Interessant diskusjon sette her. Noe av problemet er at kommunene tolker regelverket ulikt. Staten har gjort en dårlig jobb med definisjoner og avklaringer.
Og nå skal jeg sjokkere litt: paragrafen lekesnekker henviser til om søknadspliktige boenheter, er nettopp bare det: hva slags boenhet man må SØKE om. Det er IKKE en definisjon av hva som ER en boenhet. Dette har jeg fått sort på hvitt fra direktoratet for byggkvalitet.
Strengt tatt kan du søke om å sette inn en dør mellom boenhetene, men du har fortsatt to boenheter...
Men jeg vil tro byggesak i de fleste kommuner ikke tolker det slik.
Interessant diskusjon sette her. Noe av problemet er at kommunene tolker regelverket ulikt. Staten har gjort en dårlig jobb med definisjoner og avklaringer.
Og nå skal jeg sjokkere litt: paragrafen lekesnekker henviser til om søknadspliktige boenheter, er nettopp bare det: hva slags boenhet man må SØKE om. Det er IKKE en definisjon av hva som ER en boenhet. Dette har jeg fått sort på hvitt fra direktoratet for byggkvalitet.
Strengt tatt kan du søke om å sette inn en dør mellom boenhetene, men du har fortsatt to boenheter...
Men jeg vil tro byggesak i de fleste kommuner ikke tolker det slik.
Her kommer en liten men kanskje avgjørende oppdatering etter masse nettsøk:
Kommunen baserer gebyrkravet på følgende fra lokal kommunelov: Dersomabonnenten òg eig husvære som etter regelverket i matrikkelen er eller skulle vore registrertmed eige bustadnummer, skal og slikt husvære betale gebyr som ein abonnent, men huseigar er ansvarleg for at pålagde gebyr vert betalt.
Dermed virket saken vanntett ved første overblikk i og med at kommunen samtidig er forpliktet til å tildele veiadresse for hver enkelt boenhet (bruksenhet tilrettelagt for varig opphold med egen inngang).
MEN! Nå er jeg veldig fornøyd med meg selv, og håper jeg har tolket det riktig: "Bustadnummer" er IKKE det samme som "veiadresse" ifølge skatteetaten:
Her er det presisert at en boenhet i et "flerbolighus" som allerede har egne husnummer (evt. bokstav som her, A/B), IKKE HAR EGET BOLIGNUMMER!
Ergo: Min leilighet har eget husnummer/bokstav, og dermed ikke eget bolignummer. Heller ikke og skal dermed ikke gebyrbelegges som egen abonnent. Kan dette stemme, er det så enkelt? Har kommunen urettmessig krevd inn gebyr i 20 år?! Eller har jeg oversett/misforstått noe her?
Hvis leiligheten har egen adresse taler vel det heller i retning av egen abonnement. Bolignr er de H0102 eller U0101, altså kun en presisering av adressen. Hvor denne er for generell.
Nå er kommunen ganske pertentlige i sine egne tolkninger, ved blant annet å skille mellom bolig og boenhet. Da må det være rimelig at også jeg forholder meg ordrett til forskriftene de selv har lagt frem. Her er grunnlag for innkreving detaljert presisert, og om rett skal være rett; min kjellerleilighet oppfyller ingen av punktene som kan utløse gebyrplikt.
PS: "solbrillesmileyen" i posten over skulle være "A / B"
Du får satse på at de ikke sender deg gebyr for gateadresse B på egen faktura. Jeg ser ikke hvorfor du skulle slippe med dem begrunnelse du har angitt. Poenget der er vel at manglende utskilling ikke har gebyrmessig betydning.
Nå har jeg allerede betalt dobbelt i en årrekke, så den hele store risikoen ser jeg ikke. Hvert år får jeg de samme regningene to ganger med noen måneders mellomrom (forskjellige ferdigstillingstidspunkt antar jeg). Jeg har antatt at kommunale gebyrer er knyttet til boenhet eller seksjon. Kommunen avviste dette, og presiserte at gebyrplikt er knyttet til bruksenhet type "bolig", noe som visstnok ikke er det samme boenhet. For å være eksakt er det ordrett knyttet til bolignummer, og mitt hus har ikke to bolignummer, det samme gjelder for både min bruksdel og utleiedel. Skulle ikke det være en ganske klar sak da?
