårds- og bruksnummer som senere blir fradelt dette.

Dersom en nylig fradelt parsell skal få rettigheter til for eksempel vann og vei på den eiendommen som allerede har gitt slike rettigheter til eiendommen som den nylig fradelte parsellen kommer fra, må det tinglyses en ny avtale om dette. Da skal det nye bruksnummeret fremgå som rettighetshaver på avtalen.
HSt
   #16
 37,751     Lillestrøm kommune     0
Mulig det er slik det praktiseres nå, men på gamle står det en merknad om se hovedbok så avtaler arves fra gamle avtaler i allefall
   #17
 25,138     Akershus     0
Samme erfaring som HSt her, vi arvet både borett og pantekrav da vi forsøkte å frikjøpe festetomt. Bestefar var gre, men Elcon finans sto på krava.
Signatur

  (trådstarter)
   #18
 932     Bergen     0
Jeg skrev til dem at "det var jo slik før".

De svarte:

"
Dette er nok en misforståelse. Husk at grunnboken er et heftelsesregister. Det som står på din eiendom av servitutter er rettigheter du har gitt noen andre. Når du fradeler en tomt fra din eiendom vil disse heftelsene følge med over på den fradelte tomten sitt grunnboksblad.

De rettighetene din eiendom får vil jo være tinglyst på avgivereiendommen, ikke din eiendom, og vil derfor ikke bli overført til de tomtene som du fradeler fra din eiendom.
"
   #19
 25,138     Akershus     1
Dette kan utvilsomt misforstås. Min forståelse:

A gir B veirett
B deles i B1 og B2, både B1 og B2 har nå veirett over A.

Informasjon om denne plikt til å avgi vei/veirettene for B, B1 og B2 er kun tinglyst på A.

Slik var det før. Jeg trodde de nå hadde begynt med dobbel bokføring, dvs tinglysning både på A og B slikat en skulle slippe detektivarbeidet.
Signatur
   #20
 4,003     Asker     0
Jeg tror du tar feil KjellG. Ditt eksempel blir:

A gir B veirett.

Deler man A vil både A1 og A2 potensielt fortsatt måtte oppfylle veiretten som er gitt til B. Forutsatt selvfølgelig at veien da går over både A1 og A2.

B kan ikke uten videre dele opp og dermed selge unna rettigheter. Det er mulig det er noe annerledes med vei, men dette kunne f.eks være fiskerettigheter etc. Man kan ikke dele i 10 tomter og da kreve fiske, jakt og annet for alle 10.

Men heftelsen om at B skal ha vei følger etter alt A deler.
Signatur