Til spørsmålet "hvordan kommentere usaklig nabomerknad?" så er svaret å skrive noe slikt som "For øvrige merknader viser vi til søknaden og anser at tiltaket ikke vil gi ulemper utover det naboene må forvente med gjeldende regulering". Da har man adressert alle merknader slik man har krav om, uten å være ufin på noen måte.
Kan man legge til noe mer i denne formuleringen? Henvise til fakta? Her er det ren misunnelse, når naboen selv har delt sin tomt og bygget to eneboliger på den.
En må som sagt passe på at en har reglene på sin side. Hvis tomt er delt i to og en har fått bygge to hus på disse tilsammen så er dette trolig OK men det betyr ikke at en nødvendigvis vil få lov til å bytte to hus på en tomt. Det er ofte krav om minimun areal knyttet til tomt og ikke minst grad av utnyttelse.
Til spørsmålet "hvordan kommentere usaklig nabomerknad?" så er svaret å skrive noe slikt som "For øvrige merknader viser vi til søknaden og anser at tiltaket ikke vil gi ulemper utover det naboene må forvente med gjeldende regulering". Da har man adressert alle merknader slik man har krav om, uten å være ufin på noen måte.
Kan man legge til noe mer i denne formuleringen? Henvise til fakta? Her er det ren misunnelse, når naboen selv har delt sin tomt og bygget to eneboliger på den.
Synes det er vanskelig å være så bastant - for alt hva vi vet så kan deling av tomter eksplisitt være forbudt i den reguleringsplanen og naboen ha helt rett.
Min kommentar var generelt bare hvordan man forholder seg til usaklige naboer og deres merknader - bare å vise til at tiltaket er innenfor det de må forvente gitt plan og regler.
Det er hva naboer kan klage på jeg lurer på. Hvis reguleringsplan viser tomter og ellers er klar på at det er ett bygg på en tomt så er jeg litt overrasket over at det holder å dele tomten for å så å få lov til å bygge 2 hus uten at det noe sted underveis må dispensere fra plan.
Men hadde en søkt dispensasjon og ingen har motforestillinger så er det jo ikke noe i veien for at keals eksempel eller annet burde kunne gå gjennom, alle berørte parter har da fått varsel og hatt mulighet til å si nei.
Nei, så lenge tomten er stor nok og man bor i et område regulert til bolig så er dette ikke noe naboer (med rette vel og merke) kan klage på. Hvis kommunen ønsker å begrense fortetning av boligområder ivaretas dette gjennom arealplanene på annet vis som f.eks. maks BYA eller minimumsstørrelse på tomter.
Mulig jeg var litt for bastant innledningsvis. At kommuner ikke tillater to eneboliger er nok mer en praktisk konsekvens, som følge av at det sjeldent finnes store nok tomter til å klare krav til BYA, MUA, avstand til eget bygg, nabobygg og eiendomsgrense osv. Jeg kan imidlertid ikke se at det finnes noen hjemmel for å nekte dette i teorien så med mindre dette er forhindret i arealplanene kan man vel i prinsippet gjøre så hvis tomten er stor nok.
Andre former for tilbygg, reseksjonering, sekundærbolig osv vil i de fleste tilfeller ikke påvirke krav til adkomst og snuplass på egen tomt, kun at man trenger flere parkeringsplasser. Det var vel strengt tatt det som var spørsmålet til TS her
Jeg har til gode å lese reguleringsplaner som ikke inneholder en formulering om kun en boenhet / bebodd hus pr tomt i område med eneboliger eller hytter men det kan hende at en andre steder ikke har hatt fokus på dette. En må i allefall sjekke dette. Hvis tomt ikke deles må en da søke om dispensasjon både til tomannsbolig og til to separate hus hvis det ikke lages ny reguleringsplan for tomten.
