Og jeg må få presisere at jeg snakker generelt. Det er jo fult mulig at TS har et vedtak som sier to godkjente boenheter, og ønsker å søke tillatelse til én boenhet.
Da er jeg enig med deg, det ville jeg ikke gjort. Da kan det være vanskelig å få den tilbake igjen dersom den nye presiseringen i loven ikke gjelder for TS sitt hus.
Men Direktoratet har uttalt at det er slik loven er nå de egentlig alltid har ment at den skal tolkes.
TS=trådstarter? Om det referer til meg (?) så ja, jeg har i dag 2 godkjente boenheter, og ønsker dette endret til 1 fordi jeg har årlige ekstrautgifter bare fra kommunen på svimlende 13 000, - på kjellerleiligheten. Egen strømmer dekker han heldigvis selv kostnader med, men vann/kloakk/renovasjon svir i lommeboka. Om jeg kan leie ut som i dag uten separat boenhet, har jeg vanskelig å for se en grunn til ikke å slå det sammen. Når jeg evt gjør noe med dette vil det naturligvis forutsettes at kommunen er kjent med og sier seg enig i tolkning om at dette er uproblematisk mtp utleie.
Det virker som om de fleste er uenige med meg, er det noe jeg ikke har fått med meg? Jeg ser at det kan bli vanskelig å omgjøre dette, men hvilken grunn skulle jeg ha til å ønske det oppdelt igjen? Det er her snakk om halve kjelleren min, som jeg godt tenkelig vil benytte selv når ungene blir eldre. Det eneste som tilsier at det ikke er en del av resten av huset er en liten kjøkkenkrok.
Det er riktig som ebe sier at matrikkelen er kun et register som skal være så presist som mulig, men som i seg selv ikke innebærer noen godkjenninger.
Det er også riktig som KjellG sier at tidligere burde man nok være varsom ved å endre fra 112 m hybel til 111 u hybel fordi det slår inn full TEK dersom man skal endre tilbake igjen.
Nå er imidlertid reglene myknet opp, og man kan ha to velfungerende boenheter med låst dør imellom uten at dette er to boenheter i lovens forstand. Man slipper ekstra avgifter etc. På bakgrunn av dette ville jeg ikke vært redd for å endre huset til en boenhet.
112 skal ikke kunne forekomme uten godkjent enhet. Jeg var hos en teknisk etat i en nabokommune og spurte om en 111 registrering på hus med utleieenhet, de ble enig med seg selv at de hadde godkjent enheten men tydeligvis glemt å oppdatere matrikkelen.
Jeg anser matrikkelen som en bokføring av vedtak. Mao en bør ut fra boligkodene 111 og 112 kunne se fra matrikkelen om det finnes en godkjenning for enebolig eller enebolig med utleiedel. Andre her antyder at en ikke kan stole på en slik fortolkning. Om det er riktig, fremstår matrikkelen uryddig i mine øyne.
KjellG. Du har helt rett i at matrikkelen bokføres etter vedtak. Og den skal derfor være så riktig som mulig. Men matrikkelen er full av feil, særlig på gamle eiendommer/bygg. endringer i f. Eks gamle våningshus som har huset flere generasjoner kan det være høyst uklart med antall boenheter. Endringer som ikke meldes/søkes blir aldri registrert. Når folk ringer oss og spør om 'hybelen' er godkjent sjekker vi alltid kommunens arkiv for eiendommen og ikke bare matrikkelen. Gamle vedtak er "kilden" for hva som skal stå i matrikkelen. Kartverket har en uttalt praksis på at matrikkelen skal prioritere fullstendighet fremfor presisjon, særlig på gamle bygg er det prioritert å ha noe info fremfor ingen, selv om feil kan oppstå. Så ja, matrikkelen kan dessverre være upresis. Dog skal det sies at hus hvertfall fra 80-tallet og fremoveer har vært gjenstand for skikkelig byggesaksbehandling og matrikkelføring og feil på antall boenherer bør ikke skje.
Nå har jeg mottatt et grundig svar fra kommunen på dette, og det kan se ut til at antall boenheter er irrelevant for min problemstilling. Luringene har helgardert seg mot pengelekkasje, jeg er nok dømt til å betale mine 12-13000 ekstra så lenge jeg leier ut de 40 kvadratmeterne i enden av kjelleren min. Jeg mener som sagt at dette er brutalt, men de virker å ha sitt på det rene her, prisen er den samme for alle private abonnenter uavhengig av boligtype. Siste håp er om noen her vet noe mer, er argumentasjonen under så vanntett som den ser ut? Er det bestemt og avklart at boenhet og bruksenhet ikke henger sammen?
I min kommune sin forskrift om vann- og avløpsgebyr er det presisert at hvert HUSNUMMER skal betale gebyr som selvstendig abonnent.