Man må skille mellom adresse og boenhet. Du har antagelig bare en adresse, men to boenheter, i matrikkelen. Dette er i alle det mest vanlige. Boenhetene har da hvert sitt bolignr, eks H0101 og U0101. Dette sjekker du lett i seeiendom.no. Har man to veiadresser (eks a og b), skal det likevel være to bolignr, hver knyttet til sin adresse. Ofte H0101 og H0101 (hvis begge ligger i første etasje).
Naboen vår har eks en ekstra boenhet. Denne har egen ytre inngang. Da skal den egentlig ha egen gateadresse (eks b) og bolignr H0101 den og, men det går jo ikke for den adressen bruker noen andre. Fordi kommunen ikke gadd å omadressere naboen for å få inn en adresse til, har de latt den stå uten adresse men gitt bolignr H0102. Dette er svært typisk.
Slik ser eksempelet ut i matrikkelen (klikk "vis mer informasjon om eiendommen"). To bruksenheter, type bolig.
Men en bolig kan likevel ha koden 112, enebolig med hybel/sokkelleilighet, mens den bare har en boenhet. Nettopp hvis det dreier seg om en hybel, som ikke er en selvstendig boenhet, og som ikke skal ha eget bolignr.
Hvordan dette slår ut på gebyrer, vet jeg ikke. Mulig det skaper krøll, ettersom gebyravdelingen kanskje ikke har tatt høyde for dette. Det bør slik jeg ser det ikke gi konsekvenser for gebyret siden det litt hipp som happ om man har folk på hybel eller ei. Dette bør ene og alene styres av hvor mange boenheter som er registrert i matrikkelen, ikke kode 111 vs 112.
Jeg vet at noen kommuner belaster gebyr per boenhet, men dette er lokale bestemmelser, men i min kommune er det bolignummer som er presisert. Antagelig har man ment å gardere seg mot noe, men sånn er nå en gang forskriften her.
På min adresse står feltet under "bruksenheter med adresse" tomt. Muligens har kommunen bolignummer i sine registre som ikke er oppdatert i matrikkelen, men da stiller jeg spørsmål ved om det er i tråd med folkeregisteret sin definisjon av bolignummer:
Din bolig har ikke bolignummer dersom…
…du bor i flerbolighus der hver boenhet allerede har sin unike adresse (for eksempel hvert sitt husnummer eller felles husnummer, men hver sin bokstav).
Dette burde vel overstyre lokale tolkninger? Jeg ser at adressen du oppgav er registrert både som 13, 13A og 13B (er det vanlig??). Min adresse er bare oppgitt som enten A eller B, husnummeret mitt uten bokstav finnes ikke tydeligvis.
EDIT: 112 = enebolig med hybelleilighet (selvstendig boenhet i motsetning til hybel som er et utleid soverom slik jeg har forstått det). Man kan dermed ikke ha status 112 om man bare har en hybel (ikke egen inngang), blir det korrekt? Frem til nyttår ville dette mer eller mindre automatisk blitt definert som 2 boenheter med egne adresser ELLER bolignumre. Nå kvalifiserer dette bare som to boliger/bruksenheter med mindre de er fysisk adskilt innvendig/uten dør.
Derav utgangspunktet for min nysgjerrighet her; begrepene er vage og mange, og om kommunen kan vri dem til sin fordel, kan ikke da jeg gjøre det samme? Her er ikke snakk om en boligblokk med svære leiligheter, eller et hus nummer to på plenen, men en krok i kjelleren som jeg velger å ikke benytte som kjellerstue/gjesterom inntil videre. Å sidestille det med en hvilken som helst enebolig gebyrmessig virker absurd på meg.
Og nå skal jeg sjokkere litt: paragrafen lekesnekker henviser til om søknadspliktige boenheter, er nettopp bare det: hva slags boenhet man må SØKE om. Det er IKKE en definisjon av hva som ER en boenhet. Dette har jeg fått sort på hvitt fra direktoratet for byggkvalitet.
Strengt tatt kan du søke om å sette inn en dør mellom boenhetene, men du har fortsatt to boenheter...
Men jeg vil tro byggesak i de fleste kommuner ikke tolker det slik.
Og nå skal jeg sjokkere litt: paragrafen lekesnekker henviser til om søknadspliktige boenheter, er nettopp bare det: hva slags boenhet man må SØKE om. Det er IKKE en definisjon av hva som ER en boenhet. Dette har jeg fått sort på hvitt fra direktoratet for byggkvalitet.
