Krev at naboene kjøper tomta av dere til full markedspris. Så kjøper dere ny et annet sted der det er større sjanse til å få et hyggelig forhold til naboene.😂
Erstatningskrav på ulovlig felling av trær er vanskelige.
Nr 1: verdivurdering av fagfolk (arborister) spriker mer enn hyggelig. Det skyldes i noen grad at det ikke finnes en allment akseptert metode for vurdering av verdien av et tre. Da har du ikke los på erstatningsbeløpet. Alnarpsmodellen er for eksempel fundert faglig statistisk, men gir for "høye verdier" til at noen tør bruke den både i Sverige og Norge.
Nr 2: Retten tillegger ikke grad av skyld vekt oppover (skjerpende) på erstatningssummen. I HR-2015-00361-A (Fiskaa-dommen) hevder førstevoterende dette uforståelige standpunktet for lekfolk. Skal en lovbestemmelse ha preventivt formål, bør høy grad av skyld også øke erstatningsansvaret og erstatningssummen. Men nei, ikke kom i retten, halvsint med oppfatningen av at grov uaktsomhet ja til og med forsett fra nabo Jensen skal gi høy erstatning.
Nr 3: Rettskraftige dommer spriker dermed ikke uventet som granbusker. Å synkronisere et krav etter rettspraksis er meget vanskelig og risikofylt. Tap begrenset oppad til "nødvendige og rimelige tiltak" som dommene ofte bruker, forverrer situasjonen. Med det sagt, er det like klart at ikke-økonomisk tap (for eksempel pene trær å se på - nå borte) omfattes av erstatningsretten. Skapte det mer klarhet???
Nr 4: Nest etter tidligere stortingsrepresentanter som ramler overbords er "saftige" dommer og nabofeider medias mest kjærkomne å referere fra. Det skapes en oppfatning i samfunnet av lukrative saker å komme til retten med.
Så hva gjør man?
a) Setter kravet lavt og begrenset oppad etter rettens skjønn. Da reduseres risikoen for å vinne slaget, men tape krigen (betale egne saksomkostninger).
b) Forsøk å oppnå no-cure-no-pay i den juridiske bistandsavtale.
c) Velger en advokat med år på baken innen erstatningsrett. Dette er ikke for jyplinger som lukter PR for egen praksis.
d) Sette seg selv litt inn i erstatningsrett: ISBN 978-82-15-02231-4, Erstatningsrett av Hagstrøm (død) og Stenvik.
En ting er å vurdere rettssak for å få en personlig erstatning for slike overtramp. Men jeg mener rettssystemet skulle hatt noe lover de kunne brukt i de tilfellene der personer tar seg til rette på annenmanns eiendom. Slike frekkaser skulle fått en skikkelig bot for å ture fram på denne måten.
Men det som er litt kjedelig er at av og til tar det mange år før et juletre bestemmer seg for å vokse. Men når det først har startet kan de skyte i været som jaf skriver. ¨ Et annet problem i vinter Norge er at en del trær brekker toppene mens de er små, derfor kan de bli "ødelagt" før de kommer igang og blir i allefall forsinket i veksten. Er det på tørre steder er det også vanlig at alle plantete trær er veldig ømtålige for tørke. De som vokser til naturlig har nok bedre balanse mellom det over og under bakken virker det som men igjen tar dette gjerne lang tid. Det beste vi har kommet til er å legge ut litt utildekket jord der vi ønsker vegitasjon.
Nr 1: verdivurdering av fagfolk (arborister) spriker mer enn hyggelig. Det skyldes i noen grad at det ikke finnes en allment akseptert metode for vurdering av verdien av et tre. Da har du ikke los på erstatningsbeløpet. Alnarpsmodellen er for eksempel fundert faglig statistisk, men gir for "høye verdier" til at noen tør bruke den både i Sverige og Norge.
Nr 2: Retten tillegger ikke grad av skyld vekt oppover (skjerpende) på erstatningssummen. I HR-2015-00361-A (Fiskaa-dommen) hevder førstevoterende dette uforståelige standpunktet for lekfolk. Skal en lovbestemmelse ha preventivt formål, bør høy grad av skyld også øke erstatningsansvaret og erstatningssummen. Men nei, ikke kom i retten, halvsint med oppfatningen av at grov uaktsomhet ja til og med forsett fra nabo Jensen skal gi høy erstatning.
Nr 3: Rettskraftige dommer spriker dermed ikke uventet som granbusker. Å synkronisere et krav etter rettspraksis er meget vanskelig og risikofylt. Tap begrenset oppad til "nødvendige og rimelige tiltak" som dommene ofte bruker, forverrer situasjonen. Med det sagt, er det like klart at ikke-økonomisk tap (for eksempel pene trær å se på - nå borte) omfattes av erstatningsretten. Skapte det mer klarhet???
Nr 4: Nest etter tidligere stortingsrepresentanter som ramler overbords er "saftige" dommer og nabofeider medias mest kjærkomne å referere fra. Det skapes en oppfatning i samfunnet av lukrative saker å komme til retten med.
Så hva gjør man?
a) Setter kravet lavt og begrenset oppad etter rettens skjønn. Da reduseres risikoen for å vinne slaget, men tape krigen (betale egne saksomkostninger).
b) Forsøk å oppnå no-cure-no-pay i den juridiske bistandsavtale.
c) Velger en advokat med år på baken innen erstatningsrett. Dette er ikke for jyplinger som lukter PR for egen praksis.
d) Sette seg selv litt inn i erstatningsrett: ISBN 978-82-15-02231-4, Erstatningsrett av Hagstrøm (død) og Stenvik.
selvmurer av egen bolig i porebetong
http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Kulturlandskap/Gjengroing/
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjengroing
Et annet problem i vinter Norge er at en del trær brekker toppene mens de er små, derfor kan de bli "ødelagt" før de kommer igang og blir i allefall forsinket i veksten. Er det på tørre steder er det også vanlig at alle plantete trær er veldig ømtålige for tørke. De som vokser til naturlig har nok bedre balanse mellom det over og under bakken virker det som men igjen tar dette gjerne lang tid. Det beste vi har kommet til er å legge ut litt utildekket jord der vi ønsker vegitasjon.
https://www.smaalenene.no/lokale-nyheter/nabokrangel/spydeberg-kommune/kommunen-feide-ned-11-trar-hos-naboen-regningen-kom-pa-nesten-en-halv-million/s/5-38-548112