Min kjellerleilighet må visst ha eget husnummer uavhengig av 111/112 status: I bygning med flere boliger der disse har adkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles egen veiadresse (matrikkelforskriften § 50 3. ledd)
Dette fordi kjellerleiligheten per definisjon er en bolig: Med bolig menes en bruksenhet som består av ett eller flere rom, og er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst til rommet eller rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler. (Jf. Kommunal og moderniseringsdepartmentets sine kommentarer til matrikkelforskriften § 3 bokstav c)
Med 111-status ville ikke kjellerleilighet vært å anse som boenhet, men likevel oppfylle definisjonen bruksenhet, og dermed kunne anses som bolig: Med bruksenhetmenes bygning eller del av bygning (lokale), f.eks. bolig, kontorenhet, verksted og lager, dvs. et rom eller en samling rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av en bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver.
I følge min kontakt i kommunen skal dette tolkes dithen at begrepene bruksenhet og boenhet er forskjellige termer med forskjellige formål. Forenklingen i forskriften jeg trodde ville hjelpe meg, er visstnok bare ment å forenkle de tekniske/praktiske sidene ved å leie ut deler av bolig, men er uten betydning for regelverket rundt gebyrer.
Tror den kommunen må ha visse briller mens de leser Bibelen.
Som nevnt over, løft ut kjøkkenbenken og mur igjen toa, ingen mulighet for å bo der.
Hva gjør kommunen med villaer der det er peisestue ev med te-kjøkken i kjelleren og egen skyvedør ut til haven?
Ser for meg ut til at kommunen er inne i gamle tanker om definisjon av selvstendig boenhet for å tillate utleie. Det er bortfalt med "skrivet".
Edit: matrikkelloven §50/3:
(3) Har bygning flere hovedinnganger, kan hver inngang gis egen vegadresse. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles egen vegadresse.
En (stor forretnings)gård kan ha flere innganger, altså flere adresser og flere husnummer, men det er fortsatt konsernets éne, felles hovedkontor. Du har én bolig, delt med en dør og med flere hovedinganger: fra garasjesiden, fra hagesiden... det er fortsatt din éne bolig, ikke flere.
Ser ikke at dette nødvendigvis holder for kommunen.
Edit: "En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler.(Jf. Kommunal og moderniseringsdepartmentets sine kommentarer til matrikkelforskriften § 3 bokstav c)"
Dette henger ikke på greip. Folk flest vil oppfatte "hybel" som at jeg leier ut et soverom inne i min egen bolig. Etter teksten over synes "bolig" også å gjelde for nevnte hybel?
Videre, etter min oppfatning mangler enhver sammenheng mellom boligtype 111 og at det likevel er flere (selvstendige) boenheter i huset. Her setter kommunen seg ut over matrikkelen imo.
Ellers, her ble kjøkkenbenken båret ut, vips så ble huset 111 og doble avgifter bortfalt. Her er inngang, bad, oppholdsrom og "døra" i kjellerleiligheten der som før.
Edit: Matrikkelloven definerer ikke hva de mener med "bruksenhet". Kan de da referere til noe som ikke "finnes"?
Nå er min situasjon den at jeg ønsker å fortsette utleie, ellers hadde jeg gjort som du foreslår her Kanskje det virker urimelig, men hadde jeg hatt 1 barn mer enn jeg har i dag, og plassert dette i soverommet jeg nå leier ut, hadde jeg med samme forbruk fått halve gebyret. Denne vesle leiligheten kan ikke sammenlignes med en enebolig og burde ikke gebyrbelegges på linje.
Men argumentet deres her er at det eksisterer egne definisjoner knyttet til bruksenhet og boenhet som åpner for at man kan behandle disse forskjellig. Videre påstås det at man er pålagt å gi separate husnummer gitt at det finnes mer enn én hovedinngang, til forskjellige boliger i samme bygning. Da med "tilrettelagt for varig opphold" som tilstrekkelig forutsetning. Og når dette er på plass, følger automatisk gebyrene i og med at komuneloven spesifiserer "fullt gebyr for hvert husnummer".
Når § 6 syvende ledd stiller krav om at kjøkken, bad og wc skal befinne seg innenfor hoveddelen av bruksenheten, må dette ses som minstekrav til hva bruksenheten skal inneholde. Det er ikke noe forbud mot å installere mer enn ett kjøkken eller flere bad/wc innenfor en enkelt bruksenhet. Avhengig av den bygningsmessige utforming vil slike installasjoner kunne gi grunnlag for etablering av to seksjoner etter reseksjonering – noe som vil kunne skje etter loven § 13. At man i stedet lar delene forbli innen samme seksjon kan vanskelig ses som en omgåelse av lovens system
Da er jeg enig med deg, det ville jeg ikke gjort. Da kan det være vanskelig å få den tilbake igjen dersom den nye presiseringen i loven ikke gjelder for TS sitt hus.
Men Direktoratet har uttalt at det er slik loven er nå de egentlig alltid har ment at den skal tolkes.
