Veiretten er der - definitivt. Tidligere eier (Sanitetsforeninga, senere Fylket og nå privatperson) har sågar fri veirett på din bekostning.
"Bekostning" her innebærer vel ikke noe annet enn at 750 har gitt en liten trekant grunn til veien, ingen kostnader.
Ellers ser det ut til at Incognitos generelle instilling gjelder her: "Før en kan uttale seg må en sikre at en har tilgang til ALLE dokumenter og sider ved en sak".
Ser jo ut til at garasjetomta har rett til å kjøpe seg inn i veilegemet som antas eiet og driftet av 282 og 890.
Forøvrig ser det for meg ut til at 750 har innkjøring til sin garasje over en snipp av eiendommen østenfor.
Jeg kan gå med på såpass, at tomten iflg reguleringsplanen har stadfestet adkomstvei på min private vei. Men der stopper skjønnet mitt også.
Selv om adkomst til 195 er nevnt i heftelsen fra 81 og dette nok var delen av 195 som ble delt og solgt som 1461, så er ikke heftelsen blitt oppdatert. Dette kanskje pga. glemsel eller feiltakelse, eller kanskje det skulle være slik. Hvem vet...
Uansett er ikke 1461 nevnt i ett eneste dokument, og det har eieren akseptert. Kommunen har bedt oss komme til en privatrettslig avtale.
Er egentlig også enig etter å ha tatt reguleringsplanen i nærmere øyesyn. Har bratt læringskurve på denne saken jeg også. Er kun 26år i min første enebolig, så vet ikke hvor jeg skal finne all informasjon. Er en grunn for jeg hører med dere folkens ;)
Du bør etter min mening rådføre deg med advokat som kan dette, og høre hvilke alternativer du har.
Jeg mener det har formodningen mot seg at eier av 45/1461 ikke skulle vært klar over det dersom vedkommende eiendom åpenbart hadde hatt veirett over din eiendom.
Gitt at en lager en reguleringsplan med en inntegnet veg i en skog som bonden eier. Det er vel ikke dermed gitt at det offentlige kan anlegge en vei der uten å kjøpe ut grunneier? Ensi at en tomteeier langt inne i skogen har veirett til denne virtuelle veien?
Det stemmer. Dersom ein skulle finne på å lage reg.plan for skogen til bonden, har han rett på erstatning. Men dersom det er grunnar gode nok, kan kommunen faktisk lage ein slik plan.
I dette tilfellet har det nok vore eit ønskje - frå kommunen eller grunneigar eller begge - om å bygge ut området. Då er det vanleg å regulere først (med vegar osv.) og så bygge/selje tomter.
I dette tilfellet har trolig ikke "garasjetomta" bidratt til anleggelse av veilegemet heller? Han kan ikke påberope seg veirett uten å kjøpe seg inn.
Sånn eg har oppfatta det: Det ligg ein vegrett der som er offentleg, og som alle tilliggande eigedomar har rett til å bruke. Dette følgjer av reguleringsplanen med lov/forskrifter som regulerer slike planar. Så ligg det ein fysisk veg der, som nokon har bygd og nokon må halde vedlike. Dette er regulert andre lover (om vegar). Den nye naboen eig ikkje i vegen så langt - men han vil ha rett til å kjøpe seg inn, sidan han har rett til å bruke veg der vegen ligg.
Dei gamle naboane kan nekte den nye å bruke vegen. Då endar saka i retten, og dei gamle vil garantert tape.
Det vil vere eit spørsmål om kor mykje han skal betale for å kjøpe seg inn, og kor mykje han skal bidra med til vedlikehald. Dette spørsmålet må gamle og nye naboar avgjere seg i mellom. Det kan tenkjast at det er lurt å kontakte fagfolk for å få eit overslag over verdi og kostnader. I beste fall tek naboane (nye og gamle) ein koseleg prat over kvar sin kaffikopp og vert samde og forlikte. I verste fall må dei ha eit par runder i retten - og kjem til å glo olmt på kvarandre dei neste 30 åra.
Til Husrettern (#84), siste avsnitt: nr. 1461 kjem inn under "alle tilgrensende eiendomer" §9 i reguleringsplanen.
Svaret ligger i dokumentasjonen på utskillingen av 1461 - og vegretten som er henvist til i heftelsen fra 81 kan ikke forstås på annen måte enn at den gjelder aktuell parsell. Ikke uvanlig at ubebygde mulige fremtidige tomter ble beholdt som en parsell av den opprinnelige (95).
