Det er jo ikke nødvendigvis noen motsetning mellom sikkerhet og livsglede. Bilbelte og airbag gjør ikke livet mitt dårligere på noen måte, bare sikrere. Selvsagt, hvis man innfører sikkerhetskrav som blir veldig dyre, eller gir innskrenket handlingsfrihet, for marginalt økt sikkerhet så er man på gale veier. Jeg tror likevel ikke at slike ting har like mye skyld for vår nedadgående psykiske helse som det at vi har fått et hardere samfunn hvor penger er blitt vårt viktigste mål.
Det er ikkenødvendigvis noen motsetning. Men det kan være.
Nå er "livsglede" i svært sterk grad et kulturelt bestemt fenomen: Du gleder deg over det du har blitt oppdratt til å glede deg over. Det er aller mest karikert i religiøs glede: "Jeg er frelst! Å for en nåde! Nåde over nåde"... Jeg kan glede meg over musikken; det er en vakker salme, men er ikke oppdratt til å glede meg over 'frelsen'; jeg forstår det ikke. Det som gir meg livsglede er det mange andre som rister på hodet over, selv innenfor vår egen kulturkrets. Går vi utenfor vestlig kultur ser vi elementer av livsglede som vi vestlige overhodet ikke skjønner bæret av - og de på sin side fatter ikke meningen med det vi synes gjør livet verd å leve.
Graver vi oss ett skritt dypere ned: Det aller meste av det du kaller "livsglede" er basert på opplevelser av ulike slag. Hvis du fratas muligheten for sterke opplevelser, da kan det gå ut over det som skaper livsglede. Bilbelte og airbag fratar deg ingen opplevelser. Å nekte unger å klatre i trær fordi de kan falle ned og skade seg, det fratar dem opplevelser. Å aldri gå ut i en snøstorm, fordi du kunne komme til å forfryse kinnene, det fratar deg opplevelser. Å kreve at speiderpatruljen aldri skal klare seg på egenhånd, de må alltid ha med minst én voksen, det fratar dem opplevelsen av å klare seg på egenhånd. Og så videre og så videre.
En rekke av mine aller sterkeste opplevelser, av de flotteste tingene jeg har opplevd og anser som svært verdifulle i mitt liv, er ting som var ganske risikable. Jeg kunne ha vært ute av historien nå, eller vært alvorlig fysisk skadd. Da jeg enda var tenåring med foreldre som forsøkte å "beskytte" meg, måtte jeg lure meg unna sikkerheten. Senere, som voksen, har jeg også vært varsom med å kunngjøre mine planer, for ikke å bli stoppet. Jeg har også gitt eget avkom intense opplevelser, med en viss risiko (men aldri livsfare!), men har fått skarpe reaksjoner når jeg har fortalt om det. Mitt problem er at folk i dag fullstendig ser bort fra den intense opplevelsen, og bare skriker opp om "Jammen, frøs ikke jenta?" Jo, kanskje hun gjorde det, og det er jo ikke lov i dag, å la unger fryse litt. Skulle jeg tatt hensyn til slikt, ville den fantastiske opplevelsen av vinterstormen måtte tas fra jenta. I årevis etterpå snakket hun om den med en intens glød. Jeg velger det alternativet!
Sikkerheten i dag går så langt at den fratar oss en masse opplevelser. Alt fra lukten av en grantre du klatrer i, til snøstormen som kaster deg tilbake så du er fysisk ute av stand til å gå framover før stormen stilner (egenopplevd, med jentungen). Å balansere på en smal fjellhylle, vel vitende om at om foten glipper, havner du i vannet nedenfor (egenopplevd - jeg var livredd). Å ligge i et telt 1100 moh, tre dagsmarsjer fra nærmeste menneske, når stiv kuling river i teltet så du frykter det vil revne (egenopplevd).
For meg er de intense, livgivende opplevelsene ofte knyttet til natur. Det kan også være kultur: Som gutt leste jeg mange 'voksenbøker' som jeg (etter beskytternes mening) burde vært "forskånet" fra, og jeg sier: Mener du alvorlig at du ville frata meg opplevelsen av den boka? Og den? Ikke bare bøker, men den filmen? Det teaterstykket? Nei!! Ikke "beskytt" meg fra intense, verdifulle opplevelser! Ikke fortell meg at jeg er en dårlig far om jeg ikke beskytter eget avkom mot tilsvarende opplevelser...
