Interessant diskusjon dette. Synes Leo i Kristiansand sier mye klokt og man må jammen holde tunga rett i munnen. Problemet er jo at det ikke finnes noen fasit. Man har PBL, eierseksjonsloven, matrikkelloven, veileder om adressering, folkeregisterets definisjon og Gud vet hva.
Bare det at vi måtte skrive 2016 før det ble klart at ny boenhet ikke er søknadspliktig hvis det er dør imellom, forteller at dette er komplisert. Lovgivers problem er jo at uansett definisjon så kan man alltids bygge noe i en gråsone.
Gebyrbestemmelsene som lekesenter sikter til er en lokal forskrift vedtatt i kommunen, slik jeg forstår det. Kommunene har anledning til slikt. Juridisk sett så går vel gjerne særbestemmelser foran generelle bestemmelser, så det er nok ikke enkelt å underkjenne den lokale forskriften. Da må du i tilfelle bruke masse ressurser i verste fall i retten og det gidder man ikke.
Nå har jeg ærlig talt glemt hva som utløste gebyr hos lekesnekker men det virker jo åpenbart urimelig. Kan du ikke bare endre bolig til 111 og be om fjerning av matrikulert boenhet u0101? Og ellers vise til/søke om bruksendring slik at det blir en boenhet på alle måter? Vil du leie ut senere ble det uansett enkelt fra 010116
Jeg vet at noen kommuner belaster gebyr per boenhet, men dette er lokale bestemmelser, men i min kommune er det bolignummer som er presisert. Antagelig har man ment å gardere seg mot noe, men sånn er nå en gang forskriften her.
På min adresse står feltet under "bruksenheter med adresse" tomt. Muligens har kommunen bolignummer i sine registre som ikke er oppdatert i matrikkelen, men da stiller jeg spørsmål ved om det er i tråd med folkeregisteret sin definisjon av bolignummer:
Da har du nok bare EN boenhet. Det eksisterer strengt tatt en H0101, men siden du bare har EN boenhet har dette bolignr ingen funksjon, og det vises ikke her. (Komisk nok spør alltid folkeregisteret likevel etter et bolignr...)
Din bolig har ikke bolignummer dersom…
…du bor i flerbolighus der hver boenhet allerede har sin unike adresse (for eksempel hvert sitt husnummer eller felles husnummer, men hver sin bokstav).
Dette burde vel overstyre lokale tolkninger? Jeg ser at adressen du oppgav er registrert både som 13, 13A og 13B (er det vanlig??). Min adresse er bare oppgitt som enten A eller B, husnummeret mitt uten bokstav finnes ikke tydeligvis.
Det finnes både nr 13, 13A og 13B, på hver sin eiendom. Dette er ikke helt etter forskriftene, men likevel ganske vanlig. Boligen med 13 har to boenheter. 13B er faktisk ikke bygget.
EDIT: 112 = enebolig med hybelleilighet (selvstendig boenhet i motsetning til hybel som er et utleid soverom slik jeg har forstått det). Man kan dermed ikke ha status 112 om man bare har en hybel (ikke egen inngang), blir det korrekt?
Tja. 112 heter "Enebolig m/hybel/sokkelleilighet" i føringsinstruksen for matrikkelen. Altså den kan også inneholde en hybel, som ikke gir en ekstra boenhet. Eller menes det hybelleilighet? Noen steder har jeg sett denne ordlyden. Det er kanskje noe annet. Jeg tror kommunene tolker dette ulik, men jeg har tolket det som en hybel.
Derav utgangspunktet for min nysgjerrighet her; begrepene er vage og mange, og om kommunen kan vri dem til sin fordel, kan ikke da jeg gjøre det samme? Her er ikke snakk om en boligblokk med svære leiligheter, eller et hus nummer to på plenen, men en krok i kjelleren som jeg velger å ikke benytte som kjellerstue/gjesterom inntil videre. Å sidestille det med en hvilken som helst enebolig gebyrmessig virker absurd på meg.
Ja, det kan du si Men man må sette strek en plass, og i noen tilfeller kommer det skjevt ut.
Her kommer enda en oppdatering for de nysgjerrige:
Adresse vs. bolignummer: Skatteetaten krever minimum førstnevnte, men det er visst ikke noe i veien for å ha begge deler. Ved registrering av boenhet/112 ble det ifølge kommunen tildelt bolignummer, selv om dette ikke er oppgitt i matrikkelen. Dermed ser det ut til at kommunen har gardert seg god nok og kan gi kjellerleiligheten eget abonnement basert på bolignummer.