Det virker som om de fleste er uenige med meg, er det noe jeg ikke har fått med meg? Jeg ser at det kan bli vanskelig å omgjøre dette, men hvilken grunn skulle jeg ha til å ønske det oppdelt igjen? Det er her snakk om halve kjelleren min, som jeg godt tenkelig vil benytte selv når ungene blir eldre. Det eneste som tilsier at det ikke er en del av resten av huset er en liten kjøkkenkrok.
Det er også riktig som KjellG sier at tidligere burde man nok være varsom ved å endre fra 112 m hybel til 111 u hybel fordi det slår inn full TEK dersom man skal endre tilbake igjen.
Nå er imidlertid reglene myknet opp, og man kan ha to velfungerende boenheter med låst dør imellom uten at dette er to boenheter i lovens forstand. Man slipper ekstra avgifter etc. På bakgrunn av dette ville jeg ikke vært redd for å endre huset til en boenhet.
Andre her antyder at en ikke kan stole på en slik fortolkning. Om det er riktig, fremstår matrikkelen uryddig i mine øyne.
Kartverket har en uttalt praksis på at matrikkelen skal prioritere fullstendighet fremfor presisjon, særlig på gamle bygg er det prioritert å ha noe info fremfor ingen, selv om feil kan oppstå.
Så ja, matrikkelen kan dessverre være upresis. Dog skal det sies at hus hvertfall fra 80-tallet og fremoveer har vært gjenstand for skikkelig byggesaksbehandling og matrikkelføring og feil på antall boenherer bør ikke skje.
I bygning med flere boliger der disse har adkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles egen veiadresse
(matrikkelforskriften § 50 3. ledd)
Med bolig menes en bruksenhet som består av ett eller flere rom, og er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst til rommet eller rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler.
(Jf. Kommunal og moderniseringsdepartmentets sine kommentarer til matrikkelforskriften § 3 bokstav c)
Med bruksenhetmenes bygning eller del av bygning (lokale), f.eks. bolig, kontorenhet, verksted og lager, dvs. et rom eller en samling rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av en bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver.
Som nevnt over, løft ut kjøkkenbenken og mur igjen toa, ingen mulighet for å bo der.
Hva gjør kommunen med villaer der det er peisestue ev med te-kjøkken i kjelleren og egen skyvedør ut til haven?
Ser for meg ut til at kommunen er inne i gamle tanker om definisjon av selvstendig boenhet for å tillate utleie. Det er bortfalt med "skrivet".
Edit: matrikkelloven §50/3:
En (stor forretnings)gård kan ha flere innganger, altså flere adresser og flere husnummer, men det er fortsatt konsernets éne, felles hovedkontor.
Du har én bolig, delt med en dør og med flere hovedinganger: fra garasjesiden, fra hagesiden... det er fortsatt din éne bolig, ikke flere.
Ser ikke at dette nødvendigvis holder for kommunen.
Edit:
"En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler.(Jf. Kommunal og moderniseringsdepartmentets sine kommentarer til matrikkelforskriften § 3 bokstav c)"
Dette henger ikke på greip. Folk flest vil oppfatte "hybel" som at jeg leier ut et soverom inne i min egen bolig. Etter teksten over synes "bolig" også å gjelde for nevnte hybel?
Videre, etter min oppfatning mangler enhver sammenheng mellom boligtype 111 og at det likevel er flere (selvstendige) boenheter i huset. Her setter kommunen seg ut over matrikkelen imo.
Ellers, her ble kjøkkenbenken båret ut, vips så ble huset 111 og doble avgifter bortfalt. Her er inngang, bad, oppholdsrom og "døra" i kjellerleiligheten der som før.
Edit:
Matrikkelloven definerer ikke hva de mener med "bruksenhet". Kan de da referere til noe som ikke "finnes"?
Men argumentet deres her er at det eksisterer egne definisjoner knyttet til bruksenhet og boenhet som åpner for at man kan behandle disse forskjellig. Videre påstås det at man er pålagt å gi separate husnummer gitt at det finnes mer enn én hovedinngang, til forskjellige boliger i samme bygning. Da med "tilrettelagt for varig opphold" som tilstrekkelig forutsetning. Og når dette er på plass, følger automatisk gebyrene i og med at komuneloven spesifiserer "fullt gebyr for hvert husnummer".
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-6---kan-en-boligseksjon-inneholde-to-bo/id640304/
Dette utdraget handler vel om noe i samme gate?
Når § 6 syvende ledd stiller krav om at kjøkken, bad og wc skal befinne seg innenfor hoveddelen av bruksenheten, må dette ses som minstekrav til hva bruksenheten skal inneholde. Det er ikke noe forbud mot å installere mer enn ett kjøkken eller flere bad/wc innenfor en enkelt bruksenhet. Avhengig av den bygningsmessige utforming vil slike installasjoner kunne gi grunnlag for etablering av to seksjoner etter reseksjonering – noe som vil kunne skje etter loven § 13. At man i stedet lar delene forbli innen samme seksjon kan vanskelig ses som en omgåelse av lovens system