«Betale etter nytte . Et vanskelig tema. Her et beslektet problem: Vann og avløp i hytteområde sto i stampe i årevis, «gratis" for de innerste, spinndyrt for de ytterste. Ingen fikk vann og avløp. Så ble strategien lagt om til ens pris for alle. Nå er alle koblet på.
For vei så kan en tenke seg tilsvarende situasjon, hvis ikke alle er med, så blir det ingen vei, ingen brøyting etc. Om en ser på kommunale veier, så er det de facto ens pris for alle i kommunen.
Det var dette som ble brukt som argument hos oss, de få som faktisk har fått vei ved at vår vei passerer dem ville aldri kunnet fått vei hvis ikke vi (60+) var med å betale. Vi hadde også en delvis felles tilnærming på vann og avløp, det ble ikke helt rettferdig, men det kom i mål.
Nå er jo ikkje alternativet ingen vei (iallefall for bustadhus), så eksempelet ditt vert litt søkt når veien allerde ligger for TS (og temaet er vedlikehold, ikkje bygging da bygging ikkje følger veglova).
Vei har liten fastkostnad uavhengig av lengde (eg har bygd mange meter vei) , så vei er vel det letteste å etablere ein brøk på da denne som stort sett følger veilengde, men det kan godt kompliseres mykje om ein tel antall bruksnummer i et hus, næring hytter etc. så det vert fort komplisert og vanskelig å få enighet om.
«Betale etter nytte . Et vanskelig tema. Her et beslektet problem: Vann og avløp i hytteområde sto i stampe i årevis, «gratis" for de innerste, spinndyrt for de ytterste. Ingen fikk vann og avløp. Så ble strategien lagt om til ens pris for alle. Nå er alle koblet på.
For vei så kan en tenke seg tilsvarende situasjon, hvis ikke alle er med, så blir det ingen vei, ingen brøyting etc. Om en ser på kommunale veier, så er det de facto ens pris for alle i kommunen.
Det er bruk og ikkje nytte etter veglova. Nytte er nok langt verre å måle enn bruk.
Men vedlikehold av ei vei er noko heilt anna enn bygging vann og avløp, bygging av vei følger heller ikkje veglova når det gjeld fordeling av kostnader og da kjem fort slike betraktninger inn som skissert over.
Nå er jo dei aller fleste kostnader i vårt samfunn etter bruk og ikkje likt fordelt, avløp, vatn, renovasjon, feiling for å nevne nokon kommunale.
Vedlagt er link til eksempel på fordeling av brøyting av vei til et hyttefelt: "der den enkelt skal betale for sin faktiske bruk av veien. Mtp kostnadsfordeling forholder veilaget seg ikke til eventuelle tidligere avtaler om rettigheter eller avgifter, utgiftene fordeles etter faktisk bruk av veien. "
Skal da de indre eierne betale dobbelt hvis de har 2 biler evt 3x hvis datter er ofte på besøk ?
Og pensjonisten som i 10år ikke har bil han skal ikke betale noe ?
Jeg skjønner jo godt hvorfor det endte opp med enhets avgift hos oss.
Mindretallet kan jo her ende opp med enda større brøk hvis de har flere biler
Og forøvrig er det knalldyrt å lage vei når vei skal inkludere 3x 50m stigning og du skal krysse steinurer osv så det er ikke alle steder det er morene masser en bare såvidt flytter på.
Bruk kan jo måles objektivt mens nytte er subjektiv (folk har ulik nytte av sammen veien). Ellers synes eg du kompliserer det vel mykje her med pensjonister og datter på besøk
Installerer dere alltid bom med elektronisk registrering på private veier siden dere sier at bruk er lett å forholde seg til ?
Mine eksempler viser jo bare at det er en umulig tilnærming. Det eneste som evt går an å dele på er en brøk som viser hvor stor lengde av veien en evt trenger å bruke. Eller så må en ha en praktisk tilnærming til det slik vi har gjort.
Ein bruker den delen av veien som går til eget hus, eg har ikkje snakka om antall ganger ein bruker veien, sjølv om hytter, næring etc. ofte får andre brøker enn bustadhus når jordskifteretten dømmer. Tonn pr. meter er også eit begrep som seier noko om bruken og slitasjen som også vert brukt i slike saker.