Endring fra 112 til 111 til ifølge kommunens kommentar ikke gjøre noen forskjell: Lovens ordning er imidlertid at verken den faktiske bruken av husets ulike deler eller bygningens formelt registrerte status er avgjørende for abonnements- og gebyrplikten, da det er den faktiske utformingen av bygningen med hensyn til innganger, planløsning og romfordeling som i utgangspunktet skal legges til grunn. Dette er en løsning lovgiver har valgt for at det skal være praktisk mulig for myndighetene å håndheve regelverket på forsvarlig vis.
Problemet med dette er jo at det finnes ingen vei ut igjen av denne fellen. Dette tilsier at det er irrelevant om man leier ut eller ikke, så fremt utforming av huset muliggjør langvarig opphold i deler av huset. Dette gjelder langt flere hus enn de som i dag er registrert med utleie, og jeg tror ikke mange ville akseptert å bli pålagt dette uten å faktisk drive utleie. Nå er det lite sannsynlig at kommunen vil undersøke enkeltboliger for å håndheve dette, men for meg som en gang har hatt leietaker (og har i dag), er man dømt til dobbelt gebyr for all ettertid, med mindre man gjør det ulevelig i kjelleren. Kanskje det beste svaret så langt likevel er forslaget om å plombere dassen og sette kjøkkenbenken i garasjen?
Jeg kan alltids syte og klage over hvor urettferdig det føles å betale fullt gebyr for en liten del av huset, når denne ikke gir kommunen merkostnader. Det strider mot selvkostprinsippet og oppleves generelt urimelig når noen rom i kjelleren likestilles med naboens enebolig på 300 kvadrat. Nå er har kommunen frihet til å velge utregningsmetode for selvkost, og total/snitt benyttes gjerne, så dette har det ingen hensikt å ta opp.
Det som imidlertid er relevant, er å se på hvordan dette hadde utartet seg i dag, i motsetning til for 20 år siden, da grovkjelleren i mitt da 10 år gamle hus ble innredet: 1.Søknad om bruksendring til oppholdsrom 2.Innredning/byggearbeid 3.Ferdigstillingsattest, større areal men ingen endring i matrikkel eller gebyr 4.Jeg gjør hva jeg vil med arealet uten kommunens innblanding
Dette fordi: Utleie av deler av bolig er ikke søknadspliktig, kommunen har ingenting med det å gjøre, ingen kjennskap til det og dermed ikke grunnlag for å opprette separat abonnent. Sammenligne det gjerne med studenten som investerer i leilighet, og leier ut et rom for å dekke inn lånekostnader. Dette vet ikke kommunen, fordi han ikke plikter å søke om det, det er et privat anliggende mellom utleier og leietaker.
Ja, man kunne etter gammelt regelverk søke om egen boenhet/112 da arealet har det som må til for å oppholde seg der over lengre tid. Etter dagens forskrift vil man ikke ha grunnlag. Men det er uansett ikke noe man var pliktig å gjøre:
«Det er likevel ikke slik at du i din egen bolig ikke kan ha flere kjøkken og flere bad. Installerer du kjøkken nede i kjellerstuen, og en leier benytter badet som er der nede, vil det likevel kunne være en del av din egen bolig, som du kan leie ut uten at kommunen har noe med det å gjøre. En egen bolig skal ha egen inngang, men det er ikke noe i veien for at man kan gå direkte inn i kjellerstuen fra en dør i underetasjen, og fremdeles leie ut en del av egen bolig
Om jeg innredet denne kjelleren i dag, hadde jeg ikke ønsket, eller hatt grunnlag for, å registrere den som selvstendig boenhet og endre huset fra 111 til 112. Dermed ville det ikke vært relevant for andre enn meg selv hva jeg valgte å benytte denne delen av min bolig til. Skulle jeg velge å leie ut deler av huset slik jeg gjør nå, mot at leietaker holder seg unna resten av boligen som jeg selv benytter (vi har låst en dør), er dette etter min tolkning et privat anliggende.
