1,683
41
6
Veirett - adkomstrett - hevd til hytte eiendom
8
0
Trenger hjelp.
Saken er. Veien ned til vår hytte eiendom går over to grunneiere. Hytten har hvert i familiens eie i ca 40 år. I alle 40 år har vi kjørt ned til hytta på denne veien. De som vi kjøpte hytta av brukte også veien som går over disse to grunneierene sin tomt.
Vi kan ikke vise til at det er gjort noe muntlig avtale om å kjøre på veien i de 40 årene, men begge grunneiere vet at vi har gjort det. Det er heller ikke gjort noe skriftlig.
Veien som vi bruker har hvert der sannsynligvis i 100-200 år pga at det ligger en gård lenger inne på den veien vi bruker for å komme ned til hytta.
Nå har vi tatt kontakt med grunneiere for å gjøre det formelt og tinglyse veirett. Den ene grunneieren har allerede signert og fylt ut riktig skjema. Den andre nekter.
Spørsmålet er da. Vi kan fortsette å kjøre ned til hytta som det er gjort i over 40 selv om den ene grunneieren nekter å skrive under på veirett som tinglyses.? Har tenkte på dette med hevd. Her har vi jo kjørt på veien i over 40 år. Vet ikke om dette er blitt sakket om, men som jeg skrev tidligere. Grunneier som nekter å skrive under, vet vi har kjørt ned i over 40 år uten å si noe. Mulig det er gjort noe dialog her, men det vet ikke jeg da foreldre som kjøpte hytta er nå gått bort.
Saken er. Veien ned til vår hytte eiendom går over to grunneiere. Hytten har hvert i familiens eie i ca 40 år. I alle 40 år har vi kjørt ned til hytta på denne veien. De som vi kjøpte hytta av brukte også veien som går over disse to grunneierene sin tomt.
Vi kan ikke vise til at det er gjort noe muntlig avtale om å kjøre på veien i de 40 årene, men begge grunneiere vet at vi har gjort det. Det er heller ikke gjort noe skriftlig.
Veien som vi bruker har hvert der sannsynligvis i 100-200 år pga at det ligger en gård lenger inne på den veien vi bruker for å komme ned til hytta.
Nå har vi tatt kontakt med grunneiere for å gjøre det formelt og tinglyse veirett. Den ene grunneieren har allerede signert og fylt ut riktig skjema. Den andre nekter.
Spørsmålet er da. Vi kan fortsette å kjøre ned til hytta som det er gjort i over 40 selv om den ene grunneieren nekter å skrive under på veirett som tinglyses.? Har tenkte på dette med hevd. Her har vi jo kjørt på veien i over 40 år. Vet ikke om dette er blitt sakket om, men som jeg skrev tidligere. Grunneier som nekter å skrive under, vet vi har kjørt ned i over 40 år uten å si noe. Mulig det er gjort noe dialog her, men det vet ikke jeg da foreldre som kjøpte hytta er nå gått bort.
Det må ha vært en adkomst til hytta, så lenge den er etablert på lovlig vis. Men det kan jo tenkes at adkomsten kan ha vært via en annen sti/vei? Uansett høres det ut, hvis din fremstilling er korrekt, som dette er et tilfelle man faktisk kan ha opparbeidet seg hevd.
Obs, jeg uttaler meg som vanlig legmann.
G.
Kravene til brukstid for vegretter i hht hevdloven er 20 år. Grunneieren må ha visst at vegen ble brukt, så slik jeg ser det er det en aksept av grunneier for bruksretten over flere tiår.
At bruksretten ikke blir tinglyst medfører ikke at den bortfaller. Tinglysning er jo bare en måte å gjøre bruksretten kjent for allmennheten og sikre at den ikke koker bort i kålen.
At dere har bruksrett og bruker en privat veg medfører også at dere inngår i veglaget med ansvar for vedlikehold av vegen (veglova § 54). Dere kan dermed ikke bare bruke vegen i tråd med bruksretten, men det kan også kreves at dere bidrar med penger eller arbeidskraft for å holde den vedlike.
Du skriver at veien har lagt der i 100-200 år, men vi vet at biler ikke har kjørt der i 200 år.
De som har rett til å kjøre på en privat vei har også plikt til å vedlikeholde veien.
Skal du hevde rett til veirett må du sannsynligjøre at du, i god tro, har benyttet veien til det formålet du hevder i mange mange år. Her må du dokumentere så godt det lar seg gjøre. For eksempel kan gamle bilder av biler på tunet være en slags dokumentasjon, du kan dokumentere at dere har utført vedlikehold osv.
Grunneier som protesterer har helt sikkert noen argumenter mot at du skal få denne veiretten, skal du få fornuftige svar her kan du oppgi disse argumentene også. La oss si at grunneier hele denne perioden har påstått at du ikke har veirett, så kan du ikke påberope deg å ha vert i god tro i samme tidsrom. Om grunneier kan dokumentere at du har fått en slik beskjed for lenge siden så står du svakt.
Det er nok at hytteeiere som tar seg til rette på "bondelandet" så du skal se dette fra grunneiers perspektiv også. Er det kun du som benytter veien bør det også tinglyses plikt til å vedlikeholde veien.
Selv om grunneier har visst om at dere har brukt veien de siste 20 årene eller mer betyr ikke det at dere kan hevde retten til det. Det som er viktig er om dere har brukt den i god tro, og at grunneier ikke har gitt beskjed om at bruken er ulovlig. Ofte blir dette kommunisert verbalt og blir påstand mot påstand.
Når du skriver at veien har lagt der i 200 år vil jeg tro dette er en vei brukt i forbindelse med gårdsbruk og ikke en vei opparbeidet i forbindelse med hytte. Folk kjørte ikke til hytten for 200 år siden.
Veirett – tolkning av veirett - Dalan
Men når jeg i annen sammenheng sjekket opp brøyting av skiløype på vei vinterstid så ser det ut som jordskifteretten kommer til at nåtidens transport er bil, før var ski og kjerre så mulig en adkomst rett vil bli oppgradert. Vi betalte oss ut av en vei/parkering tvist på vårt hyttefelt, hvis TS har kommet og ønsket gratis veirett så er det kanskje oppskrift på å få motparten til å si nei. Han må jo betale seg inn på veien.
Det som kan være greit å ha bak øret når man leser på en hjemmeside til en hvilken som helst advokat er at hjemmesiden først og fremst er for å vekke interresen blandt potensielle kunder av advokaten. Advokaten ønsker å sende faktura og det får man ikke til ved å skrive fasiten på hjemmesiden. Man skriver på en måte som får kunden til å tro at man har en god sak, enten man krever veirett eller er den som mener det ikke skal gis veirett.
Og siden veien er 200 år antar jeg den er bygget iforbindelse med gårdsdrift. Og da er det greit å vite hva innmark og utmark er. Hyttetomten er gjerne skilt ut fra grunneier for mange år siden, den gang bil ikke var normalt å eie. Mens veien gjerne var en hestevei som bonden brukte for å komme seg ut til skogen eller der dyrene beitet. Jeg tror kommuner med ett større andel bønder vil ta parti med bøndene når det er snakk om motorisert ferdsel i innmark.
Kanskje trådstarter skulle komme med litt utfyllende informasjon, og gjerne litt sett fra grunneiere også. Spoler du tilbake 200 år er det ingen selvfølge at veien trådstarter ønsker veirett på var der engang. Kanskje gikk veiretten over en gjengrodd "postvei" ett helt annet sted...