Jeg kan ikke skjønne annet enn at en veirett til nevnte tomt også betinger at det tas mer av din tomt. All den tid han ikke har satt klausul på adkomst til garasjetomten ved salg av 282 vil det være nærliggende å kun søke deg om vei/bruksrett, da uansett adkomst bare via 282 vil være klønete.
Skulle tro at en snipp av hjørnet på din tomt må til for å få det rimelig til, kanskje en del mer. Tror nok slik karttegningen fra kommunen vil være slik det kommer til å arte seg.
Uten å vite hvordan en slik sak som dette vil være rent lovmessig, er det antagelig ganske strenge regler for adkomst mht. utrykningsbiler.
Jeg er redd for at mye av løpet er kjørt, event. at det vil bli det om du sier A, da følger nok B...
Som jeg skjønner det ut fra tilgjengelig info så er det slik: 1) Veirett over 750 til tomtene 890 og 282. 282 i tillegg gjennom 890. 2) Eieren av 282 kjøpte 1461 for garasje 3) ingen ny veirett, uten veiretten til 282 gjelder selvsagt for garasjen(plassert på 1461) til 282. 4) KJøpesum 45000, hvis omregulert så skulle eieren av 282 kompensere urprunglig selger av 1461 for verdistigning 5) 282 selges og eieren flyttet, men beholdt 1461 inntil nå. 6) kommunen har regulert om 1461 fra "garasje" til "bolig" , gamle eier er kompensert. 7) Da 1461 er "separert" fra 282, har den ingen veirett. for veirett må alle langs veien gi samtykke (890, 750 og 282) 9) 890 har stilt seg positiv men 282 ikke(forståelig da han får trafikk rett ved hushjørnet) og eieren av 1461 ikke var smart nokk til å ha klausul om dette i salgsavtalen for 282 10 = TS sitter med alle kort i handa, det kreves MYE at veirett blir godkjent hvis både 282 og TS ikke gir samtykke, i tillegg finnes det gode argumenter for å ike øke trafikken(bratt etc) så hvis det ikke er andre hensyn så finnes ingen grunn til at man skall gi samtykke hvis man ikke ønsker hus der. Å andre siden så ser det jo ut som at det er god avstand til veien fra 750, man an f.eks ha hekk langs veien så dette er ikke til stor sjenanse som jeg ser det, men å sikre seg mot at hus ikke tar utsikt kan være verre, det må være "vanntette" avtaler om plassering og høyde på plass.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at en veirett til nevnte tomt også betinger at det tas mer av din tomt. All den tid han ikke har satt klausul på adkomst til garasjetomten ved salg av 282 vil det være nærliggende å kun søke deg om vei/bruksrett, da uansett adkomst bare via 282 vil være klønete.
Skulle tro at en snipp av hjørnet på din tomt må til for å få det rimelig til, kanskje en del mer. Tror nok slik karttegningen fra kommunen vil være slik det kommer til å arte seg.
Uten å vite hvordan en slik sak som dette vil være rent lovmessig, er det antagelig ganske strenge regler for adkomst mht. utrykningsbiler.
Jeg er redd for at mye av løpet er kjørt, event. at det vil bli det om du sier A, da følger nok B...
Er enig. Men legges gårdsplassen til 1461 på nedsiden av huset bør tomtesnipp kunne avverges.
Har forøvrig fått et noe overraskende svar fra Kommunen Jeg spurte om de kunne bekrefte en bruksendring av 1461 fra garasje til bolig. Videre om de kjente til summen for etteroppgjøret, alt dette basert på opplysninger i skjøtet fra 1998. Fikk til svar:
Det du beskriver er en privatrettslig kjøpsavtale. Denne har ingen gyldighet i fastsettelse av arealbruk, det kan kun gjøres gjennom kommuneplan eller reguleringsplan og KUN av kommunen (som planmyndighet). Reguleringsplanen som fastsetter arealbruk er uendret siden vedtak for mange år siden. Kommunen har naturlig nok intet å gjøre med hensyn til etteroppgjør av en slik privat avtale.
