Da er neste spørsmål: Hva sier komunens reguleringsplan om tomten (annet en at det står farget som bolig på kart) det er mange "tomter" i boligområder der det ikke kan bygges. Og neste spørsmål er om det er som Ivar sier at veien er kommunal? eller er det en privat vei?? vedlikehold kan indikere dette..Hvem er det som brøyter veien???
EDIT: Det fremgår jo faktisk av den vedlagte reguleringsplanen 1) tomten er regulert for frittliggende bolig. 2) veien er ikke definiert som kommunal vei uten felles avkjørsel. Så "veien" er privat, og som det fremgår av første post så er den tinglyste veiretten mot deling av veivedlikeholdet.
Så for at eier av 1461 skall ha sitt på det rene så skall han ha betalt vederlag for endret bruk som ifølge avtalen. Men tomten er allerede regulert for bolig. men som jeg skjønner det så er veirett fortsatt noe han må få av "veilaget" MVH Sakke
For alt hva jeg vet er det i omdanningen slik at det er Buskerud fylkeskommune som fremdeles eier ettroppgjøret, men det vil gutta på eierskap kunne svare på :)
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
Da er neste spørsmål: Hva sier komunens reguleringsplan om tomten (annet en at det står farget som bolig på kart) det er mange "tomter" i boligområder der det ikke kan bygges.
Eg trur ikkje det treng stå noko meir - men eg er ikkje jurist (eller jobbar på plankontor).
Og neste spørsmål er om det er som Ivar sier at veien er kommunal? eller er det en privat vei?? vedlikehold kan indikere dette..Hvem er det som brøyter veien???
Sannsynlegvis er den fysiske vegen privat. Det kan tenkjast det er tinglyst noko som regulerer opparbeiding og vedlikehald. Men det hindrar ikkje at nr.1461 har rett til å bruke vegen.
Det kan hende nabolaget må innom tingretten for få rettsleg skjøn om kor mykje den nye naboen skal betale for å kjøpe seg inn i veglaget, og kor mykje han må yte samanlikna med dei andre. Men eg trur det er det som vil vere problemstillinga, ikkje om han får vere med eller ei. Sjå §9 i reguleringsplanen kopiert inn av TS ovanfor.
TS og noverande naboar kan sikkert utsetje prosessen litt ved å utnytte rettsvesenet - men hovudresultatet ser ut til å vere klart.
... som sagt, eg er ikkje jurist. Men eg er såpass sikker at eg ikkje vil råde TS til å bruke mykje pengar på ein jurist. Kommunen har kanskje ein jurist som du kan få i tale nokre minutt.
Det ser ut til at denne planen fortel ei heilt anna historie enn alt som har vore sagt så langt.
Nr. 890 og 282 kan bruke tilkomstvegen fordi det er ein veg ifl. reguleringsplanen (grå farge). Det same gjeld nr. 1461. Om dei har eller ikkje har tinglyst vegrett gjer ikkje nokon skilnad. Vegen skal eigentleg ligge langs grensa mellom nr.45 (=TS) og 890, så TS har fått litt større hage enn han har rett på.
Den regulerte vegen går fram til grensa for nr. 282 og 1461, slik at begge tomtene kan bruke han. Dei treng kanskje eit lite hjørne av tomta til kvarandre for å svinge seg inn på vegen. Området nr. 1461 ligg på er regulert til bustadføremål (gul farge, område B6). Dei treng neppe noko anna enn eit vanleg byggeløyve for å setje opp eit hus her.
Dette forklarar også svaret frå kommunen, som elles kan sjå nokså merkeleg ut om tilhøva hadde vore slik TS trur.
Denne historia om berre garasjetomt må ha vore ein privat avtale mellom dei to partane.
Skjønner ikke helt, veien er privat og går ganske tydelig rett over en større del av tomta til TS. En reguleringsplan gir ikke noen andre rett over din eiendom, det hadde i så fall vært tale om ekspropriasjon og ville medført rett på erstatning.