Spørsmålet nå er: Hvorfor skal ikke jeg kunne nullstille rotet fra 90-tallet, korrigere husets 112-status tilbake til 111 slik at jeg selv kan styre hva som skjer med dette arealet? Slik vil det vel være for en som gjør det samme med huset sitt i dag under dagens regelverk, uten å utløse gebyrer. Og er det ikke da korrekt at dette fjerner kommunens grunnlag for å doble alle gebyrene mine slik de gjør i dag? Kall meg en sytekopp, men dette mener jeg rett og slett er urettferdig og i strid med forskriftens formål, at endringen ikke skal ha tilbakevirkende fordel for meg på linje med en som starter utleie i dag.
Siste ankepunkt er: Kan kommunen kreve at man REGISTRERER utleie selv om det ikke er SØKNADSPLIKTIG? Og kan kommunen da på kort frist opprette og slette korttids-abonnenter basert på når det bor eller ikke bor noen i disse rommene? I dag betaler jeg for 1 år i slengen, uten refundering ved endring eller flytting, så rent praktisk ser jeg ikke for meg at det er mulig. Det ville også kreve bolignummer, og igjen måtte dette i så tilfelle opprettes og fjernes fortløpende etter som jeg hadde leietaker eller ikke i forskjellige perioder. Det kan da umulig være gjennomførbart?
Jeg håper dere som kan dette vil ta dere tid til å gi meg flere gode innspill. Jeg har nå rotet meg så grundig opp i dette at nysgjerrigheten og staheten har overtatt!
Som nevnt leger opp, vi tilbakestilte til 111 og slapp alle avgifter. En slektning har fortsatt 112 og betaler doble avgifter selv om leiligheten ikke har vært leiet ut på mange år.
1) Kan Boligeierne lansforening hjelpe deg? 2) Kan forsikringen stille med noen advokattimer? 3) Kan dept redegjøre for forståelsen av "utleie av del av egen bolig" jfr sitt skriv? Jeg synes kommunen saboterer nevnte skriv. 4) vil det hjelpe om du river så mye at du går fra 112 til 111, men på en slik måte at du ikke behøver å søke kommunen om fasade eller bruksendring av rom for å kunne "leie ut del av egen bolig" senere? En slik bolig trenger selvfølgelig å få "staket opp toalettet", det er vanlig driftsvedlikehold. Bad kan en vel nå pusse opp selv uten melding?
1) Jeg forsøkte Huseierne, og juristen jeg kom i kontakt med falt av lasset ganske tidlig og ba meg komme innom personlig da hun ikke helt forstod hva jeg lurte på. 2) Tja, ikke umulig, men kanskje ikke så relevant for dem å bruke ressurser på det? 3) Hadde absolutt vært interessant, men hvem henvender man seg til for å fremprovosere noe slikt?? 4) Jeg har inntrykk av at det egentlig ikke er problematisk å endre fra 112 til 111, men det vil ifølge kommunen ikke gjøre noen forskjell for situasjonen min eller gebyrene. Det skumle er jo at det virker som om det heller ikke gjør noen forskjell om det faktisk leies ut! Men kanskje det er nok å la innerdøren stå ulåst, for å markere at dette bare er "noen av mine rom" heller enn en adskilt enhet..
For nå skulle jeg gjerne visst om det er noen form for opplysningsplikt ovenfor kommunen, når man leier ut deler av bolig som ikke er søknadspliktig. Jeg ser for meg at det ville vært en forutsetning for at kommunen kunne i det hele tatt vurdere om denne "delen av boligen" kan anses som en egen bolig. Det de ikke vet kan de ikke vurdere, trenger de i det hele tatt å vite om utleieforholdet?
Stortinget har publisert noe som kan være relevant:
Hensikten med presiseringen er å gjøre det tydelig at utleie i del av en bolig ikke medfører at den delen av boligen som leies ut må defineres som en selvstendig boenhet etter plan- og bygningsloven, selv om den avgrensede delen har alle hovedfunksjoner. Utleie av del av eksisterende bolig kan således skje uten krav til søknad og nye krav til egen boenhet. Eier kan velge å leie ut de deler av egen bolig som er av dårligst kvalitet. Men arealet skal lovlig kunne brukes som boligareal (hoveddel), og bruken skal være i samsvar med de krav som gjaldt på godkjenningstidspunktet.