Strengt tatt kan du søke om å sette inn en dør mellom boenhetene, men du har fortsatt to boenheter...
Men jeg vil tro byggesak i de fleste kommuner ikke tolker det slik.
Kommunen baserer gebyrkravet på følgende fra lokal kommunelov:
Dersom abonnenten òg eig husvære som etter regelverket i matrikkelen er eller skulle vore registrert med eige bustadnummer, skal og slikt husvære betale gebyr som ein abonnent, men huseigar er ansvarleg for at pålagde gebyr vert betalt.
Dermed virket saken vanntett ved første overblikk i og med at kommunen samtidig er forpliktet til å tildele veiadresse for hver enkelt boenhet (bruksenhet tilrettelagt for varig opphold med egen inngang).
MEN! Nå er jeg veldig fornøyd med meg selv, og håper jeg har tolket det riktig: "Bustadnummer" er IKKE det samme som "veiadresse" ifølge skatteetaten:
http://www.skatteetaten.no/nn/Person/Folkeregister/Flytte/Flytte-i-Noreg/Bustadnummer/
Her er det presisert at en boenhet i et "flerbolighus" som allerede har egne husnummer (evt. bokstav som her, A/B), IKKE HAR EGET BOLIGNUMMER!
Ergo: Min leilighet har eget husnummer/bokstav, og dermed ikke eget bolignummer. Heller ikke og skal dermed ikke gebyrbelegges som egen abonnent. Kan dette stemme, er det så enkelt? Har kommunen urettmessig krevd inn gebyr i 20 år?! Eller har jeg oversett/misforstått noe her?
PS: "solbrillesmileyen" i posten over skulle være "A / B"
Naboen vår har eks en ekstra boenhet. Denne har egen ytre inngang. Da skal den egentlig ha egen gateadresse (eks b) og bolignr H0101 den og, men det går jo ikke for den adressen bruker noen andre. Fordi kommunen ikke gadd å omadressere naboen for å få inn en adresse til, har de latt den stå uten adresse men gitt bolignr H0102. Dette er svært typisk.
Slik ser eksempelet ut i matrikkelen (klikk "vis mer informasjon om eiendommen"). To bruksenheter, type bolig.
Men en bolig kan likevel ha koden 112, enebolig med hybel/sokkelleilighet, mens den bare har en boenhet. Nettopp hvis det dreier seg om en hybel, som ikke er en selvstendig boenhet, og som ikke skal ha eget bolignr.
Hvordan dette slår ut på gebyrer, vet jeg ikke. Mulig det skaper krøll, ettersom gebyravdelingen kanskje ikke har tatt høyde for dette. Det bør slik jeg ser det ikke gi konsekvenser for gebyret siden det litt hipp som happ om man har folk på hybel eller ei. Dette bør ene og alene styres av hvor mange boenheter som er registrert i matrikkelen, ikke kode 111 vs 112.
På min adresse står feltet under "bruksenheter med adresse" tomt. Muligens har kommunen bolignummer i sine registre som ikke er oppdatert i matrikkelen, men da stiller jeg spørsmål ved om det er i tråd med folkeregisteret sin definisjon av bolignummer:
Din bolig har ikke bolignummer dersom…
Dette burde vel overstyre lokale tolkninger? Jeg ser at adressen du oppgav er registrert både som 13, 13A og 13B (er det vanlig??). Min adresse er bare oppgitt som enten A eller B, husnummeret mitt uten bokstav finnes ikke tydeligvis.
EDIT: 112 = enebolig med hybelleilighet (selvstendig boenhet i motsetning til hybel som er et utleid soverom slik jeg har forstått det). Man kan dermed ikke ha status 112 om man bare har en hybel (ikke egen inngang), blir det korrekt? Frem til nyttår ville dette mer eller mindre automatisk blitt definert som 2 boenheter med egne adresser ELLER bolignumre. Nå kvalifiserer dette bare som to boliger/bruksenheter med mindre de er fysisk adskilt innvendig/uten dør.
Derav utgangspunktet for min nysgjerrighet her; begrepene er vage og mange, og om kommunen kan vri dem til sin fordel, kan ikke da jeg gjøre det samme? Her er ikke snakk om en boligblokk med svære leiligheter, eller et hus nummer to på plenen, men en krok i kjelleren som jeg velger å ikke benytte som kjellerstue/gjesterom inntil videre. Å sidestille det med en hvilken som helst enebolig gebyrmessig virker absurd på meg.