Den opprinnelige småhusplanen i Oslo har f.eks. ingen begrensninger for boenheter så lenge tomten er minst 600 m2 og BYA er under 24 %. Revidert småhusplan (s. 21) legger opp til minst 600 m2 per hovedboenhet, men fremdeles lov med flere eneboliger så lenge tomten er stor nok:
Som virkemiddel for å ivareta småhusområdenes karakter, terreng og vegetasjon foreslår vi at det innføres et minimumskrav til tomtestørrelse per hovedboenhet på 600 m2. Dette kravet gjelder ikke for sekundærboliger.
Dette innebærer at det for oppføring av to hovedboenheter, som to eneboliger eller én tomannsbolig, kreves en tomtestørrelse på minimum 1200 m2. Tilsvarende vil det ikke være mulig å bygge nye hovedboenheter på eiendommer der det ikke er minimum 600 m2 tomteareal tilgjengelig.
Men det er jo denne de nå har stoppet fordi de synes det blir for mye fritt frem for alt. Dette er en større plan som er tenkt og omfatte små hus også men i strøk der de bare har tenkt eneboliger så finner en ofte denne begrensningen. Da er reguleringsplanen typisk for et område som er planlagt bygget ut.
Hvis de planlegger større utbygging innenfor dette må de da lage ny reguleringsplan for den tomten. Ellers må en søke om dispesasjon fra bestemmelsen og det kan en da få hvis det ikke er til vesentlig ulempe for naboer.
Jeg lurer på om hvordan kan man bruke følgende formulering til sin fordel i delesak;
Plan- og bygningsloven § 26-1 «opprettelse av ny eiendom.. må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan... må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov.
Er vel bare å holde seg innenfor kravene da. Du har ikke sagt stort om eiendommens størrelse, regulering etc. da kan man ikke gi annet enn generelle ting, som egentlig ikke er så relevant. Da det ENESTE som teller er hva reguleringsplan og kommuneplan sier.
Kan man legge til noe mer i denne formuleringen? Henvise til fakta? Her er det ren misunnelse, når naboen selv har delt sin tomt og bygget to eneboliger på den.
Synes det er vanskelig å være så bastant - for alt hva vi vet så kan deling av tomter eksplisitt være forbudt i den reguleringsplanen og naboen ha helt rett.
Min kommentar var generelt bare hvordan man forholder seg til usaklige naboer og deres merknader - bare å vise til at tiltaket er innenfor det de må forvente gitt plan og regler.
Nei, så lenge tomten er stor nok og man bor i et område regulert til bolig så er dette ikke noe naboer (med rette vel og merke) kan klage på. Hvis kommunen ønsker å begrense fortetning av boligområder ivaretas dette gjennom arealplanene på annet vis som f.eks. maks BYA eller minimumsstørrelse på tomter.
Mulig jeg var litt for bastant innledningsvis. At kommuner ikke tillater to eneboliger er nok mer en praktisk konsekvens, som følge av at det sjeldent finnes store nok tomter til å klare krav til BYA, MUA, avstand til eget bygg, nabobygg og eiendomsgrense osv. Jeg kan imidlertid ikke se at det finnes noen hjemmel for å nekte dette i teorien så med mindre dette er forhindret i arealplanene kan man vel i prinsippet gjøre så hvis tomten er stor nok.
Andre former for tilbygg, reseksjonering, sekundærbolig osv vil i de fleste tilfeller ikke påvirke krav til adkomst og snuplass på egen tomt, kun at man trenger flere parkeringsplasser. Det var vel strengt tatt det som var spørsmålet til TS her
Oslo småhusplan (S-4220).pdf
Hvis de planlegger større utbygging innenfor dette må de da lage ny reguleringsplan for den tomten. Ellers må en søke om dispesasjon fra bestemmelsen og det kan en da få hvis det ikke er til vesentlig ulempe for naboer.
Jeg lurer på om hvordan kan man bruke følgende formulering til sin fordel i delesak;
Plan- og bygningsloven § 26-1 «opprettelse av ny eiendom.. må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan... må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov.
Ser frem til gode råd.