Det har gått i lås hos kommunen, så jeg avventer tilbakemelding fra huseierne. Påstand nå er at kommunen står mer eller mindre fritt til å definere som man vil, både hvem som skal gebyrlegges og innhold i begreper.
Men jeg lurer da på; vil ikke "Lov om kommunale vann- og avløpsgebyrer" overstyre enhver lokal kreativitet? I §2, §3 og §4 er det formulert som følger for både tilknytnings- og årsavgift: "Gebyret skal beregnes for den enkelte faste eiendom ellerfor den enkelte boenhet på eiendommen" https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1157_forskrift_om_kommunale_vann-og/id260653/
Og "boenhet" har vi jo brukt rikelig med tid på å avklare definisjonen av allerede, også regjeringen er tydelig:
"boenheten må være fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen, dvs. det kan ikke være en intern forbindelse mellom boenhetene.
Denne definisjonen oppfyller ikke min leilighet, hverken i dag eller for 20 år siden.
Basert på dette, vil det ikke være en selvfølge at gebyrgrunnlag bortfaller ved endring fra 112 til 111? Denne endringen er så langt jeg vet en enkel formalitet, og muligens til og med en pålagt korreksjon da krav om søknad ble stilt på grunnlag av feiltolket regelverk (jeg fant en kjekk og relevant lenke på forumet her): http://www.oyene.no/nyheter/far-dekket-saksomkostningene/s/1-504524-7257185
Du må være obs på at samme ordlyd i forskjellig lovverk ikke uten videre kan brukes i direkte sammenheng. Dette gjelder også innad i samme lovverk.
For eksempel er ordlyden "mindre tiltak" brukt flere steder i plan- og bygningsloven, og de kan ha forskjellig mening ettersom i hvilken paragraf du leser.
Jeg vet ikke om det er tilfelle her, men jeg ville vært forsiktig med å bruke en definisjon på boenhet fra pbl på en ordlyd fra "lov om gebyrer". Boenhet trenger ikke nødvendigvis å defineres likt i begge lovene.
Veldig relevant og interessant tråd for min del. Vi har et 112 hus som ved overtakelse for noen år siden hadde en dør mellom "godkjent" utleie og hoveddel. Andre hovedfunksjoner var på plass. Vi kjøpte huset for å bo i hele (vi trenger plassen), og planla derfor å slå sammen utleiedelens bad med hoveddelens vaskerom, og å flytte dørplasseringen til et mer egnet sted slik at det ble en bedre inngang inn i ny tv-stue fra gangen "utenfor". Utleiens kjøkken ble også tenkt fjernet til fordel for nytt soverom. Jeg sjekket med byggesak pr. telefon om dette var søknadspliktig, og svaret var NEI fordi selve bruken var den samme før og etter prosjektet, og at jeg stod fritt til å bruke mitt eget hus innenfor samme bruk. Eventuell endring i matrikkelen var bare nødvendig dersom jeg trengte det på grunn av gebyrer. Det viste seg at jeg ikke trengte dette.
Prosjektet er nå tilnærmet ferdig, og nå har jeg ikke lenger noe som i praksis kan kalles en godkjent utleiedel (i den grad jeg egentlig hadde det i første omgang, mtp. forbindelsen mellom "enhetene").
Så er det vel litt typisk at man begynner å se seg tilbake av og til, og i mitt tilfelle startet dette med å ta en titt på skatteseddel for eiendomsskatten. Der ser jeg at jeg har to "boenheter" (ikke "bruksenheter"), og at jeg derfor høster inn et fordelaktig bunnfradrag. Når jeg søker videre etter svar, blant annet på denne siden, finner jeg at tiltaket mitt kanskje likevel var/er søknadspliktig fordi det er "sammenføyning av bruksenheter"? Det har jeg ikke tenkt på, eller blitt gjort oppmerksom på....
Så nå er jeg passelig stresset og bekymret og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke snylte på skatt, og jeg vil ikke ha bygget noe som ikke er lovlig (selv om jo skjønner at det som er bygget er helt kurant, det er bare prinsippet og formalitetene jeg tenker på). For min del er det helt uproblematisk å endre status fra 112 til 111, da vi skal bo i huset lenge, og i tillegg er det jo fortsatt mulig å "tilbakeføre" og leie ut som en 111 med relativt enkle grep. Seksjonering er uaktuelt. Og, jeg tenker at huset er såpass kurant, med glimrende beliggenhet, størrelse tilpasset å være enebolig uten utleie, at jeg ikke tror jeg mister noe særlig markedsverdi av å stryke matrikkelen ved (som noen har skrevet her tidligere) et pennestrøk. Kanskje det blir hipp som happ, og kanskje til og med huset blir mer attraktivt som ren enebolig. Det synes ihvertfall vi, for det var virkelig en trang planløsning før åpnet mer opp.