Andre har sine skjellsettende opplevelser på andre felter. Kanskje på idrettsbanen, det de tar seg så hardt ut at noen mener Barnevernet burde grepet inn. Andre ganger, der Barnevernet faktisk griper inn, er det ofte fordi de vil styre barnas opplevelser inn i et stanardisert A4-mønster slik at alle blir så like som mulig (og svært ofte med grove misforståelser av de opplevelser andre kulturer byr på). For å ta et eksempel som ikke gjaldt Barnevernet men en standard norsk barnehage: En halvtime om dagen fikk ungene lov til å sitte i sofakroken og høre på egne musikkassetter (ja, det er noen år siden). Vi fikk beskjed om at det passet dårlig at jenta vår tok med kassetter med 1700-talls madrigaler... Og dessuten, tung blues (JJ Cale var storfavoritt), det er heller ikke slik musikk man spiller i barnehagen. Selv det var en uakseptabel opplevelse i et kontrollert barne-miljø!
Derfor: Sikkerhet i seg selv er det ikke noe galt med. Men i dag har kravene til sikkerhet på en del felter, både for fysisk helse, moralsk helse og kulturell helse, gått så langt at det (i betydelig grad) går ut over opplevelser. Og disse opplevelsene er grunnlaget for vår opplevde livskvalitet og livsglede. Siden livsglede er så kulturelt betinget kan vi "lære oss" å klare oss uten disse opplevelsene, og bli lykkelige selv om vi aldri har kjent lukten av granbar eller salt sjø, aldri har frosset, aldri måtte klare oss alene, aldri sett en emosjonelt opprivende film. Kan samfunnet tilby nye og alternative opplevelser, f.eks. gjennom action-filmer eller super-spennede nettspill, så kan det kanskje kompensere. Men vi har definitivt ikke kommet dit i dag: Folk søker erstatning for de intense opplevelser de ikke får, fordi sikkerehten forbyr det, i ekstremsport, ekstreme og forbudte kultur-uttrykk, og tildels ved kjemiske virkemidler.
Sikkerhet i form av bilbelter og airbag: For all del. Men gi oss lov til å fortsatt få intense opplevelser, det være seg i naturen eller på andre arenaer, selv om det medfører en viss risiko for skader, og i verste fall en risiko for fatalt utfall. Fratar du oss det, i "sikkerhetens" navn, da reduserer du livskvaliteten. Det finnes eksempler på (og det er fristende å si: mange!) i dagens samfunn på at sikkehetskrav står i veien for livs-berikende opplevelser.
Har lagd et enkelt lite hus flere år på rad, men i år synes vi det var på tide å avansere litt Mulig vi er tilbake på det lille huset igjen neste år! Ble litt mye styr.
Ingen uhell med noen av materialene - delene nærmest i bildet er dører og mindre paneler
:)
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Nå er "livsglede" i svært sterk grad et kulturelt bestemt fenomen: Du gleder deg over det du har blitt oppdratt til å glede deg over. Det er aller mest karikert i religiøs glede: "Jeg er frelst! Å for en nåde! Nåde over nåde"... Jeg kan glede meg over musikken; det er en vakker salme, men er ikke oppdratt til å glede meg over 'frelsen'; jeg forstår det ikke. Det som gir meg livsglede er det mange andre som rister på hodet over, selv innenfor vår egen kulturkrets. Går vi utenfor vestlig kultur ser vi elementer av livsglede som vi vestlige overhodet ikke skjønner bæret av - og de på sin side fatter ikke meningen med det vi synes gjør livet verd å leve.
Graver vi oss ett skritt dypere ned: Det aller meste av det du kaller "livsglede" er basert på opplevelser av ulike slag. Hvis du fratas muligheten for sterke opplevelser, da kan det gå ut over det som skaper livsglede. Bilbelte og airbag fratar deg ingen opplevelser. Å nekte unger å klatre i trær fordi de kan falle ned og skade seg, det fratar dem opplevelser. Å aldri gå ut i en snøstorm, fordi du kunne komme til å forfryse kinnene, det fratar deg opplevelser. Å kreve at speiderpatruljen aldri skal klare seg på egenhånd, de må alltid ha med minst én voksen, det fratar dem opplevelsen av å klare seg på egenhånd. Og så videre og så videre.
