I Sverige sitter kommunen som eier på ekstremt mye mer areal enn kommunene i Norge. Det er en av grunnene til at det systemet fungerer der, og ikke her.
Men det finnes enkle løsninger for dette i Norge også, via rekkefølgekrav og utbygningsavtaler. Jeg tror større kommuner er tøffere på dette enn mindre kommuner. I min kommune står utbyggere for en veldig stor del av utbedring og nybygging av det kommunale veinettet. Så må de gi veien til kommunen for drift og vedlikehold etterpå.
0,5 m mur + 1,7 m hekk? Tror veilova har noen generelle bestemmelser, men de kjenner ikke jeg til.
Stemmer. Og det er ikke en gren som stikker utenfor min tomtegrense, dvs det er fri bane fra veien og 3.6 meter inn. Kan ikke tenke meg at det skal være ulovlig? Finner ikke noe på det, bortsett fra dette med den berømlige sikttrekanten da. Er jo selvsagt en annen sak om hekken vokser inn på fortau og vei, men det er ikke tilfellet her.
Skumma veiloven selv nå, kunne ikke se begrensninger her annet enn sikttrekant i kryss mellom offentlig og privat vei.
Av bildene ser det ut til at veiene rundt tomta på begge sider er private?
Ja, dog burde kommunen (f.eks trondheim) være mye mere på banen særlig hva gjelder det trafikale. Hvis ikke så velger utbygger ALLTID minimumsløsninger, og der vises tydelig her i Trondheim. Og særlig når det går utøver naboer så er det sløvt, kravet på nybygg bør være at løsninger ikke berører eksisterende bebyggelse, altså at det må løses på utbyggers grunn. Mvh Sakke
ikar0s sendte meg et spørsmål på PM som jeg ikke får svart på (jeg får en merkelig feilmelding, se under, når jeg prøver å legge inn et bilde i en PM...?!)
Spørsmålet hans gikk på det jeg skrev i innlegg #7 om hvordan avstandene på 54/45 (eller 20, om de følger reglene for 30/40-sone) meter skulle måles; jeg trodde det var klart nok, men illustrerer med det bildet jeg ikke fikk lagt inn i PM'en, og presiserer at det er langs de heltrukne linjene det skal være 20m, ikke langs diagonalt/stiplet linje, som hans egne hvite linjer med 45/54m viser.
Ellers spurte han om det med samlevei som han selv nevnte i innlegg #9; der har jeg nok ikke mer kompetanse enn han selv...
Legger liksågodt inn figuren fra håndboka også: (L1=20m i 30 og 40-sone, derfor 20x20 m i tegninga over...)
0,5 m mur + 1,7 m hekk? Tror veilova har noen generelle bestemmelser, men de kjenner ikke jeg til.
Stemmer. Og det er ikke en gren som stikker utenfor min tomtegrense, dvs det er fri bane fra veien og 3.6 meter inn. Kan ikke tenke meg at det skal være ulovlig? Finner ikke noe på det, bortsett fra dette med den berømlige sikttrekanten da. Er jo selvsagt en annen sak om hekken vokser inn på fortau og vei, men det er ikke tilfellet her.
Skumma veiloven selv nå, kunne ikke se begrensninger her annet enn sikttrekant i kryss mellom offentlig og privat vei.
Av bildene ser det ut til at veiene rundt tomta på begge sider er private?
Hei.
Veien som går utenfor min tomt er kommunal, bor i ett boligfelt med mange gater. Se bilde av veinettet vedlagt. Det er på jordet som det skal bygges nå og det berømlige T-krysset skal settes opp for å sikre adkomst.
Kommunal vei ja, da er det strengere regler, blant annet byggegrenser langs veien. Er tomta di regulert med egne byggegrenser?
Nei. Funner ikke noe i reguleringsplanen om dette.