En fortolkning utenom dette vil medføre at nå 1461 ikke fyller reguleringsplanens bestemmelser etter 1981 (også da var det krav om vegrett til tomt for å være regulert som boligområde).
M.a.o: Case closed.
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
Saken står seg forsåvidt temmelig likt så lenge tomteeier ikke er klar over disse forhold, dersom det er riktig. (Noe jeg betviler at det er)
Trådstarter må få 100% klarhet i det faktiske forholdet med bistand fra advokat, og så starter forhandlingene med tomteeier, som per d.d. ikke vet annet enn at han er avhengig av trådstarters velsignelse for veirett for slik å kunne selge til markedspris.
Tomteeier underskrev selv på side 2 i heftelsen fra 81 og bør ha nøkkelkunnskap om avtalen. Det at han i dag har akseptert at tomten ikke har veirett sier vel sitt.
Anyways. Takk for innspill folkens. Har lært veldig mye!
Det finnes en side til, men denne inneholder kun underskrifter fra alle parter.
"Bekostning" her innebærer vel ikke noe annet enn at 750 har gitt en liten trekant grunn til veien, ingen kostnader.
Ellers ser det ut til at Incognitos generelle instilling gjelder her: "Før en kan uttale seg må en sikre at en har tilgang til ALLE dokumenter og sider ved en sak".
Ser jo ut til at garasjetomta har rett til å kjøpe seg inn i veilegemet som antas eiet og driftet av 282 og 890.
Forøvrig ser det for meg ut til at 750 har innkjøring til sin garasje over en snipp av eiendommen østenfor.
Selv om adkomst til 195 er nevnt i heftelsen fra 81 og dette nok var delen av 195 som ble delt og solgt som 1461, så er ikke heftelsen blitt oppdatert. Dette kanskje pga. glemsel eller feiltakelse, eller kanskje det skulle være slik. Hvem vet...
Uansett er ikke 1461 nevnt i ett eneste dokument, og det har eieren akseptert. Kommunen har bedt oss komme til en privatrettslig avtale.
Du bør etter min mening rådføre deg med advokat som kan dette, og høre hvilke alternativer du har.
Jeg mener det har formodningen mot seg at eier av 45/1461 ikke skulle vært klar over det dersom vedkommende eiendom åpenbart hadde hatt veirett over din eiendom.
Det stemmer. Dersom ein skulle finne på å lage reg.plan for skogen til bonden, har han rett på erstatning.
Men dersom det er grunnar gode nok, kan kommunen faktisk lage ein slik plan.
I dette tilfellet har det nok vore eit ønskje - frå kommunen eller grunneigar eller begge - om å bygge ut området.
Då er det vanleg å regulere først (med vegar osv.) og så bygge/selje tomter.
Sånn eg har oppfatta det: Det ligg ein vegrett der som er offentleg, og som alle tilliggande eigedomar har rett til å bruke. Dette følgjer av reguleringsplanen med lov/forskrifter som regulerer slike planar.
Så ligg det ein fysisk veg der, som nokon har bygd og nokon må halde vedlike. Dette er regulert andre lover (om vegar).
Den nye naboen eig ikkje i vegen så langt - men han vil ha rett til å kjøpe seg inn, sidan han har rett til å bruke veg der vegen ligg.
Dei gamle naboane kan nekte den nye å bruke vegen. Då endar saka i retten, og dei gamle vil garantert tape.
Det vil vere eit spørsmål om kor mykje han skal betale for å kjøpe seg inn, og kor mykje han skal bidra med til vedlikehald. Dette spørsmålet må gamle og nye naboar avgjere seg i mellom. Det kan tenkjast at det er lurt å kontakte fagfolk for å få eit overslag over verdi og kostnader.
I beste fall tek naboane (nye og gamle) ein koseleg prat over kvar sin kaffikopp og vert samde og forlikte. I verste fall må dei ha eit par runder i retten - og kjem til å glo olmt på kvarandre dei neste 30 åra.
Til Husrettern (#84), siste avsnitt: nr. 1461 kjem inn under "alle tilgrensende eiendomer" §9 i reguleringsplanen.
En fortolkning utenom dette vil medføre at nå 1461 ikke fyller reguleringsplanens bestemmelser etter 1981 (også da var det krav om vegrett til tomt for å være regulert som boligområde).
M.a.o: Case closed.
Trådstarter må få 100% klarhet i det faktiske forholdet med bistand fra advokat, og så starter forhandlingene med tomteeier, som per d.d. ikke vet annet enn at han er avhengig av trådstarters velsignelse for veirett for slik å kunne selge til markedspris.
Anyways. Takk for innspill folkens. Har lært veldig mye!