Men hvordan går jeg frem? Må jeg henvende meg til byggesak for å søke om tiltaket i ettertid? Er det det som er et "pennestrøk", eller kan jeg gå enklere frem? Direkte til kemner?
Poenget er altså at jeg ikke vil bli "tatt" for å betale for lite skatt, nå som utleien er borte, og nå som jeg ved god gammel ærlighet kjenner at jeg har blitt klar over problemstillingen. Vel å merke fikk jeg vite at det ikke var søknadspliktig å gjøre som tenkt, og vel å merke er det kanskje bare matrikkelens status ene og alene (og ikke virkeligheten) kemneren forholder seg til, men dog...
Jeg vil heller ikke havne i trøbbel for å ha oversett at prosjektet eventuelt var en søknadspliktig sammenføyning av bruksenheter.
Som sagt var det allerede en dør mellom utleiedel og hoveddel når vi overtok huset, sånn sett er det nok allerede en del år siden utleiedelen tilfredsstilte alle krav til å i praksis kunne bli karakterisert som en "godkjent utleiedel" jfr. matrikkelstatus 112. Så, bekymrer jeg meg derfor for mye?..
Bare det at vi måtte skrive 2016 før det ble klart at ny boenhet ikke er søknadspliktig hvis det er dør imellom, forteller at dette er komplisert. Lovgivers problem er jo at uansett definisjon så kan man alltids bygge noe i en gråsone.
Gebyrbestemmelsene som lekesenter sikter til er en lokal forskrift vedtatt i kommunen, slik jeg forstår det. Kommunene har anledning til slikt. Juridisk sett så går vel gjerne særbestemmelser foran generelle bestemmelser, så det er nok ikke enkelt å underkjenne den lokale forskriften. Da må du i tilfelle bruke masse ressurser i verste fall i retten og det gidder man ikke.
Nå har jeg ærlig talt glemt hva som utløste gebyr hos lekesnekker men det virker jo åpenbart urimelig. Kan du ikke bare endre bolig til 111 og be om fjerning av matrikulert boenhet u0101? Og ellers vise til/søke om bruksendring slik at det blir en boenhet på alle måter? Vil du leie ut senere ble det uansett enkelt fra 010116
Adresse vs. bolignummer: Skatteetaten krever minimum førstnevnte, men det er visst ikke noe i veien for å ha begge deler. Ved registrering av boenhet/112 ble det ifølge kommunen tildelt bolignummer, selv om dette ikke er oppgitt i matrikkelen. Dermed ser det ut til at kommunen har gardert seg god nok og kan gi kjellerleiligheten eget abonnement basert på bolignummer.
Endring fra 112 til 111 til ifølge kommunens kommentar ikke gjøre noen forskjell:
Lovens ordning er imidlertid at verken den faktiske bruken av husets ulike deler eller bygningens formelt registrerte status er avgjørende for abonnements- og gebyrplikten, da det er den faktiske utformingen av bygningen med hensyn til innganger, planløsning og romfordeling som i utgangspunktet skal legges til grunn. Dette er en løsning lovgiver har valgt for at det skal være praktisk mulig for myndighetene å håndheve regelverket på forsvarlig vis.
Problemet med dette er jo at det finnes ingen vei ut igjen av denne fellen. Dette tilsier at det er irrelevant om man leier ut eller ikke, så fremt utforming av huset muliggjør langvarig opphold i deler av huset. Dette gjelder langt flere hus enn de som i dag er registrert med utleie, og jeg tror ikke mange ville akseptert å bli pålagt dette uten å faktisk drive utleie. Nå er det lite sannsynlig at kommunen vil undersøke enkeltboliger for å håndheve dette, men for meg som en gang har hatt leietaker (og har i dag), er man dømt til dobbelt gebyr for all ettertid, med mindre man gjør det ulevelig i kjelleren. Kanskje det beste svaret så langt likevel er forslaget om å plombere dassen og sette kjøkkenbenken i garasjen?