Litt synd å høre at slike betingelser er avtalt. De har ingen rettslig verdi mht vedtatt arealbruk.
Har forøvrig fått et noe overraskende svar fra Kommunen Jeg spurte om de kunne bekrefte en bruksendring av 1461 fra garasje til bolig. Videre om de kjente til summen for etteroppgjøret, alt dette basert på opplysninger i skjøtet fra 1998. Fikk til svar:
Det du beskriver er en privatrettslig kjøpsavtale. Denne har ingen gyldighet i fastsettelse av arealbruk, det kan kun gjøres gjennom kommuneplan eller reguleringsplan og KUN av kommunen (som planmyndighet). Reguleringsplanen som fastsetter arealbruk er uendret siden vedtak for mange år siden. Kommunen har naturlig nok intet å gjøre med hensyn til etteroppgjør av en slik privat avtale.
Litt synd å høre at slike betingelser er avtalt. De har ingen rettslig verdi mht vedtatt arealbruk.
Dettte med reguleringsplan vs. negative servitutter har lenge vært omdiskutert, og etter at Høyesterett i 2008 avsa dom i favør rettighetshaver så har miljøverndepartementet forsøkt å endre plan- og bygningsloven slik at reguleringsplaner uttrykkelig alltid skal stå over og være bestemmende. Såvidt jeg vet har forslaget bare vært ute på høring.
Hvorvidt tomteeier har spekulert rundt dette er vanskelig å si, men det er absolutt en mulighet.
Det høres jo nesten som om han faktisk ikke har fått omgjort tomten fra garasje til bolig? Men at han tenker at det kommer til å gå i orden, og vil bare ha på plass veiretten først. Noe som forøvrig bare er bedre kort for deg.
Det høres jo nesten som om han faktisk ikke har fått omgjort tomten fra garasje til bolig? Men at han tenker at det kommer til å gå i orden, og vil bare ha på plass veiretten først. Noe som forøvrig bare er bedre kort for deg.
Han har allerede servert meg ett par hvite løgner, så det er absolutt en mulighet. Jeg skal høre med eier av 45/195 hvorvidt ett etteroppgjør er foretatt.
Kommunen har vel ingen innsyn i et ev etteroppgjør mellom eier av tomta og fylkeskommunen. Derimot vil jeg tro du får svar om du tar kontakt med eierskapskontoret (eller hva det nå heter i Buskerud Fylkeskommune).
Verdifastsettelse og oppgjør av deres nåværende og tidligere eiendom, er offentlig informasjon og du kan be innsyn i dette jf prinsippet om meroffentlig i Offentlighetslova.
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
Kommunen har vel ingen innsyn i et ev etteroppgjør mellom eier av tomta og fylkeskommunen. Derimot vil jeg tro du får svar om du tar kontakt med eierskapskontoret (eller hva det nå heter i Buskerud Fylkeskommune).
Verdifastsettelse og oppgjør av deres nåværende og tidligere eiendom, er offentlig informasjon og du kan be innsyn i dette jf prinsippet om meroffentlig i Offentlighetslova.
Skjønner. Gir uansett mening da eier av 45/195 er Vestre Viken Helseforetak. De er vel eid av fylkeskommunen...
Det ser ut til at denne planen fortel ei heilt anna historie enn alt som har vore sagt så langt.
Nr. 890 og 282 kan bruke tilkomstvegen fordi det er ein veg ifl. reguleringsplanen (grå farge). Det same gjeld nr. 1461. Om dei har eller ikkje har tinglyst vegrett gjer ikkje nokon skilnad. Vegen skal eigentleg ligge langs grensa mellom nr.45 (=TS) og 890, så TS har fått litt større hage enn han har rett på.
Den regulerte vegen går fram til grensa for nr. 282 og 1461, slik at begge tomtene kan bruke han. Dei treng kanskje eit lite hjørne av tomta til kvarandre for å svinge seg inn på vegen. Området nr. 1461 ligg på er regulert til bustadføremål (gul farge, område B6). Dei treng neppe noko anna enn eit vanleg byggeløyve for å setje opp eit hus her.