Dvs du mener jeg hadde rett at det er den andel av veien hytte eier har nytte som han skal betale for ikke den faktiske bruken som det ble fremstilt som i deler av tråden.
Les veglova istadenfor å kverulere. Nytte er ikkje et begrep der, derimot bruk, så du kan tolke bruk som du vil; jordskifteretten bruker sin tolkning som ligg mellom brøk på lengde og faktisk bruk av veien (antall og vekt). Dei skiller på bustadhus, næring og hytter som alle fort får ulik vekting i tillegg til lengde for kvar enkelt.
"Et slikt tilfelle var nylig oppe for jordskifteretten i Østfold. Saken gjaldt en 1800 meter lang gårdsveg som 17 hytteeiere med festetomter hadde bruksrett til. Vegen var eid av grunneier/ bortfester. De siste 300 meterne av vegen ble kun benyttet av gården. Spørsmålene i saken var hvor stor andel av vedlikeholdskostnadene hytteeierne skulle betale, samt hva som var innholdet i vedlikeholdsplikten, og hvilke utbedringer som skulle gjøres på vegen.
Etter en konkret vurdering kom jordskifteretten til at de 17 hytteeierne til sammen skulle betale 40 % av vegvedlikeholdet og grunneieren skulle betale resten. Jordskifteretten la til grunn at alle hytteeierne skulle betale en like stor andel. Hyttene lå i en klynge og de brukte dermed en lik andel av vegen. Enkelte av hytteeierne anførte at de skulle betale mindre som følge av at de kun benyttet vegen et par ganger i året, men dette ble de ikke hørt med.
Fordelingen ble beregnet ut fra modellen «tonn pr km som er en vanlig måte å fordele vegvedlikehold på. Denne modellen tar hensyn både til lengde som brukes av vegen, og belastning på vegen ved at bruk av tyngre kjøretøy gir en høyere andel av kostnadene. Det ble i den forbindelse lagt vekt på at skogsdrift ville komme til å utgjøre en større del av vegslitasjen. Bruvedlikeholdet måtte også belastes gården med en større andel enn hytteeierne ut fra nyttebetraktninger." https://ytterbol.com/nyheter/fordeling-av-utgifter-til-vedlikehold-og-utbedring-av-private-veger/
"Ideelt sett burde den enkelte bruker bli vurdert på et selvstendig grunnlag etter antall meter (høvetall) og hvor mye man bruker vegen (tonn pr. km.), – men det vil bli et for omfattende og komplisert system. Det er derfor vanlig at brukerne av vegen inndeles inn i følgende ulike kategorier
Flergangsbrukere som eierne av hyttene etter: Avstand Brukens omfang og intensitet Eventuelt en kombinasjon avstand og bruk/ intensitet"
Så ble strategien lagt om til ens pris for alle. Nå er alle koblet på.
For vei så kan en tenke seg tilsvarende situasjon, hvis ikke alle er med, så blir det ingen vei, ingen brøyting etc. Om en ser på kommunale veier, så er det de facto ens pris for alle i kommunen.
Vei har liten fastkostnad uavhengig av lengde (eg har bygd mange meter vei) , så vei er vel det letteste å etablere ein brøk på da denne som stort sett følger veilengde, men det kan godt kompliseres mykje om ein tel antall bruksnummer i et hus, næring hytter etc. så det vert fort komplisert og vanskelig å få enighet om.
Det er bruk og ikkje nytte etter veglova. Nytte er nok langt verre å måle enn bruk.
Men vedlikehold av ei vei er noko heilt anna enn bygging vann og avløp, bygging av vei følger heller ikkje veglova når det gjeld fordeling av kostnader og da kjem fort slike betraktninger inn som skissert over.
Nå er jo dei aller fleste kostnader i vårt samfunn etter bruk og ikkje likt fordelt, avløp, vatn, renovasjon, feiling for å nevne nokon kommunale.