Takk for alle innspill folkens, har vært i kontakt med de som laget trafikkanalysen, og de skriver til meg at det er riktig som jeg/dere hevder at gaten/veien utenfor her grunnet fart (30km/t), fortau og fartsdempere at siktkravet er 20x20 og ikke 20x45. Det vil i tilfelle si at tomta blir noe mindre berørt om de skulle finne på å lage et uregulert T-kryss
Har videre vært i kontakt med advokat, og skal ha et møte med han til uka. Har 30 min gratis gjennom huseiernes landsforbund. Er jo helt klart en fordel for meg å prøve å få de til å lage krysset med forkjørsrett, slik at tomten min ikke trenger å røres i det hele tatt.
Få med at det er fjelltomt, og dokumenter det tydelig, det er mye dyrere å sprenge enn grave. Synes forøvrig at det er noe rart med planen om lekeplassen på andre siden av veien, det er markert med stiplet linje byggegrense for hus, lekeplassen går helt ut i veikanten, de kan vel ikke legge lekeplass helt inntil veien, og da bør de i det minste sette opp gjerde, som ganske sikkert bør være høyere enn 50 cm.
Få med at det er fjelltomt, og dokumenter det tydelig, det er mye dyrere å sprenge enn grave. Synes forøvrig at det er noe rart med planen om lekeplassen på andre siden av veien, det er markert med stiplet linje byggegrense for hus, lekeplassen går helt ut i veikanten, de kan vel ikke legge lekeplass helt inntil veien, og da bør de i det minste sette opp gjerde, som ganske sikkert bør være høyere enn 50 cm.
Will do. Har avtale med advokaten som spesialiserer seg innen eiendomsrett på Torsdag.
Fikk som kjent svar fra rambøll (de som laget trafikkanalysen med den berømlige siktrekanten på 20x45), at surfellingen og karjolveien kan defineres som gate, og hvis de skulle bestemme seg å gå for et uregulert kryss (noe jeg selvfølgelig ikke ønsker) kan de bruke 20x20 sikttrekant og ikke 20x45 som skissert opp i trafikkanalysen.
Satt å lekte meg litt med mitt og andre T/X-kryssene i boligfeltet og det er tydelig at det fra tidligere har blitt praktisert 20x20 eller lignende for om jeg tegner inn 20x45 må man rive garasjer og hus her på feltet.
Legger ved bilder, og hvos noen kjenner seg kallet og har kompetansen, kommenter gjerne. Er Ca. mål men viser tydelig at 20x45 ikke er brukt fra før.
Håper å kunne gi noen innspill. Jobber til daglig som vegplanlegger på reguleringsplannivå i Statens vegvesen(SVV) og sitter dermed daglig med slike problemstillinger på motsatt side av bordet.
- Etablering av sikttrekanter og inngrep i annen manns eiendom pga. dette er noe som gjøres i alle våre vegplaner. Vi velger stort sett å klausulere arealet, dvs at eier tvinges til å holde vegetasjon og byggverk(rekkverk/mur) lavere enn 50 cm i denne sonen. Dette må vi etablere i første omgang, altså evt rive eksisterende bygg/hekk. I tillegg må vi erstatte den reduserte tomteverdien dette medfører for huseieren. I noen tilfeller velger vi å kjøpe arealet, dersom arealet vurderes til å ikke kunne benyttes av eier i etter-situasjon. Både kommunen og SVV har mulighet gjennom oreigningslova til å bruke tvang for å få dette til(Ekspropriasjon), men prøver stort sett å få til avtaler. En privat utbygger har ikke denne retten og er avhenging av at kommunen ønsker å benytte tvang på deres vegne dersom de ikke gir deg et tilbud du vil akseptere. - Det er relativt nytt at en bruker reguleringsplanene til å sikre siktsoner, før brukte en kun vegloven, men det har vist seg at regelverket her er for uklart og ukjent til at en har fått en god håndheving av regelverket. - Inge79 poengererer korrekt at sikttrekantene skal dimensjoneres langs senterlinjen og ikke langs hypotenusen i trekanten. - Å kjempe for at Karjolveien skal bli vikepliktsregulert tror jeg er å satse på feil hest, jeg mener den naturlige linjen i vegnettet går slik vegen er i dag og at det er den nye vegen som blir sidevegen, dette stemmer og mer med kollektivlinjen slik jeg kan se det på kartet. Jeg tenker at du bør bruke høringen godt og fronte to mulige forbedringer.