Dette forklarar også svaret frå kommunen, som elles kan sjå nokså merkeleg ut om tilhøva hadde vore slik TS trur.
Denne historia om berre garasjetomt må ha vore ein privat avtale mellom dei to partane.
Skulle tro at en snipp av hjørnet på din tomt må til for å få det rimelig til, kanskje en del mer. Tror nok slik karttegningen fra kommunen vil være slik det kommer til å arte seg.
Uten å vite hvordan en slik sak som dette vil være rent lovmessig, er det antagelig ganske strenge regler for adkomst mht. utrykningsbiler.
Jeg er redd for at mye av løpet er kjørt, event. at det vil bli det om du sier A, da følger nok B...
Det er slik det foreligger ja.
Er enig. Men legges gårdsplassen til 1461 på nedsiden av huset bør tomtesnipp kunne avverges.
Jeg spurte om de kunne bekrefte en bruksendring av 1461 fra garasje til bolig. Videre om de kjente til summen for etteroppgjøret, alt dette basert på opplysninger i skjøtet fra 1998. Fikk til svar:
Det du beskriver er en privatrettslig kjøpsavtale. Denne har ingen gyldighet i fastsettelse av arealbruk, det kan kun gjøres gjennom kommuneplan eller reguleringsplan og KUN av kommunen (som planmyndighet). Reguleringsplanen som fastsetter arealbruk er uendret siden vedtak for mange år siden. Kommunen har naturlig nok intet å gjøre med hensyn til etteroppgjør av en slik privat avtale.
Litt synd å høre at slike betingelser er avtalt. De har ingen rettslig verdi mht vedtatt arealbruk.
Dettte med reguleringsplan vs. negative servitutter har lenge vært omdiskutert, og etter at Høyesterett i 2008 avsa dom i favør rettighetshaver så har miljøverndepartementet forsøkt å endre plan- og bygningsloven slik at reguleringsplaner uttrykkelig alltid skal stå over og være bestemmende. Såvidt jeg vet har forslaget bare vært ute på høring.
Hvorvidt tomteeier har spekulert rundt dette er vanskelig å si, men det er absolutt en mulighet.
Noe som forøvrig bare er bedre kort for deg.
Han har allerede servert meg ett par hvite løgner, så det er absolutt en mulighet. Jeg skal høre med eier av 45/195 hvorvidt ett etteroppgjør er foretatt.
Verdifastsettelse og oppgjør av deres nåværende og tidligere eiendom, er offentlig informasjon og du kan be innsyn i dette jf prinsippet om meroffentlig i Offentlighetslova.
Skjønner. Gir uansett mening da eier av 45/195 er Vestre Viken Helseforetak. De er vel eid av fylkeskommunen...
Det ser ut til at denne planen fortel ei heilt anna historie enn alt som har vore sagt så langt.
Nr. 890 og 282 kan bruke tilkomstvegen fordi det er ein veg ifl. reguleringsplanen (grå farge). Det same gjeld nr. 1461. Om dei har eller ikkje har tinglyst vegrett gjer ikkje nokon skilnad. Vegen skal eigentleg ligge langs grensa mellom nr.45 (=TS) og 890, så TS har fått litt større hage enn han har rett på.
Den regulerte vegen går fram til grensa for nr. 282 og 1461, slik at begge tomtene kan bruke han. Dei treng kanskje eit lite hjørne av tomta til kvarandre for å svinge seg inn på vegen.
Området nr. 1461 ligg på er regulert til bustadføremål (gul farge, område B6). Dei treng neppe noko anna enn eit vanleg byggeløyve for å setje opp eit hus her.
Dette forklarar også svaret frå kommunen, som elles kan sjå nokså merkeleg ut om tilhøva hadde vore slik TS trur.
Denne historia om berre garasjetomt må ha vore ein privat avtale mellom dei to partane.