Vedlagt er link til eksempel på fordeling av brøyting av vei til et hyttefelt:
"der den enkelt skal betale for sin faktiske bruk av veien. Mtp kostnadsfordeling forholder veilaget seg ikke til eventuelle tidligere avtaler om rettigheter eller avgifter, utgiftene fordeles etter faktisk bruk av veien. "
https://aasenhytteforening.org/2019/11/25/asen-veilag-fordeling-av-kostnader/
Så at fordeling av vedlikeholdskostnader er tema runt omkring er tydelig.
Skal da de indre eierne betale dobbelt hvis de har 2 biler evt 3x hvis datter er ofte på besøk ?
Og pensjonisten som i 10år ikke har bil han skal ikke betale noe ?
Jeg skjønner jo godt hvorfor det endte opp med enhets avgift hos oss.
Mindretallet kan jo her ende opp med enda større brøk hvis de har flere biler
Og forøvrig er det knalldyrt å lage vei når vei skal inkludere 3x 50m stigning og du skal krysse steinurer osv så det er ikke alle steder det er morene masser en bare såvidt flytter på.
Ellers synes eg du kompliserer det vel mykje her med pensjonister og datter på besøk
Mine eksempler viser jo bare at det er en umulig tilnærming. Det eneste som evt går an å dele på er en brøk som viser hvor stor lengde av veien en evt trenger å bruke. Eller så må en ha en praktisk tilnærming til det slik vi har gjort.
Tonn pr. meter er også eit begrep som seier noko om bruken og slitasjen som også vert brukt i slike saker.
Nytte er ikkje et begrep der, derimot bruk, så du kan tolke bruk som du vil; jordskifteretten bruker sin tolkning som ligg mellom brøk på lengde og faktisk bruk av veien (antall og vekt). Dei skiller på bustadhus, næring og hytter som alle fort får ulik vekting i tillegg til lengde for kvar enkelt.
"Et slikt tilfelle var nylig oppe for jordskifteretten i Østfold. Saken gjaldt en 1800 meter lang gårdsveg som 17 hytteeiere med festetomter hadde bruksrett til. Vegen var eid av grunneier/ bortfester. De siste 300 meterne av vegen ble kun benyttet av gården. Spørsmålene i saken var hvor stor andel av vedlikeholdskostnadene hytteeierne skulle betale, samt hva som var innholdet i vedlikeholdsplikten, og hvilke utbedringer som skulle gjøres på vegen.
Etter en konkret vurdering kom jordskifteretten til at de 17 hytteeierne til sammen skulle betale 40 % av vegvedlikeholdet og grunneieren skulle betale resten. Jordskifteretten la til grunn at alle hytteeierne skulle betale en like stor andel. Hyttene lå i en klynge og de brukte dermed en lik andel av vegen. Enkelte av hytteeierne anførte at de skulle betale mindre som følge av at de kun benyttet vegen et par ganger i året, men dette ble de ikke hørt med.
Fordelingen ble beregnet ut fra modellen «tonn pr km som er en vanlig måte å fordele vegvedlikehold på. Denne modellen tar hensyn både til lengde som brukes av vegen, og belastning på vegen ved at bruk av tyngre kjøretøy gir en høyere andel av kostnadene. Det ble i den forbindelse lagt vekt på at skogsdrift ville komme til å utgjøre en større del av vegslitasjen. Bruvedlikeholdet måtte også belastes gården med en større andel enn hytteeierne ut fra nyttebetraktninger."
https://ytterbol.com/nyheter/fordeling-av-utgifter-til-vedlikehold-og-utbedring-av-private-veger/
"Ideelt sett burde den enkelte bruker bli vurdert på et selvstendig grunnlag etter antall meter (høvetall) og hvor mye man bruker vegen (tonn pr. km.), – men det vil bli et for omfattende og komplisert system. Det er derfor vanlig at brukerne av vegen inndeles inn i følgende ulike kategorier
Flergangsbrukere som eierne av hyttene etter:
Avstand
Brukens omfang og intensitet
Eventuelt en kombinasjon avstand og bruk/ intensitet"
https://fbadvokat.no/vedlikehold-og-utbedring-av-privat-veg-hvem-skal-betale/