Enten som du har poengtert få de til å benytte dimensjonering etter gatedelen i N100 med 30-sone, som gir 20x20 siktsone i uregulert kryss.
Eller få dagens sving som forkjørsveg og at ny veg til ny ubyggingen blir sidevegen med vikeplikt, på denne måten blir den nye vegen sidevegen og siktlinjene vil komme på motsatt side av vegen ift ditt hus.
Det er og viktig å huske at utbyggere har ganske store rettigheter til å prøve planen på offentlig høring når først planarbeidet er startet, dvs at det kan godt hende at du kan få kommunen på din side dersom du skriver en god og velargumentert høringsuttalelse. Det kan og være fornuftig å vise evne til å være løsningsorientert med f.eks. å foreslå å flytte Karjolveien litt mot nord-øst langs din eiendom. Dette vil skade mengde utnyttbart areal for utbygger og er ikke noe de vil foreslå, men kan godt være en løsning kommunen liker, da det gir et luftigere og mer oversiktlig kryssområde. En utbygger vil alltid foreslå det som gagner sine interesser.
Men det finnes enkle løsninger for dette i Norge også, via rekkefølgekrav og utbygningsavtaler. Jeg tror større kommuner er tøffere på dette enn mindre kommuner. I min kommune står utbyggere for en veldig stor del av utbedring og nybygging av det kommunale veinettet. Så må de gi veien til kommunen for drift og vedlikehold etterpå.
Skumma veiloven selv nå, kunne ikke se begrensninger her annet enn sikttrekant i kryss mellom offentlig og privat vei.
Av bildene ser det ut til at veiene rundt tomta på begge sider er private?
Og særlig når det går utøver naboer så er det sløvt, kravet på nybygg bør være at løsninger ikke berører eksisterende bebyggelse, altså at det må løses på utbyggers grunn.
Mvh
Sakke
Spørsmålet hans gikk på det jeg skrev i innlegg #7 om hvordan avstandene på 54/45 (eller 20, om de følger reglene for 30/40-sone) meter skulle måles; jeg trodde det var klart nok, men illustrerer med det bildet jeg ikke fikk lagt inn i PM'en, og presiserer at det er langs de heltrukne linjene det skal være 20m, ikke langs diagonalt/stiplet linje, som hans egne hvite linjer med 45/54m viser.
Ellers spurte han om det med samlevei som han selv nevnte i innlegg #9; der har jeg nok ikke mer kompetanse enn han selv...
Legger liksågodt inn figuren fra håndboka også: (L1=20m i 30 og 40-sone, derfor 20x20 m i tegninga over...)
Hei.
Veien som går utenfor min tomt er kommunal, bor i ett boligfelt med mange gater. Se bilde av veinettet vedlagt.
Det er på jordet som det skal bygges nå og det berømlige T-krysset skal settes opp for å sikre adkomst.
Nei. Funner ikke noe i reguleringsplanen om dette.
Takk for alle innspill folkens, har vært i kontakt med de som laget trafikkanalysen, og de skriver til meg at det er riktig som jeg/dere hevder at gaten/veien utenfor her grunnet fart (30km/t), fortau og fartsdempere at siktkravet er 20x20 og ikke 20x45. Det vil i tilfelle si at tomta blir noe mindre berørt om de skulle finne på å lage et uregulert T-kryss
Har videre vært i kontakt med advokat, og skal ha et møte med han til uka. Har 30 min gratis gjennom huseiernes landsforbund.
Er jo helt klart en fordel for meg å prøve å få de til å lage krysset med forkjørsrett, slik at tomten min ikke trenger å røres i det hele tatt.
