#11
 3,387     1

Aasg har kammerveksler, ikke kryssveksler, om jeg ikke husker feil.


Ja selvsagt har du rett i det.  ;D Jeg skrev et innlegg som jeg redigerte voldsomt i og så ble det stående igjen kryssveksler i stedet for kammerveksler.

Kammerveksler og ikke kryssveksler hos meg.

Forskjellen på hvordan roterende gjennvinner og kammerveksler gjennvinner fuktighet er egentlig minimal. Kondensert fuktighet som er avsatt fordampes in i boligen igjen på begge. Når det gjelder effekten på gjennvinning så er det disse to systemene som ligger helt i teten. Kan du sette agregatet på ytterveggen slik at kanalene ut blir korte er kammerveksleren gunstig, må du ha litt lengde på kanalene fra aggregatet og ut er nok en roterende veksler fordelaktig.

   #12
 3,387     0

Et annet moment her er innemiljø ellers. Vi har en del store planter og det går lett med 15+ liter vann når de blir vannet. Bidrar vel en del til luftfuktigheten.

mvh
jiho


Vann som helles ned i en blomsterpotte innvendig vil jo fordampe enten direkte eller via planten og bidra til å øe luftfuktigheten.

Men om en setter opp et regnestykke så går det med en del vann for å holde luftfuktigheten oppe i et godt ventilert hus når det er kaldt ute.
   #14
 3,258     Akershus     0
Hvor er denne boligen? I nærheten av vei eller annen virksomhet som skaper mye støv?

Standardfilterne i aktive anlegg tar 60% av finstøvet. Mesteparten av støvet i uteluft består av finstøv, og det værste støvet for folk er finstøv, feks er nox finstøv.

Når man så bytter ut all luft i boligen pr. 2 time så betyr det at man pumper boligen full av støv. Økt sirkulering av luft når filteret ikke tar mer støv betyr mer støv i boligen.

Finstøv klatter seg i sammen i kanaler osv, det er ikke unatrulig om det ble blåst løs og hvirvlet ut i lufta når dere guffet på anlegget, støv i boligen ellers vil jo også kunne bli luftbåren av den ekstra trekken, det kan jo forklare hvorfor dere ble akutt dårlig når dere guffet på. Finstøv bruker lang tid på å lande og er ikke synlig i normale mengder før det evt. klatter seg i sammen.
-------------

Hva med å slå av anlegget når temperaturen blir mer normal og prøve en periode med vanlig lufting vha vinduer for å se om det gir en bedring? Da blir jo synderen avslørt.

Mer effektive filtre og kanskje redusere sirkuleringen/effekten på anlegget, hvis det ikke fører til alt for dårlig inneluft (oksygen må man jo ha).

Ville satt meg inn i funksjonen til anlegget og prøvd meg frem, og vært forsiktig med å øke hastigheten på anlegget når det har gått på normal/lav drift over tid (og samlet støv i kanalene).
Signatur
   #15
 157     Møre&Romsdal     0


Et annet moment her er innemiljø ellers. Vi har en del store planter og det går lett med 15+ liter vann når de blir vannet. Bidrar vel en del til luftfuktigheten.

mvh
jiho


Vann som helles ned i en blomsterpotte innvendig vil jo fordampe enten direkte eller via planten og bidra til å øe luftfuktigheten.

Men om en setter opp et regnestykke så går det med en del vann for å holde luftfuktigheten oppe i et godt ventilert hus når det er kaldt ute.



Jeg skrev BIDRAR, aasg  :)

mvh
jiho
Signatur
   #16
 3,387     0

Ja, jeg er ikke uenig i det. Jeg trodde jeg formulerte meg slik at det skulle komme frem at jeg er veldig enig i at det bidrar. Det bidrar med alt vann og om det er veldig tørt så hjelper det med noen liter i døgnet.

Jeg ble bare så forbauset selv når jeg fikk se hvor mye fuktighet som går med for å holde relativ fuktighet oppe i luft som varmes opp.

Ved 15 minus og 50%RF er det ca 0,5 g/kg vann luft. Ved 22 pluss og 50 % RF er det ca 3,5 g/kg vann i luften.
Om vi bruker 1,2 kg/kbm på luft og en bolig er ca 400 kbm så er det 480 kg luft hvor 240 byttes hver time. Det trengs ca 3 gr/kg for å holde en grei luftfuktighet. Det er 720 g/t eller  17280 g pr/døgn.

Vi snakker her fort om 15-20 liter vann pr døgn som trengs for å holde luftfuktigheten oppe i en bolig. %0% RF i en bolig på vinterstid er litt i overkant, en bør kanskje ikke ha mer enn 45% på grunn av enkelte midd etc. Men det er bare 50% jeg kommer på tall for. :-)

Noe får vi fra fuktighet i luften vi puster ut, svetting, dusjing, klestørk, matlaging, fordamping fra toalettet etc etc.
Resten må enten ventilasjonsanlegget ta vare på eller så får en jævli tørr og ubehagelig inneluft.

(Tar forbehold om tall her for dette er tatt fra hukommelse og hoderegning, men jeg tror det stemmer sånn nogenlunde)


  (trådstarter)
   #17
 95     Oslo     0

Hvor er denne boligen? I nærheten av vei eller annen virksomhet som skaper mye støv?


Den er relativt i sentrum av Ski i en bakgate fra hovedveien i sentrum. 4 min å gå til togstasjonen.

   #18
 3,258     Akershus     0


Hvor er denne boligen? I nærheten av vei eller annen virksomhet som skaper mye støv?


Den er relativt i sentrum av Ski i en bakgate fra hovedveien i sentrum. 4 min å gå til togstasjonen.


Som betyr at det er veier med relativt mye trafikk i nærheten og på alle kanter av boligen. Vil jo tro at det er relativt mye partikkler og støv i lufta, særlig i kalde perioder om vinteren.

Da har dere en kombinasjon av tørr luft og mye støv ute. Er jo egentlig ikke rart om dette merkes når denne presses inn i boligen slik at all luft er skiftet hver andre time.

Kanskje beliggenhet og det at det er relativt kaldt og stillestående luft (mye partikkler og støv) i lange perioder om vinteren i Ski gjør at man bør ta spesielle forholdsregler? Ville sjekket muligheten for å bruke filtre som tar mer av finstøvet.
Signatur
   #19
 3,387     0
Jeg sover ofte med åpent vindu når vi overnatter i Ski sentrum ca 5 min fra senteret og har aldri lagt merke til at det er mer støv i lufta der enn andre steder så jeg tror man skal lete etter forhold ved boligen som er skld i dette.
Tørr luft kombinert med isolasjonsstøv og byggestøv samt avdamping fra materialer og maling kan gi tydelige reaksjoner fra luftveiene.

At støv fra Glava kan virke svært irriterende er velkjent og loftsluker opp til loft med eksponert Glava /typisk i eldre boliger) er en kjent kilde til luftveisirritasjon og det er fler som har stilt spørsmål om det kan påvirke sykdomsutvikling av type astma/allergi.