Svaret TS fikk fra kommunen virker helt ok slik jeg ser det, men burde kanskje vært utformet av en jurist.
Skjønner ikke helt, veien er privat og går ganske tydelig rett over en større del av tomta til TS. En reguleringsplan gir ikke noen andre rett over din eiendom, det hadde i så fall vært tale om ekspropriasjon og ville medført rett på erstatning.
Dette ser ut som ein plan laga før området vart bygd ut. Då kjøper du tomt med planen som vilkår. Uansett vart planen laga lenge før TS kjøpte eigedomen (2012 ifl. #25).
Og jau - planen gjev andre rett til å bruke hans eigedom. (ca. 150 kvm av tomta vår er "offentleg veg").
Ja, nå har jeg lest HELE reguleringsplanen, og det ser ut som at Ivar har helt rett. §9 sier at felles avkjørsel er markert på kart med reguleringsbredde og byggegrenser og er FELLES for ALLE tilgrensende eiendommer.
Den felles avkjørselen som er markert på reguleringsplan slutter midt på grensen mellom 282 og 1461 .
Men det endelige svaret får man hos kommunens plankontor hva gjelder dette. Man har sikkert muligheter til insigelser mtp økt trafikk, ulempe etc men vet ikke om det fører noen plass egentlig.
Ja, nå har jeg lest HELE reguleringsplanen, og det ser ut som at Ivar har helt rett. §9 sier at felles avkjørsel er markert på kart med reguleringsbredde og byggegrenser og er FELLES for ALLE tilgrensende eiendommer.
Den felles avkjørselen som er markert på reguleringsplan slutter midt på grensen mellom 282 og 1461 .
Men det endelige svaret får man hos kommunens plankontor hva gjelder dette. Man har sikkert muligheter til insigelser mtp økt trafikk, ulempe etc men vet ikke om det fører noen plass egentlig.
MVH Sakke
Er egentlig også enig etter å ha tatt reguleringsplanen i nærmere øyesyn. Har bratt læringskurve på denne saken jeg også. Er kun 26år i min første enebolig, så vet ikke hvor jeg skal finne all informasjon. Er en grunn for jeg hører med dere folkens ;)
Dette ser ut som ein plan laga før området vart bygd ut.
Ifølge tegnforklaringen er reguleringsplanen tegnet i 87 og godtatt i 88.
Beklager at jeg ikke la den med tidligere ved kartet. Så legger ved begge.
Gitt at en lager en reguleringsplan med en inntegnet veg i en skog som bonden eier. Det er vel ikke dermed gitt at det offentlige kan anlegge en vei der uten å kjøpe ut grunneier? Ensi at en tomteeier langt inne i skogen har veirett til denne virtuelle veien?
I dette tilfellet har trolig ikke "garasjetomta" bidratt til anleggelse av veilegemet heller? Han kan ikke påberope seg veirett uten å kjøpe seg inn.
Hva sier komunens reguleringsplan om tomten (annet en at det står farget som bolig på kart) det er mange "tomter" i boligområder der det ikke kan bygges.
Og neste spørsmål er om det er som Ivar sier at veien er kommunal? eller er det en privat vei?? vedlikehold kan indikere dette..Hvem er det som brøyter veien???
EDIT: Det fremgår jo faktisk av den vedlagte reguleringsplanen
1) tomten er regulert for frittliggende bolig.
2) veien er ikke definiert som kommunal vei uten felles avkjørsel. Så "veien" er privat, og som det fremgår av første post så er den tinglyste veiretten mot deling av veivedlikeholdet.