En rekke av mine aller sterkeste opplevelser, av de flotteste tingene jeg har opplevd og anser som svært verdifulle i mitt liv, er ting som var ganske risikable. Jeg kunne ha vært ute av historien nå, eller vært alvorlig fysisk skadd. Da jeg enda var tenåring med foreldre som forsøkte å "beskytte" meg, måtte jeg lure meg unna sikkerheten. Senere, som voksen, har jeg også vært varsom med å kunngjøre mine planer, for ikke å bli stoppet. Jeg har også gitt eget avkom intense opplevelser, med en viss risiko (men aldri livsfare!), men har fått skarpe reaksjoner når jeg har fortalt om det. Mitt problem er at folk i dag fullstendig ser bort fra den intense opplevelsen, og bare skriker opp om "Jammen, frøs ikke jenta?" Jo, kanskje hun gjorde det, og det er jo ikke lov i dag, å la unger fryse litt. Skulle jeg tatt hensyn til slikt, ville den fantastiske opplevelsen av vinterstormen måtte tas fra jenta. I årevis etterpå snakket hun om den med en intens glød. Jeg velger det alternativet!
Sikkerheten i dag går så langt at den fratar oss en masse opplevelser. Alt fra lukten av en grantre du klatrer i, til snøstormen som kaster deg tilbake så du er fysisk ute av stand til å gå framover før stormen stilner (egenopplevd, med jentungen). Å balansere på en smal fjellhylle, vel vitende om at om foten glipper, havner du i vannet nedenfor (egenopplevd - jeg var livredd). Å ligge i et telt 1100 moh, tre dagsmarsjer fra nærmeste menneske, når stiv kuling river i teltet så du frykter det vil revne (egenopplevd).
For meg er de intense, livgivende opplevelsene ofte knyttet til natur. Det kan også være kultur: Som gutt leste jeg mange 'voksenbøker' som jeg (etter beskytternes mening) burde vært "forskånet" fra, og jeg sier: Mener du alvorlig at du ville frata meg opplevelsen av den boka? Og den? Ikke bare bøker, men den filmen? Det teaterstykket? Nei!! Ikke "beskytt" meg fra intense, verdifulle opplevelser! Ikke fortell meg at jeg er en dårlig far om jeg ikke beskytter eget avkom mot tilsvarende opplevelser...
Andre har sine skjellsettende opplevelser på andre felter. Kanskje på idrettsbanen, det de tar seg så hardt ut at noen mener Barnevernet burde grepet inn. Andre ganger, der Barnevernet faktisk griper inn, er det ofte fordi de vil styre barnas opplevelser inn i et stanardisert A4-mønster slik at alle blir så like som mulig (og svært ofte med grove misforståelser av de opplevelser andre kulturer byr på). For å ta et eksempel som ikke gjaldt Barnevernet men en standard norsk barnehage: En halvtime om dagen fikk ungene lov til å sitte i sofakroken og høre på egne musikkassetter (ja, det er noen år siden). Vi fikk beskjed om at det passet dårlig at jenta vår tok med kassetter med 1700-talls madrigaler... Og dessuten, tung blues (JJ Cale var storfavoritt), det er heller ikke slik musikk man spiller i barnehagen. Selv det var en uakseptabel opplevelse i et kontrollert barne-miljø!
Derfor: Sikkerhet i seg selv er det ikke noe galt med. Men i dag har kravene til sikkerhet på en del felter, både for fysisk helse, moralsk helse og kulturell helse, gått så langt at det (i betydelig grad) går ut over opplevelser. Og disse opplevelsene er grunnlaget for vår opplevde livskvalitet og livsglede. Siden livsglede er så kulturelt betinget kan vi "lære oss" å klare oss uten disse opplevelsene, og bli lykkelige selv om vi aldri har kjent lukten av granbar eller salt sjø, aldri har frosset, aldri måtte klare oss alene, aldri sett en emosjonelt opprivende film. Kan samfunnet tilby nye og alternative opplevelser, f.eks. gjennom action-filmer eller super-spennede nettspill, så kan det kanskje kompensere. Men vi har definitivt ikke kommet dit i dag: Folk søker erstatning for de intense opplevelser de ikke får, fordi sikkerehten forbyr det, i ekstremsport, ekstreme og forbudte kultur-uttrykk, og tildels ved kjemiske virkemidler.
Sikkerhet i form av bilbelter og airbag: For all del. Men gi oss lov til å fortsatt få intense opplevelser, det være seg i naturen eller på andre arenaer, selv om det medfører en viss risiko for skader, og i verste fall en risiko for fatalt utfall. Fratar du oss det, i "sikkerhetens" navn, da reduserer du livskvaliteten. Det finnes eksempler på (og det er fristende å si: mange!) i dagens samfunn på at sikkehetskrav står i veien for livs-berikende opplevelser.
Massivt kråkeslott! Er bygget opp av flere kuber - derfor så mye materialer.
I det første bilde se det ut som det var et lite kran uhell med et av panelene fra modulfabrikken.
Det er vel definisjonen på brekkasje
Ingen uhell med noen av materialene - delene nærmest i bildet er dører og mindre paneler