Jeg kan alltids syte og klage over hvor urettferdig det føles å betale fullt gebyr for en liten del av huset, når denne ikke gir kommunen merkostnader. Det strider mot selvkostprinsippet og oppleves generelt urimelig når noen rom i kjelleren likestilles med naboens enebolig på 300 kvadrat. Nå er har kommunen frihet til å velge utregningsmetode for selvkost, og total/snitt benyttes gjerne, så dette har det ingen hensikt å ta opp.
Det som imidlertid er relevant, er å se på hvordan dette hadde utartet seg i dag, i motsetning til for 20 år siden, da grovkjelleren i mitt da 10 år gamle hus ble innredet:
1.Søknad om bruksendring til oppholdsrom
2.Innredning/byggearbeid
3.Ferdigstillingsattest, større areal men ingen endring i matrikkel eller gebyr
4.Jeg gjør hva jeg vil med arealet uten kommunens innblanding
Dette fordi: Utleie av deler av bolig er ikke søknadspliktig, kommunen har ingenting med det å gjøre, ingen kjennskap til det og dermed ikke grunnlag for å opprette separat abonnent. Sammenligne det gjerne med studenten som investerer i leilighet, og leier ut et rom for å dekke inn lånekostnader. Dette vet ikke kommunen, fordi han ikke plikter å søke om det, det er et privat anliggende mellom utleier og leietaker.
Advokat Annita Magnussen skriver om dette her:
http://www.huseierne.no/boligsporsmal/juridisk-hjelp/husleie/utleie-bolig--nar-er-det-soknadspliktig/
Ja, man kunne etter gammelt regelverk søke om egen boenhet/112 da arealet har det som må til for å oppholde seg der over lengre tid. Etter dagens forskrift vil man ikke ha grunnlag. Men det er uansett ikke noe man var pliktig å gjøre:
«Det er likevel ikke slik at du i din egen bolig ikke kan ha flere kjøkken og flere bad. Installerer du kjøkken nede i kjellerstuen, og en leier benytter badet som er der nede, vil det likevel kunne være en del av din egen bolig, som du kan leie ut uten at kommunen har noe med det å gjøre.
En egen bolig skal ha egen inngang, men det er ikke noe i veien for at man kan gå direkte inn i kjellerstuen fra en dør i underetasjen, og fremdeles leie ut en del av egen bolig
Om jeg innredet denne kjelleren i dag, hadde jeg ikke ønsket, eller hatt grunnlag for, å registrere den som selvstendig boenhet og endre huset fra 111 til 112. Dermed ville det ikke vært relevant for andre enn meg selv hva jeg valgte å benytte denne delen av min bolig til. Skulle jeg velge å leie ut deler av huset slik jeg gjør nå, mot at leietaker holder seg unna resten av boligen som jeg selv benytter (vi har låst en dør), er dette etter min tolkning et privat anliggende.
Spørsmålet nå er: Hvorfor skal ikke jeg kunne nullstille rotet fra 90-tallet, korrigere husets 112-status tilbake til 111 slik at jeg selv kan styre hva som skjer med dette arealet? Slik vil det vel være for en som gjør det samme med huset sitt i dag under dagens regelverk, uten å utløse gebyrer. Og er det ikke da korrekt at dette fjerner kommunens grunnlag for å doble alle gebyrene mine slik de gjør i dag? Kall meg en sytekopp, men dette mener jeg rett og slett er urettferdig og i strid med forskriftens formål, at endringen ikke skal ha tilbakevirkende fordel for meg på linje med en som starter utleie i dag.
Siste ankepunkt er: Kan kommunen kreve at man REGISTRERER utleie selv om det ikke er SØKNADSPLIKTIG? Og kan kommunen da på kort frist opprette og slette korttids-abonnenter basert på når det bor eller ikke bor noen i disse rommene? I dag betaler jeg for 1 år i slengen, uten refundering ved endring eller flytting, så rent praktisk ser jeg ikke for meg at det er mulig. Det ville også kreve bolignummer, og igjen måtte dette i så tilfelle opprettes og fjernes fortløpende etter som jeg hadde leietaker eller ikke i forskjellige perioder. Det kan da umulig være gjennomførbart?