Så for at eier av 1461 skall ha sitt på det rene så skall han ha betalt vederlag for endret bruk som ifølge avtalen. Men tomten er allerede regulert for bolig. men som jeg skjønner det så er veirett fortsatt noe han må få av "veilaget"
MVH
Sakke
Helseforetaket er statseid - ikke fylket. jeg kan faktisk forestille meg at etteroppgjøret aldri er foretatt, all tid det er ikke uvanlig at slike sak glipper ved organisasjonsendringer. det skjedde da helesforetakt ble opptettet og eierskap gikk fra fylkeskommune til stat. De du må sjekke med er klinikk for intern service, eiendomsdrift. Se http://www.vestreviken.no/SiteCollectionDocuments/Organisasjonskart/Foretaksomfattende/Organisasjonskart_Vestre_Viken.pdf
For alt hva jeg vet er det i omdanningen slik at det er Buskerud fylkeskommune som fremdeles eier ettroppgjøret, men det vil gutta på eierskap kunne svare på :)
Eg trur ikkje det treng stå noko meir - men eg er ikkje jurist (eller jobbar på plankontor).
Sannsynlegvis er den fysiske vegen privat. Det kan tenkjast det er tinglyst noko som regulerer opparbeiding og vedlikehald.
Men det hindrar ikkje at nr.1461 har rett til å bruke vegen.
Det kan hende nabolaget må innom tingretten for få rettsleg skjøn om kor mykje den nye naboen skal betale for å kjøpe seg inn i veglaget, og kor mykje han må yte samanlikna med dei andre.
Men eg trur det er det som vil vere problemstillinga, ikkje om han får vere med eller ei. Sjå §9 i reguleringsplanen kopiert inn av TS ovanfor.
TS og noverande naboar kan sikkert utsetje prosessen litt ved å utnytte rettsvesenet - men hovudresultatet ser ut til å vere klart.
... som sagt, eg er ikkje jurist. Men eg er såpass sikker at eg ikkje vil råde TS til å bruke mykje pengar på ein jurist. Kommunen har kanskje ein jurist som du kan få i tale nokre minutt.
Skjønner ikke helt, veien er privat og går ganske tydelig rett over en større del av tomta til TS. En reguleringsplan gir ikke noen andre rett over din eiendom, det hadde i så fall vært tale om ekspropriasjon og ville medført rett på erstatning.
Svaret TS fikk fra kommunen virker helt ok slik jeg ser det, men burde kanskje vært utformet av en jurist.
Dette ser ut som ein plan laga før området vart bygd ut. Då kjøper du tomt med planen som vilkår. Uansett vart planen laga lenge før TS kjøpte eigedomen (2012 ifl. #25).
Og jau - planen gjev andre rett til å bruke hans eigedom. (ca. 150 kvm av tomta vår er "offentleg veg").
Den felles avkjørselen som er markert på reguleringsplan slutter midt på grensen mellom 282 og 1461 .
Men det endelige svaret får man hos kommunens plankontor hva gjelder dette. Man har sikkert muligheter til insigelser mtp økt trafikk, ulempe etc men vet ikke om det fører noen plass egentlig.
MVH
Sakke
Felles veg i reguleringsplanen må forstås som en forutsetning for at godkjenningen av tomt som boligområdet ved reguleringsplanens utarbeidelse.
Ifølge tegnforklaringen er reguleringsplanen tegnet i 87 og godtatt i 88.
Beklager at jeg ikke la den med tidligere ved kartet. Så legger ved begge.
Er egentlig også enig etter å ha tatt reguleringsplanen i nærmere øyesyn.
Har bratt læringskurve på denne saken jeg også. Er kun 26år i min første enebolig, så vet ikke hvor jeg skal finne all informasjon. Er en grunn for jeg hører med dere folkens ;)
Gitt at en lager en reguleringsplan med en inntegnet veg i en skog som bonden eier. Det er vel ikke dermed gitt at det offentlige kan anlegge en vei der uten å kjøpe ut grunneier? Ensi at en tomteeier langt inne i skogen har veirett til denne virtuelle veien?
I dette tilfellet har trolig ikke "garasjetomta" bidratt til anleggelse av veilegemet heller? Han kan ikke påberope seg veirett uten å kjøpe seg inn.