Synes forøvrig at det er noe rart med planen om lekeplassen på andre siden av veien, det er markert med stiplet linje byggegrense for hus, lekeplassen går helt ut i veikanten, de kan vel ikke legge lekeplass helt inntil veien, og da bør de i det minste sette opp gjerde, som ganske sikkert bør være høyere enn 50 cm.
Will do. Har avtale med advokaten som spesialiserer seg innen eiendomsrett på Torsdag.
Fikk som kjent svar fra rambøll (de som laget trafikkanalysen med den berømlige siktrekanten på 20x45), at surfellingen og karjolveien kan defineres som gate, og hvis de skulle bestemme seg å gå for et uregulert kryss (noe jeg selvfølgelig ikke ønsker) kan de bruke 20x20 sikttrekant og ikke 20x45 som skissert opp i trafikkanalysen.
Satt å lekte meg litt med mitt og andre T/X-kryssene i boligfeltet og det er tydelig at det fra tidligere har blitt praktisert 20x20 eller lignende for om jeg tegner inn 20x45 må man rive garasjer og hus her på feltet.
Legger ved bilder, og hvos noen kjenner seg kallet og har kompetansen, kommenter gjerne. Er Ca. mål men viser tydelig at 20x45 ikke er brukt fra før.
Håper å kunne gi noen innspill. Jobber til daglig som vegplanlegger på reguleringsplannivå i Statens vegvesen(SVV) og sitter dermed daglig med slike problemstillinger på motsatt side av bordet.
- Etablering av sikttrekanter og inngrep i annen manns eiendom pga. dette er noe som gjøres i alle våre vegplaner. Vi velger stort sett å klausulere arealet, dvs at eier tvinges til å holde vegetasjon og byggverk(rekkverk/mur) lavere enn 50 cm i denne sonen. Dette må vi etablere i første omgang, altså evt rive eksisterende bygg/hekk. I tillegg må vi erstatte den reduserte tomteverdien dette medfører for huseieren. I noen tilfeller velger vi å kjøpe arealet, dersom arealet vurderes til å ikke kunne benyttes av eier i etter-situasjon. Både kommunen og SVV har mulighet gjennom oreigningslova til å bruke tvang for å få dette til(Ekspropriasjon), men prøver stort sett å få til avtaler. En privat utbygger har ikke denne retten og er avhenging av at kommunen ønsker å benytte tvang på deres vegne dersom de ikke gir deg et tilbud du vil akseptere.
- Det er relativt nytt at en bruker reguleringsplanene til å sikre siktsoner, før brukte en kun vegloven, men det har vist seg at regelverket her er for uklart og ukjent til at en har fått en god håndheving av regelverket.
- Inge79 poengererer korrekt at sikttrekantene skal dimensjoneres langs senterlinjen og ikke langs hypotenusen i trekanten.
- Å kjempe for at Karjolveien skal bli vikepliktsregulert tror jeg er å satse på feil hest, jeg mener den naturlige linjen i vegnettet går slik vegen er i dag og at det er den nye vegen som blir sidevegen, dette stemmer og mer med kollektivlinjen slik jeg kan se det på kartet. Jeg tenker at du bør bruke høringen godt og fronte to mulige forbedringer.
Det er og viktig å huske at utbyggere har ganske store rettigheter til å prøve planen på offentlig høring når først planarbeidet er startet, dvs at det kan godt hende at du kan få kommunen på din side dersom du skriver en god og velargumentert høringsuttalelse. Det kan og være fornuftig å vise evne til å være løsningsorientert med f.eks. å foreslå å flytte Karjolveien litt mot nord-øst langs din eiendom. Dette vil skade mengde utnyttbart areal for utbygger og er ikke noe de vil foreslå, men kan godt være en løsning kommunen liker, da det gir et luftigere og mer oversiktlig kryssområde. En utbygger vil alltid foreslå det som gagner sine interesser.