Jeg håper dere som kan dette vil ta dere tid til å gi meg flere gode innspill. Jeg har nå rotet meg så grundig opp i dette at nysgjerrigheten og staheten har overtatt!
1) Kan Boligeierne lansforening hjelpe deg?
2) Kan forsikringen stille med noen advokattimer?
3) Kan dept redegjøre for forståelsen av "utleie av del av egen bolig" jfr sitt skriv? Jeg synes kommunen saboterer nevnte skriv.
4) vil det hjelpe om du river så mye at du går fra 112 til 111, men på en slik måte at du ikke behøver å søke kommunen om fasade eller bruksendring av rom for å kunne "leie ut del av egen bolig" senere? En slik bolig trenger selvfølgelig å få "staket opp toalettet", det er vanlig driftsvedlikehold. Bad kan en vel nå pusse opp selv uten melding?
2) Tja, ikke umulig, men kanskje ikke så relevant for dem å bruke ressurser på det?
3) Hadde absolutt vært interessant, men hvem henvender man seg til for å fremprovosere noe slikt??
4) Jeg har inntrykk av at det egentlig ikke er problematisk å endre fra 112 til 111, men det vil ifølge kommunen ikke gjøre noen forskjell for situasjonen min eller gebyrene. Det skumle er jo at det virker som om det heller ikke gjør noen forskjell om det faktisk leies ut! Men kanskje det er nok å la innerdøren stå ulåst, for å markere at dette bare er "noen av mine rom" heller enn en adskilt enhet..
For nå skulle jeg gjerne visst om det er noen form for opplysningsplikt ovenfor kommunen, når man leier ut deler av bolig som ikke er søknadspliktig. Jeg ser for meg at det ville vært en forutsetning for at kommunen kunne i det hele tatt vurdere om denne "delen av boligen" kan anses som en egen bolig. Det de ikke vet kan de ikke vurdere, trenger de i det hele tatt å vite om utleieforholdet?
Hensikten med presiseringen er å gjøre det tydelig at utleie i del av en bolig ikke medfører at den delen av boligen som leies ut må defineres som en selvstendig boenhet etter plan- og bygningsloven, selv om den avgrensede delen har alle hovedfunksjoner. Utleie av del av eksisterende bolig kan således skje uten krav til søknad og nye krav til egen boenhet. Eier kan velge å leie ut de deler av egen bolig som er av dårligst kvalitet. Men arealet skal lovlig kunne brukes som boligareal (hoveddel), og bruken skal være i samsvar med de krav som gjaldt på godkjenningstidspunktet.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2013-2014/inns-201314-270/13/
Men jeg lurer da på; vil ikke "Lov om kommunale vann- og avløpsgebyrer" overstyre enhver lokal kreativitet? I §2, §3 og §4 er det formulert som følger for både tilknytnings- og årsavgift:
"Gebyret skal beregnes for den enkelte faste eiendom ellerfor den enkelte boenhet på eiendommen"
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1157_forskrift_om_kommunale_vann-og/id260653/
Og "boenhet" har vi jo brukt rikelig med tid på å avklare definisjonen av allerede, også regjeringen er tydelig:
Hvis ikke disse vilkårene er oppfylt, er det ikke en ny boenhet. Boligeier står fritt til å leie ut arealet eller bruke det selv. "
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep/kmd/pressemeldinger/2015/enklere-a-bygge-om-og-leie-ut-egen-bolig-fra-nyttar/enklere-krav-ved-endring-og-utleie-av-boliger/id2465670/
Denne definisjonen oppfyller ikke min leilighet, hverken i dag eller for 20 år siden.
Basert på dette, vil det ikke være en selvfølge at gebyrgrunnlag bortfaller ved endring fra 112 til 111? Denne endringen er så langt jeg vet en enkel formalitet, og muligens til og med en pålagt korreksjon da krav om søknad ble stilt på grunnlag av feiltolket regelverk (jeg fant en kjekk og relevant lenke på forumet her):
http://www.oyene.no/nyheter/far-dekket-saksomkostningene/s/1-504524-7257185
Dersom gebyr er ilagt på feil grunnlag, så kan det kanskje være mulihet for tilbakebaetalingskrav, i alle fall for tre år?
For eksempel er ordlyden "mindre tiltak" brukt flere steder i plan- og bygningsloven, og de kan ha forskjellig mening ettersom i hvilken paragraf du leser.
Jeg vet ikke om det er tilfelle her, men jeg ville vært forsiktig med å bruke en definisjon på boenhet fra pbl på en ordlyd fra "lov om gebyrer". Boenhet trenger ikke nødvendigvis å defineres likt i begge lovene.
Bare et lite obs
Veldig relevant og interessant tråd for min del. Vi har et 112 hus som ved overtakelse for noen år siden hadde en dør mellom "godkjent" utleie og hoveddel. Andre hovedfunksjoner var på plass. Vi kjøpte huset for å bo i hele (vi trenger plassen), og planla derfor å slå sammen utleiedelens bad med hoveddelens vaskerom, og å flytte dørplasseringen til et mer egnet sted slik at det ble en bedre inngang inn i ny tv-stue fra gangen "utenfor". Utleiens kjøkken ble også tenkt fjernet til fordel for nytt soverom. Jeg sjekket med byggesak pr. telefon om dette var søknadspliktig, og svaret var NEI fordi selve bruken var den samme før og etter prosjektet, og at jeg stod fritt til å bruke mitt eget hus innenfor samme bruk. Eventuell endring i matrikkelen var bare nødvendig dersom jeg trengte det på grunn av gebyrer. Det viste seg at jeg ikke trengte dette.
Prosjektet er nå tilnærmet ferdig, og nå har jeg ikke lenger noe som i praksis kan kalles en godkjent utleiedel (i den grad jeg egentlig hadde det i første omgang, mtp. forbindelsen mellom "enhetene").
Så er det vel litt typisk at man begynner å se seg tilbake av og til, og i mitt tilfelle startet dette med å ta en titt på skatteseddel for eiendomsskatten. Der ser jeg at jeg har to "boenheter" (ikke "bruksenheter"), og at jeg derfor høster inn et fordelaktig bunnfradrag. Når jeg søker videre etter svar, blant annet på denne siden, finner jeg at tiltaket mitt kanskje likevel var/er søknadspliktig fordi det er "sammenføyning av bruksenheter"? Det har jeg ikke tenkt på, eller blitt gjort oppmerksom på....
Så nå er jeg passelig stresset og bekymret og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke snylte på skatt, og jeg vil ikke ha bygget noe som ikke er lovlig (selv om jo skjønner at det som er bygget er helt kurant, det er bare prinsippet og formalitetene jeg tenker på). For min del er det helt uproblematisk å endre status fra 112 til 111, da vi skal bo i huset lenge, og i tillegg er det jo fortsatt mulig å "tilbakeføre" og leie ut som en 111 med relativt enkle grep. Seksjonering er uaktuelt. Og, jeg tenker at huset er såpass kurant, med glimrende beliggenhet, størrelse tilpasset å være enebolig uten utleie, at jeg ikke tror jeg mister noe særlig markedsverdi av å stryke matrikkelen ved (som noen har skrevet her tidligere) et pennestrøk. Kanskje det blir hipp som happ, og kanskje til og med huset blir mer attraktivt som ren enebolig. Det synes ihvertfall vi, for det var virkelig en trang planløsning før åpnet mer opp.
Men hvordan går jeg frem? Må jeg henvende meg til byggesak for å søke om tiltaket i ettertid? Er det det som er et "pennestrøk", eller kan jeg gå enklere frem? Direkte til kemner?
Poenget er altså at jeg ikke vil bli "tatt" for å betale for lite skatt, nå som utleien er borte, og nå som jeg ved god gammel ærlighet kjenner at jeg har blitt klar over problemstillingen. Vel å merke fikk jeg vite at det ikke var søknadspliktig å gjøre som tenkt, og vel å merke er det kanskje bare matrikkelens status ene og alene (og ikke virkeligheten) kemneren forholder seg til, men dog...
Jeg vil heller ikke havne i trøbbel for å ha oversett at prosjektet eventuelt var en søknadspliktig sammenføyning av bruksenheter.
Som sagt var det allerede en dør mellom utleiedel og hoveddel når vi overtok huset, sånn sett er det nok allerede en del år siden utleiedelen tilfredsstilte alle krav til å i praksis kunne bli karakterisert som en "godkjent utleiedel" jfr. matrikkelstatus 112. Så, bekymrer jeg meg derfor for mye?..
Dere som gir innspill - På forhånd mange takk!